«Jeg hater politikk,» sa han. «Jeg hater å drive politisk spill på jobben.» «Så dumt,» svarte jeg. «Som leder på ditt nivå er det strengt tatt diskvalifiserende. Kanskje du skal finne deg en annen jobb?»  

Jeg oppsøkes i blant av faglig sterke mennesker som føler at karrieren har møtt veggen. Lenge har det gått på skinner. Men nå bremser det ned. Stopper opp. Går baklengs.

De oppdager at beslutninger de burde vært involvert i tas over hodene deres. Ansvarsområder blir overført til andre. Nye stillinger utlyses uten at de er blitt konferert, til tross for at noen av kulepunktene i stillingsbeskrivelsene minner mistenkelig om jobbeskrivelsen de selv har.

De forstår det ikke. Det bare skjer. Så bøyer de nakken i taushet og jobber enda hardere.

«What got you here won’t get you there», titulerte Marshall Goldsmith en klassiker i ledelseslitteraturen, og antyder at det kan være små ting, noe med dine væremåte eller noen litt odde vaner du har, ting du ikke er klar over, som skaper det usynlige glasstaket du plutselig stanger hodet i.

Det kan være dét.

Men det kan også være fordi du hater politikk.

Det muliges kunst

Etter fire år med Donald Trump er nok den alminnelige oppfatningen om politikeres moral og rettskaffenhet på et historisk lavmål. Og det var ikke akkurat et høyt respektert yrke fra før. Politikk assosieres med noe småsnuskete, nesten uhederlig, hvor manipulering, baksnakking og selvpromotering er hovedingrediensene. 

Det er synd. For «politikk» er verken bra eller dårlig. Det er nøytralt. Like lite som det bor ondskap i en hammer bor det ondskap i et politisk verktøy. Men det er betydelig forskjell på å bygge et hus og slå hull i hodet på naboen. 

Merriam-Webster definerer politikk som «det totale komplekset av relasjoner mellom mennesker i et samfunn». Skalert ned til jobben din, blir dine politiske evner hvordan du manøvrerer og påvirker nettet av relasjoner du befinner deg i og er omgitt av, på kontoret, ved kaffemaskinen, på møter og i konferanser, eller via epost og sosiale medier.

Du får en fet lønn for å skape resultater. Når du har kommet deg litt opp over karrierestigen vil du oppdage at du ikke greier å skape de samme resultatene med de samme verktøyene. Spillebrettet har endret seg. Monopolbrettet har fått en egen “Bygdøy Allé” hvor den eneste valutaen som gjelder er politikk.

Manipulering og påvirkning

Det sagt, bruk politikk som et verktøy for å levere resultater du kan stå for med rett rygg. Som en rettskaffen, verdidrevet person vet du når manipulering og påvirkning brukes rett og når det brukes uredelig. 

Ta en titt på han som akkurat suste forbi deg på karrierestigen. Det kan hende han er en lurendreier som snakker folk rundt. Men det kan også hende at han gjennom flere har bygd nettverk internt og eksternt, har anstrengt seg for å behandle folk på rettferdig måte og snakke med alle på samme nivå. Det kan hende han er en som ser deg rett i øynene, gir deg et fast håndtrykk (eller albu nå for tiden), og synes å være mer interessert i deg enn seg selv. Kanskje han er en av de sjeldne som lytter på en sånn måte at du føler deg som den viktigste personen i verden noen minutter.

Men det kan altså også hende han er president i Amerikas forente stater.

Politikk er et verktøy. Et verktøy kan brukes som våpen. Du trenger ikke bæretillatelse på politiske våpen.

Så bær det med omsorg og varsomhet.

God tirsdag.

Krisen er foran oss, ikke bak oss, fastslår NHO i en ny rapport. NHO-sjef Erik Amlid sier til E24 at han frykter at tusenvis av jobber vil forsvinne det neste året, – jobber som ikke kommer tilbake.

– Vi lever i et mangfoldig samfunn og da må kommunikasjonen også speile det, sier Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen. Kommunikasjon.no forteller at det nå er startet et felles arbeid for å få en kommunikasjons- og reklamebransje som i større grad speiler samfunnet. Inititativet kommer etter rabalderet Hans Geelmyuden skapte i sommer da han i et intervju sa at «Kebabnorsk er ikke godt nok i GK».

Næringslivets Hovedorganisasjon lanserte sin rapport «Neste trekk», med ti ambisjoner for hvor Norge bør være i 2030. «Vi skal ikke glemme ambisjonene vi hadde før pandemien. Våre neste trekk skal skape økonomisk bærekraft ved å styrke hele næringslivet, FNs bærekraftsmål skal nås, klimagassutslipp skal kuttes, vi skal bevare et anstendig arbeidsliv med et sterkt trepartssamarbeid og høy tillit, og vi skal fortsette å handle med omverdenen. Vi skal sikre vekst i små, mellomstore og store bedrifter og vi skal sikre at flere kommer i jobb,» skriver organisasjonen innledningsvis i rapporten.

KRISE OG MULIGHET: «Vi står ovenfor vår tids to største utfordringer og vår tids største businessmulighet», skriver UN Global Compact i sin første rapport. «Det er ikke tvil om at den kortsiktige koronakrisen og den langsiktige klimakrisen stiller oss overfor utfordringer, som vi for noen år siden kun ante konturene av. Samtidig er klima- og bærekraftsmålene vår tids største businessmulighet ifølge FN: Bærekraftsmålene kan gi businessmuligheter i størrelsesorden tolv tusen milliarder dollar.»

En undersøkelse blant Abelias medlemmer bekrefter at Covid-19 vil endre arbeidshverdagen framover. 65% av Abelias 200 største medlemsbedrifter legger opp til at ansatte kan bruke hjemmekontor i større grad etter at pandemien er over. 83% melder om at produktiviteten har vært like god eller bedre under koronakrisen. Det mest markante funnet er at 98% av bedriftene mener at digitale møter vil effektivisere arbeidshverdagen framover og tilsvarende mange mener at fysiske møter og jobbreiser vil erstattes av digitale møteplasser.

Du har nettopp tatt en balansert og gjennomtenkt beslutning. Eller har du egentlig det? Hjernen er en snedig innretning. Den tar mange ubevisste, kognitive snarveier som kan «lure» deg i beslutningsprosesser. Noen ganger kan det også føre til helt feil beslutninger. Hjernen lurer deg når du skal ta beslutninger. Slik lurer du den tilbake.

DILEMMATRENING: Blant de vanskeligste dilemmaer ledere stilles overfor er når myndigheter i andre land stiller krav som går på tvers av verdier vi liker å holde i hevd i Norge. Telenor er blitt stilt overfor flere slike dilemmaer, blant annet i Myanmar og Pakistan, slik Sofie Mathiassen oppsummerer i denne kommentaren i DN.

Kloke bedriftsledere sørger for at virksomheten har etiske spilleregler å bruke som kompass når dilemmaer oppstår. DNBs “Code of Conduct” er et godt eksempel. Equinors likeså. Her er hva NHO rådgir sine medlemsbedrifter til vedrørende etiske retningslinjer.

Er data gull eller gråstein? tilts sjefreflektør Paal Leveraas i samtale med publiseringsredaktør Ingeborg Volan. Samtalen ledes av Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda, og forfatter av boken ”Digital revolusjon”.

«For meg er det mest skremmende med pandemien ikke hvor voldsomt den sprer seg, men hvordan den langsomt eroderer hva det betyr å være et menneske», skriver doktor Amaali Lokuge i et tankevekkende innlegg i New York Times. «Først forsvant berøring og den gode nærheten av en spontan klem. Deretter forsvant sosiale samlinger og delte måltider. Nå, med obligatorisk maskebruk, forsvinner til og med den varme gleden i et smil delt med en fremmed.»

“Vi vokser opp med en konsekvenskultur, men går gjennom arbeidslivet uten”, skriver Atle Trodal i dette innlegget. “Det som virkelig er trist er at når konsekvenskulturen mangler i lederrollen, er det medarbeiderne som blir skadelidende”, minner han om.

Da pappa fikk en klem: Ole Kristian Sivertsen, som er en bidragyter i tilt.work-nettverket, brukte flere tiår før han ga en klem til pappa for første gang. I denne TEDx-videoen forteller han om hvordan det skjedde og tar det elegant over i en fortelling om hans lidenskap nå. Bruk noen minutter på dette inspirerende foredraget som også gir et innblikk i innovative nye teknologier knyttet til klimaendringene. For egentlig er det like lett – eller vanskelig – å redde klimaet, som å gi pappa en klem.

Tele-TETT-LETT-TETT-nor: I disse dager ruller Telenor ut en helt ny ledermodell for sine rundt 19.000 ansatte. «Implementert riktig kan konseptet være revolusjonerende», skriver HR-direktør Cecilie Heuch i et innlegg i Aftenposten. «Tight/loose/tight, eller på norsk: Sett mål og retning, gi tillit og mulighet til å bestemme selv hvordan oppgavene løses, og følg deretter opp og lær sammen.»

Fox Mulder og Dana Sculley fra The X-files ville jublet: Pentagon gjenåpner FBI’s X-files med en enhet som skal undersøke uidentifiserte flyvende objekter, vanligvis kalt UFO’er, men nå omdøpt til Unidentified Aerial Phenomena (UAP). Det er en Task Force (UAPTF) som skal undersøke nærmere de mange rare observasjonene i luftrommet, fremgår det av en melding fra Pentagon.

HVITVASKING, GRØNNVASKING og nå – UNGVASKING: «Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man selv ikke har tatt reelle grep», siterer innleggsskribent Fred Hauge paragraf 3 i Grønnvaskingsplakaten til Skift. Statkraft har ikke tatt reelle grep i eget styre og burde derfor vært varsomme med å snakke om å la yngre bestemme mer, fortsetter han, og introduserer et nytt vaskeord: Ungvasking.

Generative Pre-trained Transformer 3 (GPT-3) er en intelligens du kommer til å lese mer fra fremover. AI-teknologien, som ble introdusert i mai 2020, skriver tekster som er vanskelig, om ikke umulig å skille fra tekster skrevet av mennesker. Nylig publiserte The Guardian et debattinnlegg som i sin helhet er skrevet av GPT-3. Les selv, og kjenn etter … redd eller glad?