Her er en utfordring til ledergruppa: Våg å utforske kraften som finnes i å oppleve stillhet i naturen sammen. Et meningsfullt friminutt i rolig natur kan transformere «bossene» til gode ledere som virkelig ser og forstår sine medarbeidere og kollegaer. Stillhet kan være den beste terapi for tyranner.

«Jeg tror stillheten kan være den glemte eller undervurderte kraften som fører oss tilbake til et liv med både røtter og vinger», skriver Thomas Sjödin som i boka Lyden av stillhet (Vårt Land Forlag 2021).

Det er inspirerende at det finnes muligheter for vekst og bevegelse selv når man har begge beina på jorda. Bli med på vandring i stillhetens rike! 

Bittersøtt samarbeid

8.juni arrangerte jeg Imago-vandringa «Lunsj i stillhet» for noen av mine kollegaer i Partners in Tilt.

Etter velkomst med en pusteøvelse og en kort stillhetsøkt ved parkeringsplassen på Haraløkka i Oslo, gikk vi de 200 meterne inn i Østmarka – via skogsneller og bevergnag – til nordenden av Sørlimyra der vi satte oss ned på et av mine såkalte jordbærsteder.

Utsikten og været var upåklagelig. Turdeltakerne lot seg begeistre da jeg satte dem inn i Susan Cains teori fra boken «Bittersweet»  (Penguin Random House UK, 2022). Teorien hevder at å fokusere på og dele ett bittert og ett søtt eller vakkert minne med andre kan skape et emosjonelt rom helt uten fordømmelse. Dette kan være nøkkelen til å nå vårt fulle kreative og menneskelige potensial i samvær med andre. Kort sagt handler det om å gjøre seg sårbar og bruke følelser til å fremme samarbeid.

Jeg fiska en kurv jordbær ut av sekken før vi delte våre bittersøte minner med hverandre. Og med disse minnene framme i panna gikk vi langsomt og stille til et lunsjsted en liten halvtimes vandring unna.

Underveis lot jeg turdeltakerne bruke sine ytre sanser som de selv ville, og det oppstod flere tilfeller av kommunikasjon med lukket munn. Kamerafunksjonen var det eneste som var tillatt å bruke på mobiltelefonen.

Stillhet og sinnsro

Et stykke uti lunsjen brøt vi stillheten og snakka om det uvante ved en slik «stille sammen»-opplevelse. Kort oppsummert kan jeg si at det synes å være svært utbredt at stillevandringer er noe folk oftest utfører alene, og at det kan på samme tid kjennes både ukomfortabelt og inspirerende å vandre sammen i stillhet.

Før den stille returen fikk deltakerne beskjed om å konsentrere seg underveis om den av de fysiske sansene som de syns de har dårligst kontakt med. Jeg minnet om at bevisst bruk av ytre sanser – slik jeg ser det – stimulerer de indre sansene intuisjon, empati, tillit, framsyn og fred – noe som igjen vil kunne lede til stillhet og sinnsro.

Under oppsummeringen på slutten av vandringen syntes stressnivået å ha falt flere hakk blant deltakerne. De mente at de tre timene i skogen hadde ført til en indre ro de ville ta med seg videre i dagen. Fuglekvitter og lukten av tørre trær hadde vært med på å gi dem et meningsfullt friminutt.

Kampmodus uten grunn

Noen dager etter denne vandringa, mottok jeg et nyhetsbrev fra pusteekspert Anette Aarsland. I brevet skriver hun at det er en stor utfordring i det moderne samfunnet  at vi pådrar oss stress mens vi sitter i ro i relativt trygge omgivelser.

«Vi stresser ved å multitaske, bekymre oss for barn eller foreldre, ved stadig å være flinke piker eller gutter, prestere på topp på alle arenaer og aldri ta oss tid til å lytte til våre faktiske behov», skriver Aarsland.

Men reptilhjernen vår, eller den eldste delen av hjernen, veit ikke forskjell på om du faktisk er i reell fysisk fare eller om du har 100 ubesvarte og tilsynelatende viktige eposter å svare på. Derfor aktiveres sympatikus, eller «fight or flight»-delen av hjernen, i et forsøk på å forsvare deg uten at det faktisk er noe reelt å forsvare deg mot. 

Aarslands kur mot stress og ubalanse er å sette folk inn i gode pusteteknikker. Jeg tror gode pusteteknikker er et skritt på veien mot sinnsro, men ønsker også å åpne folks øyne for stillheten i naturen som følgesvenn. Denne stillheten er ikke lydløs, men fri for mekaniske lyder og annet menneskeskapt støy.

Terapi for tyranner

Fryd og glede prega deltakerne på en DNT-vandring jeg leda gjennom Østmarka for noen år siden. 

«Det var helt fantastisk», strålte én. «Jeg hørte bekken på en måte jeg aldri har gjort før», kvitra en annen. «Så mange nye lukter!», sukket en tredje mens neseborene hennes vibrerte.

Vi hadde nemlig først skravla oss gjennem to-tre timer i området rundt Skullerudåsen – før vi gikk i stillhet ned gjennom eventyrlige Trolldalen. Jeg hadde da bedt alle lukke munnen i en halvtime, og effekten var faktisk over all forventning. Dette førte oss nærmere naturen og nærmere hverandre.

Jeg hadde funnet gull. Siden har jeg brukt tid på å videreforedle det.

«Din metode – din væremåte – kan være en terapi for tyranniske ledere, Harald», sa Roald Nomme, ledelsesrådgiver og tidligere høyskolelektor ved BI, etter at jeg hadde presentert meg og virksomheten min for mine medpartnere i Partners in Tilt tidligere i vår.

Min misjon er å sette søkelys på hvordan nøysomhet, åpen undring og stillferdige menneskemøter kan forenes i en bærekraftig naturpakt. Visjonen er nettopp å bidra til naturnærvær som gir god forebyggende folkehelse.

Støyfri ledelse

Forskeren Brené Brown, som ble verdenskjent gjennom sin TED-talk The power of Vulnerability, argumenterer for at sårbarhet er veien til kreativitet, innovasjon og forandring.

Dette griper stillhetspionér Bastian Overgaard fatt i når han i boka Støjfri ledelse (Akademisk forlag, 2021) presenterer mange tankevekkende eksempler på virksomheter og bedrifter som har spart tid, redusert stress og skapt bedre samarbeid ved å sette stillhet på dagsordenen.

«Å være stille bare et øyeblikk kan oppleves som å skulle legge sine våpen fra seg. Å blotte seg. Denne blottleggelse kan vise seg å være vårt viktigste våpen om vi ikke bare ønsker suksess, men faktisk også vil nyte den», skriver Overgaard.

Han peker spesielt på hvordan man gjennom kortere stilleperioder før, under og etter møter, seminarer og workshops kan roe ned de som er i overkant taletrengte og inspirere de mindre verbale deltakerne til å åpne munnen mer.

På dette viset vil man i beste fall kunne barbere vekk overflødig snakk og samtidig løfte fram ideer og refleksjoner som ellers bare vil blitt liggende i én hjerne – og raskere komme fram til bærekraftige beslutninger.

«Å skape noe helt nytt krever at man mister fotfestet for en stund. Du må forlate status quo og begi deg ut på de tynne grenene for å plukke epler. Det gjelder innenfor innovasjon, men det gjelder også i våre relasjoner. Jo mer vi tør gi av oss selv, jo mer får vi igjen. Det forklarer kanskje hvorfor stillheten skaper denne hurtige og høypotente styrkingen av relasjoner», skriver Overgaard.

Grunnleggende prinsipper for stillhets-ledelse

Det er ifølge Overgaard noen grunnleggende prinsipper og forholdsregler du må følge om du skal lykkes med stillhet som et møte- og styringsverktøy.

Overgaard sier på sin egen nettside: «Det vil ikke være vanskelig hvis du klarer å introdusere metoden slik at andre kjøper seg inn i den. Og ikke minst hvis du selv er komfortabel i stillheten med andre mennesker.»

Dette kan ofte kreve øvelse og trening. Men når det sitter, vil man kunne oppleve effektivitet som følge av de mange teknikkene og tilnærmingene der stillhet brukes til å skape konsentrasjon, fremgang og tydelig kommunikasjon.

Trenger du mer dokumentasjon på at stillheten har noe for seg i arbeidssammenheng, og hvordan du kan fasilitere den, finner du det på mindresnak.nu, Bastian Overgaards egen nettside. 

(Artikkelen fortsetter under bildene)

Om å ta seg tid

Thomas Nygaard, som titulerer seg som daglig tjener og med-gründer i tilt.work, skrev følgende i et LinkedIn-innlegg etter å ha deltatt på Imago-vandringa 8.juni: «Det er når man føler at man har minst tid at et slikt selvpålagt strukturert “friminutt”, med rom for refleksjon og ettertanke, har størst verdi.»

Allerede ved oppmøte på Haraløkka pekte Nygaard på den kanskje største barrieren folk opplever når de skal melde seg på et tilbud som «Lunsj i stillhet»: De mener de ikke har tid til slikt i en hektisk arbeidshverdag.

En stressa Nygaard var selv på nippet til å melde avbud, men innså samme morgen at det var nettopp et friminutt han trengte denne dagen. Nygaards handling bør kunne inspirere. 

Så da spør jeg deg – og du kan gjerne sende spørsmålet videre til familiemedlemmer, venner og kollegaer: Har du egentlig satt av tid til stillhet og refleksjon i timeplanen din? Hva er det som eventuelt får deg til å tro at du får mer tid seinere en gang og at det er best å jage på i mellomtida? Tror du virkelig at du blir mer produktiv av ikke å kjenne etter i kropp, sinn og sjel?

Du veit nok innerst inne at du slett ikke har vondt av et pusterom, et avbrekk, et lite mellomrom. Du har kanskje dine egne verktøy, og i så fall syns jeg du skal ta deg det meningsfulle friminuttet nå.

Og husk: Det er når du tror du ikke har tid at du virkelig har godt av en stille tur i skogen. Det kan da ikke være så vanskelig å prioritere det da, kan det vel – enten du nå er medarbeider, leder eller en «boss» som trenger terapi for tyranner ? I beste fall vil både dine røtter og dine vinger vokse.