tilt | Signert | Tirsdag morgen | Olivias verden

Olivias verden

tirsdag 19. mars 2024 @ 05:39

KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Av Paal LeveraasAI-generert illustrasjon (DALL-E)

Vi ignorerte klimakrisen i mange tiår. Vi ignorerer fortsatt i all hovedsak den eksistensielle trusselen kunstig intelligens representerer. På tide å våkne?

Olivias verden

Jeg ble bestefar i sommer. Vesle Olivia nærmer seg åtte måneder.

I løpet av denne tiden har det vesle menneskebarnets hjerne og kropp utviklet seg i et vanvittig tempo.

Hvis man kunne se inni hodet hennes, ville de siste åtte månedene vært et sprakende fyrverkeri av nevroner som bygger et intrikat nettverk Internett fortsatt kan se med misunnelse på.

De første 25 år

Olivia kommer til å si sine første ord om noen måneder. I løpet av noen år vil hun lære å gå, løpe, sykle og gradvis utvikle sin evne til å fokusere, huske, koble, assosiere, tenke logisk, være empatisk, lære boklig kunnskap, forstå moralske, etiske og sosiale spørsmål.

Hun vil også utvikle sin egen selvbevissthet, opplevelsen av et «jeg».

Om 25 år eller så er hun kanskje ferdig med studiene.

Det pleide å være en grei utviklingsplan for et menneske.

​«Hvis Olivia var en kunstig intelligens ville hun kunnet svare korrekt på all verdens spørsmål, flytende, på hvilket som helst språk, og bestå enhver kunnskapstest vi er i stand til å tenke ut. Før hun feiret sin første jul.»

Men det er er alt for sakte til å konkurrere med en annen relativt nyfødt skapning: Kunstig intelligens.

Olivias konkurrent

Hvis Olivia var en kunstig intelligens ville hun lest og sortert alt som er på internett, kunnet svare på all verdens spørsmål – flytende, og på hvilket som helst språk, og bestå enhver kunnskapstest vi er i stand til å tenke ut.

Før hun feiret sin første jul.

Dette får selv en teknologioptimist som meg til å grøsse.

Flater ikke ut

For ulikt Olivia og andre menneskebarns intellektuelle nivå, flater ikke den kunstige intelligensens rivende utvikling ut, i hvert fall ikke i noen fremtid vi kan overskue i dag.

Vi har det siste halvannet år, siden ChatGPT ble lansert, sett at kunstig intelligens har gått fra å være smarte papegøyer til å overgå mer enn 90 prosent av oss mennesker i kunnskapstester på de fleste utdanningsfelt.

Og teknologien skal utvikle seg i samme rivende fart i mer enn 24 år til før Olivia skal ut i arbeidsmarkedet.

Hva i alle dager skal Olivia gjøre som ikke allerede gjøres en million ganger bedre av KI?

Og – den unge jentas utfordringer i arbeidsmarkedet er antagelig en av de minste utfordringene vi vil møte.

Atomkrig, pandemi og KI

Debatten om kunstig intelligens har så langt vært preget av begeistring. Litt som når vi trener opp bikkjene våre og begeistret roper «se hva den kan!»

I bakgrunnen har vi hørt noen kritiske røster rope om at teknologien en dag vil bli superintelligent og overta jorden.

Vi har ikke greid å ta dem på alvor, like lite som vi har tatt klimakrisen på alvor.

Vi mennesker er skrudd sammen sånn: kriser er ferskvare. Globale katastrofer er stoff for science fiction-romaner og sære blogger.

Spørsmålet er nå om skiftet kunstig intelligens vil skape er kommet så nær i tid at det er på tide å få panikk.

Et voksende antall røster mer enn antyder det.

​«Å redusere risikoen for utryddelse fra kunstig intelligens bør være en global prioritet sammenlignet med andre samfunnsmessige risikoer som pandemier og atomkrig.»

«Global prioritet»

I mai ifjor publiserte Center for AI Safety følgende uttalelse:

«Å redusere risikoen for utryddelse fra kunstig intelligens bør være en global prioritet sammenlignet med andre samfunnsmessige risikoer som pandemier og atomkrig.»

Uttalelsen ble signert av hundrevis av eksperter innen kunstig intelligens og andre fremtredende personer, inkludert: Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI; Geoffrey Hinton, en av grunnleggerne av dyp læring; Stephen Hawking; Elon Musk; Nick Bostrom, forfatter av boken «Superintelligence»; og Bill Gates.

Tre eksistensielle trusler

Den svensk-amerikanske MIT-forskeren Max Tegmark er en av AI-dystopistene, og hans argumenter er ganske overbevisende.

En av de eksistensielle truslene han løfter frem er faren for at mennesker med onde hensikter bruker teknologien til å utvikle våpen, for eksempel i form av kjemiske eller biologiske stoffer som frembringer sykdom og død.

En annen er at KI utkonkurrerer oss i arbeidsmarkedet til de grader at det knapt er mennesker igjen.

En tredje, og den kanskje mest spektakulære (men troverdige) er at superintelligens vil være så mye smartere enn oss at den ser på mennesker som vi ser på amøber.

(Hint: Vi ser ikke på amøbene som våre herrer som skal adlydes, til tross for at vi skylder dem en viss takknemlighet som en tidlig versjon av oss i den evolusjonære linjen.)

Unngå irrelevans

KI er en fantastisk oppfinnelse. Som sci-fi-entusiast siden barndommen er mye av det som skjer i dag en drøm som er blitt virkelighet. Personlig bruker jeg KI-verktøy daglig. Jeg sparer masse tid på det, og opplever også at kvaliteten i verktøyene blir stadig bedre.

Det er jeg ikke den eneste som har oppdaget. Mange av jobbene våre er allerede i ferd med å bli helt eller delvis borte fordi bedriftseiere oppdager at det de betaler folk for å fylle tiden sin med kan gjøres på en brøkdel av tiden, med høyere kvalitet, og garantert uten sykemeldingsavbrudd.

For oss som ser nytten av dette i det daglige, blir det Max Tegmark og andre eksperter roper varsku om lett å avfeie som dystopiske dommedragsprofetier.

Hvis vi ønsker oss en meningsfull fremtid for våre barn og barnebarn, hvor det å være menneske fortsatt er relevant, tror jeg det er smart av oss å lytte til dem.

God tirsdag.


Foredrag

Denne artikkelen springer ut av refleksjoner knyttet til ulike foredrag jeg holder om kunstig intelligens. Skal jeg holde et slikt foredrag hos dere, eller skal vi bare ta en prat om KI? Ring, tekst eller send epost, så snakker vi om det.


Fordypning og kilder