Historiens kraft

August banker på døra, ferien er snart over og kveldene blir kortere for hver dag som går.

Men først skal jeg ha med meg en verdenspremiere på øya vår, verdens aller første Helgøya Fortellerfestival. Festivalen er skapt av ildsjeler med historiefortelling som profesjon, i nært samarbeid med musikere som med trommer, fløyter, trekkspill og sang følger historiens dramaturgi, forsterker stemninger og bygger opp forventinger underveis om at noe snart kommer til å skje.

En lyd.. En rytme.. «Hva var det?»  Gjenkjenningens og gjentakelsens kraft når inn, både til egne gjemte minner og en frodig fantasi som ellers tidvis går på sparebluss.

Soldaten

I én av historiene hadde en sliten og apatisk soldat på vei hjem fra krigen, gjort en pakt med djevelen om å vokte det han så på haugen der han satt. Hvorfor ikke, det var ikke mye som var viktig lenger uansett, og han skulle jo få lønn for strevet.

Når treet soldaten finner hvile hos på toppen av denne haugen, utfordrer han til å følge hjertet sitt i stedet, trenger han tid på finne igjen lyden av sitt eget hjerte og hva det prøver å fortelle ham. Det er lenge siden han hadde lyttet til det hjertet hadde å si.

Er det slik det er å følge hjertet sitt?

Etter hvert som han de obligatoriske tre gangene setter seg opp mot pakten han inngått med djevelen, møter han både smerte og motstand, og hver gang spør han seg selv: «Er det slik det er å følge hjertet sitt?» Kanskje lurer han også på om det er verdt strevet?

Sakte men sikkert evner soldaten å frigjøre seg fra hatet, apatien og sorgen krigen har påført han underveis, og kan fortsette hjemturen som en fri mann.

Ja det kan faktisk gjøre vondt å følge hjertet sitt

Når vi over tid har viklet oss inn i stedet for ut, når vi innser at vi er en del av et mønster som ikke er bra for oss, og likevel fortsetter som om ingenting har hendt, er det vi som er i ferd med å skrive en pakt med vår egen djevel. Vi aksepterer tingenes tilstand uten spørsmål, ulike smertepunkt blir en naturlig del av hverdagen og kreativiteten daler. Det samme gjør kvaliteten på de ulike relasjonene vi er i.

Da er det på høy tid å reetablere kontakten med eget hjerte. Hva er det hjertet prøver å si oss?

«Jeg vet ikke helt om jeg vil lytte til hjertet mitt, for da må jeg jo gjøre noe» sa en bekjent her om dagen.

Jeg trakk ikke djevelen inn i den samtalen, trolig av høflighetsgrunner, eller kanskje fordi min egen erkjennelse av hva jeg måtte gjøre, var for fersk til å deles. I stedet tok jeg fram min egen sommerferiegave til meg selv, en liten eske med «Karin Boye, Noveller, Dikter», og fant fram igjen et dikt som betyr mye for meg:

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Lytt til historiefortellerne

Og til deg som leser dette, har du tilgang på en arena med profesjonelle fortellere, kjenn din besøkelsestid! Det kan ikke IKKE skje forandring! Det er slik det er å følge hjertet sitt.