Hvordan balanserer du paradokset at du har behov for både trygghet og variasjon? Bruker du konstruktive eller destruktive virkemidler? Når du opplever for mye trygghet, hva gjør du da? Når du opplever for mye variasjon, hva gjør du da? Når kjenner du at trygghet og variasjon balanserer? Hvordan påvirkes dine behov av situasjonen rundt deg? Hvordan møter du andre med samme behov som deg eller som er diametralt motsatt?
Uten å forstå gravitasjon var det umulig å skjønne at planetene noen ganger beveget seg vekk fra oss og andre ganger mot oss. Tilsvarende, så lenge gravitasjonskreftene for våre menneskelige behov er usynlige for oss, oppleves det som paradoksalt og selvmotsigende at vi både ønsker oss noe og samtidig ønsker det motsatte. Vi er som Ole Brumm og sier «ja takk, begge deler», vi vil ha både trygghet og variasjon, gi oss en pose og putt sekken oppi.
Trygghet
Ett av våre seks fundamentale behov (Madanes, 2009) er trygghet. Vi har alle behov for sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet. Å føle at vi kan forutsi hva som vil skje, fravær av tvil. Kontroll over eget liv gjør oss komfortable og gir velvære. Vissheten om, i en overskuelig framtid, å kunne oppleve glede, unngå å ha det vondt. Vi har behov for å oppleve trygghet i kontakt med dem vi har en relasjon til, og noe å gjøre som lar oss innfri våre løfter og forpliktelser, som å nedbetale boliglånet. På jobb betyr dette et godt samarbeidsklima gjennom gruppepsykologisk trygghet og gode relasjoner.
Trygghet oppnås gjennom å kontrollere objekter, påvirke andre mennesker og følge ritualer. Det som tilfredsstiller, sementerer vaner og uvaner. Vi rydder kontorpulten, sjekker e-post og gjør husarbeid for å skape trygge rammer. Alle påvirker egen følelse av trygghet gjennom å gjøre eller si noe som skaper respons hos andre. Konstruktive tilnærminger til andre forutsetter trygghet og innebærer åpenhet, dialog og nysgjerrighet. Destruktive tilnærminger med sinne og aggresjon har ofte utspring i avsenders følelse av redsel og utrygghet.
Ritualer, rutiner og prosedyrer har som formål å skape forutsigbar trygghet. Å gjøre det samme hver dag gir konsistens og sammenheng, for eksempel å spise samme mat, bo på samme sted, bruke samme rute til jobb, sitte på samme sted, snakke med de samme folkene eller plassere gjenstander på kontorpulten i nøyaktig samme posisjon. Vi liker å gjøre det vi gjør, på samme måte som før.
Et udekket behov for trygghet avføder et ønske om å føle mer kontroll. Her kan man bruke konstruktive transportmidler for å løse problemet. Det kan være å snakke med medarbeiderne og lage en oversiktlig plan sammen med dem, eller gå en lang tur for å klarne hodet, tydeliggjøre forventninger fra overordnede, lage et årshjul, prioritere arbeidsoppgavene, eller høre med kolleger om de har noen tips. Destruktivt (og ikke uvanlig) transportmiddel: Kreve at medarbeidere måles nøye og må rapportere detaljert for å gi følelsen av (ikke reell) kontroll hos ledelsen.
Tenk etter, hva om livet ditt var 100 % forutsigbart? Hva om du visste nøyaktig hva som skulle skje, hele tiden? Det ville vært gørr, og de fleste ville kjedet seg i hjel, blitt irritert og frustrert. Newton forstod at alle krefter har en like stor og motsatt rettet kraft. Vi trenger noe som konstruktivt kan jevne oss ut.
Variasjon
Det andre behovet er variasjon. Når vi er trygge nok, ønsker vi variasjon, essensen i kreativitet. Om vi kan forutsi alt som kommer til å skje, endres vår tilstand, vi går lei. Vi trenger spenning, humor og overraskelse. Kjenne stimulering og vekst, bli forført av noe nytt, lek og moro. Vi trenger noe som pirrer vår nysgjerrighet, det å ikke vite alt. Utfordringer utvider vår intellektuelle, emosjonelle og fysiske rekkevidde, vår mestring.
Vi verdsetter variasjon og usikkerhet i forskjellig grad og får utløp på mange måter. Vi kan riste oss løs fra arbeidsoppgavene og slå av en prat med en kollega. Vi kan lukke døren for en stille stund, bort fra det endeløse maset. Vi kan ommøblere eller omorganisere. Noen tilfredsstiller sitt behov for variasjon ved å se på en film, ta et glass rødvin og lese en god bok eller ta en rusletur med bikkja. Andre må råkjøre, løpe maraton eller klatre i fjell. Alle har behov for variasjon.
En normal kilde til variasjon for oss alle er problemer, når ting ikke går som planlagt, forventninger spoleres og noe beveger seg i uventet retning. I starten byr alle relasjoner på usikkerhet, undring og avveksling. Etter en stund, om krydderet forsvinner, blir det tamt og livløst. Med håp om redning fra kjedsomheten sklir noen inn i nye forhold, ny jobb eller kanskje en flørt. Andre blir konfronterende, som regel ubevisst, når noe blir for stillestående. Noen er så glade i variasjon at de skaper problemer, for seg selv og andre. De kan kverulere i møter for å skape liv og røre eller terge fram en krangel. Arbeidsnarkomane søker stimuli på en manisk måte. Den raskeste måten å skape destruktiv fysiologisk variasjon er gjennom alkohol, reseptbelagte medisiner og andre rusmidler, selv nikotin og koffein kan døyve en gjesp. Behovet for variasjon er så sterkt at selv de med bunnsolide verdier og moral kan ramle ned i etiske avløp.
Behov orienterer, emosjoner signaliserer og handlinger regulerer
Alle behov utsettes for gravitasjonskrefter, innbyrdes og mellom våre og andres behov. Det skaper dynamikk inni oss og gruppedynamikk mellom oss. Selv om dine og mine fundamentale behov er identiske, varierer de i størrelse, som planetene. Variasjonen kommer av hvordan vi rangerer dem etter viktighet. Som i fysikken: jo større masse, viktigheten av behovet, desto større gravitasjonskraft.
Behovene våre setter kompassretningen vi orienterer etter, og styrer oss med sine gravitasjonskrefter. Under livsmarsjen oppstår det kontinuerlig indre spenning mellom våre utilfredsstilte (-) og tilfredsstilte behov (+).
Spenningen mellom minus og pluss slår gnister og trigger emosjoner. Jo større spenning, desto sterkere signal. Vi opplever emosjoner som ulike former for kroppslig behag eller ubehag. Følelser aktiveres ikke på en vilkårlig måte. All aktivering av emosjoner er knyttet til dine behov. Vår helhetlige indre og ytre opplevelse skaper vår emosjonelle tilstand, folkelig kalt vår «følelse». De signaliserer og aktiverer våre handlinger.
Mange unngår sine egne ubehagelige emosjoner ved å henge seg opp i andres emosjoner. Når vi ikke er bevisst samspillet i vårt indre liv, eksternaliserer vi våre problemer. Vi umyndiggjør oss selv, fraskriver oss ansvar, når vi forsøker å unngå problemer eller skylde på andre. Da mister vi også muligheten til å imøtekomme det reelle underliggende behovet. Dersom du ikke forstår hva du føler, vet du heller ikke hva du trenger.
Med et udekket behov for variasjon, et ønske om å føle avveksling på jobb, kan eksempler på konstruktive transportmidler være utfordringer. Ta noen solide skritt utenfor komfortsonen, ta tak i det du er litt redd for, det som holder deg tilbake.
