tilt | Signert | Tirsdag morgen | Når de svartkledde mennene banker på

Når de svartkledde mennene banker på

tirsdag 28. februar 2017 @ 04:30

— Noen ganger tenker jeg at nå, ganske snart nå, banker det på kontordøra mi. Utenfor står tre svartkledde menn som høflig, men bestemt sier at «vi beklager, men det har skjedd en feil. Du skal ikke være her. Kom nå, vi skal ta en liten kjøretur.»
Av Paal Leveraas

Det var ikke Donald Trump som sa dette, men en god venn. Han er svært dyktig i jobben sin, og sitter i en sentral posisjon i norsk samfunnsliv. Han har stor frihet, god lønn, og han nyter stor respekt i brede lag.

Han har det i det hele tatt helt utmerket på alle måter. Bortsett fra denne nagende engstelsen. For å bli avslørt. Som en bløff. Det er fullstendig irrasjonelt, og han vet det. Men det hjelper bare litt.

Ikke alene

Han er ikke alene. I ledergruppene i de minste gründerbedriftene og i de største globale virksomhetene sitter det kvinner og menn som innerst inne ikke syns de har fortjent å være der de er. I det stille sitter de og rister på hodet og spør seg selv, litt engstelig, litt sjokkskadet: «hvordan i himmelens navn havnet jeg her. Jeg! Det er bare helt sprøtt.»

«Hvordan i himmelens navn havnet jeg her. Jeg! Det er bare helt sprøtt.»

Så ser de seg rundt. Vanvittig flinke kolleger. Vanvittig flinke.

Kanskje Kristin er en av dem. Fantastiske Kristin, som er blitt en av Norges mektigste ledere, som bare kremter litt for å få Dagsrevyen, TV 2 og resten av medie-Norge på plass når hun har noe hun gjerne vil si.

«Du går rundt med følelsen av å være en bløff. Du har hodet fullt av ideer du ikke tør å satse på. Du utsetter oppgaver fordi du er redd for ikke å levere. Og når du endelig leverer, nedvurderer du kvaliteten av prestasjonene dine. Det må ha vært flaks.» ~ Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv

Eller kanskje du tenker på Anja. Uredde Anja, fysikeren som stadig er med i NRK P2s «Abels tårn», og gjennom bloggen sin formidler sin fascinasjon for fysikk så glitrende at man blir helt satt ut.

«Hver gang jeg når frem med noe og folk har tro på det jeg gjør, sitter det en djevel bak øret mitt og gnåler: Du er ikke flink, du er bare overbevisende. Du har lurt folk til å tro på deg. Nå blir du snart avslørt. Alle rundt deg er dyktige. Du har bare flaks.» ~ Anja Røyne, Bedragersyndromet

Eller Christine, en av Norges mest synlige coacher. Hun stråler over hele internettet så vi andre som gjerne skulle vært som henne bare sitter der og måper av beundring.

«Det siste året har jeg brukt mye tid på finne min egen indre trygghet. Den har nemlig alltid glimret med sitt fravær.» ~ Christine Otterstad, Indre trygghet kommer ikke rekende på ei fjøl

Bedragersyndromet

Fenomenet er så allmennmenneskelig at det har fått et navn. Bedragersyndromet, kalles det. Impostor syndrome, på fint.

Det påstås at det oftest er kvinner som rammes av bedragersyndromet. Jeg er ikke så sikker på det. Men kanskje et bedre navn for oss menn er selvbedragersyndromet.

Jeg har for eksempel i det siste bedratt meg selv til å tro at verden vil at jeg skal restarte Tirsdag morgen. Det har kostet mye slit og engstelse, men jeg greide det til slutt.

Nissen på lasset

Så her er jeg. Og Tirsdag morgen.

Mennene i svart var riktignok innom her, men jeg sendte dem avsted.

Men nissen er her ennå. Min gamle venn nissen. Han er med på lasset, uansett hvor jeg drar eller hva jeg gjør. Han dukker stadig opp på min venstre skulder, helt ut av det blå.

— Ingen vil lese Tirsdag morgen!, skriker han, helst klokken 4 om morgenen. — Tenk på alt som kan gå galt! Tenk om du mister jobben, ramler på fylla og havner under en bro langs Akerselva?

«Tenk om du mister jobben, ramler på fylla og havner under en bro langs Akerselva?»

— Så så, sier jeg. — Slapp av, la oss ta en prat.

Han roer seg litt ned.

— Det er skummelt!, sier han. — Noen kan tro at du tror at du er noe. Hvem er vel du til å lære folk om ledelse? Du kan jo knapt lede deg selv.

Den treffer litt, kjenner jeg. Selvbedrageren i meg må mobilisere for fullt.

— Jeg ser poenget ditt, sier jeg pedagogisk. — Jeg spurte en professor i ledelse et lignende spørsmål for litt siden. Han sa: «Du må ikke ha hatt kreft for å være kreftlege». Det syns jeg var litt bra sagt.

— Du, legger jeg til. — Jeg skjønner at du er bekymret, og at bekymringen springer ut av omsorg for meg. Men dette er noe jeg kommer til å gjøre, uansett. Spørsmålet er: hvordan kan du hjelpe meg?

— Jeg kan minne deg på at du ikke skal tro du er noe, svarer han,.

— Det er greit, det, sier jeg. Hvis du legger inn et ekstra punktum, en liten pause, når du sier det. Din påminnelse til meg skal være:

«Du skal ikke tro. Du er noe.»

— Hmm, sier nissen.

— Da har vi en plan, sier jeg.

— God tirsdag.


Hva kan vi lære av dette?

Bedragersyndromet er ikke et syndrom, det er helt normalt. Men den indre kritikeren kan ta overhånd. Ta en prat med ham. Direkte. Se din indre kritiker i øynene. Anerkjenn at maset hans springer ut av et ønske om beskytte deg. Finn ut hvor bekymringen kommer fra. Er det noe som har med jobben din å gjøre? Er det manglende anerkjennelse på et tidligere stadium i livet? Er det konkrete episoder du kan knytte den manglende troen på deg selv til? Gjør det klart, for deg selv og den indre kritikeren, at bekymringer til tross, så er dette noe du skal gjennomføre. Spør om den indre kritikeren kan være til hjelp i dette.

Og det er jo ingenting å frykte.

Unntatt frykten selv.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

9 Comments

  1. Leif-Roald Halvorsen

    Bra start Paal!
    Endelig kan jeg glede meg til selvutviklende påfyll hver tirsdag igjen, du er som en mental PT. Kroppen betår jo tross alt ikke bare av muskler men har en hjerne også:-)

    Reply
    • Paal Leveraas

      Takk for gode ord, Leif-Roald. Nå holdt nissen kjeft et øyeblikk. 🙂

      Reply
  2. Gerd Nilsson

    Gratulerer med tilbakekomsten Paal! Med et tema som alle kan gjenkjenne.

    Reply
  3. Sarah Riahi

    Satt og lurte på om jeg hadde en «storslått» kommentar å komme med, men måtte ta meg selv i det (takket være teksten din). Så da sier jeg bare tusen takk for en kjempegod påminnelse. Gleder meg til å følge deg videre 🙂

    Reply
    • Paal Leveraas

      For meg er det storslått nok at du er der og leser, Sarah. 🙂

      Reply
  4. Siri Bente

    ENDELIG blir igjen hver tirsdag alltid god å våkne til….en kopp kaffe og dine betrakninger omkring temaer som dette skrevet slik som bare DU kan Pål. Gnomene er dratt på ferie for lengst nå!! Gratulerer med en knallstart igjen på tirsdagsmorgen, enig med kommentaren over her….mental PT kan vi alle trenge en tirsdag!! TUSEN TAKK!

    Reply
  5. Hanne Kolbru

    Takk for at du minner meg på at det er flere enn jeg som har sabotører eller nisser med på lasset! Flott tips å invitere nissen/sabotøren med på laget.

    Reply
    • Paal Leveraas

      Det er helt normalt, Hanne. Helt normalt.

      Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This