Jeg fikk i oppdrag å skrive en spalte om positiv tenkning i førsteutgivelsen av et blad med det ambisiøse navnet «Ideer», utgitt av det mest hyperkreative, superoptimistiske menneske jeg kjenner – dette i et år som allerede ved fødselen bærer med seg lukten av dommedag og død.
Ute hutrer menneskene seg gjennom en blåkald vinterdag i verdens kaldeste ti kuldegrader. Året er ennå ungt, og nyhetene rapporterer at mennesker tar livet av hverandre i et forrykende og akselererende tempo.
Hva er det å være glad for? At finanskrisen ligger som et blytungt lodd over 2009? At vannet stiger, mens isen legger seg på bilrutene? At havet flyter over av plastposene jeg brukte i går? At det nettopp ringte på døren, og da jeg gikk for å åpne gikk jeg på ei dør og fikk en smell? At pulsen dunker i kinnbeinet, at jeg fryser selv om jeg er innendørs, at det ute er vinter og evig skumring, at jeg har en liste med gjøremål som vokser raskere enn jeg greier å skrive dem inn?
Takke meg til. Fra dette utgangspunktet skal jeg skrive om positiv tenkning. Ay, ay, captain! Eller au, au, kaptein, som det heter på norsk. Jeg føler meg som utkommandert troppsfører i et hurra-tog for klisjéer. Alle disse menneskene som tenker så positivt hele tida. Det er til å spy av. «Loven om tiltrekning» messer de euforisk. «Universet vil gi deg det du tenker på.» Blah!
Eller hmmm. Det forklarer jo forsåvidt en hel del av elendigheten som omgir meg. Er det hodet mitt som skaper alt sammen? Kan jeg virkelig tenke meg til et bedre liv? Fins det noe empirisk eller vitenskapelig grunnlag for alle idéene som popper fram gjennom strømmen av positivister inspirert av «The Secret», Carlos Castaneda, Tony Robbins, Birgit Semundseth og dess like?
Ja, faktisk.
I boken «Change your brain, change your life», oppsummerer dr Daniel G. Amen sine erfaringer fra scanning av hjernen til flere tusen mennesker. Hans erfaringer bekrefter at hva og hvordan du tenker påvirker både deg og dine omgivelser, ikke bare følelesmessig, men også fysisk. Hjernen er et fininnstilt instrument som lett kommer ut av lage. Tanker er virkelige. Når du har en tanke, frigjøres kjemikalier og elektriske signaler går gjennom nervebanene. Det påvirker adferden din og det påvirker følelsene dine.
En av juvelene i boken er teknikkene for å utrydde «maurene», eller ANTs som han ordspiller på det engelske språket. ANTs står for automatiske negative tanker, noe vi alle plages med i blant, og noen mer enn andre. Negative følelser springer ut av det dype limbiske systemet. Jo mer aktivt dette følelsessenteret er, jo mer negativ blir din holdning til verden og deg selv. Dr Amen har identifisert ni ulike maursorter, noen av dem er ekstra hissige. De har han farget røde.
Maurlære
Maur 1: Alltid-aldri-tenkning. Hvis du observerer deg selv og oppdager at du sier eller tenker ting som «jeg taper alltid kontraktene», «sjefen min vil aldri gi meg lønnspålegg», «denne artikkelen blir aldri godtatt», «hun snur seg alltid bort når jeg vil ha sex med henne», så finn frem maursprayen.
Maur 2, en rød maur: Fokus på det negative. I den klassiske barneboken Pollyanna av Eleanor H. Porter, som senere ble en populær Disney-film, lærer Pollyanna positiv tenkning av sin far en julaften hvor hun ved en feiltagelse får et par krykker i stedet for dukken hun ønsket seg så inderlig. Faren oppfant øyeblikkelig en ny lek, gladleken, hvor poenget er å finne noe å være glad for i alle situasjoner. Men hvordan være glad for et par krykker du ikke trenger? Nettopp! Du trenger dem ikke! Pollyannisme har gått inn i det engelske språket som en beskrivelse av en naiv optimisme, indirekte karikert av Monty Python med Brian som henger på korset og synger «Always look at the bright side of life». Men det enkle er ofte det beste, og den naive optimisten er som regel langt lykkeligere enn den gretne pessimisten som alltid fokuserer på det negative.
Maur 3: Forutsigelser. Enda en rød maur. Kollegaen som alltid spår det verst tenkelige utfall av enhver situasjon er kanskje invadert av denne maurarten. Han spår katastrofe, og katastrofen kommer som bestilt. «Bussen er sikkert forsinket. Dette går aldri bra. Pengene rekker ikke til neste lønningsdag.» Her får tilhengerne av «The Law of Attraction» full støtte fra hjerneforskeren. Det du fokuserer på har en tendens til å skje. Det blir en selvoppfyllende profeti.
Maur 4: Antagelser. Enda en ekstra giftig, rød maur. Blikket hun sender deg i speilet om morgenen trenger ikke å bety at hun avskyr deg, det kan hende hun fikk et rusk i øyet. Den sure sjefen er ikke nødvendigvis sur på deg, det kan hende han har forstoppelse eller har kranglet med kona. Ikke gjør deg antagelser om hva andre tenker. Sjekk det heller ut hvis du er i tvil.
Maur 5: Tenk med følelsene. Du skal ikke tro på alt du hører, ei heller alt du føler. Følelser snakker ikke alltid sant, i blant lyver de for deg. Når du merker at du starter setninger med «Jeg føler at …» så trekk pusten, ta en pause og let etter bevis som understøtter eller motbeviser følelsen din.
Maur 6: Skyldfølelse. Dette er min helt spesielle lille daglige plage. «Jeg burde vært mer sammen med ungene. Jeg må få bestilt det branntauet. Jeg må få skrevet den artikkelen.» Men å føle skyld er lite produktivt. Det ligger i den menneskelige natur å være i opposisjon til alt vi må gjøre. Hvis du greier å skifte fokus fra hva du må gjøre til hvorfor du vil gjøre det, vil du kunne oppleve et skifte som skaper ny motivasjon.
Maur 7: Merkelapper. Når du setter merkelapper på deg selv eller andre med ord som udugelig, viljesvak, tosk, kjedelig, sjenert eller andre lite hyggelige betegnelser, snevrer du inn synsfeltet og blir ute av stand til å se sider ved vedkommende som ikke dekkes av lappen du har satt i panna hans.
Maur 8: Personalisering. Når du forklarer andres dårlige oppdragelse eller adferd med at det er sikkert meg det er noe galt med, har du tatt et skritt inn i rollen som gjør at mishandlede kvinner ikke makter å forlate mishandleren. Det trenger ikke å være deg det er noe galt med.
Maur 9: Klandring. Den farligste, giftigste og rødeste av dem alle. Når en dronningmaur av dette slaget har bygget rede i hodet ditt, klandrer du andre når noe går galt. Far, mor, søster, bror, systemet, samfunnet, omstendighetene, været, idioten i den blå firehjulstrekkeren, alle andre enn deg selv. Bunnlinja er at dersom x ikke hadde gjort det han gjorde, så ville ikke du vært i den situasjonen du er i akkurat nå. Gjennom klandring fraskriver du deg ansvaret for din egen hverdag og i ytterste instans ditt eget liv.
Skadedyrbekjempelse
Så hvordan blir du kvitt disse maurene? Hvordan kvitter du deg maur som kryper opp på brødskiva di når du er på picnik? Hvis det er bare en, knipser du den bort, er det 15 børster du dem bort, og er det 1500 snakker du et alvorsord med dem.
I hvert fall hvis maurene, som i dette tilfellet, er et bilde på ANT – automatiske negative tanker. Negative tanker er forurensning, og når du forurenser hodet ditt forsurer du livet ditt.
Tren deg på å observere tankene dine og korrigere dem når du merker at de går i negativt spinn. Legg merke til hvordan tanker, enten de er positive eller negative, påvirker din fysiologi, ditt velvære. Forstå at tanker er like virkelige som elektrisiteten som får lyspærene til å lyse. Selv om du ikke kan se dem, så har deres tilstedeværelse en formidabel effekt.
Hvis du går inn i «alltid-aldri»-modus, skriv ned tankene dine og gjør en realitetssjekk av dem. Kanskje han ikke alltid glemmer å legge ned doringen, kanskje det bare er en gang i blant? Og hvis du hører deg selv bruke ordene må eller burde, så stopp opp og omformuler. Hvis du likevel må, hva er det å være glad for når du gjør det? På hvilken måte bringer dette du må deg videre i livet? Og hvis det ikke bringer deg videre i livet, kan det virkelig være nødvendig? Hva er det verste som kan skje hvis du lar det være?
Husk at ingen egentlig bryr seg særlig om hva du gjør. Husk 18-36-54-regelen. Som 18-åring tror du hele verden er opptatt av deg. Som 36-åring gir du f… i at hele verden er opptatt av deg. Som 54-åring oppdager du at folk flest er mer opptatt av seg selv, og i grunnen ikke har tenkt noe særlig på deg i alle fall. De har i likhet med deg ikke hatt stunder til det, fordi de har vært så opptatt med seg selv.
Lykke til med maurknusingen.
Pokker ta, nå snør det igjen!
Denne artikkelen var mitt bidrag til førsteutgivelsen av Idéer, et nytt magasin som ble lansert i februar/mars 2009, og som gikk inn igjen etter ikke veldig mange utgivelser.
Dr. Daniel Amen har hatt stor suksess med sin bok «Change your brain, change your life». Det er faktisk mulig å påvirke din egen opplevelse av hverdagen, gjennom å utrydde dine såkalte ANTS, som på både engelsk og norsk er en forkortelse for Automatiske Negative Tanker. ANTS (eller maurene) «bor» inne i det limbiske systemet (følelsessenteret ditt) midt inne i hjernen og noen ganger er de irriterende gode til å få oss til å tenke negativt. Boken er lett å finne på Amazon.com. Anbefales!