Forbausende få bedrifter klarer å utnytte de mulighetene som ligger i et sponsorat. Det handler om så mye mer enn billetter til et arrangement!
Sponsing er for mange virksomheter en ledende kommunikasjonskanal, og en betydelig del av markedsmiksen. I sponsing snakker vi om fire verdidrivere: synlighet, forretningsmuligheter, omdømme og internt. Denne artikkelen handler om den siste, og ofte dårligst utnyttede verdidriveren: internt.
Hva er målsettingene internt?
I en årrekke har jeg gitt støtte til bedrifter som ønsker å utnytte potensialet i sponsoravtalen. Nesten hver gang stusser jeg over svarene jeg får når jeg spør hva sponsoren ønsker å oppnå internt med avtalen. Svarene begrenser seg som oftest til:
- Stolthet
- Entusiasme
- Fellesskap
- Opplevelser
Det er flotte verdier, men en spons kan være så mye mer!
Spør jeg videre hvordan sponsoratet utnyttes, enten det er innen idrett eller kultur, er fokuset så å si alltid på selve «sluttproduktet».
Med sluttproduktet mener jeg eksempelvis billetter til fotballkamper, skimesterskap, teater og konserter. Eller det kan være tilgang til selve sponsorobjektet, for eksempel kantinebesøk med selfies og autografskriving, foredrag eller treningstur med stjernen.
For all del: Det er ikke noe galt med noen av delene. Men for mange virksomheter stopper den interne bruken av sponsoravtalen der. Men hvor mange av de ansatte er egentlig er interessert i billetter eller å få besøk i kantinen? Og hvor mange (eller rettere sagt: få) av de ansatte blir med på en treningstur?
Hvor mange av de ansatte er egentlig er interessert i billetter eller å få besøk i kantinen?
For entusiasten er det selvsagt stas. Men hva med de som hverken er interessert sponsoratet eller objektene? Hva får de igjen?
Ifølge Sponsor Insight er kun 38 prosent av befolkningen interessert i fotball, og bare litt over 40 prosent i ski. Og da snakker vi om de mest populære idrettene! Kulturobjektene har enda lavere score.
Dette mistenker jeg er en av hovedgrunnene til at spons sjelden får den interne annerkjennelsen den fortjener – de fleste føler ikke at det angår dem i særlig grad.
Heldigvis er det lett å gjøre noe med det.
Sponsoratets skjulte gull
Et av grepene er å ta fatt i de elementer og forberedelser som ligger forut for selve «sluttproduktet». Hvilke hverdagsvalg har sponsorobjektet, altså idrettsstjernen eller kulturaktøren, tatt på veien mot suksess? Her snakker vi om faktorer som mat, mosjon, mental helse, søvn, pusting, konsentrasjon, skadeforebygging, stressmestring, motivasjon, opptrening, lagarbeid, ytelse, struktur og tusenvis av andre ting som jo angår oss alle, uansett kjønn, alder, fysisk form, bosted, yrke, jobbsituasjon og så videre. Disse hverdagselementene er forutsetningen for å lykkes på jobb – og på fritiden.
Det er dette jeg kaller sponsingens «skjulte gull». Det ligger i sponsoratet, men utnyttes så å si ikke.
Større påvirkning på bunnlinjen
Godt utnyttet vil altså sponsoratet, i tillegg til de opprinnelige målsetningene, også påvirke interne faktorer som:
- Sykefravær
- Sykenærvær
- Effektivitet
- Kreativitet
- Trivsel
- Bli ivaretatt
- Turn-over
- Attraktivitet
- Feil/ulykker
- Glede/humør
Alt påvirker bunnlinjen positivt, og bør etter min mening medføre at spons får en mer strategisk viktig rolle.
Bærekraftig er det også! Ja, for FNS bærekraftmål #3 «God helse» bør vel også gjelde for «Vår viktigste ressurs»?
Husk, du betaler for sponsoratet. Hvorfor ikke bruke det fullt ut og til alles beste?
Praktisk tips til sponsoratutnyttelse
Bruk sponsoravtalen til å sette opp et enkelt, helthetlig og samtidig kulturbyggende årshjulkonsept. Slik kan du informere, inspirere og motivere ansatte – din viktigste ressurs – til å gjøre litt bedre valg i hverdagen for egen trivsel, helse og overskudds skyld.
LES OGSÅ: Fruktkurven som strategisk verktøy