To av de viktigste egenskapene som i fremtiden vil skille mennesker fra maskiner er evnen til kreativ og kritisk tenkning. Begge ferdighetene står i fare for å bli betydelig redusert i fremtiden med mindre vi har et bevisst forhold til å opprettholde og dyrke dem frem.

Antallet oppgaver utført av maskiner versus mennesker vil øke fra 34% i 2022 til 43% i 2027 ifølge studien publisert i Future of Jobs-rapporten 2023 av Wold Economic Forum. Prosentandelen vil ganske sikkert øke de neste ti årene.

De store spørsmålene

At stadig flere og mer komplekse oppgaver vil bli automatisert av teknologi, vil gi oss muligheten til å omstille oss sammen med teknologien (pent sagt ;). 

De store, og grunnleggende, spørsmålene er da: Hvilken rolle vil vi som mennesker spille i den videre utviklingen av kunstig intelligens, big data og maskinlæring? Hva er de unike ferdighetene og egenskapene som definerer oss som mennesker? Hvordan kan vi bevare vår menneskelighet i en digital verden?

Kreativ og kritisk tenkning er avgjørende

Som fremhevet i min nylige artikkel «Houston, we have a problem», har vi et betydelig digitalt ferdighetsgap i Europa. Fremover vil mange medarbeidere trenge et digitalt kompetanseløft. Men hva med de ikke-digitale ferdighetene? Hvilke ferdigheter og egenskaper trenger vi for å trives i samspill med teknologien?

De fem viktigste ferdighetene i 2023 ifølge World Economic Forum er:

• Kritisk tenkning
• Kreativ tenkning
• Motstandskraft, fleksibilitet og smidighet
• Motivasjon og selvbevissthet
• Nysgjerrighet og livslang læring

Mitt inntrykk er at de første to ferdighetene nevnt ovenfor, kreativ og kritisk tenkning, står i  fare for å blir betydelig redusert i fremtiden hvis vi ikke aktivt jobber med å vektlegge dem i barnehager, skoler og ikke minst på arbeidsplassen.

Nylig hadde jeg en samtale med nevøen min, som er barnehagelærer. Han fortalte meg at barn i alderen fem til seks år synes det blir stadig vanskeligere å engasjere seg i kreative aktiviteter. Deres kreative referanser begrenser seg ofte til videoer de har sett på Tiktok eller Instagram, og de er ikke klar over andre måter å være kreative på.

Samtidig har jeg lagt merke til at vi som voksne kan ha like store utfordringer når det gjelder kreativ tenkning. Nylig, da jeg coachet ulike ledere som en del av et lederutviklingsprogram, observerte jeg at det var en ferdighet som alle vurderte seg selv som svært svake på: kreativitet.

Teknikker for kreativ og kritisk tenkning

Kreativitet er ikke forbeholdt en liten gruppe kunstneriske mennesker der ute. Alle kan være og er kreative, ikke bare de som tegner vakre tegninger. 70% av den menneskelige kreativiteten lærer man, det er ikke noe vi er født med, skriver Josh Linkner i sin veldig inspirerende bok «Big little Breakthroughs». Det betyr at kreativitet kan og må øves på. 

På samme måte har kritisk tenkning blitt en svært viktig ferdighet, spesielt i en verden der vi må kunne skille mellom falsk og korrekt informasjon og ta veloverveide beslutninger.

Så hva kan vi alle gjøre for å bevare de spesielle menneskelige ferdighetene som maskiner i mange år fremover ikke vil være i stand til å utføre?

Noen eksempler på kreativ tenkning som jeg bruker regelmessig:

• Idémyldring: Dette er en teknikk som brukes til å generere et stort antall ideer på kort tid. Den innebærer fri assosiasjon, der enkeltpersoner oppfordres til å generere så mange ideer som mulig, uten å vurdere eller bedømme dem. 

• Lateral tenkning: Dette er en teknikk som innebærer å se på et problem fra et annet perspektiv eller synsvinkel. Den oppfordrer enkeltpersoner til å utforske nye og uvanlige muligheter for å løse et problem. 

• Tankekartlegging: Dette er en visuell teknikk som innebærer å lage et diagram for å koble ideer og konsepter. Teknikken hjelper enkeltpersoner med å organisere tankene og ideene sine på en ikke-lineær måte. 

• Design thinking: Dette er en problemløsningsmetode som vektlegger empati, eksperimentering og iterative prosesser. Den oppfordrer enkeltpersoner til å lage prototyper og teste ideene sine for å finne innovative løsninger på komplekse problemer.

Noen eksempler på teknikker for kritisk tenkning:

• Analyse av argumenter: Kritisk tenkning innebærer å identifisere hovedargumentene i en skriftlig tekst eller tale og vurdere deres gyldighet, sammenheng og styrke. Dette inkluderer å vurdere presentert bevis, antagelser og logiske sammenhenger mellom premisser og konklusjon. 

• Problemløsning: Kritisk tenkning innebærer å identifisere og definere problemer, vurdere alternative løsninger og vurdere deres fordeler og ulemper. Det innebærer også å velge den beste løsningen basert på bevis, logikk og sunn dømmekraft. 

• Vurdering av kilder: Kritisk tenkning innebærer å vurdere påliteligheten, gyldigheten og relevansen til informasjonskilder, som artikler, bøker og nettsider. Dette inkluderer å vurdere forfatterens kvalifikasjoner, publikasjonens rykte og kvaliteten på presentert bevis. 

• Beslutningstaking: Kritisk tenkning innebærer å vurdere alternativer og ta informerte beslutninger basert på bevis og logisk analyse. Dette inkluderer å vurdere potensielle konsekvenser av forskjellige alternativer, veie fordeler og ulemper, og velge den beste handlingsplanen.

Gjør en avtale med deg selv

Jeg vil anbefale å lære eller oppdatere kunnskapen din om metodene for kreativ og kritisk tenkning. Det finnes mange flotte kurs om kreativitet og kritisk tenkning tilgjengelig på Linkedin Learning, Coursera m.fl, som vil hjelpe deg med å bruke disse teknikkene mer regelmessig.

Selv forplikter jeg meg til å ta meg tid til å ta meg tid til å reflektere før jeg bestemmer meg, sier noe eller handler. Jeg anvender enten kreativ eller kritisk tenkning for å få et bredere perspektiv før jeg tar en avgjørende beslutning.

Hva er dine tanker og erfaringer om dette emnet? Synes du det er vanskelig å finne tid til kreativitet eller bruk av kritisk tenkning? Du er velkommen til å dele eller ta kontakt for en prat.