En onsdag i slutten av april gikk jeg langs Alnaelva gjennom Lodalen i Oslo, blid og fornøyd før et møte med nettverket der jeg nå figurerer som en av 18 partnere.

Været var vakkert, og elva var så flomstor at lyden av den kamuflerte slikt som menneskeprat og mekanisk støy. Under slike forhold kjenner jeg at andre sanser enn hørselen begynner å jobbe hardere.

Elvebruset ble litt fjernere da jeg tok steget inn i Kværnerbyen, men blikket mitt vandra fremdeles våkent i alle retninger der jeg gikk – og brått måtte jeg ta et steg tilbake og kikke ned mot bakken igjen. 

Jeg la hodet på skakke, tilta det litt over mot venstre, og da dukka hjertet opp. Det hadde nok festa seg i bevisstheten min et lite sekund tidligere, og der var det altså igjen – når jeg la hodet litt på skakke.

Det digre gamle kumlokket av betong hadde to stålhåndtak, og ett av dem lente seg lett bakover i det sterke sollyset og kasta en symmetrisk skygge.

Et tiltende fellesskap

Det handler av og til om å bevege seg langsomt nok – og stoppe opp eller ta et steg til siden når noe påkaller oppmerksomheten din.

Da jeg kom tilbake fra en lengre utenlandsvandring sist høst, hadde jeg behov for å knytte til meg ny mennesker og utvide kontaktnettet mitt. Jeg hadde behov for å ta et steg til siden. Etter å ha fulgt tilt.work på sidelinja en stund, tok jeg det første forsiktige steget inn i et tilt-nettverk for soloprenører (sånne som meg som har etablert en enmannsbedrift), deretter starta arbeidet med å revidere virksomheten min. Og for å gjøre en langsom historie litt kjappere: Etter sommerferien vil nyskapningen «Partners in Tilt» – der jeg altså er en av 18 – i stadig større grad synliggjøre produkter og tjenester som nettverket tilbyr.

Paal Leveraas, med-gründer, coach og sjefreflektør i tilt.work beskriver det slik: «Partners in Tilt er et nettverk av mennesker som har en felles visjon om at vi gjennom det arbeidet vi gjør mot eller i nærings-, organisasjonslivet og offentlig sektor kan påvirke til positiv endring, til glede for planeten, samfunnet, de ansatte, kundene, eierne og andre interessenter.»

Naturopplevelser som tilter hoder

Min innfallsvinkel til å påvirke i positiv og bærekraftig retning er nært knyttet til naturen og stillhetsopplevelser. Jeg ønsker å sette søkelys på hvordan nøysomhet, åpen undring og stillferdige menneskemøter kan forenes i en bærekraftig naturpakt. Naturnærvær som gir god forebyggende folkehelse er min visjon.

Å lede mindre grupper inn i naturen kan gi gode, og kanskje overraskende, effekter for teamutviklingen eller en virksomhets kulturbygging. Sansing, undring og refleksjon i møte med stillheten i naturen kan lede til livgivende innsikt, visdom og sinnsro.

Vi tror kanskje at slike opplevelser krever at vi fjerner oss langt unna urbane omgivelser. Jeg vet bedre enn mange hvordan man finner fram til overraskende stille steder et konglekast eller to unna støyen i Oslo. Og nettopp her tror jeg det kan skapes innsikter som tilter hoder mot bærekraftig endring, til beste for både naturen og menneskene.