Utallige besøk har gitt meg et nært og kjært forhold til Hellas.

For meg er Hellas synonymt med backpacking. For 40 år siden var Hellas var langt borte. Eksotisk. Og det første landet jeg reiste i på egenhånd. Det var i Hellas jeg lærte å reise.

Dernest fordi jeg fikk familie i Hellas. Min svigerinne, norsk nordkvinne fra Bergen (de er jo som kjent ikke fra Norge…), har i en kvinnsalder vært gift med en gresk greker fra «Grekenland» (som bestemor sa), og bodd midt i pulserende Athen.

Den totale forvirring

I sommer har vi vært sammen i fine lille Galaxidi i Korintgulfen, hjembyen til min svogers familie. Da blir det ofte livlige middager. Ved en anledning snakket vi om arbeidsliv, og som HR-person uttrykte jeg et eller annet om empati som lederkvalitet.

Reaksjonen uteble ikke hos den greske delegasjonen. Man kunne da ikke anse empati som en lederkvalitet? Det å ha følelser mot noen? Skjermbilder fra greske digitale ordbøker og henvisninger til professor Babiniotis understøttet deres påstander.

Den totale forvirring oppstod i den norske leiren. Empati betyr da vitterlig det motsatte? Selv om våre greske venners troverdighet aldri var trukket i tvil, måtte vi allikevel komme til bunns i saken.

Jeg kunne lene meg på Store norske leksikon, som forteller at empati er «evnen til å oppdage og erkjenne andres følelser og tanker» og «og kunne sette seg inn i den andres opplevelse av en situasjon».

Det sistnevnte er vesentlig. Ikke bare å forstå, men den gjengse forståelse er også å leve seg inn i andre følelser.

Den viktige professor Babiniotis

På nettet finner man at empati, som utallige andre ord, kommer fra det gammelgreske empatheia. Det består av em – «i»/«ved» – og patheia. Det siste gjenkjenner vi som patos. Da tenker vi på følelser og lidenskap, men kan også bety lidelse.

Googlingen tok oss etter hvert høyere enn Olympen. Det viser seg at empati gjennom historien har hatt en rekke betydninger, i særdeleshet i det greske språk. Noen av disse er innbyrdes motstridende. Gjennom historien har både de boklærde og oss dødelige har vært uenige i betydninger.

Begrepet har inkludert det å ha omsorg for andre og et ønske om å hjelpe ved andres behov, som er en mye brukt forståelse av empati vi har. Også medlidenhet.

Nygresk begynte å utvikle seg etter bysantinernes fall for rundt 500 år siden. På et tidspunkt i utviklingen av nygresken kom også et skifte i betydningen av ordet. Og nå blir professor Babiniotis svært sentral.

Georgios Babiniotis (84) er det greske svaret på språkrøkterne Vinje, Guttu eller Uri. Babiniotis var lingvist og filolog, og ble i ung alder professor i lingvistikk på universitet i Athen, hvor han senere ble rektor. Han har også vært utdanningsminister, men er mest kjent som forfatteren av Dictionary of Modern Greek (1998).

Empati = ondskap

Fra gammelgresk til nygresk har betydningen skiftet fra å være positiv til negativ. På nygresk forstår man empatheia som ondskap, sågar hat. Man har sterke følelser mot noe eller noen. For min del tenker jeg heller på antipati. Det interessante er at da vi søkte på Wiktionary på våre respektive mobiltelefoner ga den greske og norske diametralt motsatte definisjoner.

Empati betyr ondskap på moderne gresk.

Det er mulig jeg i fremtiden ikke kan la være å tenke på dette når ordet empati dukker opp. Det får så være. Om enn ikke annet forblir dette fun facts fra en underholdende middag en sen varm sommerkveld, og litt artig at forvirringen rundt et gresk ord skjedde nettopp i Hellas.

Grekerne velger å stå ibsensk alene med sin betydning. Selv om de har tapt det globale slaget om definisjonsmakten. Den globale betydning er så avgjort sementert til å omfatte det å føle med noen.

– Å, du mener sympatheia, svarte svoger.