– Nå tror folk at vi enten må redde klimaet og da kommer vi til å bli fattige, eller så kan vi late som ingenting. Da kan andre gjøre jobben med å redde klimaet, mens vi kan fortsette å være rike.

Ordene tilhører Trine Skei Grande. Den tidligere politikeren er nå en del av rådgivningstjenesten Footprint, og jobber med å veilede virksomheter i det grønne skiftet.

I serien om bærekraftig ledelse intervjuer Paal Leveraas denne gang Trine Skei Grande. Den tidligere Venstre-lederen er i dag rådgiver for Footprint., som har som mål å tilby landets mest presise, kostnadseffektive og innovative bærekraftstjenester.

I denne intervjuserien utforsker vi begrepet bærekraftig ledelse sammen med toppledere, og søker å gi begrepet et konkret innhold.
Du kan se hele intervjuet i videoen under.

Kvinnene har gjort oss rike

Skei Grande ber oss utfordre tankegangen om oljen som det eneste saliggjørende for velstanden i Norge.

For det første er denne ideen en direkte trussel mot Norges fremtidige rikdom:

– Vi kan ende opp med å bli et fattig land fordi vi ikke klarer den grønne omstillingen. Vi bruker rikdommen vår til å opprettholde en oljeindustri som vi vet ikke kommer til å vare. Å ikke klare å omstille seg en ny virkelighet er den klassiske fellen alle rike nasjoner har gått i de siste 4000 årene. Det er skremmende å se at mens hele verden er i ferd med å omstille seg i raskt tempo, sakker vi akterut. Vi ser det i kronekursen, som blir dårlig fordi det ikke er så interessant å investere i et land som fortsatt kjører sine største investeringer innenfor olje og gass.

For det andre mener Skei Grand at det er dårlig lederskap som gjør at narrativet har fått lov til å sette seg.

– Det er dårlig lederskap fordi du ikke forteller folk hvor de skal. Et godt lederskap ville være å si til folk: Hvis du tror at oljenæringen er den eneste årsaken til at Norge er et rikt land, da burde jo Sverige og Danmark vært lutfattige. Rikdommen i Skandinavia handler om noe helt annet, den handler om at damer jobber. Olje gjør oss bare dyre, mens kvinners yrkesdeltakelse gjør oss rike.

Skei Grane er ikke av dem som mener vi skal stoppe all oljeutvinning i morgen den dag, men:

– Vi må slutte å lete etter, og satse på, felt som vi tror skal være lønnsomme om 50 år. Det er som å gå baklengs inn i fremtiden.

Bærekraft i et politisk landskap

Intervjuet med Skei Grande ble gjort i mai, fremdeles noen måneder unna kommune- og fylkestingsvalget. Dagen før intervjuet la norsk medborgerpanel frem en undersøkelse som viser at 25 prosent av befolkningen er klimaskeptikere. Vi er faktisk det landet i Europa med størst andel klimaskeptikere.

– Når andelen er 11 prosent klimaskeptikere i Italia, og 25 prosent i Norge, med et så høyt utdanningsnivå og så høy grad av opplysning. Det er … akkurat det gjør at man ikke blir så optimistisk.

– Så vi får vel de politikerne vi fortjener da?

– Ja, det slår inn på det politiske systemet. De partiene som har gode løsninger på bærekraftsutfordringene har aldri gjort det godt ved et valg.

Men aller mest bekymringsverdig synes Skei Grande det er at undersøkelsen viser at norsk ungdom er i ferd med å miste trua.

– Undersøkelsen viser at norsk ungdom, i motsetning til andre europeiske ungdom, mister trua på de voksne. De tror ikke at vi kan klare å nå klimamålene.

Skei Grande retter en pekefinger mot alle som har leflet med tanken om at vi skal fikse klima med diktatur. – Se deg rundt i verden. Det er demokratiene som er i front for å gjøre noe med klimautfordringene, ikke diktaturene. Vi har en diktator i vårt naboland, Russland, klimakampen passer inn i hans narrativ med konspirasjonsteorier. Det som kjennetegner diktatorer siden tidenes morgen er at de aldri har brydd seg om planeten. De bryr seg bare om sin egen makt.

– Hvordan opplever du det etiske fundamentet i norsk politikk i dag? Er politikken drevet av verdier og ønsker om å gjøre verden til et bedre sted, eller er den drevet av klimaskepsis?

– Jeg vil påstå at absolutt alle de som sitter på Stortinget er drevet av verdier og et ønske om at verden skal bli et bedre sted. Men det er også soleklart at i partier på alle sider finnes det en stor andel klimaskeptikere. Politikere skal være ledere, men de blir også følgere av folket sitt. 

– Hvor kommer etikk inn i bærekraftig ledelse?

– Etikk henger alltid sammen med ledelse. Hvis ikke de som forvalter makten har idealer å strekke seg etter, er ikke makten så mye å strekke seg etter heller.  Derfor mener jeg at etikk, ledelse og bærekraft henger nært sammen.

Paradoks: Jeppe i Exit er best på bærekraft

Skei Grande er enig i at det er næringslivet, ikke minst finansnæringen, som har gått foran i jobben med bærekraft.

– Jeg pleier å si at hvis du trekker en linje i samfunnet vårt fra de onde til de gode, så finner du Jeppe i Exit ytterst på skalaen for de onde. På den andre ytterkanten finner du jordmødrene på Ullevål. Problemet i norsk næringsliv i dag er at det er Jeppe som er best på bærekraft. Finansnæringen er definitivt i front, mens offentlig sektor henger ekstremt etter.

Skei Grande mener at dette har sin logiske forklaring: Finansnæringens forretningside er å vurdere risiko. Og risikoen i dagens samfunn ligger i å ikke omstille seg i en bærekraftig retning.

En av grafene i den siste IPCC-rapporten illustrerer dette:

Den blå linjen nederst illustrerer at vi når klimamålet på 1,5 graders oppvarming, mens det røde linjen illustrerer utslippene hvis vi fortsetter med dagens trend.

– I gamle dager var det sånn at det å ha risiko var knyttet til det å omstille seg. I dag ligger risikoen i å ikke omstille seg. Å ligge oppe i den røde linjen er livsfarlig, mens det er kjempesafe å ligge på den blå. Det har finansnæringen skjønt, mens offentlig sektor i Norge ligger ekstremt etter.

– Hvordan balanserer du mikro og makroperspektivet i forhold til bærekraft?

Det eneste som er viktig er at du faktisk klarer å ta ansvar for samfunnet rundt deg. Problemet med å se på bærekraftsmålene som en helhet, er at noen bare velger ut de tingene de allerede jobber med. Men bærekraftsmålene handler også om å strekke seg mot det du ikke jobber med – ennå.

Bærekraftig ledelse en forutsetning for å lykkes

På spørsmål om hun tror «bærekraftig ledelse» kun er et buzz-ord, viser Skei Grande til EU som et foregangsland, og også USA med sin Inflation Reduction Act (IRA).

– Det som skjer i EU er en helt revolusjonerende måte å tenke på. Og jeg blir også optimistisk av det som skjer i USA. Selv om de har valgt et annet vei, så er det ekstremt mye som skjer der akkurat nå, ting som vil snu et helt næringsliv.

En leder som ikke aktivt jobber med bærekraftsmål, vil tape i det lange løp.

– Endringene som skjer kommer til å være så fundamentale i måten vi produserer tjenester og varer på. Det kommer til å forandre næringslivet. Når EU vedtar et prinsipp som «right to repair», så kommer det til å påvirke hele produksjonsstrategien til bedriftene. Hele leveranselinjen kommer til å endres, ja, hele tankesettet. Og vi må føre regnskap på alt vi gjør. Om ti år vil det være like naturlig å ha klimaregnskap og ESG-rapportering, som det er å ha regnskap i dag.

– Hvordan ser du sammenhengen mellom avkastning for eierne og virksomhetens bærekraftstrategi?

– Igjen handler det om risikostyring.  Det er klart at du har mye større sikkerhet for avkastning på  1,5-gradersmålet enn om den globale oppvarmingen blir på + 3 grader. Du er mye mer sikker på at du får avkastning på en vare hvis du kan garantere at den ikke er laget i konsentrasjonsleirer i Kina, enn hvis du tror at den kanskje er laget i konsentrasjonsleirer. Her kommer pengene til å styre.

Og Skei Grande tror at bærekraftsmålene og EUs tiltak rettet mot næringslivet vi slå rett inn i privatøkonomien til folk etter hvert.

– Om noen år, når jeg skal ha lån i Grong sparebank til huset mitt på Kampen, da spør Torgeir i Grong sparebank hva energimerkingen på huset mitt er. For det vil bestemme rentenivået mitt. Disse mekanismene skjønner enkeltmennesket, og de er ekstremt effektive. Det vil lønne seg å være god.