Julen 2017
Ukebrevet Tirsdag morgen tar noen ukers kunstpause. Takk for at du følger bloggen og abonnerer på ukebrevet. Min lille gave til deg er et utvalg ukebrev jeg er litt ekstra godt fornøyd med. Håper du blir det også. Under er de beste ukebrevene fra 2017. Også tilgjengelig som PDF.
God jul, og gode nye tirsdager i 2018!
Design thinking – et praktisk eksempel
Design Thinking er et effektivt verktøy for å utvikle et tilbud som treffer kundenes og markedets behov. Her er et praktisk eksempel som viser deg de første trinnene i Design Thinking-prossesen.
read more…
Tradisjonelle yrkesfag for en bærekraftig fremtid
I møte med dagens globale utfordringer er det ingen tvil om at bærekraft er nøkkelen til vår overlevelse og velstand. Dette begrepet har funnet veien inn i mange aspekter av livene våre – fra politikken vi følger, til bedrifters målsetninger, til de produkter vi velger å kjøpe.
read more…
Å tilte på hodet
En onsdag i slutten av april gikk jeg langs Alnaelva gjennom Lodalen i Oslo, blid og fornøyd før et møte med nettverket der jeg nå figurerer som en av 18 partnere.
Været var vakkert, og elva var så flomstor at lyden av den kamuflerte slikt som menneskeprat og mekanisk støy. Under slike forhold kjenner jeg at andre sanser enn hørselen begynner å jobbe hardere.
Elvebruset ble litt fjernere da jeg tok steget inn i Kværnerbyen, men blikket mitt vandra fremdeles våkent i alle retninger der jeg gikk – og brått måtte jeg ta et steg tilbake og kikke ned mot bakken igjen.
Jeg la hodet på skakke, tilta det litt over mot venstre, og da dukka hjertet opp. Det hadde nok festa seg i bevisstheten min et lite sekund tidligere, og der var det altså igjen – når jeg la hodet litt på skakke.
Det digre gamle kumlokket av betong hadde to stålhåndtak, og ett av dem lente seg lett bakover i det sterke sollyset og kasta en symmetrisk skygge.
Et tiltende fellesskap
Det handler av og til om å bevege seg langsomt nok – og stoppe opp eller ta et steg til siden når noe påkaller oppmerksomheten din.
Da jeg kom tilbake fra en lengre utenlandsvandring sist høst, hadde jeg behov for å knytte til meg ny mennesker og utvide kontaktnettet mitt. Jeg hadde behov for å ta et steg til siden. Etter å ha fulgt tilt.work på sidelinja en stund, tok jeg det første forsiktige steget inn i et tilt-nettverk for soloprenører (sånne som meg som har etablert en enmannsbedrift), deretter starta arbeidet med å revidere virksomheten min. Og for å gjøre en langsom historie litt kjappere: Etter sommerferien vil nyskapningen “Partners in Tilt” – der jeg altså er en av 18 – i stadig større grad synliggjøre produkter og tjenester som nettverket tilbyr.
Paal Leveraas, med-gründer, coach og sjefreflektør i tilt.work beskriver det slik: «Partners in Tilt er et nettverk av mennesker som har en felles visjon om at vi gjennom det arbeidet vi gjør mot eller i nærings-, organisasjonslivet og offentlig sektor kan påvirke til positiv endring, til glede for planeten, samfunnet, de ansatte, kundene, eierne og andre interessenter.»
Naturopplevelser som tilter hoder
Min innfallsvinkel til å påvirke i positiv og bærekraftig retning er nært knyttet til naturen og stillhetsopplevelser. Jeg ønsker å sette søkelys på hvordan nøysomhet, åpen undring og stillferdige menneskemøter kan forenes i en bærekraftig naturpakt. Naturnærvær som gir god forebyggende folkehelse er min visjon.
Å lede mindre grupper inn i naturen kan gi gode, og kanskje overraskende, effekter for teamutviklingen eller en virksomhets kulturbygging. Sansing, undring og refleksjon i møte med stillheten i naturen kan lede til livgivende innsikt, visdom og sinnsro.
Vi tror kanskje at slike opplevelser krever at vi fjerner oss langt unna urbane omgivelser. Jeg vet bedre enn mange hvordan man finner fram til overraskende stille steder et konglekast eller to unna støyen i Oslo. Og nettopp her tror jeg det kan skapes innsikter som tilter hoder mot bærekraftig endring, til beste for både naturen og menneskene.
Slik kan digital transformasjon øke den sosiale bærekraften
Det er på tide at vi tar det neste skrittet mot en mer inkluderende og sosialt bærekraftig fremtid. Dette krever mer enn bare ‘flere hender og hoder’. Det krever en forpliktelse til å utnytte de hender og hoder som allerede er tilgjengelige, men som forblir utenfor arbeidslivet på grunn av ulike barrierer. Dette er nøkkelen til å bygge et bærekraftig samfunn i Norge som ikke bare respekterer, men også feirer og utnytter den enorme mangfoldigheten av talent, kompetanse og erfaring som befolkningen tilbyr.
read more…
Visualisering gjør deg tryggere
Visualisering er en svært effektiv teknikk, mye brukt blant idrettsutøvere. Det handler om å se for seg ønsket resultat. Vi kan se for oss resultatet i form av bilder eller som filmer. Visste du at vi er i samme bransje som Steven Spielberg hele gjengen? Vi lager filmer i eget hode – hele tiden.
read more…
IT-jus nr. 7/23
Nå går vi inn i juli og første halvdel av 2023 er bak oss. Med personvernbriller på, er det ganske klart at det er et ungt regelverk vi forholder oss til og at det er hyppige justeringer. Det har jo ofte kommet viktige saker fra domstoler i EU og fra EDPB like før sommerferien – og det kan skje i år også. Gjerne litt før de tar ferie i Europa – sånn omtrent midt i juli med tilhørende avbrutt sommerferie. Vi får se.
Det er den femte sommeren vi har nå etter at GDPR trådte i kraft. Personvernet er langt fra blitt perfekt, men gjennomgående har personvernet blitt bedre enn hva det var. Selv om jeg også er enig i at en del av dokumentasjonskravene i EDPBs veiledere er (unødig) omfattende og vanskelig å forholde seg til. Jeg har ofte tenkt at menneskers opplysninger brukes på stadig nye områder og at noe av det viktigste er at vi får informasjon om hvordan de brukes. Så er det ikke så farlig om ikke alle bryr seg, det er helt OK at bare noen gjør det.
Hva har vært viktigst i første halvår? Jeg mener vi har sett fire temaer som er viktige.
✔️Den aller største boten er nå gitt til Meta for brudd på reglene om overføring til tredjeland/USA – anslagsvis 14 milliarder norske kroner. Den vil bli bestridt, selvfølgelig, men fremover risikerer oppegående selskaper å rammes av at dette er ment å være en “signal-bot” som er et varsko for andre. Jeg tror ikke at “frisøren på hjørnet” vil kjenne på dette, men for mange store selskaper er dette viktig. Og om du ikke får bot, men beskjed om å stanse overføringene du har? I praksis er det like ille som en bot for mange.
✔️ En annen svært viktig sak er den nå såkalte SRB-saken om pseudonymiserte personopplysninger. Kan det være slik at det er pustet liv i Breyer-dommen fra 2016 og at opplysninger som besitteren selv ikke kan re-identifisere, kan anses som anonyme og “unnslippe” GDPR? Konsekvensene kan bli svært store. Klagefristen for SRB-dommen går ut etter at dette nyhetsbrevet er skrevet ferdig. Mange har heiet på dette og sagt at dette er en mer pragmatisk tolkning av GDPR. Jeg tror neppe det blir mindre arbeid hvis dette blir stående – for da må man dokumentere og vurdere konkret hvilke muligheter for re-identifisering mottakeren av pseudonymiserte personopplysninger har. Men det er klart – det er fristende å kunne anse pseudonymiserte opplysninger som anonymiserte. Sammen med flinke kolleger hadde jeg en kronikk om dette i Digi som kan være verdt å lese.
✔️ For lesere i Norge, er det videre verdt å merke seg at Personvernnemnda blir mindre viktig fremover. Dette vises gjennom saken om SATS, der klagemuligheten til nemnda ble erstattet av å måtte ta en klage inn for domstolene – fordi saken hadde relevans til flere land og da kan den nasjonale nemnda ikke brukes. Det er veldig mange norske og skandinaviske bedrifter som har en tilsvarende aktivitet i utlandet, slik SATS har. Og det er dyrere å klage i rettsapparatet enn til Personvernnemnda. Men dette har blitt en realitet og vi ser det i flere saker fra tilsynet nå.
✔️ Trenden fra tilsynene og domstolspraksis er at innsynsretten tolkes ganske bokstavelig og tro til bakenforliggende prinsipper om transparens. Det blir bra personvern av det – men det kan komme som en overraskelse for noen behandlingsansvarlige. Tenk deg at du må fortelle om alle databehandlere du bruker og hvor personopplysningene befinner seg. En utfordring – ja, for de aller fleste.
Under finner du mine kommentarer til noen av de andre mest spennende sakene den siste måneden. Jeg er sikker på at det vil skje mye til høsten også, gleder meg til det.
Ha en riktig god sommer, ta en velfortjent pust i bakken – og så blir det fint med nye møter og diskusjoner i nettverket til høsten!
Hilsen Eva
OVERFØRING TIL USA
Finsk datatilsyn beordrer stans av bruk av Google Analytics og reCAPTcha
Det finske datatilsynet har gitt det meteorologiske instituttet i Finland en irettesettelse på grunn av overføring av personopplysninger til USA ved hjelp av overvåkningsteknologier. Instituttet har brukt både reCAPTCHA” og Google Analytics (GA) på nettsiden sin.
Datatilsynet konkluderte med at instituttet ikke hadde rettslig grunnlag for overføringen av personopplysninger som bruken av reCAPTCHA og GA medførte. Instituttet hadde heller ikke umiddelbart stoppet overføringen av opplysninger etter EU-domstolens Schrems II- avgjørelse. De hadde heller ikke gjennomført en DPIA/personvernkonsekvensutredning.
Det har vært mye snakk om GA det siste året, og i Norge venter vi fremdeles på hva Datatilsynet vil mene om saken mot Telenor. Det kan jo fremdeles tenkes at det kommer en avgjørelse før sommerferien begynner. Mulighetsrommet for at de velger å være fleksible og legge vekt på at det ikke har vært innsynsbegjæringer mot GA, kan virke som å bli innsnevret når disse avgjørelsene mot GA er ganske like. Men jeg mener det burde kunne la seg gjøre. SRB-saken viser jo at “etablerte” sannheter innenfor GDPR kan utfordres.
INNSYNSBEGJÆRINGER
Svarfrist på innsynsbegjæring forlenges ikke på grunn av medarbeideres sykdom
Det har vært en del saker om innsynssaker i det siste. Jeg tror det kommer til å bli flere av dem. Folk flest er i ferd med å bli klar over hva de har rett til å få vite og det er saker som utvider dette også. Den svenske Spotify-saken er en av dem. Denne fra det belgiske datatilsynet viser at det ikke er så enkelt for den behandlingsansvarlige å vise til sykdom som unnskyldning for å utsette å svare, heller.
En tidligere leietaker ba om innsyn i personopplysninger etter GDPR art. 15 hos utleieren (den behandlingsansvarlige). Innsynsbegjæringen ble sendt 2. desember 2019. Den behandlingsansvarlige svarte den 31. desember 2019 at svartiden måtte forlenges med to måneder. Klageren fikk imidlertid ikke svar før 2. september 2020, altså 10 måneder etter at anmodningen først ble sendt. I svaret ble heller ikke alle spørsmål i anmodningen besvart, fordi de hevdet at de etterspurte opplysningene ikke var omfattet av GDPR art. 15.
Da klagde den berørte personen den personopplysningsansvarlige inn for det belgiske datatilsynet (GBA). GBA understreket viktigheten av at GDPR art. 15 følges og konkluderte med at den behandlingsansvarlige ikke hadde svart på anmodningen innen den opprinnelige fristen og heller ikke etter den forlengede fristen på to måneder. Dette kunne ikke unnskyldes med at den ansvarlige for saken var langtidssykemeldt.
Innsynsbegjæringer må besvares med informasjon om hvilke konkrete databehandlere man har delt opplysninger med – og i mange tilfeller også hvilke av ens egne ansatte som har fått opplysninger. Følgelig forelå det en overtredelse av GDPR art. 15.1, 12.3 og 12.4.
Avgjørelsen finnes her hos GBA.
RETTET ANNONSERING
Flere store bøter om “targeted ads”?
Som kjent har retargeting og bruk av personopplysninger i reklameøyemed gitt opphav til mange store bøter. Nå skrives det at det irske datatilsynet (DPC) var varslet Microsoft om et overtredelsesgebyr til Linkedin. Saken startet med at DPC etterforsket klager mot LinkedIn om at de drev ulovlig målrettet reklame. Microsoft har nå fått et forhåndsvarsel fra DPC med en tentativ bot på i underkant av 5 milliarder norske kroner for uhjemlet retargeting.
Avgjørelsen er ikke offentlig enda, men Microsoft bestrider selvfølgelig kravet. Det er enda ikke klart når den endelige avgjørelsen fra det irske datatilsynet vil foreligge. Samtidig ser vi at både praksis hos noen store aktører (Google) og endringer i regelverk går i retning av eksplisitte samtykker for retargeting. Personvern er fremdeles et ungt fagområde i rask endring og det at datatilsynene har brukt en del tid (les: år) på å koordinere seg om hvordan GDPR skal tolkes, har nok gjort at en del aktører har lagt seg på utvidende tolkninger. Det kan se ut som om det strammes inn nå, men det kommer til å både ta tid og å skape mange diskusjoner. Og bruker du retargeting overfor dine kunder – så er det all grunn til å følge med på utviklingen.
Les mer om Microsoft-saken her.
PERSONOPPLYSNINGER OM BARN
Og mens vi snakker om Microsoft – de har utfordringer i USA også
Microsoft har inngått et forlik på 20 millioner dollar med den føderale handelskommisjonen (FTC) for å avslutte en anklage om å samle inn personopplysninger om barn uten foreldrenes samtykke og i noen tilfeller oppbevare de i flere år.
Bruddet er en krenkelse av the children’s online privacy protection act (COPPA) som skal verne privatlivet til barn under 13 år. Loven krever at selskap som samler inn personopplysninger varsler foreldrene om opplysningene som samles inn og at disse gir tillatelse. I tillegg skal personopplysninger som ikke lenger er nødvendig å oppbevare, slettes.
FTC påstår at barn som oppretter brukere i Microsoft Xbox må oppgi en rekke personopplysninger samt at de har en forhåndsutfylt “sjekkboks” som tillater Microsoft å dele personopplysningene med annonsører. Microsoft skal ha samlet opplysningene før de innhentet samtykke. I tillegg bevarte de opplysningene selv om foreldrene ikke fullførte opprettelsen av brukeren.
X-box sjef Dave McCarthy mener at oppbevaringen av personopplysningene skyldes en teknisk glipp og at opplysningene aldri på noen som helst måte ble brukt eller delt.
FTC krever nå at Microsoft må varsle foreldre og innhente samtykke for oppbevaring av opplysninger for alle brukere som er opprettet før mai 2021. I tillegg må Microsoft iverksette nye systemer for å slette barns personopplysninger dersom samtykke fra foreldre ikke er innhentet samt sikre at opplysninger er slettet når det ikke lenger er nødvendig å oppbevare de.
Det har vært mye aktivitet for FTC i det siste. Denne saken var deres tredje COPPA-relaterte sak de siste ukene. Herunder en sak mot Amazon som oppbevarte opptak fra den velkjente Alexa plattformen til tross for forespørsler fra foreldre om å slette opptakene.
Hele saken kan du lese om her.
VEILEDER FOR GEBYR
EDPB har offentliggjort sin endelige veiledning for utmåling av overtredelsesgebyr
Retningslinjene skal sørge for at bøter beregnes på (omtrent?) samme måte i de europeiske landene. Det er selvfølgelig artikkel 83 som er styrende, men de har laget en metode som skal anvendes i fastsettelsen av botens størrelse.
Det er tre elementer som skal være styrende: overtredelsens art, alvorligheten av overtredelsen og omsetningen til overtrederen. Selv om dette kan virke sjablongmessig, er skjønn fremdeles sentralt. EDPB skriver selv at skjønn må med. Det er altså ingen automatisk standard beregning, men det skal foretas en konkret vurdering av alle omstendigheter i hver enkelt sak. I tillegg skal man ta hensyn til formildende omstendigheter. Dette er likevel et viktig bidrag til rammeverket for å få til et mer effektivt samarbeid mellom tilsyn i grensekryssende saker.
Selv om de endelige retningslinjene stort sett er i overensstemmelse med tilbakemeldingene fra den offentlige høringen, så innebærer de endelige retningslinjene en endring i hvordan størrelsen på et foretak skal vektlegges for å fastlegge startsatsen. Det som defineres som mindre alvorlige brudd kan gis mellom 0-10% av maksimumsstraff, medium brudd gis mellom 10-20% av maksimumsstraff og alvorlige brudd skal ha mellom 20-100% av maksimumsstraffen. Det er klart det vil bli diskusjon om hvilken kategori et brudd havner i – hittil har tilsynene hatt en tendens til å anse brudd på grunnleggende rettigheter som alvorlige. Det skal også tas hensyn til et selskaps omsetning (og bæreevne) og de har innført “startnivåer” for bøter for ulike typer omsetning.
Vi kommer til å få se mye diskusjon om dette fremover i sakene om ilagte bøter.
Veiledningen er tilgjengelig her.
HJELP TIL Å KLAGE
Det er de få som er opptatt av personvern, som sikrer de manges personvern
Dette er et utsagn som har vært sagt mange ganger og det er helt sant. Og da er det nyttig at folk klager på brudd på personvern.
Nå hjelper EDPB folk å klage. De har utviklet en mal for et klageskjema samt kvittering for mottak av klage. Målet er å gi klageren generell informasjon om neste steg etter en klage og å underrette om retten til effektiv håndhevelse av avgjørelsene fra tilsynene. Malene skal også gjøre det enklere for tilsynene å behandle klager i grenseoverskridende saker.
Malene tar høyde for forskjeller i nasjonal lovgivning og tillater tilsynene å gjøre tilpasning til egne lover. EDPB har også kommet med oppdaterte versjoner for søknad om godkjennelse av “BCR”, Binding Corporate Rules, for behandlingsansvarlige. Anbefalingene oppdaterer det eksisterende BCR-C referansedokumentet. EDPB utvikler for tiden en tilsvarende anbefalingsmodell for databehandlere (BCR-P).
INNSYN PÅ EGET SPRÅK
I Sverige har IMY gitt Spotify en stor bot
Når brukere av Spotify krever innsyn i sine personopplysninger, gir Spotify ut tre typer informasjon; profilinformasjon, historikk linket til brukerens personopplysninger og spesifikk informasjon som en bruker krever å få utlevert. Informasjonen gis i et såkalt teknisk JSON format.
Det svenske datatilsynet, IMY, mener det er tilstrekkelig at informasjon gjøres tilgjengelig gjennom en nettbasert løsning. Imidlertid er det helt avgjørende at informasjonen blir formulert på en slik måte at den oppfyller formålet med innsynsbegjæringen. Brukeren skal kunne sette seg inn i hvordan personopplysningene blir behandlet og at behandlingen er i tråd med loven.
Spotify hadde ikke tilpasset informasjonen til en bruker-spesifikk situasjon, noe som vanskeliggjorde prøvingen av om behandlingen av personopplysningen var i tråd med loven. I tillegg var informasjon ikke lett tilgjengelig og for uklar og generell når den først ble gitt som gjorde det vanskelig for vanlige brukere å forstå den.
Tredelingen av opplysninger mente ikke IMY at var et brudd på artikkel 15 fordi brukeren har mulighet til å få alle opplysningene samtidig ved å henvende seg til kundeservice. Formateringen av opplysningene (JSON format) var også generelt sett tilstrekkelig. Imidlertid ble tekniske opplysninger om historikk bare gitt på engelsk. Det er et krav etter artikkel 12 at opplysninger etter artikkel 15 må gis i en konsis, tydelig og forståelig form og på et forståelig og klart språk. Datatilsynet konkluderte derfor med at å bare gi informasjon på engelsk var et brudd på artikkel 12.
Datatilsynet tilføyde at dersom det er uklart hvilke opplysninger en innsynsbegjæring gjelder, så skal den behandlingsansvarlige legge til grunn at brukeren ønsker innsyn i alle personopplysninger.
Etterforskningen endte med en bot på 50 millioner svenske kroner.
TREDJELAND OG BESKATNING
Kan skatteopplysninger om amerikanske borgere overføres til USA ihht FATCA?
EDPB ba i april 2021 medlemslandene i EU/EØS om å vurdere, og eventuelt revidere bilaterale avtaler som pålegger overføring av personopplysninger til tredjeland i forbindelse med beskatning. Organisasjonen Association of Accidental Americans (AAA) har i et brev til EDPB påpekt at det har gått svært lang tid uten at det har skjedd noe hos medlemslandene. Frem til nylig.
Flere amerikansk/belgiske statsborgere bosatt i Belgia ble varslet av banken deres om at den måtte opplyse om bankkontoene, herunder innestående og annet, relatert til formue på grunn av FATCA avtalen. Denne avtalen pålegger blant annet banker å opplyse lokale skattemyndigheter om bankkontoer som amerikanske borgere har opprettet i utlandet. Deretter rapporterer de lokale myndighetene videre til USA. Det belgiske datatilsynet mener avtalen er i strid med GDPR.
Etter GDPR art. 96 så påvirkes ikke internasjonale avtaler som er inngått før ikrafttredelsen av GDPR, av GDPR. Men datatilsynet mente at unntaksvis må reglene i GDPR likevel slå gjennom dersom bruken av art. 96 får uforholdsmessige konsekvenser for rettighetene til klagerne.
Datatilsynet mente videre at FATCA-avtalen ikke inneholder et tilstrekkelig klart angitt formål og derfor er det ikke mulig å undersøke i hvilken grad behandlingen av personopplysninger er nødvendig for å ivareta formålet. FATCA-avtalen var heller ikke i tråd med prinsippene om nødvendighet og forholdsmessighet, den inneholder ingen beskyttende tiltak og nevner ikke personvernet til de som får sine personopplysninger behandlet gjennom avtalen.
Som behandlingsansvarlig, hadde de belgiske skattemyndighetene heller ikke gitt tilstrekkelig informasjon om behandlingen av personopplysninger slik GDPR artikkel 13 og 14 foreskriver og de hadde ikke foretatt en DPIA/konsekvensutredning av det å dele personopplysninger med USA. Belgiske skattemyndighetene hadde ikke iverksatt tiltak for å sørge for at delingen av personopplysninger var i overensstemmelse med GDPR. Følgelig vedtok det belgiske datatilsynet et forbud mot å behandle klagernes personopplysninger etter FACTA-avtalen.
Norge har også signert FATCA-avtalen med USA, og det var en del diskusjoner om personvern da den ble undertegnet. Så langt kan jeg ikke se at det har kommet diskusjoner tilsvarende den i Belgia.
HJELP HR-SJEFEN!
Og atter en påminnelse om at HR-opplysninger skal behandles klokt
Hovedstadens beredskapstjeneste i Danmark oppdaget at det nye arkiveringssystemet deres (ESDH), ga alle ansatte tilgang til nåværende og tidligere ansattes personopplysninger. Herunder navn, personnummer og adresser (også skjulte). Dette gjaldt totalt 2000 ansatte. Etter en nærmere undersøkelse avdekket den behandlingsansvarlige at seks forskjellige brukere hadde brukt tilgangen uten at det hadde relevans for utførelsen av jobben deres.
Det danske datatilsynet valgte å kritisere beredskapstjenesten, men ga ikke bøter (det er sjelden det gis bøter i Danmark fordi det må gjennom politiet).
I andre europeiske land ser vi mye oppmerksomhet på hvem som har tilgang til HR-data. Reglene vil jo være de samme i Norge, men foreløpig er det ikke mange saker om dette her. Men det kan endre seg.
Det kan være lurt å sjekke tilganger til HR-data, hvor lenge de oppbevares og om de ligger i skytjenester som kan medføre overføring til USA – da trengs en TIA (transfer impact asessment). Også når leverandøren er skandinavisk, men bruker en underleverandør som er amerikansk. Jeg hadde nylig møte med en HR-sjef som “plutselig forsto” at vedkommendes norske avtalepart hadde amerikanske underleverandører og at det utløste en tredjelands-situasjon. Fint for vedkommende at det dukket opp i samtale med meg, og ikke med Datatilsynet. Hjelp din egen HR-sjef!
Les mer om den danske saken her.
AI Act
Status på AI Act – snart ferdig og med nesten dobbelt så store bøter som i GDPR?
Etter at Europaparlamentet den 14. juni foreslo endringer i den opprinnelige lovteksten utarbeidet av kommisjonen, foregår det nå trilogforhandlinger om et endelig resultat. De som sitter tett på Brussel angir litt ulike tidsscenarioer for når vi får en endelig forordning, men gitt den oppmerksomheten AI har for tiden, kan dette gå fort. Det er samtidig verdt å merke seg at GDPR ikke “forsvinner” med AI Act. En databehandler må fremdeles ha hjemmel i GDPR, men det er en rekke formkrav i tillegg i AI Act.
Bøtenivået i AI Act er lagt vesentlig over nivået i GDR, det foreslås følgende:
- Brudd på regelverket om forbudte AI metoder kan gi grunnlag for bøter opp til 40 millioner euro eller 7 % av den årlige omsetningen til foretaket.
- Brudd på art. 10 og 13 om transparens og personvern kan gi bøter opp til 20 millioner euro eller 4 % av årlig omsetning.
- Andre brudd på AI Act kan gi bøter opp til 10 millioner euro eller 2 % av årlig omsetning.
Parlamentet har gjort en rekke endringer, hvorav noen av de viktigste er:
- De tar hensyn til “generativ” AI.
- Ved bruk av generativ AI pålegges også en informasjonsplikt om at generativ AI er brukt.
- Flere AI-systemer defineres som “høy risiko” – særlig de som anbefaler innhold til brukere av sosiale medier.
- Individene har fått klagemulighet til et tilsynsorgan, mye på samme måte som for GDPR.
- Det innføres særlige begrensninger i kontraktsvilkår om ansvarsbegrensning i avtaler om høy-risiko AI.
Det er mye å ta tak i her og det er relevant for svært mange. Vi skal se nærmere på dette i løpet av høsten.
FORKLARE ALGORITMER
Det begynner å komme bøter for AI som ikke lar seg forklare
Som leser av dette nyhetsbrevet og dermed godt kjent med GDPR og teknologi-juss, vil du være godt kjent med utfordringene knyttet til det å forklare algoritmer og AI. Jeg har jo ikke fasiten på hvordan dette skal løses. Men det er interessant at det nå kommer saker der tilsynene ikke finner det akseptabelt at årsakene til en beslutning ikke kan forklares.
En ny sak kommer fra Tyskland der en person hadde søkt om å få kredittkort og oppgitt en rekke personopplysninger. Vedkommende fikk automatisk avslag til tross for god kredittscore og høy inntekt. Personen ba da banken informere om hvorfor vedkommende fikk avslag, og banken nektet å utlevere disse opplysningene. Det tyske datatilsynet slo fast at når behandlingsansvarlige gir automatiske svar ved hjelp av algoritmer er de pålagt å gi konkret informasjon om databaser og faktorer som påvirker avgjørelsen. Saken endte med en bot på 300 000 Euro.
Saken om Uber som jeg skrev om i forrige nyhetsbrev er også relevant, der det litt upresist ble skrevet og kritisert at AI’en kom med løsningsforslag som den ansatte mest aksepterte uten å ta stilling til resultatet. Det er også tydelig at AI-act eller ikke, så brukes ikke AI i dag i et rettstomt rom- det er mange regler rundt dette.
Les om saken fra Tyskland her.
KOMMENDE MØTER
| KOMMENDE MØTER |
| 24. august 14.00 – 17.00 Nettverksmøte |
| 14. sept 12.00 – 13.00 Digital drop-in |
| 19. okt 14.00 – 16.00 Digitalt nettverksmøte |
SISTE ORD
Du får dette nyhetsbrevet som medlem av tilt.works PrivacyTech-nettverk eller fordi du har tegnet et eget abonnement. Du kan oppdatere din profil her.
Pardansen mellom trygghet og variasjon
Hvordan balanserer du paradokset at du har behov for både trygghet og variasjon? Bruker du konstruktive eller destruktive virkemidler? Når du opplever for mye trygghet, hva gjør du da? Når du opplever for mye variasjon, hva gjør du da? Når kjenner du at trygghet og variasjon balanserer? Hvordan påvirkes dine behov av situasjonen rundt deg? Hvordan møter du andre med samme behov som deg eller som er diametralt motsatt?
Uten å forstå gravitasjon var det umulig å skjønne at planetene noen ganger beveget seg vekk fra oss og andre ganger mot oss. Tilsvarende, så lenge gravitasjonskreftene for våre menneskelige behov er usynlige for oss, oppleves det som paradoksalt og selvmotsigende at vi både ønsker oss noe og samtidig ønsker det motsatte. Vi er som Ole Brumm og sier «ja takk, begge deler», vi vil ha både trygghet og variasjon, gi oss en pose og putt sekken oppi.
Trygghet
Ett av våre seks fundamentale behov (Madanes, 2009) er trygghet. Vi har alle behov for sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet. Å føle at vi kan forutsi hva som vil skje, fravær av tvil. Kontroll over eget liv gjør oss komfortable og gir velvære. Vissheten om, i en overskuelig framtid, å kunne oppleve glede, unngå å ha det vondt. Vi har behov for å oppleve trygghet i kontakt med dem vi har en relasjon til, og noe å gjøre som lar oss innfri våre løfter og forpliktelser, som å nedbetale boliglånet. På jobb betyr dette et godt samarbeidsklima gjennom gruppepsykologisk trygghet og gode relasjoner.
Trygghet oppnås gjennom å kontrollere objekter, påvirke andre mennesker og følge ritualer. Det som tilfredsstiller, sementerer vaner og uvaner. Vi rydder kontorpulten, sjekker e-post og gjør husarbeid for å skape trygge rammer. Alle påvirker egen følelse av trygghet gjennom å gjøre eller si noe som skaper respons hos andre. Konstruktive tilnærminger til andre forutsetter trygghet og innebærer åpenhet, dialog og nysgjerrighet. Destruktive tilnærminger med sinne og aggresjon har ofte utspring i avsenders følelse av redsel og utrygghet.
Ritualer, rutiner og prosedyrer har som formål å skape forutsigbar trygghet. Å gjøre det samme hver dag gir konsistens og sammenheng, for eksempel å spise samme mat, bo på samme sted, bruke samme rute til jobb, sitte på samme sted, snakke med de samme folkene eller plassere gjenstander på kontorpulten i nøyaktig samme posisjon. Vi liker å gjøre det vi gjør, på samme måte som før.
Et udekket behov for trygghet avføder et ønske om å føle mer kontroll. Her kan man bruke konstruktive transportmidler for å løse problemet. Det kan være å snakke med medarbeiderne og lage en oversiktlig plan sammen med dem, eller gå en lang tur for å klarne hodet, tydeliggjøre forventninger fra overordnede, lage et årshjul, prioritere arbeidsoppgavene, eller høre med kolleger om de har noen tips. Destruktivt (og ikke uvanlig) transportmiddel: Kreve at medarbeidere måles nøye og må rapportere detaljert for å gi følelsen av (ikke reell) kontroll hos ledelsen.
Tenk etter, hva om livet ditt var 100 % forutsigbart? Hva om du visste nøyaktig hva som skulle skje, hele tiden? Det ville vært gørr, og de fleste ville kjedet seg i hjel, blitt irritert og frustrert. Newton forstod at alle krefter har en like stor og motsatt rettet kraft. Vi trenger noe som konstruktivt kan jevne oss ut.
Variasjon
Det andre behovet er variasjon. Når vi er trygge nok, ønsker vi variasjon, essensen i kreativitet. Om vi kan forutsi alt som kommer til å skje, endres vår tilstand, vi går lei. Vi trenger spenning, humor og overraskelse. Kjenne stimulering og vekst, bli forført av noe nytt, lek og moro. Vi trenger noe som pirrer vår nysgjerrighet, det å ikke vite alt. Utfordringer utvider vår intellektuelle, emosjonelle og fysiske rekkevidde, vår mestring.
Vi verdsetter variasjon og usikkerhet i forskjellig grad og får utløp på mange måter. Vi kan riste oss løs fra arbeidsoppgavene og slå av en prat med en kollega. Vi kan lukke døren for en stille stund, bort fra det endeløse maset. Vi kan ommøblere eller omorganisere. Noen tilfredsstiller sitt behov for variasjon ved å se på en film, ta et glass rødvin og lese en god bok eller ta en rusletur med bikkja. Andre må råkjøre, løpe maraton eller klatre i fjell. Alle har behov for variasjon.
En normal kilde til variasjon for oss alle er problemer, når ting ikke går som planlagt, forventninger spoleres og noe beveger seg i uventet retning. I starten byr alle relasjoner på usikkerhet, undring og avveksling. Etter en stund, om krydderet forsvinner, blir det tamt og livløst. Med håp om redning fra kjedsomheten sklir noen inn i nye forhold, ny jobb eller kanskje en flørt. Andre blir konfronterende, som regel ubevisst, når noe blir for stillestående. Noen er så glade i variasjon at de skaper problemer, for seg selv og andre. De kan kverulere i møter for å skape liv og røre eller terge fram en krangel. Arbeidsnarkomane søker stimuli på en manisk måte. Den raskeste måten å skape destruktiv fysiologisk variasjon er gjennom alkohol, reseptbelagte medisiner og andre rusmidler, selv nikotin og koffein kan døyve en gjesp. Behovet for variasjon er så sterkt at selv de med bunnsolide verdier og moral kan ramle ned i etiske avløp.
Behov orienterer, emosjoner signaliserer og handlinger regulerer
Alle behov utsettes for gravitasjonskrefter, innbyrdes og mellom våre og andres behov. Det skaper dynamikk inni oss og gruppedynamikk mellom oss. Selv om dine og mine fundamentale behov er identiske, varierer de i størrelse, som planetene. Variasjonen kommer av hvordan vi rangerer dem etter viktighet. Som i fysikken: jo større masse, viktigheten av behovet, desto større gravitasjonskraft.
Behovene våre setter kompassretningen vi orienterer etter, og styrer oss med sine gravitasjonskrefter. Under livsmarsjen oppstår det kontinuerlig indre spenning mellom våre utilfredsstilte (-) og tilfredsstilte behov (+).
Spenningen mellom minus og pluss slår gnister og trigger emosjoner. Jo større spenning, desto sterkere signal. Vi opplever emosjoner som ulike former for kroppslig behag eller ubehag. Følelser aktiveres ikke på en vilkårlig måte. All aktivering av emosjoner er knyttet til dine behov. Vår helhetlige indre og ytre opplevelse skaper vår emosjonelle tilstand, folkelig kalt vår «følelse». De signaliserer og aktiverer våre handlinger.
Mange unngår sine egne ubehagelige emosjoner ved å henge seg opp i andres emosjoner. Når vi ikke er bevisst samspillet i vårt indre liv, eksternaliserer vi våre problemer. Vi umyndiggjør oss selv, fraskriver oss ansvar, når vi forsøker å unngå problemer eller skylde på andre. Da mister vi også muligheten til å imøtekomme det reelle underliggende behovet. Dersom du ikke forstår hva du føler, vet du heller ikke hva du trenger.
Med et udekket behov for variasjon, et ønske om å føle avveksling på jobb, kan eksempler på konstruktive transportmidler være utfordringer. Ta noen solide skritt utenfor komfortsonen, ta tak i det du er litt redd for, det som holder deg tilbake.
Stillhet – terapi for tyranner
Her er en utfordring til ledergruppa: Våg å utforske kraften som finnes i å oppleve stillhet i naturen sammen. Et meningsfullt friminutt i rolig natur kan transformere «bossene» til gode ledere som virkelig ser og forstår sine medarbeidere og kollegaer. Stillhet kan være den beste terapi for tyranner.
read more…
Lærdom fra Kasakhstan: Å omfavne mangfold og inkludering
Nylig deltok jeg som delegat, akademiker og skribent på to betydningsfulle konferanser, Astana International Finance Days og Astana International Forum. Astana International Finance Days, som fant sted den 7. juni, samlet rundt 3.000 deltakere og 200 talere fra mer enn 70 land. Blant deltakerne ved Astana International Forum var det en imponerende tilstedeværelse av internasjonale toppledere, inkludert et dusin statsledere. Videre var representanter fra anerkjente internasjonale organisasjoner som IMF, UNESCO og OSSE til stede. I tillegg til politiske og organisatoriske skikkelser var det også viktige industrielle ledere, som konsernsjefen for Total, et globalt energiselskap, for å nevne noen.
read more…
Partners in tilt • Uke 24
Hallo partnere!
Thomas er på forretningsreise, og flyet hans ble kansellert. Dermed er han et sted over Atlanteren på det tidspunkt vi skulle hatt samling i dag. Møtet flyttes til onsdag 28. juni klokken 18.00. Vi beklager det inntrufne. Ukebrevet vil likevel dreie seg mye den kommende digitale samlingen hvor vi sammen skal jobbe mer med matrisen som utgangspunkt for kompetansekartlegging, merkevarebygging, salg og markedsføring. Men først noen andre saker som angår ulike andre aktiviteter knyttet til partnerskapet.
Sett av torsdag 29. juni kl. 12-16 til kurs i Design Thinking!
Et konkret eksempel på den umiddelbare nytten vi har av Morgentilt spesialene er det som har skjedd i kjølvannet av sist torsdag da Bente Silberg Wiik presenterte seg og sin kompetanse for partnerskapet. Presentasjonen fenget bl.a. Arnold som umiddelbart foreslo at vi bør ha en Workshop i Design Thinking for å lære oss en god metode for utvikling av felles kursopplegg. Som sagt så gjort – en invitasjon til workshop i Design Thinking torsdag 29. juni ble sendt dere på mandag.
Workshop’en vil bli avholdt i rom 202 på SoCentral – samme sted som vi hadde første fysiske samling tidligere i år. Vi håper virkelig at så mange som mulig har tid og anledning til å bli med på dette – til tross for relativt kort varsel. Påmelding skjer her.
Morgentilt spesial’ene
Vi nærmer oss slutten på Morgentilt spesialene før sommeren. På torsdag er det Mai-Britts tur til å presentere seg, før vi torsdag 22. juni runder av for sommeren med Arnold.
Vi kommer til å starte opp igjen med disse presentasjons-torsdagene 17. august og i ukene etter. Her er listen over de som skal presentere seg for de øvrige i partnerskapet da:
| 17. aug | Bente K | |
| 24. aug | Arne | |
| 31. aug | Thomas | |
| 7. sept | Helene | |
| 14. sept | Bjørn | |
| 21. sept | Hedvig | |
| 28. sept | Målfrid | |
| 12. okt | Jeanette | |
| 19. okt | Børge |
Vi ser at partnerne har stor nytte av disse presentasjonene i (videre)utviklingen av egne og felles konsepter (jfr. dagens første nyhet!), og vi gleder oss til fortsettelsen. På partnersiden blir opptakene fra disse møtene lagt ut fortløpende til glede for de som ikke hadde anledning til å delta.
Her kan du se den siste oppdateringen, morgentilt spesial med Ola Ebbesen.
Første «Lunsj i stillhet» med Harald var en flott opplevelse – ny mulighet i august
Catherine og Thomas deltok på Haralds første «Lunsj i stillhet» forrige torsdag. Da fikk vi testet ut konseptet på oss selv, og det var en flott opplevelse! Harald la det opp på en slik måte at det ble en meningsfull, reflekterende og kontemplerende opplevelse – et meningsfullt friminutt i en hektisk hverdag.
Harald planlegger å kunne tilby det samme igjen i august en gang (mer informasjon følger etterhvert), og vi vil varmt anbefale å ta del i det – særlig de av dere som umiddelbart tenker at det har jeg ikke tid til.
For her ligger det et paradoks, og en kneik, for Harald som vi alle kanskje har noen ideer om hvordan overkomme: Nettopp de som tenker at de ikke har tid, er de som vil ha størst utbytte av et meningsfullt friminutt. Hvordan få dem til å forstå/innse det?
Markedsføring i praksis – benytt hjemmesiden aktivt
Som partner i tilt har du en egen landingsside for partnerskapet som helhet, og for hver enkelt partner. Men tilt.work er så mye mer: Det er en enhetlig, gjennomarbeidet publiseringsplattform for såvel tekster som levende bilder. Og vi besitter redaksjonell kompetanse i både Paal og Jeanette, såvel som i partnerskapet for øvrig (bl.a. Hedvig).
Skriv gjerne allerede nå, eller i ledige stunder i sommer, artikler/petiter/omtaler om ditt favorittema. Vi har redaksjonell kompetanse som mer enn gjerne samarbeider med deg om å gjøre dine tekster enda bedre og vi har publiseringsflater og distribusjonsstrategier som sikrer dem spredning.
Om du allerede har publisert noe på egne hjemmesider eller i andre fora tidligere, kan det kanskje også kryss- eller gjenpubliseres på tilt.work, evt. med en liten tilt-vri. Mulighetene er mange og døren er åpen – kontakt evt. Jeanette eller Paal direkte om dette.
Ukens hovedtema – matrisen
Som ledd i kartleggingen av kompetansen som finnes i partnerskapet, er det blitt etterlyst en matrise – et slags kart – over slik kompetanse. Samtidig har vi tidligere blitt enig om at vi i første omgang skal konsentrere oss om å selge og markedsføre oss innen fire temaområder:
- Coaching (individuell og/eller gruppe)
- Kommunikasjon (individuell og/eller gruppe)
- Ledelses- og organisasjonsutvikling
- Arbeidsliv / arbeidshelse / HR / Work-Health balance / organisatorisk arbeidsmiljø
Som annonsert i forrige ukebrev har vi laget en kartleggingsmatrise som ligger her. Tanken er at hver og en fyller inn i de rutene hvor de føler at de har kompetanse og noe å bidra med. Vi har med vilje ikke definert de fire tema-områdene. Dette fordi vi vil at hver og en legger sin forståelse av temaet til grunn og på det grunnlag fyller sin forståelse og bidrag til tema inn i de rutene som de mener er relevante for dem.
Ettersom møtet er flyttet til den 28.juni, har dere litt bedre tid på å fylle ut matrisen. Dine “ruter” må være fylt ut senest 27.juni, slik at matrisen er ferdig utfylt innen det digitale møtet. Det er fordi vi møtet vil ta utgangspunkt i det som foreligger i matrisen og bli enige om neste skritt mot målet – produkt- og tjenestebeskrivelsene.
I neste møte vil Thomas også redegjøre nærmere for hvilken betydning matrisen vil ha for identifiseringen av «hull», for utviklingen av konsepter på tvers, og det videre salgs- og markedsføringsarbeidet.
For de av dere som ikke har mulighet til å delta på møtet: Et opptak fra møtet vil bli lagt ut på partnersiden.
Markedsføring – har du booket tid for videointervju med Paal?
Som tidligere nevnt, ønsker vi å styrke den enkeltes landingsside med en video hvor den enkelte partner kan presentere seg selv nærmere. Dette gjøres i form av en samtale med Paal, som i ettertid blir redigert. Et stykke ned på hjemmesiden til partnerskapet finner du en kalender hvor du kan booke deg inn til en slik samtale. (Du kan også gå direkte til kalenderen her.) Vi vil varmt anbefale at alle setter av tid til dette (han setter av halvannen time, men den ferdige, redigerte presentasjonen blir kortere – maks 20-30 min.). Løp og book!
Ukens lille fra Jeanette: Hvilken type innlegg gjør det best på LinkedIn?
Det er innleggene som i LinkedIn kalles «dokument», men som på Facebook og Instagram kalles karusell, som har størst rekkevidde på LinkedIn. Disse innleggene lastes opp som en pdf med flere sider, og blir en bla-bar karusell.
Her er et eksempel fra en som er skikkelig god på «dokument» – Andreas Lindén.
Kommende møter i partnerskapet
- Onsdag 28. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
- Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)
I løpet av sommeren vil vi legge opp løpet for høstsemesteret. Vi satser på 2-3 digitale samlinger etter møtet 24. august og så en slags fysisk juleavslutning/Workshop nærmere jul (sannsynligvis siste uke i november/første uke i desember). Så fort vi har datoene klare, vil vi informere dere.
Intet nyhetsbrev neste uke – sommer og sol
Thomas er bortreist frem til 24. juni. Det vil derfor ikke bli sendt ut noe ukebrev neste uke.
Siste ukebrev før sommeren vil bli sendt ut onsdag 5. juli. Deretter blir det en pause frem til 9. august.
Ha en fortsatt god uke!
Hilsen Hedvig, Paal og Thomas
Hvordan påvirker EUs taksonomi deg og din virksomhet?
I vårens siste Litt klokere-møte ser vi på hvordan EUs taksonomi for bærekraft påvirker små og mellomstore bedrifter. Nina Lillelien fra NHO innleder og debatten får som alltid lov til å bli hva den blir, formodentlig med ditt hode (og gjerne hjerte) som klok bidragsyter.
Påmelding: Litt klokere om EUs taksonomi for bærekraft
Green deal
I 2020 la EU fram sin “European Green Deal” som har som ambisjon å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. En viktig komponent i denne planen er å knytte en sunn økonomi til sunne, bærekraftige aktiviteter. Det skal lønne seg å være bærekraftig, og EUs handlingsplan for bærekraftig finans stiller krav til bank- og finans om å gi innsikt – for seg selv og omverdenen – i hvilken grad de investerer i bærekraftige aktiviteter.
For å få til dette må det skapes et felles rammeverk som definerer hva en bærekraftig aktivitet er.
Og her kommer EUs taksonomi inn i bildet.
For at en aktivitet skal være bærekraftig må den bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål. I tillegg skal den ikke bidra til svekking av noen av de andre miljømålene, og den skal oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter.
Les mer: Bærekraftsrapportering – treffer nye krav små og mellomstore bedrifter? (NHO.no)
Hva betyr det for deg?
Men betyr dette noe for deg og din virksomhet?
Det vil i første omgang bety noe for 11.000 europeiske virksomheter, og i andre omgang for 50.000.
Og det er også en stor sjanse for at den betyr noe for deg og din virksomhet. Det kommer an på dels hvor stort selskapet er, dels hvilken sektor det opererer i, men også hvilke kunder dere har.
Hvis du leverer til en kunde som omfattes av reguleringene, kan det dessuten hende du får krav om dokumentasjon som din kunde igjen trenger for å rapportere om hvordan de etterlever kravene.
Kritikk
EUs plan er omfattende og angriper problemene vi står ovenfor i økonomiens hjertepumpe: kapitalmarkedene. Med sitt presisjonsnivå og struktur kan den bli en global gullstandard for bærekraftige investeringer.
Men den er også blitt kritisert, blant annet for å ha altfor mange og store smutthull. The Economist peker på at forsinkelser allerede har skapt logistiske problemer ved at finansinstitusjoner må rapportere på sine investeringer før investeringsobjektene er blitt avkrevd slik rapportering.
De peker også på reguleringene er så begrenset at det bare vil gjelde ca halvparten av investeringskapitalen som er tilgjengelig i Europa.
En annen utfordring er om investorene vil bry seg. Ideen er å synliggjøre hvordan penger investeres for å mobilisere kapitalsterke investorer til å vri investeringene mer mot det grønne. Enn så lenge er det viktig for omdømmet, men penger lukter ikke og bryr seg heller ikke om hvem som holder i dem.
I tillegg er det blitt rettet kritikk mot at enkelte aktiviteter ikke aller er enige i er miljøvennlige, som naturgass og kjernekraft, faller innenfor EUs rammer for bærekraftig aktivitet.
Litt klokere
Vi ser mer på disse utfordringene, og spesielt hva det vil bety for norske virksomheter i Litt klokere den 13. juni.
Påmelding: Litt klokere om EUs taksonomi for bærekraft
God tirsdag.
Mennesker vs maskin – er vi fortsatt så spesielle?
To av de viktigste egenskapene som i fremtiden vil skille mennesker fra maskiner er evnen til kreativ og kritisk tenkning. Begge ferdighetene står i fare for å bli betydelig redusert i fremtiden med mindre vi har et bevisst forhold til å opprettholde og dyrke dem frem.
Antallet oppgaver utført av maskiner versus mennesker vil øke fra 34% i 2022 til 43% i 2027 ifølge studien publisert i Future of Jobs-rapporten 2023 av Wold Economic Forum. Prosentandelen vil ganske sikkert øke de neste ti årene.
De store spørsmålene
At stadig flere og mer komplekse oppgaver vil bli automatisert av teknologi, vil gi oss muligheten til å omstille oss sammen med teknologien (pent sagt ;).
De store, og grunnleggende, spørsmålene er da: Hvilken rolle vil vi som mennesker spille i den videre utviklingen av kunstig intelligens, big data og maskinlæring? Hva er de unike ferdighetene og egenskapene som definerer oss som mennesker? Hvordan kan vi bevare vår menneskelighet i en digital verden?
Kreativ og kritisk tenkning er avgjørende
Som fremhevet i min nylige artikkel «Houston, we have a problem», har vi et betydelig digitalt ferdighetsgap i Europa. Fremover vil mange medarbeidere trenge et digitalt kompetanseløft. Men hva med de ikke-digitale ferdighetene? Hvilke ferdigheter og egenskaper trenger vi for å trives i samspill med teknologien?
De fem viktigste ferdighetene i 2023 ifølge World Economic Forum er:
- Kritisk tenkning
- Kreativ tenkning
- Motstandskraft, fleksibilitet og smidighet
- Motivasjon og selvbevissthet
- Nysgjerrighet og livslang læring
Mitt inntrykk er at de første to ferdighetene nevnt ovenfor, kreativ og kritisk tenkning, står i fare for å blir betydelig redusert i fremtiden hvis vi ikke aktivt jobber med å vektlegge dem i barnehager, skoler og ikke minst på arbeidsplassen.
Nylig hadde jeg en samtale med nevøen min, som er barnehagelærer. Han fortalte meg at barn i alderen fem til seks år synes det blir stadig vanskeligere å engasjere seg i kreative aktiviteter. Deres kreative referanser begrenser seg ofte til videoer de har sett på Tiktok eller Instagram, og de er ikke klar over andre måter å være kreative på.
Samtidig har jeg lagt merke til at vi som voksne kan ha like store utfordringer når det gjelder kreativ tenkning. Nylig, da jeg coachet ulike ledere som en del av et lederutviklingsprogram, observerte jeg at det var en ferdighet som alle vurderte seg selv som svært svake på: kreativitet.
Teknikker for kreativ og kritisk tenkning
Kreativitet er ikke forbeholdt en liten gruppe kunstneriske mennesker der ute. Alle kan være og er kreative, ikke bare de som tegner vakre tegninger. 70% av den menneskelige kreativiteten lærer man, det er ikke noe vi er født med, skriver Josh Linkner i sin veldig inspirerende bok «Big little Breakthroughs». Det betyr at kreativitet kan og må øves på.
På samme måte har kritisk tenkning blitt en svært viktig ferdighet, spesielt i en verden der vi må kunne skille mellom falsk og korrekt informasjon og ta veloverveide beslutninger.
Så hva kan vi alle gjøre for å bevare de spesielle menneskelige ferdighetene som maskiner i mange år fremover ikke vil være i stand til å utføre?
Noen eksempler på kreativ tenkning som jeg bruker regelmessig:
- Idémyldring: Dette er en teknikk som brukes til å generere et stort antall ideer på kort tid. Den innebærer fri assosiasjon, der enkeltpersoner oppfordres til å generere så mange ideer som mulig, uten å vurdere eller bedømme dem.
- Lateral tenkning: Dette er en teknikk som innebærer å se på et problem fra et annet perspektiv eller synsvinkel. Den oppfordrer enkeltpersoner til å utforske nye og uvanlige muligheter for å løse et problem.
- Tankekartlegging: Dette er en visuell teknikk som innebærer å lage et diagram for å koble ideer og konsepter. Teknikken hjelper enkeltpersoner med å organisere tankene og ideene sine på en ikke-lineær måte.
- Design thinking: Dette er en problemløsningsmetode som vektlegger empati, eksperimentering og iterative prosesser. Den oppfordrer enkeltpersoner til å lage prototyper og teste ideene sine for å finne innovative løsninger på komplekse problemer.
Noen eksempler på teknikker for kritisk tenkning:
- Analyse av argumenter: Kritisk tenkning innebærer å identifisere hovedargumentene i en skriftlig tekst eller tale og vurdere deres gyldighet, sammenheng og styrke. Dette inkluderer å vurdere presentert bevis, antagelser og logiske sammenhenger mellom premisser og konklusjon.
- Problemløsning: Kritisk tenkning innebærer å identifisere og definere problemer, vurdere alternative løsninger og vurdere deres fordeler og ulemper. Det innebærer også å velge den beste løsningen basert på bevis, logikk og sunn dømmekraft.
- Vurdering av kilder: Kritisk tenkning innebærer å vurdere påliteligheten, gyldigheten og relevansen til informasjonskilder, som artikler, bøker og nettsider. Dette inkluderer å vurdere forfatterens kvalifikasjoner, publikasjonens rykte og kvaliteten på presentert bevis.
- Beslutningstaking: Kritisk tenkning innebærer å vurdere alternativer og ta informerte beslutninger basert på bevis og logisk analyse. Dette inkluderer å vurdere potensielle konsekvenser av forskjellige alternativer, veie fordeler og ulemper, og velge den beste handlingsplanen.
Gjør en avtale med deg selv
Jeg vil anbefale å lære eller oppdatere kunnskapen din om metodene for kreativ og kritisk tenkning. Det finnes mange flotte kurs om kreativitet og kritisk tenkning tilgjengelig på Linkedin Learning, Coursera m.fl, som vil hjelpe deg med å bruke disse teknikkene mer regelmessig.
Selv forplikter jeg meg til å ta meg tid til å ta meg tid til å reflektere før jeg bestemmer meg, sier noe eller handler. Jeg anvender enten kreativ eller kritisk tenkning for å få et bredere perspektiv før jeg tar en avgjørende beslutning.
Hva er dine tanker og erfaringer om dette emnet? Synes du det er vanskelig å finne tid til kreativitet eller bruk av kritisk tenkning? Du er velkommen til å dele eller ta kontakt for en prat.
Kloke hoder slår seg sammen
I et åpent Litt klokere-møte diskuterte vi partnerskapet av kloke hoder og hva det innebærer for den enkelte og ikke minst for en bestiller.
Ideen er å gå sammen om leveranser som den enkelte ikke kan gjøre alene, eller som vil bli bedre av at flere går sammen. Med andre ord: Dette nettverket er ikke bare for kunnskaps- og erfaringsutveksling, men et økonomisk arbeidsfellesskap som består av frie konsulenter – eller frittgående kloke hoder, som Paal Leveraas gjerne kaller det.
Vårt felles verdisyn er vår forpliktelse til å tenke bærekraft i alle ledd – og formidle dette til ledere. Vi er en gjeng forretningsutviklere, teamcoacher, organisasjonspsykologer, lederutviklere, naturformidlere, yoga-trenere, kommunikasjonseksperter -med mer. Vi tror at næringslivet er den mest potente endringsagenten på reisen mot en bærekraftig fremtid.
Medlemmer av tilt.work kan se og lytte til episoden hvor vi diskuterer rammeverk, forventninger og visjoner. Vi tror også på transparens 🙂
Ser du ingen video? Det er fordi du ikke er medlem. Du kan bli medlem her. Det koster 79 kr/mnd og er uten bindingstid.
De smittende glade eldre arbeidstakerne
Er du 60 og yrkesaktiv er arbeidsgleden din, og antagelig motivasjonen og engasjementet, høyere enn hos dine yngre kolleger. Men hvordan sikrer du at du forblir yrkesaktiv?
En fransk familie var på besøk. Vi snakket om det som fra norsk perspektiv virker som en underlig konflikt: Kampen om å utvide den franske pensjonsalderen fra 62 til 64 år.
Vi ble forklart at det franske arbeidslivet er mye tøffere enn det norske. I Frankrike er for de fleste en jobb fremdeles en et nødvendig onde for å få mat på bordet. I Norge er jobb for svært mange en del av vår selvrealisering.
Også når vi blir eldre.
Ganske fint
Det er ganske fint å være en senior i norsk arbeidsliv. Bedre enn mange forestiller seg. I Senter for seniorpolitikk (SSP) sitt seniorpolitiske barometer for 2022 fremgår det at arbeidsglede stiger med alder. Det er seniorene som har det mest gøy på jobb. 75 prosent av de over 60 svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobb, og andelen stiger når alderen øker til 62.
Litt klokere 6. juni: Hvordan få jobb etter 55?
Det er egentlig ganske selvinnlysende at det er sånn. Hvis du er over 60 og er yrkesaktiv, er antagelig barna dine ute av redet, du kan trekke på mange tiår med erfaring, og du har en automatisk respekt og autoritet som følger med senioriteten.
Har du stått på så lenge, er det antagelig ikke smør på brødet og tak over hodet som er din sterkeste drivkraft. Å jobbe har sin egen mening. Andelen av de over 60 som sier de gleder seg til å tre ut av arbeidslivet er like lav som for de mellom 30 og 39 år.
De som falt av i svingen
Men dette handler om de som faktisk er i jobb.
Hva med alle de som falt av i en sving, og aldri kom seg på igjen?
De bør dra til Island eller New Zealand.
PwCs Golden Age Index (2018) rangerer Island som det landet som er best på eldre arbeidstakere. 84 prosent av de mellom 55 og 64 år, og 56 prosent av de over 65 er yrkesaktive.
Norge ligger på åttende plass, slått av New Zealand, Israel, Estland, Sverige, Japarn og Korea, i tillegg til Island.
Bare 72 prosent av nordmenn mellom 55 og 64 er yrkesaktive, og etter 65 år faller det til 28 prosent.
Grå hår i hodet-tall
PwC-rapporten anslår at det for hele OECD-området er mulig å hente en gevinst på 3.500 milliarder dollar hvis man løfter hele regionen til New Zealands nivå.
Det er summer som kan og bør sette grå hår i hodet på alle som ikke allerede har det.
Vi vet jo også at vi blir stadig flere eldre. I 2050 vil det være 180 millioner flere som har passert 55 år i OECD-landene. I valget mellom å betale disse pensjon og sette dem i produktivt arbeid er det rasjonelle svaret enkelt. Men når det kommer til stykket handler det fremdeles om holdninger og fordommer hos de som ansetter.
I barometeret fra SSP fremgår det at snittet for lederne som svarer, er at de vil nøle med å innkalle kvalifiserte kandidater til jobbintervju dersom de har passert 59 år.
Suksesskriteriene for de som fikk jobb
De som nærmer seg eller har passert det magiske tallet må gjøre en ekstra innsats for å få ny jobb. Aktiv bruk av nettverk, god CV-hygiene, konstant fokus på egne holdninger både til seg selv, men også til yngre arbeidstakere, er blant de suksesskriteriene som trekkes frem i Anne Grethe Solberg og Arbeidsforskningsinstituttets rapport «Hvordan opplever 55 + å søke ny jobb?»
Rapporten er basert på intervjuer og fokusgrupper med 37 arbeidssøkere fra 56 til 71 som har lykkes med å få ny jobb, og gir mange gode tips og refleksjoner til deg som er i markedet for din neste jobb.
Inkludering og mangfold er blitt honnørord i norsk arbeidsliv. I et bærekraftsperspektiv handler dette om å utnytte de menneskelige ressursene mer effektivt. Men som på mange andre bærekraftsrområder er ikke virkeligheten ikke like blomstrende mangfoldig som årsrapportene.
Vi snakker om det i vårt «Litt klokere»-møte den 6. juni kl 15. Kari Østerud, som leder Senter for seniorpolitikk, innleder og deltar i samtalen.
God tirsdag.
Lyttetips: Du kan mer enn du tror
Catherine Lemaréchal, en av Partners in Tilt var gjest i podcasten OmLivet-podden forrige uke. Der ble hun intervjuet av en annen tilter, Bente Kristensen. Catherine brenner for å hjelpe folk med å få til mer enn de tror at de kan. Hun er rådgiver og NLP-coach innen kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring.
Bente Kristensen er NLP-coach, mental trener, mindfulness-instruktør og MediYoga-instruktør.
– Frykten for å feile overskygger ofte forhåpningen om å lykkes, sier Lemaréchal og viser til hvordan det hindrer oss i å utvikle både oss selv og virksomheten.
Hun gir noen konkrete tips for å unngå at bedragersyndromet fester seg:
- Snakk om det
- Gi litt mer faen
- Våg å være deg selv – du er god nok
Men noen ganger kjenner vi frykten vokse seg stor i oss uansett. Det skjer de fleste. Hvordan kan vi da «lure» bedragersyndromet og rett og slett dukke unna? Lemaréchal snakker om tre teknikker hun selv har prøvd ut med hell:
- Bruk pusten – to minutters puste-SPA
- Vær bevisst din indre dialog
- Test ut Qigong
Det er ikke bare bedragersyndromet du kan få hjelp med i denne episoden. Her er det 60 minutter spekket med gode råd, fine refleksjoner og nyttige verktøy.
Catherine og Bente snakker om selvtillit versus selvfølelse, om frykt, å håndtere å gjøre feil, kunsten å ta imot komplimenter og psykologisk trygghet – blant mye annet.
- Har du noe du vil bli bedre på? Eller en uvane du vil bli kvitt?
- Prøv å plassere det du er dårlig på i fortiden – rent fysisk!
- Hva skjer når du kutter ut ordet «burde»?
- Hva skjer når du inkluderer ordet «ennå» i negative tilbakemeldinger?
- Kraften i visualisering
Hør episoden her:
Og husk: Vær grei med deg selv!
Partners in tilt • Uke 22
Hallo partnere!
Vi håper dere har hatt en god pinsehelg. Denne ukens brev vil være noe preget av oppfølging fra partnermøtet sist onsdag, samt noen oppdateringer.
Partnermøtet sist uke – oppfølging
På møtet siste uke hadde vi tre temaer på blokka:
- Hvilke identifiserte svakheter i SWOT-analysen bør vi jobbe med først?
- Tiltify i praksis – innsalgsstrategier
- Fasilitering av workshops for utvikling av felles konsepter partnerne imellom
Under det første punktet, var det konsensus om at “Merkevarebygging” er det neste vi bør konsentrere oss om – en lettfattelig måte å presentere partnerskapets kompetanse og ekspertise på for kunder, så vel eksisterende som potensielle, innenfor rammen av det Tilt står for om å inspirerer til nye bevissthets- og tenketeknikker.
Det ble etterlyst en matrise hvor man kunne innplassere den enkeltes kompetanse og ekspertise i ruter der partnerskapets fire hovedområder er angitt:
- Coaching
- Kommunikasjon
- Ledelses- og organisasjonsutvikling
- Arbeidsliv / arbeidshelse / HR / Work-Health balance / organisatorisk arbeidsmiljø
Ut fra matrisen vil man deretter kunne lage egne “produkt/tjeneste”-beskrivelser tilknyttet hver rute som så vil bli gjort tilgjengelig for samtlige, såvel partnerne som kundene. Thomas og Paal jobber nå med dette og håper å ha et opplegg klart i løpet av neste uke.
Parentes bemerket: Det var også overveiende konsensus blant deltakerne om at vi alle er trygge på at hver og en er kompetente og dyktige, slik at det ikke er noe i veien for å selge inn partnerskapet til potensielle oppdragsgivere før matrisen og beskrivelsene foreligger.
Under det andre punktet var det enighet om at Tiltify-konseptet bør tiltes mer mot et slags entreprenør-konsept: Partnerskapet er et sted som håndterer mange/alle aspekter ved et oppdrag og som henter inn ulik kompetanse etter behov. På mange måter er vi alle “Tilt-entreprenører” – vi løser problemene til våre kunder, og henter inn fra de andre partnerne den kompetanse som trengs for en vellykket løsning.
Til sist inviterte Thomas alle til å kontakte oss om det er ønske om bistand til å fasilitere for utvikling av konsepter partnerne i mellom. Det er bare å ta kontakt.
Partner-møtet ble tatt opp og kommer på partnerskapets hjemmeside i løpet av uken, slik at de som ikke kunne være til stede har anledning til å oppdatere seg selv på hvem som sa hva og hva som skjedde.
Morgentilt spesial’ene
Vi fortsetter våre Morgentilt spesial på torsdagene fremover. På torsdag er det Olas tur til å presentere seg. Deretter ser det slik ut frem til sommeren:
| 8. juni | Bente S. | |
| 15. juni | Mai-Britt | |
| 22. juni | Arnold |
Vi ser at partnerne har stor nytte av disse presentasjonene i (videre)utviklingen av egne konsepter, og vi gleder oss til fortsettelsen! På partnersiden ligger nå opptakene av presentasjonene til Hans Jacob og Harald. Catherines presentasjon kommer i løpet av uken.
Markedsføring – Book deg tid for videointervju med Paal
Som tidligere nevnt, ønsker vi å styrke den enkeltes landingsside med en video hvor den enkelte partner kan presentere seg selv nærmere. Dette gjøres i form av en samtale med Paal, som i ettertid blir redigert. Et stykke ned på hjemmesiden til partnerskapet finner du en kalender hvor du kan booke deg inn til en slik samtale. (Du kan også gå direkte til kalenderen her.) Vi vil varmt anbefale at alle setter av tid til dette (han setter av halvannen time, men den ferdige, redigerte presentasjonen blir kortere – maks 20-30 min.). Løp og book!
For øvrig har vi stor tro på at den kartleggingen av kompetanse som vi nå vil få gjennomført med matrisen, vil kunne bli en viktig kilde for markedsføring på eksisterende medieflater og i sosiale medier. De vil kunne danne grunnlag for konkrete markedsføringsplaner og -kampanjer.
Forretningsutvikling i praksis – oppdatering på tilbudet
I forrige ukebrev fortalt vi om den første tilbudet om samleveranse som hadde blitt sendt ut. Tilbud om ble levert tirsdag 16. mai og det var stor spenning knyttet til utfallet. Vi fikk svar i forrige uke: Oppdragsgiver hadde besluttet å utsette workshop’en til etter sommeren og ba om å få ta kontakt med oss igjen når ny dato var fastlagt.
Det svarte vi ja til – det er håp i hengende snøre. Uansett endelig utfall, har dette vært en fin måte å teste ut samarbeidsmulighetene på!
Voxt-opplæringen
I begynnelsen av mai avholdt Andreas Seim i Voxt et kurs i bruk av teknologien. Sesjonen ble tatt opp på video og kommer på Partnerskap-siden i løpet av uken. Dessverre er lyden dårlig, så Jeanette jobber iherdig med å søke å gjøre det så bra som mulig i redigeringen, samt legge til teksting.
I tråd med Entreprenør-tankegangen er Voxt en teknologi som med fordel kan benyttes i bl.a. kartleggingssituasjoner. Om du ikke selv mestrer teknologien, er vi nå i ferd med å få med-partnere som gjør det (og Andreas stiller gjerne opp de første gangene). Alle kan derfor gjerne selge inn bruk av teknologien i sine opplegg, selv om man ikke selv mestrer den. Den enkelte behøver ikke å frykte at de mister kontrollen på eget opplegg, da formål og fremgangsmåte alltid vil være avklart på forhånd – tilpasset den enkeltes opplegg.
Vi har i denne forbindelse forespurt Jeanette om hun kan sette av enda noen timer i måneden til å jobbe for Tilt og partnerskapet.
Ukens lille fra Jeanette
Deling på LinkedIn, nok en gang:
Beste praksis endrer seg stadig. Denne gang lenker jeg rett og slett til et innlegg Fredrik Fornes hadde i uken som var. Kortversjonen er at han anbefaler å opprette egne saker i stedet for å lenke, koble til et bilde og lenke i tekstfeltet.
Kommende møter i partnerskapet
- Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
- Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)
Hilsen Hedvig, Paal og Thomas
Opplæring i Voxt
Lyden ble ganske dårlig i opptaket. Hele videoen er tekstet og det er lagt til kapittelinndeling i videoen slik at dere ikke trenger å se hele videoen hvis det er noe spesielt dere lurer på.
Oversikt over timestamps her:
00:00 Bygge trilemmaer og samskaping
2:26 Hvorfor trilemmaer?
3:30 Hvordan begrense skriftlighet?
4:46 Trilemma – praktisk eksempel
6:16 Legge til bilde
7:16 Trilemma – praktisk eksempel fortsetter
8:24 Samskaping – praktisk eksempel
12:32 Scanne QR-kode og kontrollpanelet
13:29 Instruksjoner til brukerne
13:52 Kontrollpanelet i praksis
15:49 Dialogisk utviklingsprosess
16:36 Legge til kommentarer
19:25 Eksempel på bruk i bestillings-fasen
20:14 Hva når ikke alle er like skriveføre?
23:24 Samskaping – eksempler
26:29 Rapporten
28:40 Vise QR-koden på ny
29:06 Samskaping – fortsettelse
33:45 Laste ned rapport
35:25 Bruke elementer på ny
39:15 Hvor mange deltakere?
42:53 Kan man jobbe asynkront?
43:14 Ta bort elementer
44:04 Vanligste begynner-feil
45:43 Anonymitet
46:51 Velge ut problemstillinger
48:11 Ulike måter å kjøre prosesser
49:52 Bruke Voxt i strategiprosesser
50:58 Bruke Voxt for å kartlegge sykefravær
52:13 Mer om strategiprosesser
53:03 Her finner du hjelpeartikler
IT-jus nr. 6/23
Det nytter jo ikke å skrive at «nå har det skjedd mye» – fordi det er jo slik det er hele tiden med personvern. Det er stadig nye avgjørelser og tolkninger som må tas hensyn til og det er utfordrende.
Men GDPR er bare en 5-åring. Det er naturlig at det tar tid å få et så stort regelverk på plass når man skal ensrette praksis på et stort rettsområde i alle Europas land. Jeg tror nok at man trenger 5 nye år på at ting blir mer forutsigbart.
Personvernet har uansett blitt mye bedre i løpet av disse årene. Nå ser vi en trend til at personvern også blir viktigere i oppkjøpssituasjoner og det vil også bli en sterk driver for bedre personvern fremover. Den historisk høye boten til Meta er også viktig.
Mer om dette ogandre sentrale saker under.
Gratulerer med 5-års jubileum og god lesning!
Hilsen Eva
REKORDBOT
Meta bøtelagt med 1,2 milliarder euro
Meta er ilagt det største overtredelsesgebyret i GDPRs historie. Ulovlighetene bestod i at selskapet hadde overført opplysninger fra europeiske brukere til USA i strid med personvernordningen kapittel 5. Feilen ble ansett som svært alvorlig fordi Meta hadde overført opplysninger på en systematisk og repetitiv måte, i tillegg til at volumet av de overførte opplysningene var massivt. Boten er på ca 14 milliarder norske kroner.
Det europeiske personvernrådet (EDPB) har uttalt at boten må anses som et sterkt signal til selskaper om at alvorlige brudd på forordningens bestemmelser vil få vidtrekkende konsekvenser. Det er et viktig budskap, og jeg merker at flere nå er mer varsomme med å inngå avtaler som medfører overføring av personopplysninger til USA.
Meta har fått frist til oktober for å rette opp situasjonen eller stanse overføringene. Det er uklart om den nye avtalen om overføring av personopplysninger fra EU til USA vil være klar i tide for at Meta kan fortsette overføringene. Det ville jo være en fordel for Meta, men de påpeker selv i sine rapporter at det er usikkert om overføringssystemet vil være ferdig til den gitte fristen og at det kan skape problemer for selskapet. Mange av dem jeg har snakket med, tror ikke at den nye overføringsavtalen vil være på plass i tide.
Samtidig er det mange som spør seg om boten egentlig er streng nok. En alternativ fremgangsmåte kunne ha vært å pålegge selskapet krav om umiddelbar stopp av overføringer mellom EU og USA, samt umiddelbar sletting av personvernopplysninger fra amerikanske servere. I tillegg kunne Meta ha blitt pålagt en dagbot for hver dag som gikk uten at kravene ble etterkommet. En høy dagsmulkt ville også oppmuntre andre selskaper, i tillegg til Meta, til å sikre at deres egne handlinger er i samsvar med personvernforordningen.
Det er ikke utenkelig at en slik tilnærming med pålegg om stans, blir vanligere fremover.
SCHREEMS II
Hva betyr Schrems II-dommen for de store teknologiselskapene?
Schrems II-saken kom i 2020. Som dere vet, ble det vanskeligere å overføre personopplysninger til USA – og et spørsmål er jo hva dette betyr for amerikanske selskaper. Lenge har mange sagt at dommen i realiteten ikke medfører store endringer. Det spørs om det er riktig. Det er interessant å se hvordan dette nå omtales i en rekke av selskapenes års- og kvartalsrapporter.
I sin årsrapport for 2022 opplyser selskapet Alphabet at det eksisterer stor usikkerhet rundt bruken av kommisjonens standardkontrakter som grunnlag for overføring av personvernsinformasjon mellom USA og EU frem til EU vedtar personvernregelverket. Videre skriver de at myndighetenes sanksjonering av slik type overføring av personvernsopplysninger kan skade selskapets evne til å tilby visse funksjoner og begrense kundenes mulighet til å dra nytte av disse funksjonene.
I likhet med Alphabet uttaler Telefonica Deutschland i sin årsrapport fra 2022 at ugyldiggjøringen av Privacy Shield-rammeverket er egnet til å skape usikkerhet i ulike kontraktsforhold. Videre skrives det at det ikke virker å være enighet blant europeiske tilsynsmyndigheter om hvordan rettstilstanden for utveksling av personvernopplysninger skal forstås og at dette øker risikoen for at selskapene skal bli funnet skyldig i regelbrudd. Salesforce skriver at deres kostnad øker og det samme gjør kompleksiteten ved å tilby tjenester i «visse markeder». Vi får tro “visse markeder” er Europa. Microsofts kvartalsrapport angir at Schrems II-dommen fortsetter å skape usikkerhet rundt de rettslige kravene for informasjonsoverføring fra EU til USA. Det uttales videre at dommen har medført at enkelte tilsynsmyndigheter i EU har blokkert bruk av USA-baserte tjenester. De skriver også at strengere regler for overføring til USA vil kunne øke kostnadene og kompleksiteten ved leveringen av selskapets tjenester og produkter.
Oppsummert skriver selskapene at Schrems II-saken faktisk har innvirkning. Det er jo ikke overraskende, men for så vidt forfriskende at det skrives i klar tekst.
Jeg fant dette omtalt på LinkedIn i denne posten.
UENIGHET OM SANKSJONER
Det irske datatilsynet er i utakt med datatilsynene i øvrige EU-land
Selv om det irske datatilsynet DPC nå har kommet med den største boten i GDPRs historie, har det ofte vært uenighet mellom DPC og andre lands datatilsyn om nivået på sanksjoner. En rapport fra The Irish Council for Civil Liberties (ICCL) viser at tre fjerdedeler av det irske datatilsynets avgjørelser over en periode på fem år, har blitt tilsidesatt av det europeiske personvernrådet (EDPB).
EDPB har i disse sakene krevd strengere håndheving av regelbruddene enn hva det irske datatilsynet har konkludert med i sine avgjørelser. En tilsidesettelsesprosent på 75 prosent er åpenbart svært høy. Rapporten bemerker at det irske datatilsynet har en tendens til å bruke skjønnsfriheten under irsk lov til å lande på en «minnelig løsning», i stedet for å utøve håndhevelsestiltak mot den innklagede virksomheten. Rapporten hevder derfor at Irland er «flaskehalsen ved håndhevelsestiltak» for grenseoverskridende saker i Europa.
Når en stor del av de innklagede sakene mot tek-gigantene bare har blitt møtt med irettesettelser, har håndhevelsesmekanismen i stor grad vært paralysert. I fjor sommer kunngjorde den irske regjeringen at de ville ansette to ekstra kommisjonærer og forfremme Helen Dixon til styreleder for å bedre håndtere den økende arbeidsmengden til datatilsynet. Det er vel likevel usikkert om DPC kommer til å endre sin praksis. Jeg tipper at de vil fortsette å være mildere stemt enn andre tilsyn, og at andre tilsyn så vil protestere til EDPB, med den konsekvens at DPC må oppjustere sine gebyrer og ting vil egentlig bare ta litt lenger tid enn om DPC hadde endret praksis selv.
Rapporten er omtalt her.
INNSYN I AIs BESLUTNINGER
Sak mot Uber og Ola Cabs og bruk av AI
I en sak for Amsterdam Court of Appeal opprettholdt en gruppe sjåfører påstanden om at Uber og Ola Cabs hadde brutt personvernforordningen ved å bruke ugjennomsiktige algoritmer som beslutningsgrunnlag for bøteleggelse og avskjedigelse av sjåførene.
Uber forsvarte seg blant annet med at algoritmenes avgjørelser var blitt gjennomgått og evaluert av mennesker – en argumentasjonslinje som jo ofte brukes som en metode for å bruke algoritmer i saksbehandling. Det er derfor spesielt interessant at ankedomstolen avviste dette og sa at de menneskelige vurderingene ikke kunne anses for å være mer enn bare en symbolsk handling. Algoritmeavgjørelsene måtte dermed anses for å være foretatt automatisk.
Sjåførene hadde etter GDPR artikkel 22 rett til ikke å være gjenstand for automatiske beslutningsprosesser når det gjaldt avgjørelser som i betydelig grad påvirket dem – og det forelå dermed brudd på artikkel 22 i saken. I tillegg måtte også sjåførenes rett til informasjon etter GDPR artikkel 13-15 anses krenket.
Hva gjaldt sjåførenes rett til en forklaring på algoritmebeslutningene, anførte selskapene imidlertid at de måtte være berettiget til å holde tilbake informasjon som gjaldt funksjonaliteten til algoritmene som ble brukt til å oppdage svindel fordi slik informasjon måtte betraktes som forretningshemmeligheter og at deling av informasjon kunne muliggjøre en omgåelse av disse prosessene. Ankedomstolen imøtegikk dette med å si at tilbakeholdelsen av informasjon om algoritmenes funksjonalitet ikke var proporsjonalt holdt opp mot de negative effektene som sjåførene opplevde.
Dommen er viktig fordi den viser behovet for transparente algoritmeløsninger. Når sjåførene ikke gis informasjon om beslutningsprosessen, er det i praksis umulig for disse å vurdere rettferdigheten av algoritmene. Samtidig kan man lure på hvordan og om transparens overhodet kan gis – det vil jo avhenge av hvilke typer algoritmer som er i bruk. Men det er i alle fall klart at dette er en viktig avgjørelse for alle som planlegger bruk av AI.
Dommen er blant annet omtalt her.
TREJELANDSOVERFØRINGER
Kan Google Analytics være lovlig likevel?
I sin oppdaterte veileder om tredjelandsoverføringer skrev Datatilsynet nylig at det er nødvendig å iverksette ytterligere tiltak for overføring til land der lovgivningen er problematisk, med mindre det ikke er grunn til å tro at den problematiske lovgivningen vil ramme den konkrete overføringen. I vurderingen av om den problematiske lovgivningen vil bli anvendt på overføringen, presiserte tilsynet at det kan legges vekt på dataimportørens praktiske erfaringer samt erfaringer til lignende aktører i samme bransje.
I en bloggpost fra januar 2022 skrev Google at de ikke har hatt noen innsynsbegjæringer fra amerikanske myndigheter over en periode på femten år tilbake i tid fra januar 2022. Uttalelsene i bloggposten utgjør erfaringer som Google har opparbeidet seg over lang tid. Selskapet var ikke forpliktet til å avgi uttalelsen, og informasjon fra høytstående ansatte i selskapet må kunne klassifiseres som troverdig informasjon.
Datatilsynet har varslet nye retningslinjer for bruk av Google Analytics i Norge om kort tid. Det blir interessant å se om tilsynet tar Googles egne erfaringsuttalelser fra bloggposten i betraktning – noe som vil være i tråd med informasjonen de presenterer i deres egen veileder.
Jeg hadde en kronikk om dette i Digi sammen med noen kolleger, den finner du her.
EN REKKE NYE RETTSAVGJØRELSER
Samtykker til markedsføring
Dersom personopplysninger behandles med sikte på direkte markedsføring, har den registrerte rett til å protestere mot behandlingen av personopplysninger som angår vedkommende. Dersom den registrerte protesterer mot slik behandling, skal personopplysningene ikke lenger behandles for slike formål, se GDPR artikkel 21 (2) og (3). I årsrapporten for 2022 behandlet datatilsynet i den tyske delstaten Hessen en særsituasjon om dette. Situasjonen kan være praktisk for mange.
Sett at en kunde har handlet i en nettbutikk og reservert seg mot reklame der. Så handler kunden via selskapets app – kan man da sende reklame basert på dette kjøpet? I dette konkrete tilfellet, gjorde selskapet det. De forklarte det med at kundedataene fra app’en og nettbutikken var lagret ulike steder.
Datatilsynet i Hessen kom til at dette var ulovlig fordi reservasjonen mot reklame ikke avhenger av distribusjon eller underliggende tekniske løsninger.Kundens motsettelse av behandlingen måtte anses for gyldig frem til den ble trukket tilbake av vedkommende.
Av rapporten fremgår det videre at dersom det ikke er mulig for selskapet å ha en enhetlig kundeinformasjonsdatabase for nettbutikk- og app-kunder, må virksomheten utvikle andre tekniske og organisatoriske løsninger for å sikre at kundenes personvernrettigheter faktisk overholdes. Det er en påminnelse om at man bør tenke privacy by design fra dag 1 ved utvikling av nye tjenester.
Rapporten er tilgjengelig her.
Den behandlingsansvarlige kan pålegges bøter for databehandlers brudd på GDPR
I en ny sak fra EU-domstolen uttalte generaladvokat Emiliou seg om hvorvidt den behandlingsansvarlige kan pålegges ansvar – og dermed også en bot – som følge av databehandlers ulovlige behandling av personopplysninger. Generaladvokaten kom til at GDPR artikkel 83 ga grunnlag for at den behandlingsansvarlige er ansvarlig for databehandlerens brudd på personvernforordningen – selv om den behandlingsansvarlige selv ikke har begått noe lovbrudd. Dette vil naturlig nok gjelde mange som bruker databehandlere.
Den behandlingsansvarlige, altså oppdragsgiver, kan imidlertid ikke pålegges ansvar i ethvert tilfelle – bare når databehandleren handler innenfor rammene av de instrukser som den behandlingsansvarlige har gitt. Dersom databehandleren går utenfor dette mandatet og bruker opplysninger til egne formål, kan ikke den behandlingsansvarlige bli bøtelagt for databehandlers ulovlige behandling.
Dette betyr at de instrukser den behandlingsansvarlige gir, blir viktige. Spørsmål som må avklares er eksempelvis hvem som skal utstede instruksene og i hvilken form instruksene skal utstedes. I tillegg er det essensielt å klarere hva instruksene konkret omfatter: Desto vagere og mer skjønnsmessig instruksene er, desto større er risikoen for at den behandlingsansvarlige risikerer å bli bøtelagt for databehandlerens potensielle lovbrudd. Jeg tror mange databehandleravtaler kan bli bedre på dette.
Stor bot fra datatilsynet i Kroatia til inkassobyrå
I desember 2022 mottok det kroatiske datatilsynet en anonym klage hvor det ble hevdet at et inkassobyrå, Debt Collection Agency B2 Kapital, behandlet et stort antall av debitorenes personvernopplysninger ulovlig. Datatilsynet kom til at inkassobyrået ikke hadde informert debitorene om personvernbehandlingen på en tydelig og klar måte i tråd med GDPR artikkel 13. De hadde heller ikke databehandleravtale med databehandleren som hadde ansvaret for å overvåke personvernopplysningene ved forbrukerkonkurser. Datatilsynet konkluderte med at inkassobyrået ikke hadde tilstrekkelige sikkerhetstiltak og ga en bot på 2,265 millioner euro. Beslutningen er omtalt her.
Det finnes mange typer personvernrisiko som man må prioritere blant når man arbeider med personvern. Det er en betydelig risiko å behandle personopplysninger på måter som ikke er i samsvar med den informasjonen som er gitt til de registrerte. Dette er en viktig problemstilling som man bør ha spesielt fokus på under egenkontrollen i eget selskap – spesielt fordi jeg er redd for at det ikke er helt uvanlig med behandlinger som ikke er beskrevet i personvernerklæringene.
Erstatning for enhver tort og svie ved GDPR-brudd?
I mai uttalte EU-domstolen i sak C-300/21 at ikke ethvert brudd på personvernforordningen utløser rett til erstatning etter forordningens artikkel 82. Saken omhandlet en østerrisk statsborger som saksøkte den nasjonale posttjenesten fordi posttjenesten hadde forutsagt innbyggeres politiske syn ut fra sosiodemografiske kriterier uten innbyggernes kunnskap eller samtykke.
EU-domstolen skrev at tre vilkår må være oppfylt for å kreve erstatning etter forordningen:
- Behandlingen av personopplysninger må utgjøre et brudd på bestemmelsene i GDPR,
- Individet som påberoper seg erstatning må ha lidt en skade,
- Det må eksistere årsakssammenheng mellom den ulovlige behandlingen av informasjon og skaden som er oppstått.
GDPR inneholder ingen bestemmelser som gir retningslinjer for vurderingen av omfanget av erstatningen som det skadelidte individet har krav på. I mangel på slike bestemmelser er det medlemslandene selv som må utforme regler vedrørende dette. EU-domstolen påpeker at medlemslandenes bestemmelser må hensynta forordningens prinsipper om likebehandling og effektivitet.
En slik løsning vil imidlertid kunne lede til forskjellige tolkninger av kompensasjonsbegrepet i EU-landene, hvilket igjen vil kunne ha som konsekvens at summen på erstatningsutbetalingen vil være ulik avhengig av hvilket EU-land man bor i. Dette vil være uheldig i et overordnet perspektiv. Vi kommer nok til å se mange flere slike saker fremover.
Techcrunch har en god artikkel om saken her.
NY GUIDE
Personvernguide for små selskaper
EDPB har lansert en personvernguide for å hjelpe mindre bedrifter å tilpasse seg personvernreglene. Formålet er å øke bevisstheten rundt forordningen og å gjøre praktisk informasjon lettere tilgjengelig og mer forståelig. Dette er forsøkt gjort ved blant annet videoer og grafiske fremstillinger samt annet praktisk materiale.
Ved en nærmere gjennomgang av guiden kan det muligens innvendes at guiden i realiteten er nokså avansert for små bedrifter. Men sett i lys av at regelverket er komplekst, er det likevel begrenset hvor lett stoffet kan formidles.
Et eksempel på at guiden tross alt kan være nyttig for bedriftene, er beskrivelsen av hvordan en DPIA kan gjennomføres og skaleres. Guiden kan også være nyttig som innføring for nybegynnere i personvern og kan antakelig fungere bra som opplæringsmateriell i mange selskaper.
Guiden er tilgjengelig her.
KOMMENDE MØTER
| 24. august 14.00 – 17.00 Nettverksmøte |
| 14. sept 12.00 – 13.00 Digital drop-in |
| 19. okt 14.00 – 16.00 Digitalt nettverksmøte |
SISTE ORD
Du får dette nyhetsbrevet som medlem av tilt.works PrivacyTech-nettverk eller fordi du har tegnet et eget abonnement. Du kan oppdatere din profil her.
Kritisk tenkning
Mer enn 70 prosent av europeere rapporterer at de jevnlig utsettes for falske nyheter. 81 prosent mener at dette er et demokratisk problem.
Jeg håper representanter for både de 81 prosentene og de resterende 19 blir med på vårt «Litt klokere» den 30. mai, hvor Arne Jensen innleder til en samtale om kritisk tenkning.
Arne er seniorrådgiver for og tidligere generalsekretær i Norsk redaktørforening, og han er også en av partnerne i tilt.work.
«Trust no one»
I serien X-files med den ettertenksomme helten Fox Mulder, var det to motstridende utsagn som gikk igjen: «I want to believe» og «Trust no one». Det er to referansepunkt som kan være nyttig når vi skal gå fra ukritisk aksept til kritisk tenkning.
Kritisk tenkning er en ferdighet som er blitt løftet fram blant de viktigste vi trenger å utvikle i oss selv og de oppvoksende generasjoner, blant annet av World Economic Forum.
Norsk skole har tatt dette til seg og gjort kritisk tenkning til et viktig prinsipp i opplæringen.Googler du «kritisk tenkning» er det fagplaner og verktøykasser for elever og lærere som dominerer.
Kritisk tenkning som en del av de foretrukne ferdigheter på jobb er ikke like mye i fokus. I 21.808 jobbannonser på Finn er det bare 14 annonser som etterspør evnen til kritisk tenkning.
Det henger kanskje sammen med at vi over 40 år eller deromkring har ikke fått dette inn fra barnsben av. Vi er vokst opp i et samfunn hvor vi stoler på informasjonen som tilflyter oss. Mange av oss har i utallige diskusjoner opp gjennom årene brukt som argument at «det står jo i avisen», og kanskje tatt sin blåøyde tro med seg inn i det langt mer kaotiske digitale informasjonsuniverset. «I want to believe.»
Hvordan tenke kritisk?
Men det kan også være andre forklaringer på at kritisk tenkning sjelden er et tema på jobb. Kanskje det å tenke kritisk bare er en avsporing fra de egentlige målene? Kanskje alle kritiske tanker allerede er tenkt på din jobb? Kanskje det ikke er noen grunn til å stille spørsmål ved etablerte sannheter?
Gitt at det kan være nyttig med kritiske tenkere i arbeidslivet, hva skal til for å dyrke det frem?
Først og fremst en kultur som oppmuntrer til det. Er du den som alltid stiller de vanskelige spørsmålene kan du bli stemplet som en kranglefant og urostifter.
Kultur starter med ledelsen. Hvis din leder er et av disse smått irriterende menneskene som har alle svarene og er totalt uinteressert i å se andre perspektiver har dere en utfordring.
Det er denne lederen som først bør sendes på kurs i kritisk tenkning.
En myk start er å bli med på vårt «Litt klokere»-møte 30. mai kl 15.
God tirsdag.
Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle
Sjefsreflektør og –tilter Paal Leveraas og HR-ekspert og tilter Hans Jacob Christensen var denne uken gjester i podcasten «Uttafor men Innafor». Dette er podcasten til Parkinsonforeningen i Oslo/Akershus, og ledes av med-tilter Edgar Valdmanis og Serilinn Erlandsen.
Episoden tar for seg hva som dukker opp i skjæringspunktet mellom en arbeidsplass og en diagnose.
Et spørsmål som dukker opp, er om HR-systemet er overregulert.
– Kast prosedyrene på dør, sier Hans Jacob Christensen. Han mener rigide prosedyrer kan hindre nødvendig fleksibilitet når plutselige og livsendrende hendelser inntrer.
Paal Leveraas er ikke særlig begeistret for begrepet «restarbeidsevne». – Enten har du arbeidsevne, eller du har det ikke, sier han, og påpeker viktigheten av å oppleve mestring og mening uavhengig av diagnoser.
Samtidig er det utfordrende å berømme og belønne lederskap, når vi utelukkende måler ledere rent metrisk. Og kanskje ser vi et lys i tunnelen med S-en (social) i EUs taksonomi og krav til ESG. EU ønsker å tvinge frem målbare krav til hvordan bedriften tar vare på ansatte.
Lytt til episoden her:
Artikler som er nevnt i episoden:
Litt klokere-møtet 13. juni skal handle om EUs taksonomi for bærekraft.
KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …
Er du og teamet ditt klar til å lande på planeten KI, også kjent som planet kunstig intelligens? – Dessverre, sier den kunstige computerstemmen. – Dere er ikke klare til å lande ennå. Dere mangler fortsatt en god del digital kompetanse. Prøv igjen senere.
Vi trenger et løft i digial kompetanse
KI er på alles lepper om dagen, det synes som om vi er i den andre store internettbølgen. Teknologien utvikler seg med lynets hastighet, forandringer og store nyheter om kunstig intelligens lanseres daglig. Det er vanskelig å holde takt med endringene som skjer i markedet, og ikke minst mulighetene og utfordringer de vil innebære for oss både som individ og som organisasjon. Om vi liker det eller ikke: Alle jobbroller vil bli påvirket av teknologi i et mye større omfang enn i dag. Det er tvingende nødvendig å løfte den digitale kompetansen vår, slik at vi kan bruke teknologi på en best mulig måte for økt innovasjon, utvikling og vekst.
De fleste av oss trenger et betydelig løft i digital kompetanse og ferdigheter. I slutten av 2022 utførte «European Centre for the Development of Vocational Training» (CEDEFOP) en omfattende studie på tvers av alle EU+ land, inkludert Norge. Den viser at i snitt behøver over 52% av voksne ansatte å utvikle sine digitale ferdigheter for å gjøre jobben bedre.
I Norge er gjelder det 51% av de ansatte, i Tyskland er det 41%, og i Danmark trenger 36% av voksne ansatte betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter. Men hva slags kompetanse snakker vi om?
Hvilken digital kompetanse trenger vi?
EU definerer digital kompetanse i et digitalt kompetanse-rammeverk (Digicomp 2.2) som følgende ferdigheter:
- Informasjons- og datakunnskap: Evnen til å søke opp informasjon, men også evaluering og forvaltning av data
- Kommunikasjon og samarbeid: Alt fra å dele informasjon til samarbeid via digitalt verktøy
- Digital innholdsutvikling: Utvikling, integrasjon eller videreutvikling av digitalt innhold, i tillegg til programmering
- IT-sikkerhet: Beskyttelse av informasjon, men også beskyttelse av utstyr, helse og miljø.
- Problemløsning: Løse tekniske problemer, men også å bruke teknologi for å løse problemer. Evnen til å bruke digitale teknologier kreativt, og til å identifisere kunnskapsgap i den digitale kompetansen.
Det gode nyheten er at Norge er et av de ledende landene i Europa når det gjelder investering i kurs og opplæring av ansatte. 78 % av voksne ansatte i Norge har fått opplæring, kurs og/eller praksisbasert læring de siste 12 måneder. I både Danmark og Tyskland er tallet 61%.
Frykten for at ny teknologi som AI/KI vil gjøre jobbene våre overflødige, bekreftes ikke i EU-studien. Bare 4% av arbeidstakere som måtte oppdatere sine digitale ferdigheter, sier at digital teknologi gjorde noen av deres oppgaver overflødige.
Samarbeid mellom KI og medarbeider
For det fleste av oss vil teknologi bli som en slags co-pilot vi jobber sammen med, eller som gjør oppgavene for oss. Derfor må alle stille seg selv disse to spørsmålene:
- Hva betyr den digitale revolusjonen for min arbeidsplass og mine fremtidige karrieremuligheter?
- Hvordan skal jeg tilegne meg nødvendige ferdigheter for å jobbe side ved side med teknologien?
Spesielt det første spørsmålet er kjempeviktig for de som velger sitt studiefag i dag. Også der ser vi betydelig forbedringspotensial. I oversikten publisert av den norske regjeringen om valg av studieretning i Norge i 2023 utgjør IKT-relaterte studier bare 5% av totalt antall søknader. Dette er et veldig lavt tall når man tenker hvor viktig teknologi blir i fremtiden i alle yrkesroller. Det er en stor fare at fremtidige arbeidssøkere i Norge ikke vil ha nok digital kompetanse.
Det som blir tydelig når man leser tallene fra EU-studien er at vi alle må ta grep for å utvikle våre digitale ferdigheter og kompetanse – både som individ og organisasjon.
Hva kan du gjør som individ?
- Test dine digitale ferdigheter og kompetanse, enten gjennom den norske «datasjekken» eller den utvidete digitale kompetansetesten fra EU «mydigiskills»
- Få forståelse for hvor du er i dag og hvilken digital kompetanse du vil/må utvikle i henhold til jobben din i dag og i fremtiden
- Ta ansvar for opplæring selv – enten gjennom tilbud på jobben din eller gjennom e-læring som finnes på mange forskjellige steder (f.eks. Coursera, Udemy eller LinkedIn Learning)
- Følg nøye med den teknologiske utviklingen. En kilde som jeg liker veldig godt er futurist Bernhard Mar (https://bernardmarr.com). Han har mange gode artikler, podkaster og intervjuer med eksperter, ofte relatert til teknologi og digitalisering
Hva kan du gjør som leder?
- Ta et møte eller workshop med teamet dit for å lytte til deres tanker og refleksjoner om hvordan teknologi, og spesielt KI, vil påvirke jobben deres og hvilke muligheter/utfordringer det vil medføre.
- Sjekk hvordan det står til med den digitale kompetansen i teamet ditt gjennom en kartlegging av dagens kompetanse per rolle (du kan gjerne bruke DigiComp 2.2-rammeverket som grunnlag)
- Bygg et fremtidsbilde: Hvilke digitale ferdigheter trenger vi i fremtiden, hvilken rolle trenger hva og i hvilken grad?
- Legg til rette for opplæring ved å skape opplæringsplaner for alle ansatte. Skaff opplæringstilbud og følg opp de enkelte ansatte jevnlig.
Lykke til!
Griske tidstyver i kloke hoder
«Er du bevisst de (mentale) tidstyvene dine?», spør Målfrid Jordet Ågotnes i et innlegg på LinkedIn.
Målfrids hode er ett av 17 «kloke hoder» som har meldt seg inn i nettverket «Partners in tilt».
Det er vi som tilter hoder i arbeidslivet mot et mer bærekraftig arbeidsliv.
Møt oss: Litt klokere om 17 kloke hoder
Alt henger sammen med alt
Vi er konsulenter med en verdifundert agenda, og vil gjerne bidra til små, men virkningsfulle perspektivskifter. En liten kursjustering kan bidra til at din virksomhet befinner seg på et bedre sted om fem år enn om dere fortsatte på den kursen dere har i dag.
Les: Å tilte hoder mot en bærekraftig fremtid
Dette kan handle om ESG, EUs regulativer, politikk, bærekraft på planetarisk nivå og annet stort og hårete. Men det kan også handle om de små tingene i arbeidshverdagen. Ledelse. Mestring. Mening. Sjølråderett. Selvledelse. Tidstyver som tar fokus bort fra de viktige tingene.
Det er store likhetstrekk mellom det store og det lille univers.
Alt henger sammen med alt.
Maurene
Og selv våre selverklærte «kloke hoder» plages med tidstyver. Små maur som kravler rundt i hodene våre og skaper engstelse og stress og defokusering. Maur, eller ANT, den geniale forkortelsen dr. Daniel Amen introduserte i boka «Change your brain. Change your life.»
Les: Nedsnødd av maur
ANT står for «automatiske negative tanker». Det er disse «maurene» som kravler rundt og skaper mentale tidstyver. Her er noen av de Målfrid løfter fram i innlegget sitt:
- Holde meg selv tilbake fordi jeg innbiller meg/frykter at andre tenker negativt om meg.
- Tenke på hva jeg heller burde sagt/gjort/skrevet i situasjoner som alt har vært.
- Konstruere lange, detaljerte samtaler med andre som jeg skal ha i fremtiden.
Dette er lett å kjenne seg igjen for de fleste av oss.
Strategier
Mindretallet som ikke opplever at automatiske negative tanker er en barriere har antagelig, bevisst eller ubevisst, skapt seg større spillerom gjennom strategier som:
- Bevisstgjøring: At det er automatisk betyr ikke at du ikke kan gjøre en manuell overstyring. Men da må du først bli bevisst den negative tanken.
- Utfordring: Dine tanker er bare tanker, og bør på ingen måte tillegges noen automatisk sannhet. Akkurat som du setter pris på kollegaen som utfordrer etablerte sannheter, bli din egen tankerebell og utfordre idéer som at «andre tenker negativt om meg».
- Erstatning: Bytt tanken ut med en annen tanke. Din ANT skal bli en PAT (positiv, affirmerende tanke). I tilfellet Målfrid kan det være «jeg har mange venner og opplever ofte å få gode tilbakemeldinger. Om noen av de jeg møter tenker negativt om meg, så er det en energirik kilde til nye perspektiver og potensielt nye venner».
Kategorihierarki
Vit også at du ikke er alene i din kamp mot de maur-infiserte tankene. Det er så vanlig at det finnes et kategorihierarki av automatiske negative tanker (skapt av dr. Daniel Amen, forvrengt av meg), eller, for å holde oss til sjargongen så langt – maur.
- Enten-eller-mauren: Du sluttet å røyke, så tok du én røyk. Da kan du like godt starte igjen. Du har jo allerede tapt, ikke sant?
- Negativitets-fokus-mauren: Du fikk 77 positive tilbakemeldinger på foredraget du holdt. Men den ene negative overskygger alle de andre.
- Spåkone-mauren: Du har kjempelyst til å be ham ut på en date, men han sier sikkert nei, så da lar du det heller være.
- Det-er-noen-andre-som-har-skylda-mauren: Du bulker bilen, men det er ikke din feil, det er den idioten som plutselig stoppet på rødt lys. Du stryker på eksamen, men det er ikke din feil, det er den elendige foreleseren.
- Ikke-god-nok-mauren: Du har en doktorgrad, får konstant fantastiske tilbakemeldinger, i dine spor står folk måpende og star struck, hodejegere jakter konstant på deg, men du lar deg ikke lure SÅ lett: Du er overbevist om at du ikke er så god som studenten som nylig ble ansatt, langt mindre den imponerende prosjektlederen du jobber sammen med. Og snart, en dag nå, blir du avslørt. (Les: Når de svartkledde mennene banker på.)
- Tankeleser-mauren: Du får ikke svar på den velformulerte og svært så viktige mailen du sendte i forrige uke. Det er sikkert fordi de syns du er dum eller ikke verdt å svare.
- Klistrelapp-i-panna-mauren: Du strøk på prøven. Du er dum. Steike dum. Sånn er det bare.
- Hvis-bare-mauren: Du hadde hatt en mye bedre jobb, ektefelle, inntekt, bil, hus, hva det enn måtte være, hvis det ikke hadde vært for mamma, pappa, broren din, sjefen din, kollegene dine, eller hvem det måtte være. Men hvis du bare hadde fått den forfremmelsen, den dama/typen, den leiligheten, den lottogevinsten, ville alle problemer fordunstet.
- Ta-ting-personlig-mauren: «Gidder du å gå ut med søpla», spør hun. «Hvorfor i huleste spør du om det? Jeg går ut med søpla hele tiden, jeg!»
Hva har alt dette med bærekraft, tilting og kloke hoder å gjøre?
Hvorfor i huleste spør du om det?
God tirsdag.
Velkommen til Litt klokere om 17 kloke hoder tirsdag 23. mai 2023 kl 15.00.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge
Blant mine sterkeste og kjæreste minner fra oppveksten er Ruth Jacobsen. Ruth var mild, men myndig bestyrer av biblioteket på Hellvik skole – to timer hver tirsdag og torsdag ettermiddag.
Jeg vet ikke om det fantes skrevne regler for hvilke bøker som kunne lånes ut til hvilke aldersklasser eller om hun hadde tenkt ut reglene selv. Men hun praktiserte dem med den smidighet som du bare finner hos mennesker med trygghet på sitt eget mandat, sin egen myndighet og sine egne muligheter.
Da jeg, 13 år gammel, håpefullt la for eksempel «Sort Messe» av John Dickson Carr på kateteret hennes – i utgangspunktet slett ingen bok for 13-åringer, så Ruth på meg med et nesten overbærende mildt blikk, og sa lavt: Den boken har egentlig ikke du lov til å låne, men siden det er deg, så skal du få lov likevel.
Hvilken tillitserklæring! Jeg vokste flere centimeter der og da. Hvor kom denne tilliten fra? Den kom av det at vi kjente hverandre, det vil si at hun kjente meg, eller i det minste trodde hun kjente meg. Det å møte mennesker, å omgås mennesker, å lære mennesker å kjenne – ingenting bygger tillit mer enn det.
Og tillit, det er selve gullbeholdningen vår.
Ifølge professor Bo Rothstein ved Universitet i Gøteborg er det tre faktorer som er viktigere enn noen andre for at mennesker skal følge seg lykkelige i et samfunn; helse, fravær av økonomiske bekymringer og tillit, ikke minst til samfunnets institusjoner.
Langt fra alle blant oss er velsignet med god helse. Langt fra alle er fritatt for økonomiske bekymringer. Og slett ikke alle opplever at de får sine rettigheter ivaretatt og forvaltet på en rettferdig måte av myndighetene.
Men vi er satt opp med et av verdens beste helsevesen. Vi har bygget opp en velferdsstat som tar vare på dem som faller utenfor. Og alle undersøkelser viser at vi har en grunnleggende tillit til de viktigste samfunnsinstitusjonene – og til hverandre.
Vi som er så heldige å være født og oppvokst i Norge i siste halvdel av 1900-tallet og de første årene på 2000-tallet lever i et unikt tidsvindu av velstand og demokrati. Verken i tid eller rom finnes det eksempler på samfunn som til de grader har klart å kombinere frihet for enkeltmennesker og forpliktelser for fellesskapet.
Vi har trukket det store vinnerloddet.
Men er det bare flaks?
Noen vil si at det i hvert fall delvis er flaks. Hadde det ikke vært for en kontinentalsokkel fylt med olje og noen enkeltstående og fremsynte politikere, som for eksempel Jens Evensen og Arne Rettedal, så kan det hende at det økonomiske grunnlaget for det vi gjerne kan kalle «Lykkeland» hadde sett annerledes ut, både med helsevesen og privatøkonomiske bekymringer for mange av oss. Kanskje hadde ikke olje og fisk gitt oss de mulighetene vi fikk. Det vet vi ikke.
Det tredje lykkeelementet, tillit, kan vi imidlertid verken dra opp av havet eller pumpe opp fra sedimentære lag på flere tusen meters dyp. Tillit mellom mennesker og tillit mellom mennesker og myndigheter er ikke-økonomiske størrelser, men med potensielt store økonomiske konsekvenser.
De skandinaviske landene er, i helt uvanlig grad, tillitsbaserte samfunn. Vi stoler på hverandre, og vi stoler på at de som er satt til å forvalte våre felles verdier, fordele goder og byrder og dømme om rett og galt, gjør så godt de kan. Vi behøver ikke være enige i alle avgjørelser, men vi har generelt en sterk tro på at de følger spillereglene. Det skaper en helt spesiell grobunn for vekst og velstand.
Da min mor, en gang på 80-tallet, fant ut hun skulle anskaffe seg ergometersykkel, oppsøkte hun sportshandler Eivind Andreas Endresen, som hun kjente fra før. Hun ble mildt, men bestemt, sendt på dør ut av butikken med følgende vennlige beskjed: Fru Jensen, jeg selger dyre ergometersykler. Det trenger ikke du. Gå til sportsavdelingen på Eikunda, der har de rimelige ergometersykler, godt tilpasset ditt behov.
Eivind Andreas hadde min mors fulle tillit så lenge hun levde.
Et tillitsbasert samfunn kan imidlertid ikke bygges på personlig kjennskap alene.
Tillit i et samfunn henger sammen. Bo Rothstein hevder at i et samfunn hvor mennesker ikke har tillit til myndighetene, der gror også mistilliten mennesker imellom. Tillitsforholdet mellom myndigheter og borgere kan ikke bygges på samme på samme måte som mellom skolebibliotekaren på Hellevik og en litt veslevoksen 13-åring; gjennom et mildt blikk og noen formaninger.
Grunnloven av 1814 var en revolusjon! I en tid hvor unionskongen i København fortsatt ble sett på som eneveldig av Guds nåde, samlet 112 norske offiserer, bønder, jurister, prester og handelsmenn seg på Eidsvoll, deriblant kjøpmann Christen Mølbach fra Egersund, og utformet en lov som først og fremst handlet om å avgrense kongens og myndighetenes makt, i troen på at folket kunne forvalte denne makten selv.
«Folket utøver den lovgivende makt» het det. Nå var riktignok «folket» en smule snevert definert. Men prinsippet var snudd på hodet, sammenlignet med det gamle eneveldets tenkning.
«Stortinget holdes for åpne døre», slo Eidsvoldmennene fast. Folket skulle altså ha innsikt i hva politikerne diskuterte og hvordan de kom frem til sine beslutninger.
Men selv i vår tid ser vi stadig eksempler på at de politikerne som har sin makt fra folket forsøker å unndra det samme folket innsikt i og kunnskap om hvordan de forvalter denne makten.
De institusjoner som vi har gitt de videste fullmakter og som våre liv til syvende og sist kan være helt avhengige av må imidlertid tåle fullt dagslys.
Derfor vil vi vite mest mulig om hvordan politi og helsevesen utfører sine oppgaver. Vi vil vite hvorfor det er blålys og sirener i gatene, og vi vil vite hvorfor folk blir satt i arresten.
I samfunn hvor borgerne mangler denne kunnskapen ser vi at mistilliten sprer seg, også mellom menneskene.
Derfor vil vi vite hvilke lobbyister, interesseorganisasjoner og sterke næringsinteresser som har møter med folkevalgte politikere eller byråkrater. Den kunnskapen motvirker korrupsjon og kameraderi.
Derfor er det ikke likegyldig hva slags informasjon og hvor mye informasjon myndighetene samler inn om oss. I en demokratisk rettsstat er det borgerne som overvåker myndighetene, ikke omvendt.
Derfor er det helt avgjørende at vi har åpne rettsmøter og innsyn i rettsdokumenter, for å hindre maktmisbruk og justismord og for å bygge tillit. Vi har nok av eksempler på at justismord har blitt avdekket på tross av, og ikke på grunn av, den dokumentasjonen som var tilgjengelig fra domstoler og politi.
Når jeg tenker tilbake på livet på Hellvik, besøker gamle kjente, eller setter meg ned med Dalane Tidende, slår det meg i hvor stor grad tillit fortsatt synes å prege ulike sider av lokalsamfunnet i Eigersund; i politikken, i organisasjonslivet og i forretningslivet.
For et par år siden spiste jeg frokost på Grand Hotel, da sjefen i Eigersund Parkering, Arne Stapnes og lederen i Sentrumsforeningen, Bernt Blitzner, begge gamle kjente fra gymnastiden, dukket opp. De skulle åpenbart ha et møte.
I mange byer ville et møte om sentrumsparkering mellom representanter for parkeringsselskap og handelstand invitert til tungt verneutstyr og håndvåpen. Arne og Bernt smilte imidlertid like blidt som jeg husket fra tiden i Skrivergården i Strandgaten tidlig på 80-tallet.
Jeg tenkte at «dette kommer nok til å ordne seg». Hvorfor? Om ikke annet, så fordi de har tillit til hverandre.
I oppveksten på Hellvik var jeg fast inventar på søndagsskolen på Hellvik. Der fikk vi rett som det var høre at «tvilen» ikke måtte komme inn i våre hjerter. Som religiøs veiledning er det kanskje holdbart, men som generell leveregel er nok det neppe noe godt prinsipp.
Vi må aldri glemme at vestens viktigste bidrag til sivilisasjonen nettopp har vært tvilen; vår vilje og vår evne til å stille spørsmål ved alle vedtatte sannheter, vår evne og vår vilje til å se på uenighet som noe verdifullt.
Det var i lys av denne erkjennelsen at Christen Mølbach og hans kolleger gjorde sitt kanskje dristigste grep. I en tid da sensuren lå som en klam hånd over nær sagt alle europeiske land, slo eidsvollsmennene fast at sensur var forbudt og at «Frimodige ytringer» var tillatt for alle.
200 år senere er det ikke alltid klart for oss om ytringsfriheten bare er en rettighet eller om den også er en verdi for samfunnet. Det er bra at Eigersund kommune slår fast at informasjonsreglementet deres ikke innebærer noen «innskrenkning i den enkeltes adgang til å gi offentlig uttrykk for egne synspunkter». Hva med å sikte litt høyere? Hva med for eksempel aktivt å oppfordre de ansatte til delta i det offentlige ordskiftet, fordi det det offentlige ordskiftet og alle vi andre ville tjene på det?
Vi lever uansett i en tid hvor alle i utgangspunktet kan komme til orde. Det bør vi applaudere. Du trenger ikke lenger være professor, partileder eller generalsekretær for å slippe til i det offentlige rom.
Ytringsfriheten er imidlertid ikke en frihet uten kostnader. I dag ser vi at mennesker vegrer seg for gi uttrykk for hva det mener i frykt for reaksjonene og tilbakemeldingene i kommentarfelt og andre steder.
Så hva gjør vi med det?
Vi har allerede lover som rammer trusler, krenkelse av privatlivet, hatefulle ytringer og ærekrenkelser, for å nevne noe. Men til syvende og sist er det trolig vi selv som må ta ansvaret.
Det er selvsagt en skremmende tanke. Kan vi ikke bare forby det vi ikke liker? Det er trolig en dårlig ide. Det er slik demokratier dør. Det er slik mennesker mister evnen til å skille mellom rett og galt. Frihet og ansvar henger sammen.
En morgen i fjor høst ga jeg i klart irriterte ordelag og med litt høy innestemme min tre og et halvt år gamle datter klar beskjed om at det hastet litt med å komme avgårde til barnehagen.
Da rettet hun seg opp, så meg inn i øynene og sa helt rolig: Pappa, du kan si det på en vanlig måte!
Nettopp. En liten jente som aldri har hørt om kommentarfelt, satte ord på hva debatten om debatten handler om. Dersom vi sier det på en vanlig måte, kan vi diskutere både abort, bompenger og vindmøller uten at noen er redde for å si hva de mener.
Kanskje vi litt oftere burde se oss selv i speilet og spørre hvordan vi kan vise hverandre den respekten som skaper tillit og som gir oss trygghet til å bruke de frihetene som Grunnloven gir oss.
Det er tilliten som er gullbeholdningen fra Eidsvoll, en tillit som heldigvis fortsatt lever blant oss, både i de nære og de litt videre relasjonene. La oss ikke ta den for gitt. La oss ikke risikere å skusle den bort. La oss forvalte, foredle og formidle den 200 år gamle gullbeholdningen slik at den blir til det beste både for oss selv og de som kommer etter oss.
God tirsdag – og til lykke med nasjonaldagen!
Gjesteinnlegget er basert på manuset til en 17. mai-tale Arne Jensen holdt i Egersund i 2019. Redigert og republisert i mai 2022 og mai 2023.
Les også: Tillit er den gamle oljen
Partners in tilt • Uke 19
Heisann, Partners in tilt!
Ukens nyhetsbrev er noe kortere enn de tidligere – rett og slett for at vi den siste uken har jobbet mest med pågående prosjekter som vi har omtalt tidligere.
Men noe nytt har vi, blant annet ønsker vi å teste ut et markedsføringskonsept.
Er du sertifisert i kjernekvadranten? Markedsføring i praksis
Som du sikkert har sett, annonserer vi for Partners in Tilt på Tilt Work med blant annet stikkbannere i artikler vi publiserer. I tillegg til disse annonsene ønsker vi å gjøre mer målrettet markedsføring av partnerskapets kompetanse i artikler som på en eller annen måte omhandler nettopp denne kompetansen.
Et første forsøk på dette vil være å lage en egen annonse for de av partnerne som er sertifisert i bruk av kjernekvadranten. Grunnen til at vi ønsker å begynne med nettopp kjernekvadranten er at denne artikkelen faktisk er den mest leste artikkelen på Tilt Work om dagen. Vi vet vi har et interessert publikum, nå gjelder det å presentere relevante sider om oss for dem.
Er du sertifisert i Kjernekvadranten? Gi oss beskjed! Vi vil fortsette å identifisere populære artikler på Tilt Work og å lage relevante annonser hvor vi fremmer de partnerne som har særskilt kompetanse på det tema som belyses i artiklene.
Presentasjonene på Morgentilt på torsdager
Sist torsdag holdt Hans Jacob en interessant presentasjon om sin virksomhet og sin måte å jobbe på. Det var lærerikt!
Morgentilt’en ble tatt opp og vil etterhvert bli lagt ut på vår felles landingsside. Vi fortsetter med presentasjonene på torsdagene i ukene fremover og her er oversikten over hvem som skal innlede på torsdagene frem til sommeren:
- 11. mai: Harald
- 25. mai: Catherine
- 1.juni: Ola
- 8. juni: Bente S.
- 15. juni: Mai-Britt
- 22. juni: Arnold
Lenken til morgentilt er fortsatt den samme.
Hjemmesiden vokser – stadig mer innhold
«Partners in tilt» har som kjent nå sin egen hjemmeside. I tillegg til opptak fra Morgentilt’ene, har dere nå også tilgang til opptak fra Litt klokere-møtene og fra intervjuserien om bærekraftig ledelse. Her finner du også alle tidligere ukebrev, et eget dokumentarkiv med blant annet avtaleverket rundt partnerskapet, artikler, presentasjoner, referansedokumenter (som f.eks. SWOT-analysen) m.m.
I tillegg åpner vi nå for dypere presentasjoner av deg som partner. Bla deg ned på hjemmesiden og book et partnerintervju med Paal.
Etterhvert vil vi også få lagt ut informasjon om medlemsfordelene, så som Diversity Icebreaker og Voxt til rabatterte priser.
Denne hjemmesiden vil, i tillegg til nyhetsbrevene, bli en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal for partnerskapet. Men du får bare tilgang til alle «godsakene» hvis du er logget inn. Vi vet at noen har hatt problemer med å logge inn på siden. Dette skal ha blitt ryddet opp i. Hvis det fortsatt ikke fungerer, gi beskjed til Paal om det.
Voxt-avtalen signeres i ettermiddag
Som nevnt i ukebrevet forrige uke, har vi nå inngått en avtale med Voxt som gir oss alle anledning til å benytte seg av dette verktøyet i oppdrag i Tilt-regi. Nå er avtaleteksten klar, og den vil bli signert i forbindelse med første opplæringsrunde som finner sted i ettermiddag kl. 17.00 i møterom 5.2 hos SoCentral.
Det er 7 påmeldte til dette kurset. Om du også kunne tenke deg å være med, men ikke har mulighet til å møte opp fysisk, så vil opplæringen bli streamet på Zoom (passcode: 94765). Send gjerne en melding til Thomas om du har tenkt å komme.
Minner om Litt klokere-møte og neste partnermøte, begge 23. mai
Tirsdag 23. mai klokken 15.00 – 16.00 vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!
I omtalen av møtet kan vi lese følgende:
- tilt.works visjon om å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv har kommet noen sjumilssteg lenger etter etableringen av vårt partnerskap i vår, hvor 17 høyst kompetente tiltere fra ulike deler av arbeidslivet går sammen om å levere tjeneste ut i næringslivet og offentlig sektor.
- Møt våre partnere og lær mer om hva tilt.work står for.
Det er fint om så mange som mulig av partnerne kan delta i møtet, da dette er en gyllen anledning til å presentere seg selv og medlemskapet på. Meld deg på her, så får du automatisk en kalenderinvitasjon, og vi vet i forkant hvem av partnerne som vi kan forhåndsannonsere på sosiale medier vil være der!
Tirsdag 23. mai er det også neste møte i partnerskapet. Vi er så smått i gang med planleggingen av det møtet. Hittil har vi to temaer på blokka:
- Hvilke identifiserte svakheter i SWOT-analysen bør vi jobbe med først?
- Tiltify i praksis – innsalgsstrategier
- Fasilitering av workshops for utvikling av felles konsepter partnerne imellom
Det er rom for et par temaer til. Har du noe du kunne tenke deg å foreslå, så mottar vi det gjerne! Send en melding til en eller flere av oss.
Ukens lille tips: Litt mer om LinkedIn
Jeanette har mer interessant stoff til oss:
Først en liten nyansering av forrige tips om hvordan man best kan spre innlegg fra tiltwork/partners in tilt (eller annen bedriftsside). Jeg skrev at det beste for en bedriftsside er at vi deler og legger til en kommentar. Egentlig er ikke LinkedIn så veldig glad i delinger av innlegg, men når vi ikke har tilgang til kildematerialet er deling med kommentar et ok alternativ.
Det aller beste – selve gullstandarden – er å legge ut et selvstendig innlegg på din personlige profil. Hvis tilt.work har lagt ut en artikkel om for eksempel om Partners in Tilt, vil vi få den aller beste effekten/spredningen om partnerne poster et personlig innlegg på sin side, og lenker til artikkelen.
Det samme gjelder selvsagt også om du har en egen bedriftsside for din virksomhet. Post oppdateringer, artikler, refleksjoner mm på bedriftssiden din – men IKKE del posten på din private side. Opprett en ny, selvstendig post privat og hashtag til bedriftssiden din.
Så ukens tips: Ikke bruk for mange hashtags
Ulikt Instagram, hvor det optimale antall ligger mellom 11-15 hashtags, er bransjerådet for LinkedIn entydig: Aldri færre en 3. Aldri mer enn 5.
Med for mange hashtags kan LinkedIns algoritmer fort oppfattet innlegget som spam.
Bruk hashtags nederst i innlegget, ikke sett hashtags i teksten. (Eks: «De nye #klimarådene fra #klimapanelet vil forhindre #globaloppvarming».) Det oppfattes som støy og forstyrrer lesingen.
Kommende møter i partnerskapet
- Tirsdag 23. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
- Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
- Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)
Hilsen Hedvig, Paal og Thomas
At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.
Hvorfor ta på seg lederansvar?
Alle som tar på seg et ansvar som innebærer å lede andre, vil samtidig få en annen farge på trøya, og bevisst eller ubevisst, stikke ut fra flokken.
Økt synlighet gjør at du som leder framstår som en egnet skyteskive når noe ikke går helt etter boka. Noen ganger er kritikken berettiget, andre ganger bærer angrepet mer preg av skittkasting.
Å bli satt til å lede, innebærer også en forventning om at du skal ta styring, fatte beslutninger og skape framdrift. Du vil naturlig havne i situasjoner der valgene du tar, faller i bedre jord hos noen enn hos andre. Likevel må du velge.
Respekt for hverandres roller og perspektiv
I dette landskapet vil det alltid være rom for tolkninger og ulike syn på hvilke hensyn som bør veie tyngst. Et godt mål å sette seg, kan være at selv de som fortsatt kunne ønsket en annen løsning, forstår hvordan og hvorfor den endelige beslutningen blir tatt, og respekterer den.
På juss-språket kalles din rett og plikt til å ta beslutninger som leder, styringsrett og styringsplikt, og skal veies opp mot omsorgsplikten du har for den enkelte og for teamet ditt.
Den ansatte har på sin side en medvirkningsrett (rett til å bli hørt, men ikke nødvendigvis til å få gjennomslag) og medvirkningsplikt når det gjelder å følge de avtaler og retningslinjer som til enhver tid er bestemt, og ellers til å bidra konstruktivt inn i fellesskapet.
Når noen likevel ikke vil
Noen ganger vil det seg annerledes.
En leder jeg kjenner hadde fulgt alle gode råd han hadde tilgang på i en nødvendig snuoperasjon.
Endringsbehovet var formidlet og forklart etter boken (ref: Kotters bok om endringsledelse, første steg: «Create a Sense of Urgency»).
Alle ansatte ble involvert, steiner snudd og innspill lyttet til før løsningen ble presentert. Da tar en av de ansatte ordet: «Jeg skjønner hvor du vil, men jeg gjør det f*** ikke.»
Viljen til å medvirke var ikke til stede, i hvert fall ikke knyttet til valgt løsning.
I dette aktuelle tilfellet valgte de i fellesskap å snu enda flere steiner og komme fram til andre løsninger som dekket samme behov. Sammen klarte de å få skuta på rett kjøl igjen.
Men bildet kunne også vært helt annerledes:
Det er ikke alltid tid og rom til å gjøre en så grundig jobb som i eksemplet foran. Og noen ganger er interessekonflikten så stor at den vanskelig lar seg reparere med kloke grep innenfor de rammene du har til rådighet.
Du har kanskje strukket deg langt allerede, og andre behov i organisasjonen eller i markedet gjør at du nå må ta en beslutning på tross av sprikende interesser.
Når du da blir møtt med et: «Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?», er det viktig å puste med magen og minne deg selv på:
At denne personen ikke har fått det som han eller hun ville, betyr ikke det samme som at du har gjort en dårlig jobb.
Kanskje utbruddet kommer nettopp fordi du har gjort jobben din?
Det som muligens står igjen, er å øke kunnskapen i egen organisasjon når det gjelder rolleforståelse, og hva styringsrett og -plikt, og medvirkningsrett og -plikt, faktisk betyr i en arbeidshverdag.
Du gjør feil, men du er ikke feil
Og skulle du likevel kjenne på at du, selv om du står inne for selve beslutningen, kunne håndtert deler av prosessen bedre, kan du trøste deg med kloke ord fra Mia Törnblom: «Du gjør fel, men du är inte fel!».
Det er lov å beklage hvis det kjennes riktig å gjøre det. Men det er også lov å ta upopulære beslutninger. Det er en del av jobben din, du har et ansvar og en helhet å ivareta.
Givergledens dag: En sann gratis lunsj
Det finnes én dag i året dedikert til filantropi og altruisme: Giving Tuesday, givergledens dag. Også i år vil tilt.work legge til rette for denne unike muligheten til å gi og motta kompetanse – helt gratis.
Hva er Giving Tuesday?
Den står der så alene, denne siste tirsdagen i november – forbrukets måned. Foran i løypa lå Singles Day, Black Week, Black Friday og Cyber Monday. Og så: Giving Tuesday, givergledens dag. Du skal ikke kjøpe, du skal få. Helt uten baktanker. Og denne gangen er det ikke for godt til å være sant.
I fjor engasjerte tilt.work seg i Giving Tuesday for andre gang. Da var det ti år siden den aller første Giving Tuesday så dagens lys i New York, etter initiativ fra Belfer Center for Innovation & Social Impact og United Nations Foundation. I Norge ble dagen feiret første gang i 2017.
Gavedryss på givergledens dag
Vi ga bort kompetansen til 15 kloke hoder i vårt nettverk på givergledens dag i fjor, den 29. november. Våre kloke hoder ga bort foredrag, sparring med advokat og forretningsrådgiver, workshops, coaching og kurs. Mottakere var enkeltpersoner, kommuner, frivillige organisasjoner og små bedrifter (se liste nederst i saken).
Hedvig Rognerud i Fossekall har vært giver både i 2021 og 2022. Her kan du lese hvordan det gikk da hun ble gitt bort som bryllupsgave i 2021. I fjor holdt hun foredrag om respektfull kommunikasjon for Ringsaker kommune/Gründerparken og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
– Dette var et foredrag som ga refleksjon, og som gjorde oss bevisst på at det bor flere ressurser i folk/våre ansatte enn det en ser i hverdagen. Derfor et det viktig å bli så godt kjent at gruppa/bedriften kan få gevinsten som bor i den enkelte person/deltaker, sier næringsrådgiver Heidi T. Karlsen i Ringsaker kommune. Frokostmøtet i Brumunddal samlet rundt 30 deltakere. Temaet i foredraget er hvordan kommunikasjonsregler, respekt for hverandres ulikheter og konkrete verktøy for tilbakemelding reduserer friksjon og styrker samhandling både internt, mot kunder og samarbeidspartnere.
– Det var et svært godt foredrag som viste viktigheten av å gi andre rom for å få mer tilbake til fellesskapet, fortsetter Karlsen som ikke kan få fullrost Hedvig Rognerud: – Hun er en svært god foredragsholder. Eksemplene hun brukte vil gi gjenklang i alle lag og fagretninger.
Gørild Døhl i Digdir er hjertens enig: – Vi opplevde foredraget som relevant og nyttig. Vi er en ny designavdelig og vi trenger påfyll av alle slag. Flere jobber med livshendelsen «Dødsfall og arv» og da er kunnskap om respektfull kommunikasjon ekstra relevant, sier Døhl. Foredraget ble gitt til designere og klarspråkrådgivere i Digdir.
Are Kalland holdt workshop om digital strategi for Redd Barna, region Middt.
Catherine Lemaréchal holdt kurset "Gi f***" for blant andre Dignio.
Hedvig Rognerud holdt foredraget "Respektfull kommunikasjon" for Gründerparken i Ringsaker kommune og DigDir.
God oppslutning om foredraget "Gi f***" på SoCentral.Gratis kompetanseløft
Catherine Lemaréchal i Ticato ga bort sitt mest populære foredrag «Gi faen for flinke piker og gutter» i tre omganger. Foredraget er en kombinasjon av bevisstgjøring og konkrete tips/verktøy for å senke skuldrene, gi litt mer f…, planlegge og prioritere tiden sin og sette grenser med stil.
Mottakere var Bente Kristensen m. fl, Dignio og SoCentral.
– Det var et kjempebra foredrag! Catherine er superdyktig! Hun engasjerte publikum, var godt forberedt og var trygg på det hun leverte, sier en begeistret Bente Kristensen.
– Kul dame! Veldig bra opplegg!, istemmer Maria Skaaden hos Dignio. – Tusen takk til Cathrine som delte raust med oss.
Microsoft-eksperten Bjørn O. Hopland ga bort en 2 timers workshop i Teams til 4Hs fagavdeling, ledet av Stine Pernille Hauge Kjos. De 14 deltakere fra hele landet fikk praktisk erfaring i å planlegge og gjennomføre prosjekter og arrangementer ved samarbeid i Microsoft Teams og Planner.
– Som en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon har vi begrensede ressurser og må prioritere hardt. Mesteparten av midlene går med til å skape aktivitet som barn og ungdom er med på. For å få til det må alt planlegges. I vår organisasjon samarbeider ansatte og frivillige om planleggingen. Men det er klart at det hviler et særlig ansvar for ansatte å følge opp og å bidra til at vi som organisasjon jobber smart. Å lære seg gode digitale verktøy for planlegging, samhandling og samarbeid er derfor viktig for at 4H skal nå målet om å bygge samfunnsengasjerte barn og unge, sier Hauge Kjos. – Workshopen vi fikk i gave via GivingTuesday/Tilt.Work var derfor ett skritt i retningen «jobbe smartere» og ga de ansatte et kompetanseløft på et viktig område, avslutter Hauge Kjos.
– Det var meg ei sann glede å gi vekk to timar gratis rådgivning/workshop om digital strategi til Redd Barna region Midt på givergledensdag 29. november!, sier Are Halland i Kjernekaren. Under workshopen gjennomførte de et prioriteringsverksted med mål om å øke rekrutteringen til frivillige aktivteter for barn i asylmottak. Sammen la de en konkret strategi for å nå en prioritert målgruppe gjennom sosiale medier og andre kanaler.
Er det skummelt å få?
Alt i alt ga nettverket rundt tilt.work bort kurs, foredrag og workshops til en samlet verdi på 400.000 – 500.000 kroner. Nettverket vårt består av høyst kompetente folk, likevel opplevde vi å ha flere givere enn mottakere – og måtte gå ganske offensivt ut for å fylle alle plassene.
Kanskje skyldes et ubehag ved å være på mottakersiden? Eller en skepsis: Det finnes jo ikke noe slikt som en gratis lunsj. Hva er baktanken? Hva vil dere kreve av meg i neste omgang?
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. Virksomheter, offentlige som private, organisasjoner – frivillige, ideelle eller kommersielle – kan alle benytte seg av dette tilbudet om gratis faglig, motiverende påfyll.
I skrivende stund er det om lag seks måneder til neste Giving Tuesday, 28. november 2023. Rådet fra næringsrådgiver Heidi T. Karlsen i Ringsaker kommune til personer eller virksomheter som lurer på om de skal melde seg som mottakere, er klinkende klart:
– Vær offensiv, vis interesse ved å melde dere på! Svaret blir enten ja eller nei.
– Jeg vil absolutt oppfordre andre virksomheter til å ønske seg foredrag i anledning Giving Tuesday! Det var mange relevante emner, for ulike deler av virksomheten, oppfordrer Gørild Døhl i DigDir.
Hvordan løse frivillighetskrisen?
Jeg har gjennom hele mitt voksne liv engasjert meg i ubetalt arbeid for ulike frivillige organisasjoner. For tiden jobber jeg med et pro bono-prosjekt for Kirkens SOS via Prosperastiftelsen, jeg sitter i styret i Den norske dataforening, jeg er frivillig lederutvikler i Den norske turistforening, og om noen uker stiller jeg som delegat på Ledernes årskonferanse. I tillegg har jeg nylig meldt meg inn i MDG og sagt meg villig til å bidra med gratisarbeid der også.
Jeg var selvsagt også tidvis engasjert i FAU, idrettslaget til barna, styret i borettslaget, hytteeierforeningen.
Jeg er dessuten medlem både i Skiforeningen og Turistforeningen og sikkert noen foreninger jeg har glemt, og jeg sender noen hundrelapper til SOS Barnebyer hver måned.
Litt skremmende
På toppen av det er både tilt.work og ukebrevet Tirsdag morgen også en slags dugnad, ting jeg gjør uten at jeg har noen forutsigbar gevinst på det på kort sikt.
Når jeg lister det opp på denne måten, blir jeg litt skremt selv. Det høres jo faktisk nokså ekstremt ut.
Men det er sånn jeg vil ha det.
For meg handler engasjementet om to ting:
- Påvirkningsmuligheter; og
- Nettverk
Påvirkning
Jeg går ikke først og fremst inn i et frivillig engasjement fordi det er konkrete oppgaver der jeg gjerne vil bidra til å løse (selv om det ofte er hva jeg i praksis ender med å bruke tiden på).
Jeg gjør det fordi jeg tenker at jeg kan påvirke noe som er større enn både meg og organisasjonen jeg støtter.
MDG bestemte jeg meg for å engasjere meg i da det jeg etter tre års tilting for et mer bærekraftig arbeidsliv oppdaget at det ikke er næringslivet som er den største barrieren for en levelig planet. Det er politikerne.
Lederne har jeg engasjert meg i fordi jeg er brennende opptatt av faget ledelse, og har erfart, både i egne roller og gjennom andre, hvilken forskjell ledelse kan gjøre.
Nettverk
Og jeg gjør det fordi jeg er et nettverksmenneske.
I det siste ligger det antagelig mer egoisme enn altruisme.
Uten at det har vært et mål i seg selv, har den frivillige innsatsen ved flere anledninger ført til mer langvarige, kommersielle engasjementer.
Og det er helt greit. Vi trenger både biene og blomstene.
(Jeg vet, – det var en kryptisk setning. For å forstå den må du lese denne artikkelen.)
Gratis for milliarder
Men jeg er antagelig annerledes enn frivillige flest.
Som sektor er frivillighetsbransjen stor. Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen (som du kan møte i Litt klokere den 9. mai) anslår verdien av gratisarbeidet som gjøres i det frivillige Norge til 78 milliarder kroner. Legger du på det lønnede arbeidet fra medarbeidere i frivillige organisasjoner, snakker vi om mer enn 130 milliarder.
Og de fleste av oss bidrar.
Bidro.
Da Frivillighet Norge sjekket i 2019 – i før-pandemisk tid – svarte 66 prosent av den norske befolkning at de har gjort frivillig arbeid det siste året.
Oppgavemotivert
Men spør du folk flest om hva de drev med i frivilligheten sin, så vil de sjelden svare at «jeg drev med frivillighet». De vil svare at «jeg snakket folk bort fra å ta livet av seg», «jeg merket stier i fjellet», «jeg var oppmann for innebandylaget», «jeg bidro til å engasjere og motivere til god ledelse».
Frivillighetens motivasjon ligger ikke nødvendigvis i det store «formålet», men i det å løse oppgaver.
Mestring, rett og slett.
I tillegg kommer ofte kameratskap og fellesskap.
Det er ikke den store saken som motiverer, men oppgavene – og relasjonene.
På is
Den 12. mars 2020 ble oppgavene satt på vent og fellesskap lagt på is.
Pandemien rammet det frivillige Norge veldig hardt. Og fremdeles strever mange organisasjoner med ettervirkningene.
Det er et samfunnsproblem.
Mediene har løftet fram mange eksempler på at det er vanskeligere å rekruttere og beholde frivillige.
Spør du folk i «bransjen» vil du noen si at vi er blitt mer egoistiske, mer fokusert på «hva er i det for meg?»
Den norske dugnadsånden er på sotteseng, skal vi tro pessimistene.
En muskel
Det tror ikke generalsekretæren i Frivillighet Norge på.
«Frivillighet er som en muskel man må trene», sier Stian Slotterøy Johnsen. «Det er viktig å opprettholde aktiviteten. Det er er ikke bare å skru på en bryter etter to år med pandemi, så kommer folk tilbake.»
Han minner også om at frivillighet er et overskuddsfenomen. Det er noe du (ja, ikke jeg da, ref. innledningen) driver med når inntektene er sikret og andre rammebetingelser for et godt liv er på plass.
Litt klokere?
Om Stians nøkterne analyse er rett eller dugnads-Norge er teknisk konkurs kan ikke jeg gi deg svaret på. Men hvis vi tirsdag ettermiddag 9. mai kl 15 slår våre kloke hoder sammen på Zoom, er jeg sikker på at vi i det minste får tiltet fram noen nye, interessante perspektiver på denne ekstremt viktige sektoren i norsk samfunnsliv.
Meld deg på Litt klokere om frivillighetskrisen her.
(Begrenset antall plasser.)
God tirsdag.
Les også:
Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte
Forbausende få bedrifter klarer å utnytte de mulighetene som ligger i et sponsorat. Det handler om så mye mer enn billetter til et arrangement!
Sponsing er for mange virksomheter en ledende kommunikasjonskanal, og en betydelig del av markedsmiksen. I sponsing snakker vi om fire verdidrivere: synlighet, forretningsmuligheter, omdømme og internt. Denne artikkelen handler om den siste, og ofte dårligst utnyttede verdidriveren: internt.
read more…
Partners in tilt • Uke 17
Howdy, partners in tilt!
Ukens nyhetsbrev er preget av oppsummeringer og oppdateringer etter det gode møtet vi hadde forrige uke.
Men aller først en nyhet – partnerskapet har fått egen hjemmeside!
Egen hjemmeside for partnerne
Partners in tilt har nå fått sin egen hjemmeside!
På denne siden vil du finne informasjon om hva som skjer i nettverket og få tilgang til felles ressurser, så som tidligere nyhetsbrev, videoopptakene fra presentasjonene på Morgentilt’ene fremover, relevante artikler m.m. Her vil du også finne avtaleverket rundt partnerskapet. Denne hjemmesiden vil, i tillegg til nyhetsbrevene, bli en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal for partnerskapet.
Men du får bare tilgang til alle «godsakene» hvis du er logget inn. Vi ber derfor om at hver og en går inn på siden og sjekker om innloggingen fungerer for dem. Hvis det ikke fungerer, gi beskjed til Paal om det.
Om Morgentiltene fremover
Som vi ble enige om sist, vil vi hver torsdag fremover benytte Morgentiltene til å la hver og en av få de første 10 minuttene til å presentere sitt faglige jeg for resten av partnerskapet, for deretter å la de øvrige komme med sine innspill, spørsmål, kommentarer, forslag til samarbeid m.m. Vi begynner allerede i morgen, og her er oversikten over hvem som skal innlede på torsdagene frem til sommeren:
- 4. mai: Hans Jacob
- 11. mai: Harald
- 25. mai: Catherine
- 1.juni: Ola
- 8. juni: Bente S.
- 15. juni: Mai-Britt
- 22. juni: Arnold
Disse Morgentiltene vil bli tatt opp, og opptaket lagt ut på hjemmesiden som felles ressurs og referanse. Vi gleder oss til å bli bedre kjent – også faglig!
Lenken til morgentilt er fortsatt den samme.
Om Voxt-avtalen og opplæring
Som nevnt i møtet forrige uke, har vi nå inngått en avtale med Voxt som gir oss alle anledning til å benytte seg av dette verktøyet i oppdrag i Tilt-regi. Intensjonsavtalen kan du lese her, og hittil utgjør denne basis for samarbeidet.
Siden sist har det vært en videreutvikling av samarbeidet med Voxt, slik at vi nå også er enige om at den enkelte partner som benytter verktøyet hos en kunde, og hvor kunden ønsker å tilegne seg verktøyet/løsningen selv, så har partneren rett til en «finders fee» og etterfølgende kommisjon. Denne bestemmelsen er enda ikke helt ferdigforhandlet, men prinsippet er vi enige om. Regn derfor med at det avsnittet i intensjonsavtalen som omhandler dette vil bli endret/justert noe i tiden fremover.
Voxt ønsker å komme i gang med opplæringen av interesserte Partnere så fort som mulig. Hittil er det 6-7 av oss som har meldt sin interesse, og i morgen skal jeg oversende den første listen over interessenter til Andreas i Voxt. Hvis du ikke har gitt beskjed enda, men vet at du godt kunne tenke deg å være på listen, så gi beskjed til Thomas så fort som mulig.
Minner om faktura-adresse for medlemsavgift
Denne uken vil Tilt Work sende ut de første fakturaene for medlemskapet i partnernettverket. Disse fakturaene vil i utgangspunktet bli sendt til hver og en partner personlig, med mindre dere gir beskjed til Thomas om noe annet (f.eks. til firmaet/enkeltmannsforetaket). En rekke av dere har allerede gitt beskjed til Thomas, men hvis du ikke har gjort det – og vet at du egentlig ønsker fakturaen sendt til firma/enkeltmannsforetaket, så gi beskjed til Thomas i dag!
Minner om Litt klokere-møtet 23. mai: 17 kloke hoder
Tirsdag 23. mai vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!
Tirsdag 23. mai vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!
- tilt.works visjon om å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv har kommet noen sjumilssteg lenger etter etableringen av vårt partnerskap i vår, hvor 17 høyst kompetente tiltere fra ulike deler av arbeidslivet går sammen om å levere tjeneste ut i næringslivet og offentlig sektor.
- Møt våre partnere og lær mer om hva tilt.work står for.
Det er fint om så mange som mulig av partnerne kan delta i møtet, da dette er en gyllen anledning til å presentere seg selv og medlemskapet på. Meld deg på her, så får du automatisk en kalenderinvitasjon, og vi vet i forkant hvem av partnerne som vi kan forhåndsannonsere på sosiale medier vil være der!
Ukens lille tips: Spredning av det gode budskap på LinkedIn
Vi har bedt Jeanette, som blant mye annet også er vår SoMe-spesialist, om å dele noen LinkedIn-tips med oss:
For å skape en større spredning av et innlegg på siden til tiltwork/parners in tilt, kan dere gjøre som følger (rangert fra hva som gir minst til mest score i LinkedIns algoritmer):
- Like et innlegg
- Kommentere et innlegg
- Reposte et innlegg uten kommentar
- Reposte et innlegg med personlig kommentar
Folk vil gjerne diskutere med andre folk, ikke ansiktsløse bedrifter. Derfor vil alternativ 4 være den «enkleste» måten å gi størst spredning for en bedriftsside. For din personlige side gir det mest verdi at innlegget ditt skaper en diskusjon direkte.
Oppsummert:
Vil du støtte tiltwork på LinkedIn, repost innlegget med en egen kommentar.
Vil du støtte de andre partnerne, kommenter rett på deres innlegg uten å reposte.
Husk emnetagger som #tiltwork #partnersintilt eller #littklokere
Post med måte, ta hensyn til eget publikum og målgruppe. For mange delte poster på kort tid vil fort drukne ditt egenproduserte innhold i din nyhetsstrøm.
Kommende møter i partnerskapet
- Tirsdag 23. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
- Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
- Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)
Hilsen Hedvig, Paal og Thomas
IT-jus nr. 5/23
Det er knapt et møte eller en konferanse uten at ChatGPT blir nevnt for tiden. Problemer med opphavsrett, problemer med juks for skoler ved eksamener, problemer med personvern, det at det italienske Datatilsynet stanset bruken er periode – you name it. Og det er viktig.
Sett fra vinklingen til dette nyhetsbrevet – hva er hjemmelen for behandling av personopplysninger: Når ChatGPT kan skrive artikler om både deg og meg – og dikte opp og distribuere litt falske fakta underveis om det passer – hvilken hjemmel kan man bruke? Neppe samtykke. Fungerer berettiget interesse? Jeg er i stor tvil.
Og (minst) en person har avkrevd Open AI innsyn i hvilke personopplysninger AI’en har brukt da den skrev artikler om dem som inkluderte (feilaktig) at de var avgått ved døden. Det spørs om OpenAI kan svare og da kommer nok en klage til et datatilsyn raskt.
Det er bra at EDBP har satt ned en egen task force på dette. Jeg tipper det blir noen relativt prinsipielle synspunkt fra dem fremover.
Og hva om en programmerer sender kode (med sensitive personopplysninger) til ChatGPT for å teste om den virker – og så blir opplysningene en del av ChatGPTs læringsmarteriale videre? Dette er omtalt som ett reelt inntruffet case i The Economist Korea: Les artikkelen her.
Dette bør ha betydning for hvordan man bruker ChatGPT internt i bedrifter.
Dette blir i alle fall nok et spennende felt å følge med på. I øvrig har det ikke vært noen store personvernskred den siste måneden. Litt deilig egentlig, så man kan få summet seg. I neste nettverksmøte planlegger jeg å komme med mer informasjon om Google Analytics 4 – det kan faktisk tenkes at det åpnes noen muligheter der, men jeg må forske litt mer først.
Under er et knippe andre saker jeg synes er verdt å vite om.
Hilsen Eva
RETNINGSLINJER
«EDPBs endelige retningslinjer om innsynsrett
Det ser ut som en trend at det kommer flere og mer inngående innsynsbegjæringer. For noen er det en ganske stor utfordring når man må redegjøre for f.eks. hvilke personopplysninger som overføres til hvilke land og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som er truffet. Det er derfor relevant at EDPB har oppdatert sin guideline for hvordan slike innsynsbegjæringer skal forstås og håndteres. En endelig oppdatert guideline ble offentliggjort den 17. april.
Guidelinen tar opp og går gjennom flere poeng i denne sammenheng. Sentrale og relevante poeng er som følger:
- Brukeren trenger ikke å begrunne innsynsbegjæringen og det er ikke opp til kontrolløren å vurdere hvorvidt begjæringen faktisk vil bidra til å verifisere lovligheten av behandlingen eller utøvelsen av rettighetene
- Innsynsretten omfatter tre ulike komponenter;
- Informasjon om hvorvidt data om personen behandles eller ikke
- Tilgang til personopplysningene
- Tilgang til informasjon om behandlingen av dataen, eksempelvis formålet, kategorier av data og dets mottakere, behandlingens varighet og brukerens rettigheter
- Måtene å gi tilgang på, kan variere avhengig av mengden data og kompleksiteten i behandlingen som utføres. Med mindre annet er uttrykkelig angitt, bør anmodningen forstås slik at den gjelder alle personopplysninger om brukeren. Behandlingsansvarlig kan be brukeren om å spesifisere begjæringen dersom de har en stor mengde opplysninger.
- Behandlingsansvarlig skal søke etter den registrertes personopplysninger i alle IT- og arkiveringssystemer basert på søkekriterier som speiler måten informasjonen er strukturert på, eksempelvis navn og kundenummer. Formidlingen av opplysninger og annen informasjon skal være kortfattet, forståelig og lett tilgengelig.
- Når det gjelder hvordan forespørselen om innsyn fremsettes, er det ingen spesifikke krav til formatet den fremsettes. Behandlingsansvarlig skal sørge for at det foreligger hensiktsmessige kommunikasjonskanaler som er lett tilgjengelig for brukeren. Brukeren er likevel ikke pålagt å bruke kanalene, og kan derfor sende forespørselen direkte til andre hos den behandlingsansvarlige.
Guidelinen er tilgjengelig her.
I tillegg minner jeg om tidligere kommentarer om nye domsavgjørelser om at innsynsretten er vid – at den som regel omfatter hvilke databehandlere som har hatt tilgang til informasjon og i mange tilfeller antakelig også hvilke interne ansatte som har hatt tilgang til informasjon.
COOKIES
Datatilsynet oppfordrer til gjennomgang av cookies og sporingsmekanismer på nettsider
Datatilsynet har kommet med en oppfordring om at alle virksomheter gjennomgår nettsidene sine for cookies eller andre sporingsmekanismer. Oppfordringen skyldtes blant annet at Sveriges Radio nylig avdekket at over 100 apotek har delt kunders personopplysninger med Facebook.
Datatilsynet fremhever blant annet at de er bekymret for at flere norske nettsteder bruker cookies eller andre sporingsmekanismer uten å være oppmerksomme på hva slags informasjon sporingsteknologiene avdekker eller hvem informasjonen deles med. For brukerne av nettstedet kan det være en stor personvernrisiko, mens det for virksomheten både kan være en juridisk- og omdømmemessig risiko. Tilsynet understreker derfor at alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til personvernregelverket når de iverksetter analyse- og markedsføringsløsninger på nettstedene sine.
Datatilsynet fremhever ellers at bekymringen gjelder både private og offentlige nettsteder. Jeg synes ikke anbefalingen er overraskende, og min antakelse er at håndhevelse av cookieregelverk vil bli svært mye viktigere i Norge fremover.
Du kan lese mer om saken på Datatilsynets nettside her.
OVER DAMMEN
EU-parlamentet fortsatt kritiske til overføringsavtalen USA-EU
EU-parlamentet er stadig vekk kritiske til den nye overføringsavtalen mellom EU og USA. De ber om at avtaleutkastet forbedres. Resolusjonen som kom i april er imidlertid ikke bindende, og kommisjonen blir derfor ikke forpliktet av den.
Les mer om dette her.
Det siste jeg hørte om denne saken er at det pt er usikkert hvordan Kommisjonen nå griper dette an. Det kan tenkes at det kommer en adekvansbeslutning om USA i løpet av noen måneder, men jeg har også hørt informerte kilder si at det kan gå ut året og vel så det. Som skrevet før – det kan være bra med en god mal for å skrive Transfer Impact Asessments, de forsvinner neppe med det første.
Personvernlovgivning i USA
I et seminar forrige uke hørte jeg IKT Norge hevde at «EU regulates while US operates». Det ble sagt som et hjertesukk over et komplisert GDPR som europeere må forholde seg til. Jeg tror likevel at dette er en foreldet oppfatning. GDPR er komplisert å forstå og er svært detaljert, men det er i ferd med å bli minst like komplisert i USA. Nå foreslår den syvende staten i USA å innføre et personvernregelverk.
En del amerikanske personvernadvokater jeg kjenner, synes at Europa er heldige som bare har ett regelverk å forholde seg til. I USA har de allerede mange regelverk – inntil de en dag (kanskje) klarer å samles om et helhetlig regelverk for alle stater. Men det synes å være en stund til.
Senatet i Indiana godtok 13. april 2023 the Senate Bill 5 (SB 5). SB 5 er et nytt personvernregelverk om forbrukere. Forbrukere skal få en tilgjengelig, tydelig og informasjonsrik personvernerklæring som blant annet inneholder informasjon om hva slags personopplysninger virksomheten innehar, hensikten bak innhentingen av dataen, samt rettighetene forbrukeren har. Videre krever regelverket at virksomhetene gjennomfører og dokumenterer en vurdering av personvernkonsekvensene for de ulike behandlingsalternativene som involverer personopplysninger. En amerikansk personvernadvokat jeg kjenner sier med et skjevt smil at kravene til en «DPIA i USA er større enn i Europa». Og det kan godt tenkes det stemmer.
For interesserte, er det mere om SB 5 i Indiana her.
Det er sannsynlig at flere stater vil følge etter og innføre personvernregelverk. Forskjellen mellom regelverkene er dog stor – og frustrerende. Mulig må vi komme tilbake til dette, det er relevant for virksomheter med aktivitet i USA. Et ulikt regelverk i statene er selvsagt vanskelig for virksomheter som arbeider på tvers av flere stater. Det er litt som det var i Europa før GDPR – bortsett fra at vi ikke hadde de store bøtene eller særlig slagkraftige datatilsyn på den tiden.
Les mer om utviklingen i USA her.
Og her er en oversikt over lovgivningen i USA.
RETTSLIGE AVGJØRELSER I SVERIGE OG ØSTERRIKE
Gebyr på 6 millioner til Klarna
Forvaltningsdomstolen i Sverige har nylig avsagt en dom hvor de konkluderer med at Klarna Bank AB har overtrådt den svenske personvernforordningen. Følgende av overtredelsen er et sanksjonsgebyr på SEK 6.000.000.
Klarna ble først pålagt å betale et gebyr på SEK 7.500.000 av det svenske datatilsynet, IMY. Selskapet anket avgjørelsen og hevdet at det eneste som var brutt var ikke-bindende retningslinjer fra EDPB. Akkurat det argumentet er det mange som mener er viktig i etterlevelsen av et GDPR-regelverk som er litt ullent, samtidig som retningslinjene fra EDPB ikke er gjennom like mange demokratiske diskusjoner som selve GDPR. Jeg kommer tilbake til i hvilken grad EDPBs retningslinjer ble avgjørende og vektlagt her, men det er klart at domstolen mente at informasjonsplikten ikke var brutt i like stor grad som det IMY mente.
Forvaltningsdomstolen kom imidlertid til det samme resultatet som IMY, men justerte ned gebyret med halvannen million SEK. Ved vurderingen la domstolen vekt på at Klarna ikke hadde gitt nettbrukerne sine tilstrekkelig informasjon om hvordan og til hvilke formål personopplysningene ble behandlet. Det var heller ikke gitt tilstrekkelig informasjon om hvilke rettigheter brukerne hadde.
Det er foreløpig ikke mye informasjon tilgjengelig om saken, men det er omtalt her.
Østerrike – sak mot avis
Det østerrikske datatilsynet, DSB, har kommet med uttalelser i «Pay or Okay»-saken. Innledningen på denne saken er omtalt i nyhetsbrevet for mars.
Saken gjaldt samtykkekravene i GDPR artikkel 4. Den østerrikske avisen Der Standard hadde i sin nettavis tilbudt brukeren å enten samtykke til cookies eller å kjøpe et abonnement for 6 euro i måneden. NOYB argumenterte for at dette ikke var personvernvennlig da de mente at brukeren i praksis ikke hadde mulighet til å gi et fritt samtykke ettersom det eneste alternativet ville ha vært å abonnere på avisen.
DSB konkluderte med at et slikt «pay or okay» ikke var lovlig i henhold til samtykkeprinsippet i GDPR artikkel 4 (11). Domstolen begrunnet dette blant annet i at et samtykke skal være fritt, spesifikt, informert og utvetydig. Videre ble det fremhevet at «the granularity of consent» er et sentralt moment i vurderingen. Samtykket skal være spesifikt for alle eventuelle behandlinger, hvilket innebærer at når det foreligger flere behandlingsalternativer så skal det gis samtykke for hver av dem. Dette var ikke tilfellet i foreliggende sak. De hadde bundlet samtykke for markedsføring, analyse og «social media plug-ins».
Prinsippet om «Pay or OK» ble ikke direkte kommentert, domstolen valgte å adressere granularitet i samtykket. Akkurat dette ser vi at mange Datatilsyn har fokus på for tiden.
Les mer om saken her.
PERSONVERNOMBUD
Rapport etter tilsyn av ulike personvernombud
Det litauiske datatilsynet har offentliggjort en rapport basert på tilsyn av ulike personvernombud. De har blant annet følgende funn:
- Interessekonflikt: noen selskaper utpekte administrerende direktør som ombud, mens i andre tilfeller hadde ombudet oppgaver som førte til at de bestemte midler og formål med behandlingen.
- Noen selskaper hadde flere ombud – uten at det var fastsatt hva ansvaret var. Tilsynet understreker at hvis det er behov for å ha flere ressurser som jobber med personvern, anbefales å sette opp en gruppe bestående av ett ombud og et team – ikke flere ombud.
- Der ombudsrollen var kjøpt inn som en DPO-as-a-service, var tjenesten ofte begrenset til f eks 60 timer per år og uten at man hadde klarlagt hvordan kontinuitet i tjenesten skulle sikres.
- Manglende klarhet i hvordan ombudet skal rapportere til toppledelsen.
- Lite informasjon til ansatte om ombudets rolle for ansatteopplysninger. Mens kontaktinformasjon til ombudet ofte står på et selskaps hjemmeside, var det ikke alltid tilsvarende informasjon til ansatte.
- Når råd fra ombudet ikke ble fulgt, var det manglende dokumentasjon på hvorfor, på hvem som tar en slik beslutning og hvordan.
- Få ombud gjennomførte internkontroller i selskapet.
Rapporten er tilgjengelig her, dog på litauisk.
Det er grunn til å tro at noen tilsvarende funn kan gjøres andre steder. EDPBs koordinerte undersøkelse om ombudsrollen vil antakelig sette fokus på de samme forholdene. I Norge venter man fremdeles på resultatet av det norske Datatilsynets undersøkelser for en god stund siden. Jeg tror at det vil være vanskelig for andre enn ganske store selskaper og etater å ha full uavhengighet for ombudsrollen, fordi det krever så store ressurser. Og mange vil undres hva man skal med et ombud som man egentlig ikke kan spørre om råd om hvordan man skal gå frem. Noen pragmatiske løsninger må nok tas, men det er samtidig klart at det vil bli et mye sterkere oppmerksomhet på ombudets uavhengighet fremover. Og – som noen av oss sa da GDPR kom – hvis du ikke er pålagt å ha et personvernombud, så er du antakelig bedre hjulpet av en «Privacy officer», som har frihet til å gi råd og anbefalinger inn i organisasjonen uten samtidig å være pålagt å revidere dem.
NYTTIGE VEILEDERE
Praktiske råd for privacy by design fra England?
England har som mål å ha et effektivt og praktisk personvern. Som dere vet, har de foreslått en lang rekke endringer i sin versjon av GDPR og mange av disse er kritisert for å svekke personvernet. Men uansett er det fint med et tilsyn som er opptatt av å lage praktisk rådgivning. Nå har de kommet med både råd og illustrative videoer for produktutvikling.
ICO har blant annet laget en ny veiledning for å hjelpe UX-designere, produktledere og programvareingeniører med å legge inn databeskyttelse i sine produkter og tjenester fra starten. Veiledningen inneholder både eksempler på god praksis, samt praktiske skritt som organisasjoner kan ta for å overholde databeskyttelsesloven når de designer nettsteder, apper eller andre teknologiprodukter og tjenester.
Se oppsummering av veiledning og link til videoene her
ICO deler prosessen med å starte en virksomhet opp i seks forskjellige faser; Kick-off-, forskning-, design-, utvikling-, lanserings- og etter-lanseringsfasen. Veiledningen gir konkrete råd til hver av de seks fasene om hvordan virksomheten bør behandle personlig informasjon og data. Dette kan faktisk være nyttig for flere.
Se veiledningen til de seks fasene her.
TESLA OG TIKTOK
Tesla og innebygget personvern
Mulig kunne Tesla hatt godt av å lese rådgivningen fra ICO litt mer nøye. Dette er jo garantert ingen nyhet for lesere av dette nyhetsbrevet, men det er uansett tankevekkende at også selskaper som bør være særdeles proffe, bommer så ettertrykkelig på personvern.
Det har vært en liten verdensnyhet at tidligere ansatte i Tesla hevder at det var flere tilfeller hvor ansatte hadde delt intime og inngripende videoer/bilder av tesla-eiere i bilene sine. Videoene omfattet blant annet en naken mann som nærmet seg en Tesla, bilulykker og utbrudd med raseri. Videoene har blitt tatt opp via innebygde kameraer i bilene, som har blitt satt inn med det formål å assistere Tesla sin selvkjøringsfunksjon/autopilot. Ikke med formål å være underholdning for ansatte.
Ikke overraskende er Tesla nå saksøkt som følge av dette. Saksøker påstår blant annet at Tesla-ansatte delte «highly invasive videos and images» fra brukernes biler for deres egne «tasteless and tortious entertainment» og «the humiliation of those surreptitiously recorded».
Les mer om søksmålet her.
The Guardian skriver om saken her.
Vi skal komme tilbake til hvor ofte søksmål innen personvern gir uttelling for individene.
To nye bøter til TikTok – fra England og Nederland
TikTok har nylig fått en bot av det ICO på EUR 12,700,000 for ulovlig behandling av dataene til 1.400.000 barn som var under 13 år og som brukte TikTok uten foreldrenes samtykke.
Aldersgrensen for bruk av TikTok er i henhold til dens egne vilkår og betingelser satt til 13 år. Boten er blant annet begrunnet i at TikTok ikke gjorde nok for å hindre at barn under 13 år fikk tilgang til plattformen, at de ikke gjorde nok for å fjerne barn under 13 år fra plattformen, samt at de ikke gjorde nok for å avdekke eller oppdage at barn under 13 år brukte plattformen deres.
Saken startet allerede i mai 2018, hvorpå boten først ble foreslått å ligge over EUR 25.000.000. TikTok har etter boten understreket at de har endret praksis siden ICO begynte å etterforske saken. Nå bruker nettstedet mer enn bare brukernes selvoppgitte alder når de prøver å finne ut hvor gamle de er. Dette inkluderer blant annet opplæring av moderatorene for å identifisere mindreårige kontoer og gi verktøy til foreldre slik at de kan be om sletting av deres mindreårige barns kontoer.
Les mer om saken her.
TikTok har også fått en bot av det nederlandske datatilsynet, AP, på EUR 750.000 for brudd på GDPR artikkel 12 (1). Bruddet på GDPR går ut på at TikTok kun har gitt og fremstilt sin privacy policy på engelsk og ikke som et alternativ på nederlandsk.
Når en bruker oppretter en TikTok-konto ble de informert på nederlandsk om at de godtok TikToks personvernregler. Datatilsynets undersøkelse avslørte imidlertid at TikTok, mellom 25. mai 2018 og 28. juli 2020, ga sin personvernpolicy til nederlandske brukere – inkludert barn – bare på engelsk. Dette gjaldt både under registreringsprosessen, så vel som når en bruker er logget inn og ønsket å konsultere personvernreglene i TikTok-appen.
Les mer om saken her.
Dette med hvilket språk en personvernerklæring må gis på, kommer opp som spørsmål med jevne mellomrom. Ulike land i Europa har litt ulik praksis på dette og det må sjekkes lokalt. Noen land har regler på at det må gis på landets eget språk. Andre mener at man «bare» må sørge for at det gis på et språk brukerne forstår. I praksis opplever jeg egentlig ikke at dette er et stort problem.
GEOLOKASJON
Fransk tilsyn om geolokasjon
I disse tider der leide biler, sparkesykler og andre mobile enheter er vanlig, er det naturlig at datatilsynene har fokus på om slike avtaler inngås lovlig.
Det franske datatilsynet, CNIL, har etterforsket bruk av geolokalisering for slike tjenester. I denne sammenheng har CNIL fokusert på selskapet CITYSCOOT, som leier ut scootere. De fokuserte særlig på selskapets innhenting av data, hvorvidt det var gitt informasjon om og hvorvidt samtykke var innhentet fra brukere før behandlingen av informasjon på mobiltelefoner. Det ble avdekket at under utleie av en scooter samlet selskapet inn data knyttet til geolokaliseringen av kjøretøyet hvert 30 sekund. I tillegg til dette holdt selskapet oversikt over brukernes reiser over lang tid.
Selskapet begrunnet innhentingen av geolokaliseringen med at den ble brukt til behandling av trafikkforseelser, kundeklager, brukerstøtte og håndtering av krav og tyverier. CNIL konkluderte imidlertid med at ingen av disse grunnene rettferdiggjorde innhentingen av så detaljert og omfattende data. Videre ble det fremhevet at selskapet kunne ha tilbudt en identisk tjeneste uten geolokalisering av kundene. CNIL bemerket også at tre kontrakter inngått med CITYSCOOTs databehandlere ikke inneholdt all informasjonen som kreves av GDPR.
Selskapet hadde også brukt en reCAPTCHA-mekanisme, levert av Google, som samlet inn maskinvare- og programvareinformasjon (for eksempel enhets- og applikasjonsdata). Mekanismen ble aktivert når man opprettet en konto på CITYSCOOTS mobilapplikasjon, når man logget på og når man gikk gjennom prosedyren for glemt passord på nettstedet. Det ble verken hentet inn forhåndssamtykke eller gitt informasjon til brukerne om at selskapet hadde tilgang til og lagret informasjonen deres. CITYSCOOT fikk EURO 125 000 i bot.
Les mer om saken her.
SVENSK POLITIKK OG STRENGT OM E-POST I SPANIA
Tilsyn mot Moderaterna etter videokampanje
Den svenske personvernmyndigheten, IMY, setter nå i gang en gransking av det politiske partiet Moderaterna. Granskningen knytter seg til at IMY har mottatt en rekke klager på at Moderaterna i forkant av valget i 2022 brukte personifiserte videohilsener. I klagene anføres det blant annet at Moderaterna ikke har tilstrekkelig informasjon på sine nettsider om hvordan personopplysninger ble brukt under valgkampen, at det gjennom tjenestene som brukes til videohilsenene er lagret data i USA og at det teknisk sett har vært mulig å få tilgang til andres personlige videohilsener. Det er ganske åpenbart at den type personifisering – hvis det har skjedd – vil kreve både klar informasjon og klar hjemmel. Det at IMY også tar opp spørsmålet om tredjelandsoverføringer i samme sak, høyner på en måte innsatsen.
Les mer om saken her.
En streng sak fra spansk datatilsyn til slutt
Det spanske datatilsynet, AEPD, har ilagt en behandlingsansvarlig en bot på EUR 5.000 for manglende hjemmel for å ha sendt en e-post til ca 190 mottakere. Mottakerne sto i CC og ikke i BCC. Tilsynet mente dette var brudd på GDPR artikkel 5(1)(f) og artikkel 32 (1).
Det har vært vanskelig å få tak i detaljene om saken, men det virker som om det dreiet seg om en invitasjon til en betalt middag/arrangement. Det må være lov å si at reaksjonen virker noe streng. Særlig når det er slik at man ofte kan tillate en overføring til et tredjeland, f eks USA, dersom den aktuelle informasjonen er offentlig kjent – hvor ett av eksemplene er epostadresser. Det vil naturligvis spille inn hva slags epostadresser som var involvert og dette har jeg ikke innsikt i. Men mulig skal jeg tenke meg om en ekstra gang fremover før jeg setter folk i BCC eller CC fremover og trykker send.
Les mer om saken her.
KOMMENDE MØTER
| 25. mai 14.00 – 17.00 Nettverksmøte (fysisk) |
| 24. august 14.00 – 17.00 Nettverksmøte |
| 14. september 12.00 – 13.00 Digital drop-in |
SISTE ORD
Du får dette nyhetsbrevet som medlem av tilt.works PrivacyTech-nettverk eller fordi du har tegnet et eget abonnement. Du kan oppdatere din profil her.
0 Comments