Julen 2017
Ukebrevet Tirsdag morgen tar noen ukers kunstpause. Takk for at du følger bloggen og abonnerer på ukebrevet. Min lille gave til deg er et utvalg ukebrev jeg er litt ekstra godt fornøyd med. Håper du blir det også. Under er de beste ukebrevene fra 2017. Også tilgjengelig som PDF.
God jul, og gode nye tirsdager i 2018!
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?
Det er lokalvalg til helgen. Politikere frir til velgere. Klima og natur er en del av frieriet, og noen partier er også opptatt av næringslivets kår. Men hva med der de to områdene krysser? Hva tenker partiene om å tilrettelegge, regulere, stimulere og inspirere til at det blir enklere for næringslivet å bidra til å dempe eller reversere skadene – skade som ikke minst næringslivet og industrien, gjennom tiår på tiår i forrige århundre, har påført fellesskapet.
Bli med på “Litt klokere om bærekraftig arbeidsliv og valget”
Ikke så mye, er jeg redd. Mitt inntrykk er at de politiske partiene er redde for å ta i klimapolitikken. Og i et land hvor 24 prosent av befolkningen er klimafornektere, er det kanskje en smart “markedstilpasning”.
Men politisk mot kan vi ikke kalle det.
Så la oss lete etter politisk mot.
Mobilisering
La oss lete etter partiprogrammer som uten omsvøp tar ansvar og stiller næringsliv, offentlig sektor og organisasjonslivet til ansvar. La oss lete etter partiprogrammer som mobiliserer oss til innsats.
Jeg har tidligere reflektert over paradokset at næringslivet på mange måter er pådrivere for klimatiltak, mens politikerne lusker stille i bakgrunnen, redd for å provosere klimafornekterne.
En rekke virksomheter har opprettet egne stillinger for å sikre at selskapet opptrer på en ansvarlig måte også hva gjelder bærekraft. Store og små organisasjoner, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, er opptatt av dette. Og overnasjonalt sitter EU som en pådriver av dimensjoner.
Folk i jobb er også folk
Noe – kanskje det meste – av energien næringslivet legger i dette kan skyldes nettopp EU og deres reguleringer rettet mot å nå bærekraftsmålene. Men jeg har også følelsen av at hypotesen om at de som jobber i næringslivet også er mennesker som frykter for sin egen og sine barns fremtid, og som derfor trekker sine virksomheter i en retning som er god for oss alle.
Folk som jobber er også folk.
I dette paradokset, hvor de demokratisk valgte politikerne viker unna, mens de eiervalgte lederne i næringslivet tar grep, finner vi kanskje også en av de største utfordringene i vår tid: demokratiets problem. En av de største truslene mot demokratiet er populisme (ikke tråkk klimafornekterne på tærne) og ekstremisme, polarisering og hatretorikk, i stor grad fremvokst som følge av “silofiseringen” sosiale medier sørger for.
Partiprogrammene
Så hva sier partiprogrammene om hvordan politikerne kan bidra til å gjøre næringslivet til en bedre versjon av seg selv?
- Høyre sier at “Verdiskapningen skal opp, utslippene ned”. De er ganske konkrete på hva de vil på bærekraftsområdet, men ser ikke noe av dette fra næringslivets perspektiv.
- Venstre heier på småbedriftene, vil fjerne unødvendige regler og byråkrati, og sier også at “det må lønne seg å satse på miljøvennlig teknologi og enkelt å investere i nye bedrifter”. Mer konkrete er de ikke på klima og miljø, slik partiprogrammet fremstår.
- Arbeiderpartiet gir velgerne tre løfter: at alle skal ha et trygt arbeid, det andre at velferdsstaten skal styrkes, det tredje at klimamålene skal nås. Noen kan mene at det er feil rekkefølge, og at målene kanskje står i motstrid til hverandre. Hva gjelder klima og næringsliv, er 3-4 punkter nederst på listen relatert til næringslivet, og de er ganske diffuse.
- Sosialistisk venstreparti (SV) har en plan: “Et rettferdig grønt skifte – en grønn ny deal” som “skal kutte utslipp, bygge opp nye grønne næringer, dele godene og redusere forskjellene i samfunnet, på folkets premisser”.
- Senterpartiet har først og fremst fokus på distriktspolitikk, men har en liste over klimatiltak rettet mot næringslivet.
- Fremskrittspartiet er nok mer opptatt av å tilfredsstille klimafornekterne enn å overbevise sine velgere om at det er viktig å jobbe med klima, miljø og næringsliv.
- Kristelig folkeparti mener det haster å få på plass et grønt skifte. Det har de rett i, men forøvrig er det mye bla-bla på nettsiden deres.
- Miljøpartiet de grønne er det eneste partiet som har miljø som første prioritet, og de har et eget kapittel i partiprogrammet som heter “En framtidsretta og modig næringspolitikk”.
Politisk mot
Selv tenker jeg mot er et stikkord i politikk. Politisk mot til å ta standpunkter som ikke nødvendigvis er populære, men rette i et langsiktig perspektiv.
Generelt, etter å ha skummet partiprogrammene, er det imidlertid lite i dem som handler om å tilrettelegge, støtte, stimulere, motivere og inspirere næringslivet til å ta sin del av ansvaret. Men det er mange som vil bruke reguleringer for å få det til.
Og det er kanskje greit.
Litt klokere?
Jeg inviterer til en samtale om dette temaet i vårt “Litt klokere”-møte tirsdag 5. september kl 15.00.
God tirsdag.
Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier
Jeg begynte med en diplom i supply chain management. Derfra, hvor mange forventet en master innenfor samme felt, overrasket jeg med en master i strategi. Deretter, da alle trodde en MBA i strategi og finans var neste skritt, valgte jeg å konsentrere hovedoppgaven min på HRM.
read more…
Det er ikke deg som coach det handler om!
«Hei, så hyggelig å se deg! Det er jammen lenge siden, hvor er du i verden?» Jeg mingler i et landskap av kjente, ukjente, gamle kjenninger og folk jeg så vidt har hørt om, og kan endelig feste et vennlig blikk på et ansikt jeg har sett før.
Hun smiler tilbake og svarer: «Nå er jeg der du og jeg ble enige om for ti år siden.»
read more…
– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land
– Nå tror folk at vi enten må redde klimaet og da kommer vi til å bli fattige, eller så kan vi late som ingenting. Da kan andre gjøre jobben med å redde klimaet, mens vi kan fortsette å være rike.
Ordene tilhører Trine Skei Grande. Den tidligere politikeren er nå en del av rådgivningstjenesten Footprint, og jobber med å veilede virksomheter i det grønne skiftet.
I serien om bærekraftig ledelse intervjuer Paal Leveraas denne gang Trine Skei Grande. Den tidligere Venstre-lederen er i dag rådgiver for Footprint., som har som mål å tilby landets mest presise, kostnadseffektive og innovative bærekraftstjenester.
I denne intervjuserien utforsker vi begrepet bærekraftig ledelse sammen med toppledere, og søker å gi begrepet et konkret innhold.
Du kan se hele intervjuet i videoen under.
Kvinnene har gjort oss rike
Skei Grande ber oss utfordre tankegangen om oljen som det eneste saliggjørende for velstanden i Norge.
For det første er denne ideen en direkte trussel mot Norges fremtidige rikdom:
– Vi kan ende opp med å bli et fattig land fordi vi ikke klarer den grønne omstillingen. Vi bruker rikdommen vår til å opprettholde en oljeindustri som vi vet ikke kommer til å vare. Å ikke klare å omstille seg en ny virkelighet er den klassiske fellen alle rike nasjoner har gått i de siste 4000 årene. Det er skremmende å se at mens hele verden er i ferd med å omstille seg i raskt tempo, sakker vi akterut. Vi ser det i kronekursen, som blir dårlig fordi det ikke er så interessant å investere i et land som fortsatt kjører sine største investeringer innenfor olje og gass.
For det andre mener Skei Grand at det er dårlig lederskap som gjør at narrativet har fått lov til å sette seg.
– Det er dårlig lederskap fordi du ikke forteller folk hvor de skal. Et godt lederskap ville være å si til folk: Hvis du tror at oljenæringen er den eneste årsaken til at Norge er et rikt land, da burde jo Sverige og Danmark vært lutfattige. Rikdommen i Skandinavia handler om noe helt annet, den handler om at damer jobber. Olje gjør oss bare dyre, mens kvinners yrkesdeltakelse gjør oss rike.
Olje gjør oss bare dyre, mens kvinners yrkesdeltakelse gjør oss rike.
Trine Skei Grande
Skei Grane er ikke av dem som mener vi skal stoppe all oljeutvinning i morgen den dag, men:
– Vi må slutte å lete etter, og satse på, felt som vi tror skal være lønnsomme om 50 år. Det er som å gå baklengs inn i fremtiden.
Bærekraft i et politisk landskap
Intervjuet med Skei Grande ble gjort i mai, fremdeles noen måneder unna kommune- og fylkestingsvalget. Dagen før intervjuet la norsk medborgerpanel frem en undersøkelse som viser at 25 prosent av befolkningen er klimaskeptikere. Vi er faktisk det landet i Europa med størst andel klimaskeptikere.
– Når andelen er 11 prosent klimaskeptikere i Italia, og 25 prosent i Norge, med et så høyt utdanningsnivå og så høy grad av opplysning. Det er … akkurat det gjør at man ikke blir så optimistisk.
– Så vi får vel de politikerne vi fortjener da?
– Ja, det slår inn på det politiske systemet. De partiene som har gode løsninger på bærekraftsutfordringene har aldri gjort det godt ved et valg.
Men aller mest bekymringsverdig synes Skei Grande det er at undersøkelsen viser at norsk ungdom er i ferd med å miste trua.
– Undersøkelsen viser at norsk ungdom, i motsetning til andre europeiske ungdom, mister trua på de voksne. De tror ikke at vi kan klare å nå klimamålene.
Skei Grande retter en pekefinger mot alle som har leflet med tanken om at vi skal fikse klima med diktatur. – Se deg rundt i verden. Det er demokratiene som er i front for å gjøre noe med klimautfordringene, ikke diktaturene. Vi har en diktator i vårt naboland, Russland, klimakampen passer inn i hans narrativ med konspirasjonsteorier. Det som kjennetegner diktatorer siden tidenes morgen er at de aldri har brydd seg om planeten. De bryr seg bare om sin egen makt.
– Hvordan opplever du det etiske fundamentet i norsk politikk i dag? Er politikken drevet av verdier og ønsker om å gjøre verden til et bedre sted, eller er den drevet av klimaskepsis?
– Jeg vil påstå at absolutt alle de som sitter på Stortinget er drevet av verdier og et ønske om at verden skal bli et bedre sted. Men det er også soleklart at i partier på alle sider finnes det en stor andel klimaskeptikere. Politikere skal være ledere, men de blir også følgere av folket sitt.
Politikere skal være ledere, men de blir også følgere av folket sitt.
Trine Skei Grande
– Hvor kommer etikk inn i bærekraftig ledelse?
– Etikk henger alltid sammen med ledelse. Hvis ikke de som forvalter makten har idealer å strekke seg etter, er ikke makten så mye å strekke seg etter heller. Derfor mener jeg at etikk, ledelse og bærekraft henger nært sammen.
Paradoks: Jeppe i Exit er best på bærekraft
Skei Grande er enig i at det er næringslivet, ikke minst finansnæringen, som har gått foran i jobben med bærekraft.
– Jeg pleier å si at hvis du trekker en linje i samfunnet vårt fra de onde til de gode, så finner du Jeppe i Exit ytterst på skalaen for de onde. På den andre ytterkanten finner du jordmødrene på Ullevål. Problemet i norsk næringsliv i dag er at det er Jeppe som er best på bærekraft. Finansnæringen er definitivt i front, mens offentlig sektor henger ekstremt etter.
Skei Grande mener at dette har sin logiske forklaring: Finansnæringens forretningside er å vurdere risiko. Og risikoen i dagens samfunn ligger i å ikke omstille seg i en bærekraftig retning.
En av grafene i den siste IPCC-rapporten illustrerer dette:
Den blå linjen nederst illustrerer at vi når klimamålet på 1,5 graders oppvarming, mens det røde linjen illustrerer utslippene hvis vi fortsetter med dagens trend.
– I gamle dager var det sånn at det å ha risiko var knyttet til det å omstille seg. I dag ligger risikoen i å ikke omstille seg. Å ligge oppe i den røde linjen er livsfarlig, mens det er kjempesafe å ligge på den blå. Det har finansnæringen skjønt, mens offentlig sektor i Norge ligger ekstremt etter.
– Hvordan balanserer du mikro og makroperspektivet i forhold til bærekraft?
Det eneste som er viktig er at du faktisk klarer å ta ansvar for samfunnet rundt deg. Problemet med å se på bærekraftsmålene som en helhet, er at noen bare velger ut de tingene de allerede jobber med. Men bærekraftsmålene handler også om å strekke seg mot det du ikke jobber med – ennå.
Bærekraftig ledelse en forutsetning for å lykkes
På spørsmål om hun tror «bærekraftig ledelse» kun er et buzz-ord, viser Skei Grande til EU som et foregangsland, og også USA med sin Inflation Reduction Act (IRA).
– Det som skjer i EU er en helt revolusjonerende måte å tenke på. Og jeg blir også optimistisk av det som skjer i USA. Selv om de har valgt et annet vei, så er det ekstremt mye som skjer der akkurat nå, ting som vil snu et helt næringsliv.
En leder som ikke aktivt jobber med bærekraftsmål, vil tape i det lange løp.
– Endringene som skjer kommer til å være så fundamentale i måten vi produserer tjenester og varer på. Det kommer til å forandre næringslivet. Når EU vedtar et prinsipp som «right to repair», så kommer det til å påvirke hele produksjonsstrategien til bedriftene. Hele leveranselinjen kommer til å endres, ja, hele tankesettet. Og vi må føre regnskap på alt vi gjør. Om ti år vil det være like naturlig å ha klimaregnskap og ESG-rapportering, som det er å ha regnskap i dag.
– Hvordan ser du sammenhengen mellom avkastning for eierne og virksomhetens bærekraftstrategi?
– Igjen handler det om risikostyring. Det er klart at du har mye større sikkerhet for avkastning på 1,5-gradersmålet enn om den globale oppvarmingen blir på + 3 grader. Du er mye mer sikker på at du får avkastning på en vare hvis du kan garantere at den ikke er laget i konsentrasjonsleirer i Kina, enn hvis du tror at den kanskje er laget i konsentrasjonsleirer. Her kommer pengene til å styre.
Og Skei Grande tror at bærekraftsmålene og EUs tiltak rettet mot næringslivet vi slå rett inn i privatøkonomien til folk etter hvert.
– Om noen år, når jeg skal ha lån i Grong sparebank til huset mitt på Kampen, da spør Torgeir i Grong sparebank hva energimerkingen på huset mitt er. For det vil bestemme rentenivået mitt. Disse mekanismene skjønner enkeltmennesket, og de er ekstremt effektive. Det vil lønne seg å være god.
Den greske forvandling
Utallige besøk har gitt meg et nært og kjært forhold til Hellas.
For meg er Hellas synonymt med backpacking. For 40 år siden var Hellas var langt borte. Eksotisk. Og det første landet jeg reiste i på egenhånd. Det var i Hellas jeg lærte å reise.
read more…
Norge – En ung kulturnasjon i skyggen av nyrike tendenser
I det pittoreske landskapet av fjorder, nordlys og tette skoger, ligger det moderne Norge – en nasjon som har opplevd en økonomisk renessanse takket være sin oljeformue. Men under denne overflaten av velstand ligger en konflikt mellom økonomisk velstand og kulturell verdsettelse.
read more…
Vi må tenke nytt om læring – og det haster
Dagens virkelighet er preget av en stor mengde ekstremt komplekse utfordringer som påvirker oss og krever at vi tilpasser oss betydelig som mennesker. Blant utfordringene er miljøkatastrofer og kriser, samt transformative endringer som følge av kunstig intelligens og teknologi.
read more…
Vidunderlige nye intelligens: Hva kan vi bruke deg til?
Det siste året har vi fått et vidunderlig nytt leketøy: Kunstige intelligenser som kan gjøre hjemmeleksene dine, skrive foredraget du skal holde, søke på jobber for deg og fortelle deg små, hvite løgner om hvem du er. Pluss mye, mye mer.
Mange av oss er med rette fascinert, imponert og kanskje litt skremt av verktøy som ChatGPT.
Litt klokere: Hvordan nyttiggjøre seg kunstig intelligens?
Men etterhvert som nyhetens interesse dempes, er det også mange som spør seg selv: Hva kan jeg egentlig bruke dette til? Hvordan kan det gjøre arbeidshverdagen min enklere? Kan vi stole på at det som kommer ut er korrekt?
La oss ta det siste spørsmålet først. Og mitt svar er nei, du kan ikke stole på at det er korrekt. Den beste måten å oppdage det på er å spørre om ting du vet svaret på. Selv har jeg testet det ved å spørre et grunnleggende, eksistensielt spørsmål: Hvem er Paal Leveraas?
Det er jo et spørsmål som er vanskelig nok å svare på etter å ha levd 62 år i denne kroppen, så det er kanskje ikke å forvente at jeg skal få veldig presise svar fra en KI som strengt tatt er en fremmed. Men unøyaktigheten og påståeligheten har til tider vært så ekstrem at man kan lure på om den kunstige intelligensen hallusinerer.
Og hvis den fantaserer og hallusinerer på dette området, kan vi regne med at den gjør det samme på andre områder?
Ung, umoden
Samtidig er KI åpenbart en ung, umoden skapning som øyensynlig lærer superraskt fra minutt til minutt. Du får ikke nødvendigvis samme svar fra ChatGPT i morgen som du gjorde i går. (På spørsmålet om hvem jeg er, er jeg for tiden nedgradert fra å være en kjent forfatter og mere til, til å være en person man ikke vet noe om. Sikkert klok av skade.)
Som skrivende har jeg forsøkt å få KI til å skrive artikler for meg. Men det funker dårlig. Faktamessig er det interessant, hvis du kan stole på faktaene den legger frem. Men innholdet blir merkelig oppstyltet og sjelløst.
Hva tenker du for eksempel om de følgende avsnittene, som er KI-generert ved at jeg skrev “Fortsett denne artikkelen”?
Bla, bla, bla
KI kan være et nyttig verktøy på mange områder. Men det er viktig å huske at det ikke er en erstatning for menneskelig tenkning og vurdering. Det kan være nyttig å bruke KI til oppgaver som krever mye dataanalyse eller repetitivt arbeid. Men når det kommer til kreativ tenkning og problemløsning, er det fortsatt menneskelig intelligens som er overlegen.
Det er også viktig å være klar over begrensningene til KI. Som nevnt tidligere, kan man ikke alltid stole på at svarene som kommer ut er korrekte. Det er viktig å være kritisk og stille spørsmål når man bruker KI.
KI vil trolig endre måten vi jobber på i fremtiden, men det er fremdeles mye som gjenstår å utforske og utvikle. Det er spennende å tenke på hva som vil være mulig i fremtiden med hjelp av KI, men vi må huske på å være forsiktige og kritiske i vår bruk av denne teknologien.
Vi kan bruke KI til å forbedre helsevesenet, utvikle bedre teknologi, og forbedre effektiviteten i mange bransjer. Men vi må også huske på å tenke på konsekvensene av vår bruk av KI. Det er viktig å ha etisk refleksjon rundt bruken av KI, og å sørge for at den blir brukt til det beste for samfunnet som helhet.
Så, hva kan vi bruke KI til? Svaret er: mye. Men vi må huske på at det ikke er en erstatning for menneskelig intelligens, og at vi må være kritiske og forsiktige i vår bruk av teknologien.
Bla bla bla.
Jeg har også sett jobbsøknader som åpenbart er skrevet av en AI. De faller gjennom umiddelbart.
Ludditt?
Jeg fremstår kanskje nå som en smule ludditt. Det kan jeg ikke være bekjent av denne Tirsdag morgen. Tilbake til utgangspunktet: Det er fascinerende, og formodentlig er vi bare i den spede begynnelsen av KI-revolusjonen. Hva er de mest lavthengende fruktene for oss som jobber i eller leder en liten eller mellomstor bedrift?
Jeg vil gjerne lære av deg og andre kloke hoder fra Tirsdag morgens leserkrets. Derfor inviterer jeg til diskusjon tirsdag 22. august, hvor temaet er praktisk bruk av kunstig intelligens for oss som ikke har millionbudsjetter som kan sprøytes inn i egne anvendelser av teknologien.
22.08 kl 15:00 – Litt klokere: Hvordan nyttiggjøre seg kunstig intelligens?
God tirsdag.
Transfaglighetens forjettede land
Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg trives best i tverrfaglige miljøer, og med mennesker som har en annen bakgrunn enn meg selv. Hvorfor opplever jeg slike miljøer som mer stimulerende, og hva består denne merverdien av?
Spørsmålet dukket opp igjen på jobb i dag, da en dyktig gründer jeg kjenner, kom tilbake fra Arendalsuka proppfull av nye impulser og med stjerner i øynene:
«Hjelp meg! Jeg finner ikke ordet! Hva heter det når folk fra alle typer miljøer dumper borti hverandre og skaper magi når de møtes? Dette er mer enn nettverksbygging!»
«Er transfaglig ordet du leter etter?» spør jeg.
Jeg finner igjen en fagartikkel jeg leste for noen år siden om nye og endrede krav til rådgiverollen i landbruket, og grenseoppgangen mellom tverrfaglig og transfaglig samarbeid .
«Transfaglig? JA!!» Øynene hennes gnistrer om mulig enda mer i gleden over å finne et nytt ord som kan beskrive det hun nettopp har opplevd. «Dette er spennende..»
Transfaglig forskning
I følge denne artikkelen fra forskningsmiljøet Ruralis defineres transfaglig forskning slik:
«Transfaglig eller transdisiplinært (transdisciplinary): Dette er den mest integrerte formen for arbeid på tvers. I tillegg til ulike vitenskapelige disipliner blir også brukere av forskning involvert som partnere. Den nye kunnskapen er dermed en samproduksjon av forskere og ikke-forskere. Burton et al. (2008: 27) siterer Walter, Helgenberger, Wiek og Scholz (2007) som foreslår at transdisiplinær forskning karakteriseres ved «a process of collaboration between scientists and non-scientists on a specific real world problem». Transfaglig arbeid er nært knyttet til begreper som brukermedvirkning, deltakende forskning, aksjonsforskning mv. Dette er ikke synonymer, men andre aktiviteter som gjerne integreres eller suppleres med transfaglig forskning.»
Transfaglig rådgiving
Men hva da med transfaglig samarbeid i andre sammenhenger enn forskning, i rådgiverbransjen for eksempel?
Når kan vi si at det er slik vi jobber?
Slik jeg leser forskernes definisjon, fordrer transfagligheten at vi både bidrar inn tverrfaglig som støtteapparat med flere fagområder eller spisskompetanser, samtidig som kunde eller bruker involveres sterkt i utviklingsarbeidet fram til ønsket løsning, i en slags samskaping mellom alle aktører. Hm.. Enda mer spennende…
En bransje i endring
Rådgiverbransjen er i endring. En av de første kundene jeg hadde som fersk rådgiver innen teamutvikling, var et rådgivende ingeniørmiljø som sto midt i et generasjonsskifte.
En av gründerne kunne fortelle at rådgiverrollen da de etablerte bedriften for snart 40 år siden, besto av å være spesialist og premissleverandør. Jobben handlet om å komme med svarene.
Hele veien hadde de hatt noe samarbeid med, men samtidig et ambivalent forhold til rådgivende arkitekter. Disse hadde naturlig nok et litt annet fokus enn ingeniørene, og “fant på” løsninger det kunne være krevende både å beregne og konstruere.
Språklig forvirring
I dag er nødvendigheten og verdien av tverrfaglig samarbeid satt på dagsorden, men det betyr ikke at det alltid er like enkelt å jobbe sammen.
Ord som «prosess» og «prosjekt» og «statistikk», for ikke å snakke om «verdiskaping», har helt ulik betydning alt etter hvilken fagdisiplin du kommer fra, og hvilket språk du har lært deg å bruke. Men vi må inn i det, og bak ordene, for å dra nytte av hverandres kompetanse.
Dette er viktig, fordi oppgavene som skal løses, er stadig mer komplekse, og ytre påførte endringer skjer fortere, både for oss selv og for de som bestiller tjenestene våre.
Hans Fink, dosent i filosofi, Århus Universitet, sier det slik:
«Fagene er under pres. Tidens krav om grænseløse kompetencer truer med at rive faggrænserne ned for at slå porten op til transfaglighedens forjættede land. Men der findes ingen genvej bagom fagene, for selvom fagene er kunstige grænser i en grænseløs, moderne verden, kan vi ikke undvære dem.»
Hans Fink
Hans Fink poengterer også at for å oppnå den grenseløse transfagligheten, må alle bidra med noe inn, en faglig plattform eller en spisskompetanse, på samme måte som vi tar med oss hver vår rett inn til en kurvfest.
Ingenting kommer i en lukket hånd
Uten de ulike spisskompetansene som ressurs og base, er det heller ikke grunnlag for transfaglig utveksling og innovative løsninger. Vi må være villige både til å bidra og til å dele.
I tillegg kommer verdien av medvirkning hos den som vil ha problemet løst i utgangspunktet. Den som eier problemet, eier også ofte løsningen, forutsatt tilgang på ressurser, sparring og ny kunnskap.
Her kommer coaching inn som et fag, og som et verktøy for å sikre samhandling og forløse tilgjengelige ressurser.
Verdien av å bli utfordret
Det er krevende å jobbe transfaglig, fordi egne tanker og innspill stadig blir utfordret, med kritiske spørsmål, motforestilliger og helt nye vinkler. Samtidig er det hjernetrim, og en garanti for kontinuerlige læringsprosesser for egen del.
Ut av denne smeltedigelen av inntrykk, argumenter, spørsmål og ulike faglige plattformer, kan det komme løsninger ingen av oss hadde evnet å tenke fram på egenhånd. Fasiten skapes underveis, samtidig som vi selv er i læring.
Alt dette er årsaken til at jeg trives best i tverrfaglige miljøer, og med mennesker som har en annen bakgrunn enn meg selv.
Kunsten å knytte bånd: Veien til meningsfulle relasjoner
Nylig deltok jeg på et Litt klokere-møte i regi av tilt.work, der temaet var onboarding. Møtet inspirerte meg til å skrive denne artikkelen. Tilt er en arena hvor vi alle deltar i samtalen, vi bidrar med de innsikter vi har, deler raust med hverandre og lærer av hverandre. Vi ønsker rett og slett å gjøre hverandre litt klokere. Et av innspillene kom fra Mai Britt Andersen, som jobber med onboarding i Sarpsborg kommune. Hun nevnte en bok av Frode Hübertz Haaland, Å knytte bånd.
read more…
Emosjonell intelligens: Ta ansvar for egne følelser
Hvem har egentlig ansvar for dine reaksjoner? Vel, svaret er komplisert.
read more…
Mangfold: Gapet mellom skryt i sosiale medier og ekte inkludering
Når jeg blar gjennom LinkedIn-feeden min, eller Facebook, merker jeg en stadig økende trend av folk som diskuterer viktigheten av mangfold og inkludering. LinkedIn har for mange blitt en scene der man kan vise frem sine idealer og verdier. Men jeg kan ikke unngå å lure på: Er disse utsagnene bare for show, eller er de et uttrykk for reell forandring?
read more…
Synk-eller-svøm-metoden for nye medarbeidere
En sommer går mot slutten, og for noen av oss starter høsten med å få nye medarbeidere på plass.
Selv skal jeg og mine kolleger onboarde tre nye medarbeidere. Og de bør komme på plass og være operative så fort som mulig.
«Synk-eller-svøm»
Min ryggmargsrefleks som erke-gründer er å bruke det jeg tror er den vanligste formen for onboarding i små, og kanskje mellomstore bedrifter: Den utbredte «Synk-eller-svøm-metoden».
«1, 2, 3 – spark i baken, svøm for livet. Rop om hjelp hvis du drukner, men det er ikke sikkert noen har tid til å hjelpe deg.»
Jeg har vært gjennom det selv mange ganger.
Det har jo gått bra, stort sett, men jeg tenker det må ha kostet arbeidsgiverne mine mer enn de sparte.
Og selv om det har funket for meg, har jeg hørt at opp mot halvparten av nyansettelser mislykkes, og ofte er det fordi ombordstigningen ikke har vært god nok.
Eller totalt fraværende.
Målet med ombordstigningsprosessen
Vellykket onboarding skaper større selvsikkerhet, tydeligere rolleklarhet, bedre organisasjonsforståelse, og sterkere kobling til organisasjonens «innsidere», fortalte en onboarding-ekspert meg en gang.
Det vil jeg gjerne ha.
Arbeidstakere som har høyt engasjement og arbeidsglede, høyere produktivitet og lavere turnover er gjerne også arbeidstakere som er blitt tatt godt i mot.
Og jo raskere nyansatte føler seg velkomne og forberedte på jobben sin, jo raskere vil de kunne bidra til virksomhetens mål og oppdrag.
Derfor tenker jeg at erke-gründeren i meg må undertrykkes litt. Det er viktig å tenke grundig gjennom onboarding-prosessen.
Litt klokere om onboarding
Jeg vil gjerne tenke høyt sammen med deg. Bli med på høstens første «Litt klokere»-møte tirsdag 15. august kl 15, hvor onboarding i små og mellomstore bedrifter er temaet.
For jeg tenker at bare det å sette av tid og rom til å reflektere rundt dette emnet kan føre til dyptgripende endringer.
Kanskje for deg. Kanskje for meg.
God tirsdag.
Stille vann har dypest grunn
Parga 1995
To slitne småbarnsmødre hadde fått klarsignal fra sine nærmeste og reist sørover for å samle krefter i sola.
Jeg husker enda de hvitkalkede husene, sitronlunden med greiner som strakte seg helt inn til verandaen vår, og gleden over å strekke ut handa og gripe tak i en frisk, ruglete og knallgul sitron til dagens første tekopp.
Rusleturene til torget før frokost for å kjøpe solmodne tomater og rykende ferskt brød står fortsatt klart for meg, og jeg glemmer ikke kunstnerparet som låste døra til butikken for å invitere oss inn på vin og lange samtaler. De fortalte samtidig at de ofte forlot huset med ulåst dør, i tilfelle naboene skulle trenge noe mens de var borte. Livet var lett å leve.
Flom
Da vi mette av inntrykk landet på norsk jord igjen, var storflommen et faktum. Et par dager senere sto jeg på trygg grunn og så utover oversvømte parkeringsplasser og ei flomstor Mjøsa. I hver av mine voksenhender holdt jeg fast i ei lita jentehånd som klemte hardt tilbake. De to ønsket å se selv for å kunne forstå.
På tv hadde vi sett elver fosse fram og gjøre stor skade, men dette var likevel annerledes, og mer skremmende. Det er noe ubønnhørlig med stille vann som vokser.
Jentene husker dagen fortsatt. 28 år senere er vi der igjen, en ny stor flom griper om seg. Små bekker blir til elver og fosser, og river med seg alt som kommer i sin veg. Og stille vann vokser. Mjøsa er på ny flomstor, og den samme kloa jeg kjente da jeg sto der med småjentene i 1995 og så utover alt vannet, setter seg i brystet. Angsten for det ubønnhørlige har tatt tak i meg igjen.
Hvorfor blir jeg så berørt av akkurat dette? Kanskje fordi fossefallene tross alt rammer et mindre område, mens de store vannflatene representerer en ubeskrivelig størrelse og uante konsekvenser. Kanskje fordi det skjer så stille og samtidig varsler ei framtidig katastrofe? Kanskje fordi det skjer mens «alles» øyne er på elveløpene som løper løpsk, og at vi reagerer for seint på noe som kan vise seg å være enda mye større?
Stille vann har dypest grunn
Noen ganger er det slik i arbeidslivet også, at vi bruker kreftene på det akutte, det som er mest synlig i hverdagen. Vi håndterer konflikter og praktiske problemer etter hvert som de oppstår, og bretter opp ermene for å komme i mål med løpende prosjekter. Mangler vi folk, finnes det alltids løsninger, og de nye kastes inn i oppgaver de forhåpentligvis vil mestre etter hvert. Og vi kommer i mål, for denne gangen også.
Men når setter vi av tid til det som ellers vil demme seg opp, og sakte vokse seg mer og mer uhåndterlig?
Er måten vi arbeider på, bærekraftig? Tar vi tilstrekkelig hensyn til miljøet, til folka våre og til det som vil gi lønnsomhet i framtida?
Tømmer eller skaper vi ressurser i arbeidshverdagen vår?
Kan det være slik at vi tar nøkkelressursene i virksomheten for gitt? Eller kundene våre?
Har vi en forretningsmodell som tåler å bli sett etter i sømmene? Er vi attraktive som arbeidsplass for generasjonen som kommer etter oss? Eller er vi blant dem som gir næring til bevegelser som quiet quitting?
Alle disse spørsmålene handler om å ha et bevisst forhold til hvor vi vil, hva vi gjør og ikke minst hvorfor, og sørge for at hele organisasjonen deler denne innsikten. Før regnet kommer og angsten setter seg som ei klo i brystet, må vi sette av tid til strategiarbeid og veivalg, og vite hvilken verdiplattform vi styrer etter.
Først da kan vi si som i reklamen: “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.”
Les også
Hadde det vært så lett, ville alle ha gjort det
Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.
Peer Gynt, 3. akt (Henrik Ibsen)
Å ønske å lære seg noe nytt, oppnå et mål eller endre på en innarbeidet vane er lett. Å oppnå målet man har satt seg, er verre.
Hvordan kan vi mest effektivt gå fra ønske til handling, fra å tenke til å gjøre? I forrige artikkel definerte jeg motivasjon, introduserte Kahnemans to tankesystemer og drøftet komponentene i viljestyrke. I denne artikkelen vil jeg introdusere noen nyttige verktøy for å gå fra tanke til handling, og vise hvilke hindringer vi alle møter når vi ønsker å endre oss.
Fakta
Daniel Kahneman
Daniel Kahneman, psykolog og Nobelprisvinner i økonomi, beskriver to hovedtankesystemer i sin bok «Tenke, fort og langsomt». Systemene hjelper oss med å forstå hvordan vi tar beslutninger.
- System 1: Dette er den raske, intuitive, og ofte ubevisste måten å tenke på. System 1 fungerer automatisk og raskt, med liten eller ingen anstrengelse. Det håndterer oppgaver som å kjenne igjen ansikter, utføre innarbeide vaner, og andre prosesser som vi ikke trenger å tenke mye over.
- System 2:Dette er den mer langsomme, analytiske, og bevisste måten å tenke på. System 2 krever en mer kritisk og logisk tilnærming og brukes i mer komplekse situasjoner hvor bevisst overveielse er nødvendig. Det håndterer kompliserte beslutningsprosesser som å vurdere risiko og planlegge fremtiden.
Gapet mellom kunnskap og handling
Drivkraften i all endring er motivasjon. Når du er motivert har du pågangsmot, du er nysgjerrig og har et sterkt ønske om å oppnå noe, det vi kaller en målrettet behovstilfredstillelse. Motivasjon gir deg lyst til å oppnå noe eller unngå noe, mens det som får deg til å fortsette når målet er oppnådd, er etablering av vaner.
Det er en stor forskjell på hva du gjør (handling), og det du vet (kunnskap) at du gjør. En røyker vet for eksempel at det er klokt å unngå å røyke, og ser til og med advarslene på sigarettpakka om hvor skadelig det er. Likevel ignorerer personen varslene og tar en røyk, samtidig som hen tenker «jeg burde jo ha sluttet» eller «jeg skal prøve å slutte i morgen eller en annen gang».
Det oppstår altså et gap mellom det røykeren vet og det røykeren gjør. Å tenke er ikke nok, handling må til.
Det røykeren trenger er motivasjon. I forrige artikkel skrev jeg at det er tre grunnleggende psykologiske behov som må være på plass for at vi skal føle oss motiverte: selvbestemmelse, mestring og tilhørighet.
Røykeren kan bli røykfri ved at det oppleves som meningsfullt (selvbestemmelse) å slutte og at det er et klart definert mål røykeren selv har satt seg. Videre at hen mestrer å begrense antall sigaretter på vei til målet om å bli røykfri, og at det legges til rette for et miljø hvor det ikke røykes (tilhørighet).
Å overstyre det umiddelbare ønsket om en sigarett (vanen, system 1) krever at vi øver opp viljestyrken (system 2). Viljestyrken kan i sin tur deles opp i tre komponenter: gjennomføringsevne, impulskontroll og det å mestre motstand.
Å øve opp viljestyrken er fryktelig mye lettere sagt enn gjort, men fullt mulig om man kjenner til hjernens prosess i beslutningstakingen.
Veien mot mål: Tilsiktet praktisering
En fotballspiller sa til meg en gang: «Det er ikke lett å score hvis du ikke vet hvor målet står». Når du vet hvor målet står, kan du trene deg opp til å score i målet ved bruk av tiltak som gjør at du styrer ditt vanesystem som igangsettes lynraskt og som er følelsesdrevet.
Har du et klart og tydelig definert mål, og vet hvilke tiltak du skal gjøre for å komme i mål, er det den tilsiktede praktiseringen mot målet som vil føre deg dit. Det innebærer valg du helt konkret foretar deg som sikter deg i retning av å komme i mål.
Jeg ble en gang spurt om hvor mange forsøk man må gi seg selv for å komme til målet man har satt seg? Jeg svarte så mange forsøk som er nødvendig, og forklarte da hva jeg mente med tilsiktet praksis. De som har førerkort vet at vi forsøker så mange ganger med kjøretimer, teoretiske prøver og oppkjøringer, som er nødvendig for å bestå førerprøven, og sitte igjen med førerkortet i handa.
Begrense antall valg
Å mestre motstand krever forståelse for hjernens tendens til beslutningstretthet, der energi (som glukose) brukes opp i forhandling og valg. Mer om det senere i artikkelen.
Det handler også om å trene opp god «beslutningshygiene». Det betyr å være klar over de mentale og tankemessige fellene du kan gå i ved å gi etter for system 1, det impulsive tankesystemet, og så bevisst styre unna disse fellene. Ved å utvikle denne bevisstheten kan du fremme gode og sunne beslutninger, noe som hjelper deg i arbeidet med å nå dine mål.
Et av tipsene for å motvirke beslutningstretthet, handler om å begrense antall valg vi må gjøre i løpet av en dag. Slik sparer vi mest mulig energi til de valgene som bringer oss nærmere målet vi har satt oss.
Det sies at Steve Jobs, en av gründerne bak Apple og drivkraften bak lanseringen iPhone, iPod, iPad og Macintosh, kjente til hjernens to tankesystemer og derfor bare brukte sorte pologensere. Slik reduserte han antall valg som kunne tappe viljestyrkereserven gjennom dagen, og bruke viljestyrken til de viktige valgene.
Reduserer vi antall valgmuligheter, vil den indre, utmattende forhandlingen reduseres, da det ikke er så mye å forhandle om. For eksempel vil røykeren som ikke har tobakk tilgjengelig, ha lettere for å avstå fra å ta en sigarett enn om en 20-pakning ble stukket rett opp i nesa hans.
Den indre kampen
Når vi ønsker å endre adferd for å nå et mål vi har satt oss, oppstår en indre kamp. Hjernen starter en utmattende forhandling mellom system 1 (autopiloten) og system 2 (beslutningstakeren). Denne kampen tapper oss for viljestyrke.
Vi kan igjen bruke røykeren som et eksempel. Når røykeren øver på å slutte å røyke, kan stresset som oppstår fort overmanne viljestyrken, og personen tar en røyk for å oppnå behovstilfredstillelse. Å følge system 2 og avstå fra røyking utløser ikke umiddelbar belønning (dopamin), men heller stress (adrenalin). Vanesystemet (system 1) vil raskt trigge følelsene og tilby fristende unnskyldninger som «vent til i morgen, da vel» eller «det er jo ikke så farlig, noe laster må man jo ha» osv. For å lykkes, må røykeren aktivt motstå fristelsen ved å styrke system 2 (viljestyrken).
Viljestyrke er en begrenset ressurs, og vi trekker fra den samme reserven for alle valg og beslutninger vi tar. Når vi benytter viljestyrken, bruker vi glukose (blodsukker/druesukker), som er lagret i fremre cingulum cortex i hjernen. Siden vi har begrenset glukose til rådighet gjennom våken tid, blir balansen i glukoseutskillelsen viktig.
Denne kunnskapen kan vi bruke til vår fordel for å endre en uvane. Ved å sørge for et stabilt blodsukker gjennom en balansert og variert sunn kost, tilstrekkelig søvn, lite stress, og ved å etablere gode rutiner og ha en tydelig og konkret plan, kan vi lettere håndtere endringer.
Den stridige tapsaversjonen
Roy Baumeister, sosialpsykolog fra Florida, utførte forskning på viljestyrke sammen med journalisten John Tierney. Tierney hadde tidligere hadde store problemer med å kontrollere pengebruken sin. Han ba Baumeister om hjelp til å utvikle viljestyrken som skulle til for å få orden på sløsingen og oppnå økonomisk balanse. Deres studier viste at det å nekte seg noe kan svekke viljestyrken mye mer enn å gi etter for noe.
Dette er fordi hjernen er evolusjonært lat, og unngår unødvendig anstrengelse med mindre det er kritisk for overlevelse. Det er altså ikke du som er lat. Det handler snarere om en overlevelsesmekanisme som gjorde at menneskearten kunne overleve ved kun å anstrenge hjernen/viljestyrken når det var helt nødvendig.
Daniel Kahnemann og samarbeidspartneren Amos Tversky fant også gjennom sitt forskningsarbeide at vi instinktivt frykter å tape noe. Det vil si at gleden over potensielt å vinne noe, overskygges av frykten for å tape noe. Denne tapsaversjonen er en eldgammel form for ubehag i oss mennesker som vekkes når vi ønsker å endre en vane eller nå et mål. Det er dette jeg sikter til med tittelen «Hadde det vært så lett, så hadde alle gjort det».
Tapsaversjon går ut på at vi føler (system 1) og tenker instinktivt at vi lider mer av å tape på å nå et mål, enn det vi belønnes ved å oppnå det (aktiverer fornuften/ system 2). Den psykologiske smerten som f. eks et mulig pengetap frembringer er kraftigere enn gleden over en eventuell pengegevinst.
Dette kan gjøre endringsprosessen utfordrende og forklarer hvorfor mange sliter med å implementere nye vaner eller nå sine mål.
Å lede seg selv mot et mål
Har du noen gang opplev å ha en skikkelig god leder? En som ledet deg på en relasjonelt god måte, med tillit, tro og håp. En som reduserte stress ved å sørge for tydelige rammer og var en god tilrettelegger for å oppnå gode resultater?
Gjør som denne lederen gjorde overfor deg når du skal lede deg selv. Ha riktig mental innstilling, vis begeistring ved å gå målrettet til det resultatet du ønsker deg, og bruk så mange forsøk som er nødvendig for å komme dit.
Ledere observeres hele tiden, det gjør ikke ansatte i samme grad. Så tren deg på selvledelse ved å observere din egen adferd og overvåk adferden din. Da vil du se om valgene du gjør beveger deg nærmere målet du har satt deg, eller lengere i fra. Du vil få muligheten til å justere og korrigere adferden din i riktig retning mot målet.
Det hevdes at mangelen på selvbeherskelse muligens er vår tids største utfordring. Uansett hva vi ønsker oss, personlig, økonomisk eller arbeidsmessig, får vi det ikke til uten å styrke system 2 (viljestyrken) ved å gjøre aktiv bruk av den.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Å legge til rette for suksess: tilhørighet
Det å tilrettelegge for et miljø hvor fristelser er utenfor rekkevidde, er et viktig tiltak for å fremholde mot målet.
Skal du endre en vane eller opprette en ny, gjelder det å finne en støttespiller/sparringspartner som kan bistå deg på veien frem til målet. Særlig gjelder det når du utsettes for hjernens tendens til beslutningstretthet (lave glukosenivåer og fare for feilvurderinger).
Å være sparringspartner/ støttespiller for for eksempel en alkoholiker som har som mål å bli avholds, innebærer selvfølgelig at det legges til rette for et alkoholfritt miljø hvor det er lettere å holde seg edru, og at man ikke inviterer den tørrlagte alkoholikeren på en drink.
Be om støtte fra en som vil deg vel, og som både heier på deg fremover og forteller deg det du trenger å høre (system 2, rasjonelt og fornuftig) og ikke det du ønsker å høre (system 1, følelsesdrevet og lynraskt tilbake til komfortsonen). Da har du en realistisk sjanse til å få til endringen.
Lag en motivasjonsplan
På lang sikt vil mestringsfølelsen og tilfredsheten over å oppnå målet du har satt deg, overgå den kortvarige lykkefølelsen og etterfølgende angeren du får hvis du gir etter for umiddelbar behovstilfredstillelse. På veien mot ønsket situasjon vil du helt naturlig oppleve beslutningstretthet, dilemmaer, fristelser og perioder med to skritt frem og ett tilbake.
Et av de viktigste verktøyene på veien mot suksess er å lage en motivasjonsplan. En realistisk og konkret plan gir større forutsigbarhet, fordi du legger opp til en tilsiktet praktisering av tiltak du har satt inn mot et mål som er meningsfullt for deg selv. Det gjør at du opplever mindre stress og skuffelser, uten å vingle og vakle og gi etter for system 1 (vanen). Derimot vil du oppleve å frigjøre drivkraft som gjør at du fortsetter på veien mot målet. En slik motivasjonsplan må avdekke hva du har behov for og deretter bli skreddersydd slik at den passer deg.
For å lage en slik plan må du ha svar på disse spørsmålene:
- Hva vil jeg oppnå?
- Hva er jeg villig til å forplikte meg til for å oppnå det? (Ha en selvkontrollstrategi)
- Hvilke fordeler vil måloppnåelse gi meg?
- Hvor viktig er det for meg? Hva er det reelle behovet bak målet du har satt deg?
- Hvem kan støtte meg på veien mot måloppnåelse? Hva må jeg selv gjøre?
- Når starter jeg og hvordan overvåker jeg adferden for å sjekke at jeg beveger meg mot målet?
Fordelene med en motivasjonsplan
Med selvbevisstheten din kan du selv regulere deg i den retningen du ønsker. Da ligger det kanskje i selvledelsens natur at bevissthet om automatiserte vaner som styres av det lynraske system 1, kan reguleres til å følge system 2. Det skjer ved at man følger en konkret plan, har et miljø som støtter deg (gjerne enn sparringspartner), og du overvåker atferden din på veien mot målet (fører loggbok, og skriver ned fordelene du oppnår ved målet) og bruker avledningsteknikker for å styre følelser og tanker så de ikke styrer deg, og ha en tidsbegrenset dato for når målet skal være oppnådd, og lede deg selv ditover.
En viktig strategi for måloppnåelse er å ikke utsette det du har satt deg fore. Utsettelse er «dødssynd», for det innebærer å følge system 1/ vanen. Det vil gi en umiddelbar belønning i form av dopamin. Men det fører deg lengre fra det målet du vil oppnå, og ikke nærmere. Er du ikke rask nok til å koble på system 2 og ta en god beslutning, så vil det lynraske følelsesdrevne system 1 prate deg vekk fra beslutningen ved å komme med snakk som «uff, det er jo ikke så farlig, vi lever bare en gang, noen laster må man jo unne seg» og så videre.
Konkrete målsettingsverktøy
På workshopen «Fornyet motivasjon, mer guts og en tydelig stemme!» vil vi gi deg et effektivt målsettingsverktøy. Vi starter med å identifisere din ønskede situasjon, der du ser for deg å oppnå bestemte fordeler, og sammenligner den med din nåværende situasjon, hvor disse fordelene mangler. Ved å være bevisst på forskjellene mellom disse to situasjonene, vil du klargjøre hvilke konkrete tiltak som må iverksettes for å nå dine mål.
Hvis du ønsker noe du ikke har, må du gjøre noe du ikke har gjort tidligere. Gjennom kontinuerlig øvelse og trening, samt ved hjelp av gode tips og verktøy vi gir deg, vil du ha alt du trenger for å ta de nødvendige skrittene mot din ønskede fremtid.
Veien til endring starter med deg selv
Den som vil forandre hele verden, kan med hell, starte i dens sentrum og begynne med seg selv
Henrik Ibsen
Drivkraften i all endring er motivasjon. Du ønsker å innarbeide nye vaner eller kanskje ønsker du å slutte med dårlige vaner. Er du en leder, ønsker du kanskje at virksomheten skal ta en ny retning. Da må teamet inspireres til å bli med på endringen.
I denne artikkelen vil jeg ta opp motivasjon, og spesielt selvmotivasjon, og viljestyrke. I neste artikkel reflekterer jeg over forskjellige strategier for måloppnåelse, selvkontroll og selvledelse.
Forskjellen på motivasjon og inspirasjon
Selvmotivasjon handler om å lede seg selv til et ønsket mål. Det kan for eksempel være å lære seg noe nytt eller endre på en innarbeidet vane. Det sies at du ikke kan motivere andre enn deg selv, og her kommer vi inn på en viktig distinksjon: Forskjellen på motivasjon og inspirasjon. Det latinske ordet inspirare betyr å blåse liv i noe, altså påvirke til bevegelse. Motivasjon kommer fra det latinske ordet «movere», som betyr å bevege, «å flytte».
Vi kan altså bare motivere oss selv ved å bevege oss dit vi ønsker. Men vi kan inspirere, «blåse liv i» og påvirke andre gjennom vår aktivitet, handlinger og engasjement. I andre kan vi vekke lysten til å gjøre noe, altså «bevege seg» fremover mot et mål de, eller dere i fellesskap, har satt.
Motivasjon er et vidt fagområde. Her avgrenser vi det til å fokusere på menneskets drivkraft, det som trigger oss til handling. Det omfatter de sosiale, biologiske og psykologiske faktorene som setter i gang, styrer og vedlikeholder vår atferd. Alt dette med det formål å oppnå et spesifikt mål.
Når motivasjon er satt i gang, har den en retning og en energi. Retning til å få til noe, og kraft til å få det til. Adferden for å oppnå målet har ulike grader av intensitet og kan styrkes med selvdisiplin og selvkontroll. Det handler om hva vi selv er motivert til å få til, og hvor sterkt vi ønsker dette.
Det er tre grunnleggende psykologiske behov som må være på plass for at vi skal føle oss motiverte:
- Selvbestemmelse (autonomi- at vi har evne til å påvirke)
- Mestring (at vi får til det vi øver på)
- Tilhørighet (at vi har menneskelige relasjoner som støtter oss og gjør oss trygge).
Indre og ytre motivasjon
Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon ledes av en glede, et behov og et naturlig indre ønske om å bevege seg fremover mot det en gjør. Det kan for eksempel være en sanger som opplever glede ved å synge. Hun er indre motivert for aktiviteten å synge fordi den i seg selv oppleves som gledelig energi. Ytre motivasjon er når vi gjør noe for å oppnå en gevinst eller unngå en straff.
Metaforen «gulrot eller pisk» er mye brukt for å illustrere forskjellen. En person som dater et mulig kjæresteemne gjør dette med mål om at de skal bli et par (oppnå en gulrot) og oppnå gevinsten ved å bli sammen med noen. En bilist som overholder fartsgrensen og stopper ved rødt lys, kan være drevet av frykten for straff. Motivasjonen kan være redselen for å bli stoppet i en kontroll og få bot (‘pisk’), selv om det ikke er andre biler på veien.
De to tankesystemer
Den israelsk-amerikanske psykologen Daniel Kahneman, i samarbeid med den kognitive psykologen Amos Tversky, utviklet allerede på 70-tallet en teori om beslutningstaking. Kahnemans arbeid på dette feltet fortsatte i flere tiår, og i 2002 ble han tildelt Nobelprisen i økonomi. I boken «Tenke, fort og langsomt» deler han innsikten om hjernens evne til økonomiske og personlige beslutninger.
Kahneman var spesielt interessert i hvorfor vi gjør feil og hvorfor vi fortsetter å gjenta de samme feilene, selv når vi vet at de er feil. Hans forskning avdekker at hjernen tenker i to systemer, som han kalte system 1 og system 2.
System 1 er raskt, følelsesdrevet og intuitivt, mens system 2 er fornuftig, rasjonelt og langsomt. Begge systemene er nødvendige for oss mennesker, og begge har sine begrensninger. System 1 blir ofte referert til som autopiloten eller vanesystemet, det som tar raske avgjørelser basert på følelser og vaner. System 2 representerer beslutningstakeren eller viljestyrken, den delen som er logisk og fornuftig og handler bevisst.
Ved å forstå hvordan disse to systemene opererer, og hvordan de kan balanseres for å virke sammen, kan vi lære mer om oss selv og hverandre. Dette kan hjelpe oss å ta bedre beslutninger, både personlig og økonomisk. Ikke minst gjelder det hvordan vi kan trene viljestyrken.
Hva er viljestyrke?
Viljestyrke som aktiverer drivkraft handler om å sette i gang energi ved å vise seg aktiv, handlende og engasjert.
Viljestyrkens tre komponenter består av:
1.Gjennomføringsevne (trene opp evnen til å ferdigstille og nå målene du har satt deg). Viljestyrken er begrenset. Den må trenes opp, akkurat som en muskel. Med nok styrke, vil den være i stand til å gjennomføre de tiltak som er nødvendig for at du skal nå ditt mål.
2. Impulskontroll (selvkontroll – ta styring over følelsene før følelsene styrer deg). Dette krever bevissthet og energi for å kunne styre dine følelsesmessige triggere (fristelsesutløsere) og hindre at det lynraske system 1 (autopiloten) overmanner deg. Målet er å ikke la dette systemet få deg til å gi etter for fristelsen eller opprettholde en vane du ønsker å endre.
3. Mestre motstand (styrke system 2 (viljestyrken) så system 1 (autopiloten) ikke tar overhånd)). Den umiddelbare belønningen (dopamin), som hjernen gir når vi følger vanesystemet (system 1), uteblir når vi bevisst velger å følge system 2 (viljestyrken). I stedet for belønning, oppstår negativt stress som vi vanligvis ikke er trent i å tåle (selv om det finnes store individuelle forskjeller). Derfor må vi trene opp system 2 (viljestyrken) til å tåle utsettelse når den umiddelbare dopaminutskillelsen uteblir.
Den indre kampen
Når vi vil endre en innarbeidet vane, starter en indre forhandling som er energitappende. Denne forhandlingen foregår mellom det raske tankesystemet (system 1, autopiloten) og det langsomme tankesystemet (system 2). Konflikten mellom impuls og fornuft kan gjøre prosessen med å endre en vane krevende.
Heldigvis har vi opparbeidet oss gode vaner også, og her hjelper autopiloten oss i hverdagen. Det kan være vaner som å få nok søvn, holde avtaler, pusse tennene, betale regninger og følge jobbforpliktelser som å møte opp i tide, for å nevne noen eksempler. Det er de skadelige vanene vi bør endre. Dette krever bevisst trening og en sterk tro på at vi kan lykkes.
Vanskelighetene ligger i at system 1 handler raskt og uten å skille mellom gode og dårlige vaner. Autopiloten handler ikke rasjonelt eller fornuftig, men utfører det den er vant til. Den ønsker å utløse dopamin fra hjernens belønningssenter ved å opprettholde vanen, selv om vanen ikke er bra for oss. Den kan ikke “dresseres” til å utføre en motsatt bevisst handling.
Vi må altså styrke beslutningstakeren/viljestyrken, det langsomme system 2. Dette krever en bevisst innsats for å hindre at system 1 tar over. Forstår vi hvordan de to systemene interagerer, gir det oss bedre muligheter til å motstå fristelser og ta kontroll over våre vaner og beslutninger.
Tilbake til sentrum
Jeg våger å hevde at drivkraft, viljestyrke, selvdisiplin, selvkontroll og selvledelse i stor grad er synonymer som alle innebærer aktiv bruk av system 2.
Trener du din viljestyrke, og har god selvkontroll og evne til selvledelse, opplever du sannsynligvis å bruke den på å opprettholde gode vaner og rutiner i hverdagen, og ikke som en nødhjelp i krisesituasjoner.
Alle disse momentene handler har utspring i deg selv. Det er for deg selv du må definere et mål og det er til deg selv du må stille noen oppklarende spørsmål for å avdekke om motivasjonen til å endre seg/vaner er til stede. Du må kjenne hva duhar behov for, og så skreddersy en motivasjonsplan din slik at den passer deg.
Å styrke sin indre motivasjon, og bruke sin viljestyrke til å nå et mål, er som å være en gartner. Metaforisk kan det sees på som å så et frø i jorda, vanne det jevnlig, overvåke veksten og følge bevisst med, slik at det spirer og gror. Til slutt vil det bli den blomsten du så for deg at du ville ha da du kjøpte frøpakka.
I neste artikkel vil jeg dele verktøy og strategier for måloppnåelse, blant annet hvordan vi kan styrke selvkontrollen og hvordan vi kan bli bedre til å lede oss selv. Jeg vil gå gjennom trinnene for å lage en god motivasjonsplan og hvordan vi kan trene opp viljestyrken.
Dette er også elementer vi vil gå gjennom i workshopen «Fornyet motivasjon, mer guts og en tydelig stemme!» den 30. august.
«Er det slik det er å følge hjertet sitt?»
Historiens kraft
August banker på døra, ferien er snart over og kveldene blir kortere for hver dag som går.
Men først skal jeg ha med meg en verdenspremiere på øya vår, verdens aller første Helgøya Fortellerfestival. Festivalen er skapt av ildsjeler med historiefortelling som profesjon, i nært samarbeid med musikere som med trommer, fløyter, trekkspill og sang følger historiens dramaturgi, forsterker stemninger og bygger opp forventinger underveis om at noe snart kommer til å skje.
En lyd.. En rytme.. «Hva var det?» Gjenkjenningens og gjentakelsens kraft når inn, både til egne gjemte minner og en frodig fantasi som ellers tidvis går på sparebluss.
Soldaten
I én av historiene hadde en sliten og apatisk soldat på vei hjem fra krigen, gjort en pakt med djevelen om å vokte det han så på haugen der han satt. Hvorfor ikke, det var ikke mye som var viktig lenger uansett, og han skulle jo få lønn for strevet.
Når treet soldaten finner hvile hos på toppen av denne haugen, utfordrer han til å følge hjertet sitt i stedet, trenger han tid på finne igjen lyden av sitt eget hjerte og hva det prøver å fortelle ham. Det er lenge siden han hadde lyttet til det hjertet hadde å si.
Er det slik det er å følge hjertet sitt?
Etter hvert som han de obligatoriske tre gangene setter seg opp mot pakten han inngått med djevelen, møter han både smerte og motstand, og hver gang spør han seg selv: «Er det slik det er å følge hjertet sitt?» Kanskje lurer han også på om det er verdt strevet?
Sakte men sikkert evner soldaten å frigjøre seg fra hatet, apatien og sorgen krigen har påført han underveis, og kan fortsette hjemturen som en fri mann.
Ja det kan faktisk gjøre vondt å følge hjertet sitt
Når vi over tid har viklet oss inn i stedet for ut, når vi innser at vi er en del av et mønster som ikke er bra for oss, og likevel fortsetter som om ingenting har hendt, er det vi som er i ferd med å skrive en pakt med vår egen djevel. Vi aksepterer tingenes tilstand uten spørsmål, ulike smertepunkt blir en naturlig del av hverdagen og kreativiteten daler. Det samme gjør kvaliteten på de ulike relasjonene vi er i.
Da er det på høy tid å reetablere kontakten med eget hjerte. Hva er det hjertet prøver å si oss?
«Jeg vet ikke helt om jeg vil lytte til hjertet mitt, for da må jeg jo gjøre noe» sa en bekjent her om dagen.
Jeg trakk ikke djevelen inn i den samtalen, trolig av høflighetsgrunner, eller kanskje fordi min egen erkjennelse av hva jeg måtte gjøre, var for fersk til å deles. I stedet tok jeg fram min egen sommerferiegave til meg selv, en liten eske med «Karin Boye, Noveller, Dikter», og fant fram igjen et dikt som betyr mye for meg:
Visst gör det ont
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.
Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.
Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.
Lytt til historiefortellerne
Og til deg som leser dette, har du tilgang på en arena med profesjonelle fortellere, kjenn din besøkelsestid! Det kan ikke IKKE skje forandring! Det er slik det er å følge hjertet sitt.
IT-jus nr. 8/23
Sommerens gladnyhet er at overføringer mellom EØS og USA blir enklere fremover. Så lenge det varer, i alle fall. Schrems vil ta den nye avtalen til retten og det er interessant å se at Schrems beskriver at det kun er kommet små endringer i amerikansk lov, mens det norske Datatilsynet skriver at de er glade for at personvernet i USA har blitt bedre. Situasjonen er i alle fall bedre for bedrifter, som nå kan overføre opplysninger enklere.
I øvrig har det skjedd betydelige innstramminger i anledningen til å bruke berettiget interesse som hjemmel for profilering og markedsføring. Se noen viktige saker fra Sverige og fra ECJ om dette under. Her har også vårt eget Datatilsyn meldt seg på gjennom å pålegge Meta å stanse rettet markedsføring. De som er interessert i dette kan se et webinar om saken i regi av IAPP forrige uke. Jeg ble invitert til å bidra i webinaret og det var faktisk over 1000 påmeldte – noe som sier mye om hvor stor oppmerksomhet Datatilsynets vedtak har generert. Hvis dere driver rettet markedsføring kan det være nyttig å bruke liten en time på å se webinaret – det er tilgjengelig på LinkedIn: Legal basis and consequences for personalized advertising.
Det er ikke lenge til neste møte i nettverket og jeg har tenkt at vi da skal ta et dypdykk i AI-forordningen. Det ser ut til at forordningen snart blir vedtatt, og det er lite sannsynlig at det vil bli store endringer i siste runde. Derfor er det på tide å se hvordan regelverket vil påvirke oss i praksis.
Jeg gleder meg til å se dere. Ha en riktig fin oppstart på høsten!
Hilsen Eva,
denne gang med hjelp fra Anna Eide og William Eitrem
FLERE SENTRALE AVGJØRELSER FRA SVERIGE
Det svenske datatilsynet, IMY, trapper opp aktiviteten. De kan ikke lenger kritiseres for å være passive, slik man ofte har sagt frem til nå. Det er all grunn for selskaper med aktivitet i Sverige å følge med på fokusområdene til IMY. Under er noen saker som har praktisk betydning for mange.
1. Millionbot til Bonnier
IMY har gitt Bonnier en administrativ bot på 13 millioner kroner. Saken er viktig fordi den kritiserer en praksis som nok har vært vanlig – og så langt stilltiende akseptert – men ikke er det lengre. I tillegg til at saken gir fokus på hvordan berettiget interesse kan brukes som hjemmel for profilering, er dette også tema i 4. juli-avgjørelsen mot Meta som er omtalt litt lenger ned.
Det er mange som samler inn informasjon fra nettsider og sammenstiller med informasjon fra nettkjøp. Dersom man gjør dette basert på berettiget interesse, er det på høy tid å revurdere sin praksis.
Boten ble gitt fordi Bonnier profilerte kundene og nettstedbrukerne uten samtykke. IMY har undersøkt hvordan Bonnier News samlet inn og håndterte personopplysninger for markedsføringsformål. Informasjonen ble samlet fra mange kilder og ble brukt til målrettet annonsering på nettet, markedsføring via post og til telefonsalg. For eksempel omfattet dette innsamling av personopplysninger relatert til kjøp utført hos forskjellige selskaper innenfor Bonnier-gruppen, samt analyse av brukernes nettaktivitet – altså hvordan besøkende har navigert på firmaets nettsteder. I visse tilfeller ble informasjonen også sammenstilt med personopplysninger innhentet fra eksterne kilder. Dette omfattet blant annet detaljer om kundenes kjønn og postnummer, i tillegg til statistisk informasjon basert på individets bostedsområde, som livsfase, kjøpekraft og type bolig.
Bonnier har uttalt at de baserer seg på en berettiget interesse-vurdering for behandling av personopplysningene. Ifølge vurderingen er selskapets aktuelle interesser mer tungtveiende enn de registrertes, og behandlingen er nødvendig for gjennomføringen av den relevante markedsføringen.
IMY mener derimot at kunder ikke skal måtte forvente at adferdsdata blir samlet inn for markedsføringsformål utelukkende på bakgrunn av besøk på en nettside. De kan heller ikke antas å forvente at adferdsdata blir sammenflettet med opplysninger fra en kjøpssituasjon eller opplysninger innhentet fra andre registre, med hensikt om at de skal bli kontaktet for telefonsalg eller direkte markedsføring. I følge IMY krever slik omfattende profilering samtykke.
Ved fastsettelsen av botens størrelse har IMY lagt vekt på at selskapet har iverksatt omfattende tiltak for å minimere krenkelser av de registrertes personvern. Ettersom Bonnier har brukere i mange land, er avgjørelsen fattet i samråd med andre databeskyttelsesmyndigheter i EU.
Saken kan du lese i sin helhet her.
2. Tele2, CDON, Coop og Dagens Industri
IMY har vurdert lovligheten av fire bedrifters overføring av personopplysninger til USA via Google Analytics. Dette gjelder CDON, Coop, Dagens Industri og Tele2. Vurderingen er basert på en utgave av Google Analytics datert 14. august 2020 – altså før noen av aktørene brukte Google Analytics 4.
Undersøkelsen ble foranlediget av de kjente 101-klagene fremsatt av organisasjonen NOYB (None Of Your Business) i etterkant av Schrems II-avgjørelsen fra 2020. Klagene gikk enkelt nok ut på at selskapene ikke hadde hjemmel til å overføre opplysningene til USA.
Alle bedriftene brukte SCCer som overføringsgrunnlag. Spørsmålene var om opplysningene som ble overført var personopplysninger, og i så fall om selskapene hadde implementert nok sikkerhetstiltak til å sikre et tilstrekkelig beskyttelsenivå for personopplysningene som ble overført.
IMY mente klart at opplysningene som blir sendt til USA er personopplysninger, ettersom informasjonen kan kobles sammen med andre unike personopplysninger som overføres. IMY konkluderte også med at de tekniske sikkerhetstiltakene som selskapene hadde implementert ikke var tilstrekkelige til å sikre et beskyttelsesnivå, på linje med det som er garantert av GDPR.
IMY utstedte en administrativ bot på 12 millioner SEK mot Tele2 og 300.000 SEK mot CDON, som ikke har implementert de samme dyptgående tekniske sikkerhetstiltakene som Coop og Dagens Industri.
IMYs beslutning har vekket stor internasjonal oppmerksomhet da det er den første avgjørelsen som faktisk ilegger bot for overtredelsen. Dette er spesielt interessant i lys av det nå vedtatte EU-US Data Privacy Framework, se nedenfor.
EU-US DATA PRIVACY FRAMEWORK
Sommerens hyggeligste nyhet
Du har helt sikkert fått med deg sommerens kanskje hyggeligste nyhet: EU og USA har blitt enige om et nytt rammeverk for overføring av personopplysninger til USA. For oss som jobber med personvern kan jeg trygt si at dette lovet bedre for noen ukers sommerferie enn det Schrems II gjorde i 2020 og det EDPB (med sine retningslinjer for oppfølging av Schrems II) gjorde i 2021.
Kort oppsummert vil EU-U.S. Data Privacy Framework la amerikanske bedrifter selv-sertifisere seg under løsningen og slik bli godkjent for å ta i mot personopplysninger fra EU og EØS. Alle store amerikanske selskaper vil selvfølgelig gjøre dette og vi vil nærme oss en “fri-flyt-situasjon” igjen. Denne frie personopplysningsflyten gjelder ikke automatisk alle amerikanske selskaper, bare de som er sertifiserte og er oppført på den offisielle nettsiden.
Men det blir også enklere å overføre personopplysninger til andre amerikanske selskaper. Hvis du skal sende personopplysninger til et selskap som ikke er på listen, må du fortsatt sørge for å ha et overføringsgrunnlag. I praksis er det SCCene som vil benyttes. Ettersom EU-kommisjonen nå har vurdert USAs lover og praksis, og funnet at de er tilfredsstillende, betyr det at det ikke trengs en rekke supplementære tilleggstiltak – noe som de fleste av oss har brukt en god del tid på å vurdere i det siste. Dette sies eksplisitt av Datatilsynet i deres FAQ om den nye løsningen. De skriver helt konkret om dette: «Forutsatt at virksomheten du skal overføre til, ikke er underlagt andre lover enn det vanlige, kommersielle amerikanske virksomheter er, kan du altså lene deg på EU-kommisjonens vurderinger. Dermed har de krevende vurderingene blitt forenklet, men ikke glem at du fortsatt må sikre et overføringsgrunnlag.»
Og som Datatilsynet skriver – husk at du fortsatt må sørge for å ha et overføringsgrunnlag.
Men vil dette vare? Schrems har varslet at han vil bringe forholdet til European Court of Justice (ECJ) så raskt som mulig.
Det vil kunne skje så fort Privacy Framework faktisk tas i bruk av et selskap. Dette betyr også at de første selskapene som gjør dette, løper en betydelig risiko for å bli utsatt for Schrems III. Personlig ville jeg foretrukket å ikke være “first mover” her. Det finnes dessuten et hurtigløp i EU for denne type klager og det kan tenkes at saken lander hos ECJ allerede mot slutten av 2023 eller tidlig i 2024. Det er også en mulighet for at domstolen suspenderer avtalen mens den behandler saken. Ingen grunn til å glemme hvordan man fyller ut SCC og vurderer tilleggstiltak, altså.
FLERE AVGJØRELSER OM META
Meta ilagt den største GDPR-boten noensinne
Den 22. mai 2023 ble Meta Platforms Ireland Limited, selskapet bak Facebook, ilagt en bot på 1,2 milliarder euro på bakgrunn av håndtering av personopplysninger. Boten – den største GDPR-boten noensinne – er utdelt for Metas overføring av personopplysninger til deres amerikanske morselskap, Meta Platforms Inc. på feil måte. I tillegg til boten har Meta blitt pålagt å rette opp i dataoverføringene sine i henhold til GDPR (akkurat dette vil nok nå være relativt enkelt, ettersom et nytt rammeverk er på plass).
Avgjørelsen, på hele 222 sider, dreier seg om at Meta i årevis har overført store mengder personopplysninger basert på standard kontraktsklausuler (SCC) og tilleggstiltak. Den irske databeskyttelsesmyndigheten har gått grundig gjennom Metas tilleggstiltak, som organisatoriske retningslinjer og kryptering av personopplysninger, og konkludert med at tiltakene ikke ga tilstrekkelig beskyttelse, og at alle overføringene derfor strider mot GDPR.
Selv om Meta har innført tiltak for å motsette seg forespørsler om utlevering fra amerikanske myndigheter, kan de ikke endre det faktum at de må utlevere opplysninger hvis amerikanske myndigheter krever det på en gyldig måte. Derfor kan de ikke sikre at beskyttelsesnivået ved overføring av personopplysninger til USA er på samme nivå som beskyttelsesnivået EU-borgere har i EU, slik GDPR krever.
Lederen for EDPB, Andrea Jelinek, uttalte følgende (uoffisiell oversettelse): Overtrampet til Meta er alvorlig fordi det skjer systematisk og kontinuerlig. Facebook har millioner av brukere i Europa, så mengden personopplysninger som overføres er enorm. Denne gigantbota sender et klart signal til bedrifter om at alvorlige brudd får store konsekvenser.
Meta har selvfølgelig vært tydelige på at de vil iverksette juridiske skritt for å bestride boten. Samtidig er jo situasjonen litt underlig når man samtidig har fått et nytt EU-US Data Privacy Framework som vil tillate slike overføringer. Men dette viser jo også at enhver overtredelse vurderes opp mot regelverket da den skjedde – at reglene endres får liten betydning – selv om dette nok virker underlig for mange.
EU-domstolen støtter Tyskland i sak mot Meta
Den 4. juli ble neppe en festdag for Meta i år. Da avsa EU-domstolen en avgjørelse (C-252-21) i en sak mellom Tyskland og Meta. Prosessen som har ledet frem til dommen startet med en avgjørelse fra det tyske føderale kartellkontoret, som hevdet at Metas vilkår for bruk av Facebook overtrådte tysk lovgivning som forbyr misbruk av dominerende markedsposisjon. Facebooks vilkår ble sagt å bryte GDPR da bruk av Facebook krevde at Meta kunne samle og behandle brukeropplysninger fra forskjellige kilder uten effektivt samtykke fra brukerne. Dette bruddet på GDPR ble sett på som et misbruk av Metas dominerende stilling.
Med denne dommen har EU-domstolen nå gitt sin støtte til det tyske føderale kartellkontorets synspunkt. Domstolen presiserte at ingen regler i GDPR hindrer nasjonale konkurransemyndigheter fra å fastslå at en virksomhet med dominerende markedsposisjon ikke overholder GDPR. Imidlertid klargjør de at konkurransemyndigheter ikke erstatter nasjonale datatilsyn, ettersom konkurransetilsyn verken skal overvåke eller håndheve anvendelsen av GDPR. EU-domstolen oppmuntrer derimot konkurransemyndigheter til å ta personvernhensyn i vurderinger av konkurranserettslige regelverk. I tråd med prinsippet om uniform anvendelse av GDPR, understreker EU-domstolen riktig informasjons- og samarbeidsplikter mellom konkurranse- og personvernmyndighetene.
To meget dyktige jussprofessorer i Norge, Lee Bygrave og Samson Esayas, har en interessant diskusjon om konkurransemessige aspekter ved dommen i denne LinkedIn-tråden. Jeg anbefaler å lese den dersom man er spesielt interessert.
EU-domstolen presiserer videre at Meta ikke kan belage seg på avtale som behandlingsgrunnlag for å skape persontilpasset innhold og for å tilrettelegge for sømløs bruk av de forskjellige tjenestene fra Meta. Bakgrunnen for dette er at behandlingene ikke ble ansett som objektivt uunnværlige for å gjennomføre et formål som er en integrert del av den kontraktytelsen. Det at behandlingen er beskrevet i avtalen, eller at det er nyttig for gjennomføringen av avtaleytelsen, anses ikke relevant. EU-domstolen presiserer at den behandlingsansvarlige må kunne demonstrere at hovedformålet med avtalen ikke kan gjennomføres uten den aktuelle behandlingen. Det siste er en interessant presisering og innstramming fra EU-domstolen, noe som kan medføre at flere må vurdere om avtale kan benyttes som behandlingsgrunnlag – altså om hovedformålet med avtalen ikke kan gjennomføres uten den aktuelle behandlingen.
Etter å ha vurdert om avtale utgjør et lovlig behandlingsgrunnlag for Meta, gikk EU-domstolen videre til å vurdere om Meta kan bruke berettiget interesse som behandlingsgrunnlag. Selv om EU-domstolen anerkjenner at behandling med formål om direkte markedsføring kan utgjøre en berettiget interesse, vil interessene og rettighetene til individene overveie en bedrifts interesse i å behandle personopplysninger for adferdsbasert markedsføring. EU-domstolen peker blant annet på at det ikke kan forventes at brukerne av Facebook forventer at Meta behandler personopplysningene for dette formålet uten deres samtykke, selv om tjenesten er en gratistjeneste og at behandlingen knytter seg til et potensielt ubegrenset omfang av data.
Dommen er tatt til inntekt for at Meta i realiteten bare kan bruke samtykke som behandlingsgrunnlag for adferdsbasert markedsføring. Nyob skriver blant annet (uoffisiell oversettelse):
Selv om EU-domstolen ikke har utelukket at en berettiget interesse kan eksistere (f.eks. for nettverkssikkerhet), gjør dommen det klart at det ikke er noen “berettiget interesse” som vil overstyre rettighetene til brukeren når databehandleren forsøker å markedsføre. Dette begrenser i utgangspunktet enhver databehandler i EU fra å kjøre adferdsbasert markedsføring hvis ikke det er gitt et fritt (ja/nei) samtykke.
EU-domstolens uttalelser om Metas behandlingsgrunnlag har fått direkte konsekvenser for Meta i Norge. Les mer om det nedenfor.
Datatilsynet med midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Fb og IG
Store aktører får mye oppmerksomhet. I Norge har Datatilsynet nedlagt et midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram. Forbudet gjelder for Metas behandling av personopplysninger om norske brukere for målretting av annonser på grunnlag av observert adferd. Det gjelder med andre ord ikke selve tjenesten eller behandling for markedsføring som sådan.
Vedtaket henger tett sammen med EU-domstolens avgjørelse fra 4. juli (se ovenfor) og det irske tilsynets (DPC) vedtak fra 31. desember. I desember vedtok DPC at Meta ikke kunne bruke avtale som behandlingsgrunnlag for adferdsbasert markedsføring og beordret Meta om å sørge for at behandlingsaktivitetene etterlevde GDPR artikkel 6 innen tre måneder. Avgjørelsen fra DPC medførte at Meta endret behandlingsgrunnlag til berettiget interesse for en rekke av sine tjenester.
Som et resultat av at EU-domstolens avgjørelse 4. juli 2023, hvor EU-domstolen konkluderer med at Meta heller ikke kan bruke berettiget interesse for behandlingen av personopplysninger for adferdsbasert markedsføring, har Datatilsynet konkludert med at Meta ikke endret praksisen slik at de etterlever artikkel 6. Med andre ord mener Datatilsynet at Meta ikke har overholdt DPCs beordring om å endre praksisen slik at de etterlever GDPR artikkel 6.
Datatilsynet mener vilkårene for hastesaker er oppfylt, og skriver på sine nettsider:
Siden Meta har sitt europeiske hovedkvarter i Dublin, er det normalt det irske datatilsynet som fører tilsyn med selskapet i EØS. Datatilsynet i Norge kan imidlertid gripe inn direkte mot Meta i hastesaker, og da kan vi fatte vedtak som er gyldig i tre måneder. Vi mener at vilkårene for hastesaker er oppfylt, fordi Meta nylig har fått vedtak og dom mot seg som de fremdeles ikke har innrettet seg etter, og fordi vi allerede har forsøkt den vanlige saksbehandlingsmekanismen. Hvis vi ikke griper inn nå, vil personvernet til flertallet av nordmenn krenkes av Meta på ubestemt tid.
Datatilsynets midlertidige vedtak gjelder fra 4. august 2023 og i tre måneder, eventuelt frem til Meta viser at de har innrettet seg etter DPCs og EU-domstolens avgjørelse på en lovlig måte. Dersom Meta ikke retter seg etter datatilsynets vedtak, risikerer de tvangsmulkt på opptil en million kroner per dag. Meta har sagt at de vil legge om sin praksis, men har samtidig tatt vedtaket til retten. De som er interessert i dette kan se et webinar om saken i regi av IAPP forrige uke.
Whatsapp går over til å bruke berettiget interesse
WhatsApp annonserte den 17. juli at de har endret behandlingsgrunnlaget sitt til berettiget interesse for å etterleve DPCs vedtak. Meta har som kjent anket vedtaket fra DPC hvor DPC fastslår at Meta ikke kan bruke avtale som behandlingsgrunnlag for deres persontilpassede tjenester (deriblant Metas adferdsbaserte markedsføring). I påvente av anken må Meta imidlertid etterleve DPCs vedtak. Det kan virke som at Metas strategi er å benytte berettiget interesse som behandlingsgrunnlag, selv om mye kan tyde på at Dataatilsynene (i alle fall det norske) mener at heller ikke dette grunnlaget kan brukes.
NOYB og flere andre mener at resultatet av EU-domstolens avgjørelse av 4. juli og DPCs vedtak er at behandlingsansvarlige må basere seg på samtykke for å kunne drive med adferdsbasert markedsføring. Meta er nok ikke enig i dette ettersom overgangen til samtykke vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for Meta og flere andre aktører.
SAMARBEID MELLOM TILSYNSMYNDIGHETENE
Forslag til nytt regelverk for å effektivisere samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene
Det er ingen hemmelighet at det har vært flere uoverensstemmelser mellom datatilsynene i flere land i forbindelse med Meta-sakene. Det samme har skjedd i andre saker også.
Samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene har flere ganger vist seg utfordrende, noe som har gjort at håndhevingen av GDPR har vært spesielt langsom for grenseoverstridende saker. EU-kommisjonen har nå kommet med et forslag til et nytt regelverk som skal effektivisere samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene. Det nye regelverket inneholder flere saksbehandlingsregler for saker som berører individer i mer enn ett land.
Dersom forslaget til den nye lovgivningen vedtas, vil den ledende tilsynsmyndigheten tidlig i prosessen måtte sende en oppsummering av sakens hovedpunkter til de berørte tilsynsmyndighetene, hvor hovedelementene i undersøkelsene og tilsynets syn på saken identifiseres. Dette skal gjøre det mulig for de berørte tilsynsmyndighetene å fremme deres syn på saken tidlig, og dermed unngå uenigheter og sørge for at tilsynsmyndighetene er samstemte fra starten av. Forslaget vil gi bedrifter klarhet i deres saksbehandlingsrettigheter når tilsynsmyndighetene foretar undersøkelser, og klargjøre hva klager må sende inn ved en klage og sikre individets riktige involvering i saken.
Forslaget har imidlertid mottatt kritikk fra flere kanter. The Computer & Communications Industry Association (CCIA) mener at forslaget ikke løser de største saksbehandlingsmanglene, og at de grunnleggende rettighetene til innklagde fortsatt blir underkjent. Selskaper vil for eksempel bare ha to uker på å besvare nye påstander dersom saken eskaleres til EDPB. Max Schrems mener på sin side at regelverket innebærer at en prosess som handlet om individets rettigheter endres til å handle om selskapers rettigheter.
Det blir spennende å se utfallet av EU-kommisjonens forslag. Forslaget må nå sendes til det europeiske råd og EU-parlamentet, og det er forventet at flere store endringer vil skje.
THE DATA ACT
Data fra «tilkoblede produkter»
Det europeiske råd og EU-parlamentet kom nylig til en politisk enighet om en ny forordning som harmoniserer regler for rettferdig tilgang på og bruk av data (the Data Act, på norsk “dataforordningen”).
Dataforordningen følger opp EU-kommisjonens datastrategi fra februar 2020, og regulerer bruk og tilgang til data generert fra såkalte «tilkoblede produkter» (alt fra smarte husholdningsapparater til smarte industrimaskiner). Dataforordningen vil derfor i hovedsak gjelde andre data enn typiske personopplysninger.
Dataforordningen vil gi både bedrifter og individer bedre kontroll over sine data. Blant annet vil både bedrifter og individer kunne kreve å få utlevert data som er generert fra deres bruk av «tilkoblede produkter», eller at datainnehaveren utleverer denne dataen direkte til en tredjepart. Med andre ord vil dataforordningen gi en styrket rett til dataportabilitet for data som ofte bare er tilgjengelig for produsenten eller tjenesteleverandøren.
Regelverket vil også gi både selskaper og individer muligheten til å påvirke hvordan deres data brukes, og gjøre det enklere for individer å effektivt bytte mellom forskjellige skyleverandører.
KOMMENDE MØTER
| 24. august 14.00 – 17.00 Nettverksmøte |
| 14. sept 12.00 – 13.00 Digital drop-in |
| 19. okt 14.00 – 16.00 Digitalt nettverksmøte |
SISTE ORD
Du får dette nyhetsbrevet som medlem av tilt.works PrivacyTech-nettverk eller fordi du har tegnet et eget abonnement. Du kan oppdatere din profil her.
Veien fra kortsiktig tenkning til en bærekraftig fremtid
Kortsiktig tenkning har blitt et presserende problem i dagens samfunn og krever dype filosofiske refleksjoner. Kortsiktig tenkning refererer til tendensen hos enkeltpersoner, organisasjoner og til og med myndigheter til å prioritere umiddelbare gevinster og øyeblikkelig tilfredsstillelse over langsiktig planlegging og bærekraftige beslutninger. Denne kortsiktige tilnærmingen utgjør betydelige utfordringer på ulike områder, inkludert økonomi, miljø, samfunn og etikk.
read more…
Bruk kraften i positive anerkjennelser
En venn av meg, la oss kalle ham Per, fortalte om en nylig opplevelse.
Per og konen hans tilbrakte ferien i en middelhavsby de kjente godt fra tidligere. En kveld besøkte de en bedre restaurant som lå på en klippe ved havet, med utsikt over horisonten og solnedgangen. Den var kjent for å være en opplevelse.
read more…
Er det mulig å alltid snakke sant?
Det er egentlig bare tre av de ti budene som folk flest kan enes om:
- Du skal ikke stjele.
- Du skal ikke slå i hjel.
- Du skal ikke snakke usant om din neste.
I dagens forståelse betyr det at vi ikke skal stjele, utøve vold eller lyve. Bjørnar Moxnes fikk tydelig erfare hva folk mener om butikktyveri, selv om summen ikke var enorm. Vold oppfattes heller ikke som særlig sivilisert, og da står vi igjen med folkesporten «løgn». To undersøkelser i nyere tid viser at folk flest lyver 1-2 ganger om dagen. Slike undersøkelser er naturligvis vanskelige å gjennomføre, da det er fare for at de spurte lyver 🙂
Utfordringen: Aldri å lyve
En venn av meg sa for mange år siden at han aldri løy. Kanskje var det en løgn, men jeg valgte å tro på ham. Han sa at det dreide seg mye om vaner, og at han måtte leve et ærlig liv for å unngå ubehageligheten ved å måtte være ærlig på ting han helst ville lyve om. Jeg ble fascinert av tanken og har tenkt mye på det siden.
På en hyttetur med gutta for drøyt et år siden utfordret jeg dem til å kjøre et forsøksprosjekt: Aldri lyve på et år. Ikke så mye som en hvit løgn.
To av oss tok utfordringen. Vi måtte lage noen kjøreregler for prosjektet før vi startet:
- Ærligheten hadde ikke tilbakevirkende kraft. Løgner før oppstartsdatoen kunne med andre ord opprettholdes.
- Vi kunne nekte å svare på spørsmål som var relatert til vår egen personlige sfære
- Vi trengte heller ikke å være ærlige på ting som det var unormalt å uttale seg om og som kunne såre.
Med andre ord noen tilpasninger som var nødvendige for å ha fokus på det som var viktig og ikke alt annet som kunne undergrave en realistisk gjennomføring.
Slik gikk det
La meg starte med konklusjonen: Jeg har løyet det siste året. Noen ganger har jeg glemt meg, og andre ganger har jeg omgått sannheten på en måte som teknisk sett bare kan sies å ikke kalles løgn. Likevel er fortsettelsen på konklusjonen positiv. Jeg har innarbeidet en vane om å ikke lyve. Det faller seg helt naturlig å fortelle sannheten. Hvorfor det har blitt slik, skal jeg komme tilbake til. Dersom snittet fra undersøkelsen nevnt over er korrekt, er min løgnfrekvens uansett ikke i nærheten av så høy.
Innvendingene jeg har fått på dette prosjektet er hovedsakelig at løgner ikke kan sammenlignes direkte. De må vektes opp mot alvorlighet. Har du vært utro og lyver om det, er det selvsagt ikke på linje med å si at grunnen til at du kom for sent var kø som egentlig ikke var der. Den andre innvendingen er at en løgn som sies for å unngå at noen blir såret, kanskje ikke bør regnes som en løgn. Også dette skal jeg komme tilbake til.
Den første store utfordringen
I starten gikk prosjektet lett. Jeg var så opptatt av prosjektet at jeg innrettet meg deretter. Min første store utfordring kom i en litt spesiell sak. En venn av meg som nærmer seg 100 år, spurte om jeg kunne kjøre ham ut til landstedet sitt, da han ikke lenger har førerkort. Jeg sa ja, slik jeg pleier, da vi har landsted på samme sted. Brått ringte datteren hans, som jo er en voksen dame, og spurte om jeg kunne finne på en unnskyldning for ikke å kjøre ham likevel. Hun var opptatt av at han nå burde være hjemme og få innarbeidet rutiner på hjemmehjelptjenesten som nylig var etablert. «Ikke si at jeg har ringt», sa hun. «Han hater at jeg driver med overformynderi, men dette er til hans eget beste.» «Ikke noe problem», sa jeg til henne og la på. Jeg kunne bare si til min venn at jeg hadde fått problemer på hytta på fjellet og dessverre måtte dit, og derfor avbestille kjøringen. Min løgnaktige autopilot tenkte ut løgnen på et millisekund. To millisekunder senere kom jeg på at jeg jo ikke kunne lyve. Hva tror du jeg gjorde?
Jeg ringte min venn og sa jeg måtte snakke med ham under fire øyne. Jeg valgte å bryte mitt løfte om ikke å si noe til ham. Da vi møttes, fortalte jeg om prosjektet mitt og at jeg hadde lovet hans datter at jeg ikke skulle si hun hadde ringt. Jeg ba ham om ikke å bli sint på sin datter, på grunn av meg. Min venn lo godt. «Min datter gjør det med en god intensjon», sa han, og jeg pustet lettet ut. «Jeg blir hjemme», sa han, «og dette blir mellom oss.» Jeg pustet lettet ut.
Å lyve for å unngå å såre
I året som har gått, har det vært utfordringer. Jeg har ved noen anledninger løyet, men jeg kan ikke si noe om hva. Artikler som dette leses jo av folk jeg kjenner 🙂 Likevel har jeg nærmest skrellet bort volumet av løgner. Jeg tilpasser meg gjennom mitt levesett. Økt bevissthet på ikke å lyve og endret livsstil på noen områder gjør det stort sett unødvendig å lyve.
Prosjektperioden er nå over. Kan jeg da omsider begynne å lyve igjen? Nei, jeg tror jeg heller tar et nytt år. Det nye året blir sannsynligvis lettere, nå som det sitter i ryggmargen.
Jeg sa jeg skulle komme tilbake til dette med å lyve for ikke å såre. Det er en refleksjon jeg ikke er helt ferdig med. Det er lett å gjemme seg bak hensynet til at man ikke vil såre. Grensene blir utydelige og flytter seg lett. Hva om jeg av og til sårer med min sannhet? Er ikke det en del av livet å våge å tåle å bli såret? Må vi skåne folk for sannheten? Å pakke pent inn, eller la redselen for å såre veie tyngst, kan jo være med på å opprettholde noe som andre burde bli oppmerksom på. Om ingen påpeker at jeg faktisk veier 15 kilo for mye blir jeg kanskje ikke såret. Men om jeg ikke gjør noe med det, så dør jeg 10 år for tidlig av hjerte-/karsykdom. Har de da gjort meg en tjeneste ved å være taktfulle?
Hvem vil du være?
Jeg lander på mitt favorittord «Balanse». Ikke fordi jeg er ekspert på å leve et balansert liv, snarere tvert imot, men fordi det er et mål. Verden og livet er ikke svart-hvitt. Det kan være grunner til å lyve, men heller som et unntak enn som en regel.
Tenk etter, skal du tillate deg selv å lyve 7-14 ganger i neste uke? Hva gjør en slik tillatelse med deg? Blir du den personen du ønsker å være?
Kants filosofi for ansvarlig lederskap og en bærekraftig fremtid
Ønsker du å bli et bedre menneske, og en bedre leder, er min oppfordring som ektemann, far, leder, mentor og foreleser å fordype deg i filosofi og psykologi. Jeg tror det er mer verdifullt enn å kun konsentrere seg om selvrealiserings- og ledelsesbøker. Gjennom mine råd håper jeg å bidra til å skape bedre ledere som kan være med på å forme en bedre og mer bærekraftig verden. Spesielt verdifullt mener jeg det er at vi mennesker fordyper oss i filosofien for å bli bedre utgaver av oss selv.
read more…
Å reise setter livet i perspektiv
Jeg har vært i nærmere 80 land, og alle har de beriket livet mitt på en eller annen måte. Jeg har vært på ekstremt luksuriøse reiser. Og jeg har vært på de mest primitive med mus og kakkelakker på rommet. Jeg har sovet i de diggeste sengene på 5 stjerners hotell. Og jeg har sovet rett på gulvet med bare et skittent ullteppe hjemme hos en familie i Bolivia. Jeg har spist russisk kaviar og drukket dyr champagne på cruise. Og jeg har sittet på gulvet i en jordhytte i Uganda og spist med hendene fra den samme bollen som alle andre.
read more…
Når blir arkene blanke nok?
Sommerens avsløringer av politikere på tur i det politiske landskap uten kart og kompass har fått meg til å reflektere. Det har ikke manglet på ulike vinklinger i pressen og jeg skal ikke bidra med mer av det samme. Alt fra total fordømmelse til «det er menneskelig å feile» har kommet fra ulikt hold.
read more…
Bli en bedre taler: Fra pustens symfoni til stemmens dynamikk
En blondine kommer inn i frisørsalongen og spør om hun kan få klippet håret. Frisøren svarer: «Ja, men da må du ta av deg hodetelefonen». Blondinen avslår og stryker på dør. Dagen etter er hun tilbake og spør på nytt om hårklipp. Frisøren ber henne ta av seg hodetelefonen. Denne gangen gjør hun det, men blir plutselig blålilla i ansiktet, og faller død om. Frisøren plukker opp hodetelefonen og hører: «Pust ut pust inn pust ut…».
Pusten hjelper deg til å bli en bedre taler
Pusting foregår heldigvis automatisk. Stort sett behøver vi ikke å tenke på at vi må puste. Det hadde blitt utrolig slitsomt hvis vi hele tiden måtte minne oss selv på å huske å puste inn og å puste ut. Mennesket kan likevel til en viss grad styre pustingen.
Jeg er utdannet klassisk sanger, og innenfor den klassiske musikksjangeren er det å kunne bruke pusten bevisst veldig viktig. Det klassiske sangrepertoaret krever at man skal kunne synge en musikalsk setning, frase, som enten varer lenge, eller kort. For å kunne synge disse frasene godt er det viktig å trene opp pusten. Vi kan trene pusten ved å velge passende repertoar, gjøre pusteøvelser og kondisjonstrening.
Det er ikke bare sangere som har utbytte av å være bevisst på pusten. Folk som holder taler, som ønsker å ta ordet i møter eller debatter og folk som er avhengig av å legge frem saker, refleksjoner og ideer i jobben sin vil ha stor nytte av å jobbe med pusten. Bevissthet om pusten kan bidra til å redusere nervøsitet når man snakker i det offentlige rom. Ifølge psykologiprofessor Per Einar Binder er det en økende oppmerksomhet og interesse blant folk for sammenhengen mellom pust og psykisk helse. Forskning viser at pusten på ulike måter reduserer stress. Er du stresset, puster du mer overfladisk. Hvis du er bevisst dette, kan du roe ned pusten og dermed også redusere stressnivået ditt.
LES OGSÅ: 7 øvelser mot bedragersyndromet
Tre typer pust
Hvordan vi puster kan deles inn i tre måter:
- Overfladisk pust. Det er når du så vidt får i deg pust, du fyller lungene minimalt.
- Brystpusting. Her bruker du musklene mellom ribbeina til å utvide brystkassa. Da fyller du opp lungene halvveis.
- Den tredje måten å puste på er når du fyller opp lungene helt med luft. Det skjer når du bruker mellomgulvsmuskelen (diaphragma). Dette er den mest gunstige måten å puste på. Den gir deg muligheten til å stresse ned. Årsakene til at denne pusten har best effekt involverer både kjemiske og muskulære faktorer, som vil være for omfattende å gå nærmere inn på her.
Her er en øvelse for deg som vil øke bevisstheten rundt pusten: Du ligger i senga enten før du skal sove eller når du våkner om morgenen. Ligg på ryggen og hold hånda på magen, trekk inn luft. Kjenn at magen løfter seg. Gjør dette noen ganger. Overfør denne øvelsen til stående, eller sittende.
Dette er en måte å få kontakt med den dypere pusten som jeg beskrev ovenfor. Neste gang du skal snakke i et møte, holde et foredrag eller en tale, pust rolig inn gjennom nesen. Fyll opp lungene med luft, la så luften sive ut mens du sier en s. Dette vil ikke nødvendigvis hjelpe deg med å fjerne en eventuell nervøsitet, men dette hjelper deg å senke stressnivået ditt. Og husk at noe nervøsitet skader ikke.
Kroppsholdning
Når du skal prate foran en forsamling, enten du sitter eller står, er kroppsholdningen din viktig. Den påvirker pusten og stemmen din. Hvis du sitter eller står sammensunket med dårlig holdning, er det vanskelig å puste dypt inn og å bruke musklene som skal støtte stemmen din. Og du oser ikke av selvtillit med en slik holdning!
Målet er å ha en avslappet, men aktiv holdning. For eksempel, når du står, bør du ha en skulderbreddes avstand mellom beina. Kjenn at begge føttene er i god kontakt med gulvet, senk skuldrene, slapp av i kjeven og magen (dette gjelder særlig kvinner), men ikke synk sammen! Dette er en god utgangsposisjon. Det betyr ikke at du skal holde hele foredraget ditt eller talen din i akkurat samme stilling. Da begynner du å ligner en statue, og det var vel i grunnen ikke meningen. Alt med måte, ikke sant?
Stemmebruk
Når du bruker stemmen din, er målet å bruke den så energieffektivt og variert som mulig. Du vil bli mindre sliten i stemmen og du vil bli mer interessant å lytte til. La oss trekke paralleller til musikkens verden og bruke begreper som dynamikk, tempo, klang og toneleie for å skape en engasjerende og kanskje til og med gripende presentasjon, tale eller foredrag. Veksle mellom sterkere og svakere stemme, hurtigere og langsommere tempo i talen, gå litt opp i toneleie, gå litt ned!
Det er viktig å bruke riktig mengde luft, ha en avspent strupe og avslappet kjeve. Men du må også være aktiv og engasjert, selv om du er avspent. Du skal ikke være en slapp gulrot!
Anbefalt litteratur: Profesjonell Muntlighet av Kristin Schøien og Anna – Lena Østern
Om å høre til, og samtidig ikke
«Jeg har aldri glemt hvor jeg kom fra».
Tankefull vender jeg siste side i Bjørn Hatteruds Mjøsa rundt med mor, ei bok som har stått på leselista mi siden den kom ut i 2020. Hatterud beskriver en varm, trygg og forutsigbar, men også trang oppvekst i Veldre, Ringsaker, en kommune der det var godt å høre til som barn, og krevende å være annerledes som ungdom.
read more…
Det magiske samspillet: Hemmeligheten bak et godt teamarbeid
De hadde aldri møtt hverandre i den fysiske verden da de bestemte seg for å utvikle en felles workshop. De kjente knapt hverandre. Likevel – etter ett felles møte på Zoom – var samarbeidet i boks.
read more…
Design thinking – et praktisk eksempel
Design Thinking er et effektivt verktøy for å utvikle et tilbud som treffer kundenes og markedets behov. Her er et praktisk eksempel som viser deg de første trinnene i Design Thinking-prossesen.
read more…
Tradisjonelle yrkesfag for en bærekraftig fremtid
I møte med dagens globale utfordringer er det ingen tvil om at bærekraft er nøkkelen til vår overlevelse og velstand. Dette begrepet har funnet veien inn i mange aspekter av livene våre – fra politikken vi følger, til bedrifters målsetninger, til de produkter vi velger å kjøpe.
read more…
Å tilte på hodet
En onsdag i slutten av april gikk jeg langs Alnaelva gjennom Lodalen i Oslo, blid og fornøyd før et møte med nettverket der jeg nå figurerer som en av 18 partnere.
Været var vakkert, og elva var så flomstor at lyden av den kamuflerte slikt som menneskeprat og mekanisk støy. Under slike forhold kjenner jeg at andre sanser enn hørselen begynner å jobbe hardere.
Elvebruset ble litt fjernere da jeg tok steget inn i Kværnerbyen, men blikket mitt vandra fremdeles våkent i alle retninger der jeg gikk – og brått måtte jeg ta et steg tilbake og kikke ned mot bakken igjen.
Jeg la hodet på skakke, tilta det litt over mot venstre, og da dukka hjertet opp. Det hadde nok festa seg i bevisstheten min et lite sekund tidligere, og der var det altså igjen – når jeg la hodet litt på skakke.
Det digre gamle kumlokket av betong hadde to stålhåndtak, og ett av dem lente seg lett bakover i det sterke sollyset og kasta en symmetrisk skygge.
Et tiltende fellesskap
Det handler av og til om å bevege seg langsomt nok – og stoppe opp eller ta et steg til siden når noe påkaller oppmerksomheten din.
Da jeg kom tilbake fra en lengre utenlandsvandring sist høst, hadde jeg behov for å knytte til meg ny mennesker og utvide kontaktnettet mitt. Jeg hadde behov for å ta et steg til siden. Etter å ha fulgt tilt.work på sidelinja en stund, tok jeg det første forsiktige steget inn i et tilt-nettverk for soloprenører (sånne som meg som har etablert en enmannsbedrift), deretter starta arbeidet med å revidere virksomheten min. Og for å gjøre en langsom historie litt kjappere: Etter sommerferien vil nyskapningen “Partners in Tilt” – der jeg altså er en av 18 – i stadig større grad synliggjøre produkter og tjenester som nettverket tilbyr.
Paal Leveraas, med-gründer, coach og sjefreflektør i tilt.work beskriver det slik: «Partners in Tilt er et nettverk av mennesker som har en felles visjon om at vi gjennom det arbeidet vi gjør mot eller i nærings-, organisasjonslivet og offentlig sektor kan påvirke til positiv endring, til glede for planeten, samfunnet, de ansatte, kundene, eierne og andre interessenter.»
Naturopplevelser som tilter hoder
Min innfallsvinkel til å påvirke i positiv og bærekraftig retning er nært knyttet til naturen og stillhetsopplevelser. Jeg ønsker å sette søkelys på hvordan nøysomhet, åpen undring og stillferdige menneskemøter kan forenes i en bærekraftig naturpakt. Naturnærvær som gir god forebyggende folkehelse er min visjon.
Å lede mindre grupper inn i naturen kan gi gode, og kanskje overraskende, effekter for teamutviklingen eller en virksomhets kulturbygging. Sansing, undring og refleksjon i møte med stillheten i naturen kan lede til livgivende innsikt, visdom og sinnsro.
Vi tror kanskje at slike opplevelser krever at vi fjerner oss langt unna urbane omgivelser. Jeg vet bedre enn mange hvordan man finner fram til overraskende stille steder et konglekast eller to unna støyen i Oslo. Og nettopp her tror jeg det kan skapes innsikter som tilter hoder mot bærekraftig endring, til beste for både naturen og menneskene.
0 Comments