Når jeg blar gjennom LinkedIn-feeden min, eller Facebook, merker jeg en stadig økende trend av folk som diskuterer viktigheten av mangfold og inkludering. LinkedIn har for mange blitt en scene der man kan vise frem sine idealer og verdier. Men jeg kan ikke unngå å lure på: Er disse utsagnene bare for show, eller er de et uttrykk for reell forandring?
Jeg kjenner flere her som taler varmt om mangfold og inkludering, og deres ord gir inntrykk av dyp overbevisning. Men når jeg ser nærmere på deres praksis, hva ser jeg da? Har de virkelig ansatt folk som står utenfor arbeidslivet? Har de tatt inn mennesker med innvandrerbakgrunn, med et handikap, en over 55 år eller noen som kanskje trenger en ekstra sjanse?
Mangfold – bare i sosiale medier?
For mange ser svaret ut til å være «nei». Jeg kan ikke unngå å føle en skuffelse over dette gapet mellom ord og handling. Jeg snakker selv daglig med mennesker som står utenfor arbeidslivet av ulike årsaker, og som jeg prøver å hjelpe tilbake til arbeidslivet. Når jeg ser den motgang mange møter, blir jeg både frustrert og skuffet.
Jeg spør meg selv: Hvor mange timer har disse personene som taler så varmt om inkludering virkelig investert i å hjelpe en person tilbake til arbeidslivet? Hvor mye har de ofret for å gjøre en reell forskjell? Det er lett å dele et sitat eller en inspirerende artikkel på LinkedIn, men det krever så mye mer å faktisk iverksette forandring i den virkelige verden.
Det er lett å dele et sitat eller en inspirerende artikkel på LinkedIn, men det krever så mye mer å faktisk iverksette forandring i den virkelige verden.
Kanskje er noen av disse personene på begynnelsen av deres reise, og de er genuint engasjerte i å gjøre en forskjell i fremtiden. Men jeg er drittlei av de som kontinuerlig snakker uten å handle. Jeg tror at det vi trenger nå mer enn noensinne, er handling – ekte, konkret innsats for å bygge broer og skape et mer inkluderende samfunn.
Så, mens jeg fortsetter å reflektere over denne tematikken, er mitt håp at vi alle kan ta et skritt tilbake, reflektere over våre egne handlinger, og spørre oss selv: Hvordan kan jeg bidra til å skape en reell forandring? For når alt kommer til alt er det våre handlinger, ikke bare våre ord, som vil forme fremtiden.
Vi lever i en tidsalder hvor teknologiske fremskritt, globalisering og kunnskapsoverføring skjer raskere enn noen gang tidligere. Men paradoksalt nok ser vi også en voksende avstand mellom arbeidsstyrken og de som lengter etter å være en del av den.
Aldersdiskriminering: Erfaring satt i skyggen
Tross et klart behov for kunnskap og erfaring i mange bransjer, overser vi ironisk nok ofte de som er over 50 år, og spesielt de som nærmer seg 70-årene. Deres kunnskap, forankret i mange års erfaring, blir undervurdert eller oversett. Dette er spesielt alarmerende nå som pensjonsalderen heves til 70 år. Hvordan kan vi forvente at folk jobber lenger, når mange allerede fra 50-årene møter barrierer?
Kvalifiserte innvandrere: Tapte muligheter
Mange innvandrere kommer til vårt land med imponerende ferdigheter og kvalifikasjoner, men møter ofte veggen når de prøver å tre inn i arbeidsmarkedet. Enten det er på grunn av sertifiseringsbarrierer, språkhindre eller fordommer, forblir deres potensial ofte uutnyttet. Dette representerer ikke bare et personlig tap for dem, men også et økonomisk tap for samfunnet.
Nevromangfold og handikappede: Potensial i skyggen
Mennesker med nevromangfold, som de med autisme, ADHD eller dysleksi, bestitter unike evner som ofte blir oversett på grunn av misforståelser eller mangel på tilrettelegging. Det samme gjelder for mennesker med fysiske handikap. I stedet for å se barrierer, bør vi anerkjenne det unike potensialet de bringer til bordet.
Fra ord til handling
Mens bedrifter klager over mangel på arbeidskraft, står et mangfold av talenter klare til å tre inn i arbeidsstyrken. Denne tilsynelatende motsetningen avslører at problemet ikke nødvendigvis er mangel på hender og hoder, men heller en mangel på ekte inkluderingsstrategier og -tiltak.
Det er på tide å gå utover de fine ordene og virkelig sette mangfold og inkludering i sentrum for vår forretningsstrategi. Dette innebærer investering i opplæring, justering av rekrutteringsstrategier og skaping av en inkluderende kultur som virkelig verdsetter mangfold.
I en tid preget av rask forandring, vil de organisasjonene som virkelig forstår og verdsetter mangfold og inkludering, trives. La oss ikke bare snakke om forandring, men aktivt jobbe for den og skape en fremtid der alle har muligheten til å bidra og blomstre.
Du har veldig gode poenger Glenn, takk for at du pirker borti forskjellen på ord og handling. Actions speak louder than words.