Den som vil forandre hele verden, kan med hell, starte i dens sentrum og begynne med seg selv
Henrik Ibsen
Drivkraften i all endring er motivasjon. Du ønsker å innarbeide nye vaner eller kanskje ønsker du å slutte med dårlige vaner. Er du en leder, ønsker du kanskje at virksomheten skal ta en ny retning. Da må teamet inspireres til å bli med på endringen.
I denne artikkelen vil jeg ta opp motivasjon, og spesielt selvmotivasjon, og viljestyrke. I neste artikkel reflekterer jeg over forskjellige strategier for måloppnåelse, selvkontroll og selvledelse.
Forskjellen på motivasjon og inspirasjon
Selvmotivasjon handler om å lede seg selv til et ønsket mål. Det kan for eksempel være å lære seg noe nytt eller endre på en innarbeidet vane. Det sies at du ikke kan motivere andre enn deg selv, og her kommer vi inn på en viktig distinksjon: Forskjellen på motivasjon og inspirasjon. Det latinske ordet inspirare betyr å blåse liv i noe, altså påvirke til bevegelse. Motivasjon kommer fra det latinske ordet «movere», som betyr å bevege, «å flytte».
Vi kan altså bare motivere oss selv ved å bevege oss dit vi ønsker. Men vi kan inspirere, «blåse liv i» og påvirke andre gjennom vår aktivitet, handlinger og engasjement. I andre kan vi vekke lysten til å gjøre noe, altså «bevege seg» fremover mot et mål de, eller dere i fellesskap, har satt.
Motivasjon er et vidt fagområde. Her avgrenser vi det til å fokusere på menneskets drivkraft, det som trigger oss til handling. Det omfatter de sosiale, biologiske og psykologiske faktorene som setter i gang, styrer og vedlikeholder vår atferd. Alt dette med det formål å oppnå et spesifikt mål.
Når motivasjon er satt i gang, har den en retning og en energi. Retning til å få til noe, og kraft til å få det til. Adferden for å oppnå målet har ulike grader av intensitet og kan styrkes med selvdisiplin og selvkontroll. Det handler om hva vi selv er motivert til å få til, og hvor sterkt vi ønsker dette.
Det er tre grunnleggende psykologiske behov som må være på plass for at vi skal føle oss motiverte:
- Selvbestemmelse (autonomi- at vi har evne til å påvirke)
- Mestring (at vi får til det vi øver på)
- Tilhørighet (at vi har menneskelige relasjoner som støtter oss og gjør oss trygge).
Indre og ytre motivasjon
Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon ledes av en glede, et behov og et naturlig indre ønske om å bevege seg fremover mot det en gjør. Det kan for eksempel være en sanger som opplever glede ved å synge. Hun er indre motivert for aktiviteten å synge fordi den i seg selv oppleves som gledelig energi. Ytre motivasjon er når vi gjør noe for å oppnå en gevinst eller unngå en straff.
Metaforen «gulrot eller pisk» er mye brukt for å illustrere forskjellen. En person som dater et mulig kjæresteemne gjør dette med mål om at de skal bli et par (oppnå en gulrot) og oppnå gevinsten ved å bli sammen med noen. En bilist som overholder fartsgrensen og stopper ved rødt lys, kan være drevet av frykten for straff. Motivasjonen kan være redselen for å bli stoppet i en kontroll og få bot (‘pisk’), selv om det ikke er andre biler på veien.
De to tankesystemer
Den israelsk-amerikanske psykologen Daniel Kahneman, i samarbeid med den kognitive psykologen Amos Tversky, utviklet allerede på 70-tallet en teori om beslutningstaking. Kahnemans arbeid på dette feltet fortsatte i flere tiår, og i 2002 ble han tildelt Nobelprisen i økonomi. I boken «Tenke, fort og langsomt» deler han innsikten om hjernens evne til økonomiske og personlige beslutninger.
Kahneman var spesielt interessert i hvorfor vi gjør feil og hvorfor vi fortsetter å gjenta de samme feilene, selv når vi vet at de er feil. Hans forskning avdekker at hjernen tenker i to systemer, som han kalte system 1 og system 2.
System 1 er raskt, følelsesdrevet og intuitivt, mens system 2 er fornuftig, rasjonelt og langsomt. Begge systemene er nødvendige for oss mennesker, og begge har sine begrensninger. System 1 blir ofte referert til som autopiloten eller vanesystemet, det som tar raske avgjørelser basert på følelser og vaner. System 2 representerer beslutningstakeren eller viljestyrken, den delen som er logisk og fornuftig og handler bevisst.
Ved å forstå hvordan disse to systemene opererer, og hvordan de kan balanseres for å virke sammen, kan vi lære mer om oss selv og hverandre. Dette kan hjelpe oss å ta bedre beslutninger, både personlig og økonomisk. Ikke minst gjelder det hvordan vi kan trene viljestyrken.
Hva er viljestyrke?
Viljestyrke som aktiverer drivkraft handler om å sette i gang energi ved å vise seg aktiv, handlende og engasjert.
Viljestyrkens tre komponenter består av:
1.Gjennomføringsevne (trene opp evnen til å ferdigstille og nå målene du har satt deg). Viljestyrken er begrenset. Den må trenes opp, akkurat som en muskel. Med nok styrke, vil den være i stand til å gjennomføre de tiltak som er nødvendig for at du skal nå ditt mål.
2. Impulskontroll (selvkontroll – ta styring over følelsene før følelsene styrer deg). Dette krever bevissthet og energi for å kunne styre dine følelsesmessige triggere (fristelsesutløsere) og hindre at det lynraske system 1 (autopiloten) overmanner deg. Målet er å ikke la dette systemet få deg til å gi etter for fristelsen eller opprettholde en vane du ønsker å endre.
3. Mestre motstand (styrke system 2 (viljestyrken) så system 1 (autopiloten) ikke tar overhånd)). Den umiddelbare belønningen (dopamin), som hjernen gir når vi følger vanesystemet (system 1), uteblir når vi bevisst velger å følge system 2 (viljestyrken). I stedet for belønning, oppstår negativt stress som vi vanligvis ikke er trent i å tåle (selv om det finnes store individuelle forskjeller). Derfor må vi trene opp system 2 (viljestyrken) til å tåle utsettelse når den umiddelbare dopaminutskillelsen uteblir.
Den indre kampen
Når vi vil endre en innarbeidet vane, starter en indre forhandling som er energitappende. Denne forhandlingen foregår mellom det raske tankesystemet (system 1, autopiloten) og det langsomme tankesystemet (system 2). Konflikten mellom impuls og fornuft kan gjøre prosessen med å endre en vane krevende.
Heldigvis har vi opparbeidet oss gode vaner også, og her hjelper autopiloten oss i hverdagen. Det kan være vaner som å få nok søvn, holde avtaler, pusse tennene, betale regninger og følge jobbforpliktelser som å møte opp i tide, for å nevne noen eksempler. Det er de skadelige vanene vi bør endre. Dette krever bevisst trening og en sterk tro på at vi kan lykkes.
Vanskelighetene ligger i at system 1 handler raskt og uten å skille mellom gode og dårlige vaner. Autopiloten handler ikke rasjonelt eller fornuftig, men utfører det den er vant til. Den ønsker å utløse dopamin fra hjernens belønningssenter ved å opprettholde vanen, selv om vanen ikke er bra for oss. Den kan ikke “dresseres” til å utføre en motsatt bevisst handling.
Vi må altså styrke beslutningstakeren/viljestyrken, det langsomme system 2. Dette krever en bevisst innsats for å hindre at system 1 tar over. Forstår vi hvordan de to systemene interagerer, gir det oss bedre muligheter til å motstå fristelser og ta kontroll over våre vaner og beslutninger.
Tilbake til sentrum
Jeg våger å hevde at drivkraft, viljestyrke, selvdisiplin, selvkontroll og selvledelse i stor grad er synonymer som alle innebærer aktiv bruk av system 2.
Trener du din viljestyrke, og har god selvkontroll og evne til selvledelse, opplever du sannsynligvis å bruke den på å opprettholde gode vaner og rutiner i hverdagen, og ikke som en nødhjelp i krisesituasjoner.
Alle disse momentene handler har utspring i deg selv. Det er for deg selv du må definere et mål og det er til deg selv du må stille noen oppklarende spørsmål for å avdekke om motivasjonen til å endre seg/vaner er til stede. Du må kjenne hva duhar behov for, og så skreddersy en motivasjonsplan din slik at den passer deg.
Å styrke sin indre motivasjon, og bruke sin viljestyrke til å nå et mål, er som å være en gartner. Metaforisk kan det sees på som å så et frø i jorda, vanne det jevnlig, overvåke veksten og følge bevisst med, slik at det spirer og gror. Til slutt vil det bli den blomsten du så for deg at du ville ha da du kjøpte frøpakka.
I neste artikkel vil jeg dele verktøy og strategier for måloppnåelse, blant annet hvordan vi kan styrke selvkontrollen og hvordan vi kan bli bedre til å lede oss selv. Jeg vil gå gjennom trinnene for å lage en god motivasjonsplan og hvordan vi kan trene opp viljestyrken.
Dette er også elementer vi vil gå gjennom i workshopen «Fornyet motivasjon, mer guts og en tydelig stemme!» den 30. august.
