tilt | Signert | Tirsdag morgen | En kyllingsang om livets gang

En kyllingsang om livets gang

tirsdag 15. mai 2012 @ 06:14

Enkelte ting er for vanskelig å snakke om, selv i Tirsdag morgen. Derfor gjengir jeg essensen i ukens ukebrev i form av matpakkediktet min datter fikk med seg på skolen neste dag.
Av Paal Leveraas

Poesi kan være god terapi. Enkelte ting er for vanskelig å snakke om, selv en tirsdag morgen.

Derfor gjengir jeg essensen i ukens ukebrev i form av matpakkediktet min datter fikk med seg på skolen neste dag.

Her er settingen: En nyoppusset leilighet, kylling i tomatsaus, en far, en mor, et barn, samt en boks fra Clas Ohlsson utsett til å oppbevare middagsrester i.

KYLLINGSANG

Det her er en sang
om et kjøkken, en gang,
og en stue som fikk seg en
kylling-omgang.

Gud vet hva som skjedde
Jeg prøvde å redde
en kyllingrett
som falt, rett og slett.

Den falt ut av min hånd,
som en djevelsk ånd.
Nyoppusset leilighet:
Topp til bånn

Gulvet var dekket av
røde flekker
på vegger og tak
var det kyllingsmak

Én løp, én skrek.
En ble ganske blek.

heretter spiser vi
bare stek.

Noen mennesker vandrer gjennom livet som elefanter i en porselensbutikk. I elefantens spor finnes ømme tær, knuste drømmer og fysisk forfall. Det er sjelden vondt ment. Dyret er bare ikke helt klar over hvilken effekt det har på sine omgivelser.

Men selv elefanter kan lære å danse på line. Det har vi sett på sirkus.

Det er et spørsmål om trening.

Min selvoppnevnte elefanttrener, identisk med hun som skrek i matpakkediktet over, har foreskrevet et treningsprogram like enkelt som det er umulig.

  1. Finn et kurs for å trene opp griperefleksen.
  2. Vær til stede i det du gjør.

Det første har jeg googlet uten hell. Skal jeg gå et slikt kurs, ser det ut som jeg må lage det selv.

Det siste har jeg en vedvarende ambisjon om. Tilstedeværelse, eller mindfulness som det heter på fint, er nyttig for å unngå at nyoppussede leiligheter dekkes av tomatsaus, og kan også brukes til mye annet.

Som å leve livet mens det er her. Ikke i går, ikke i morgen, men her og nå.

I min googling etter hvordan, finner jeg først og fremst mange kloke ord.

Og det skal man ikke kimse av.

Her er utdrag av lærdom  jeg tenker at jeg en dag, når jeg får tid, skal bruke til å være til stede her og nå.

Eller der og da.

«Drøm som du skal leve evig. Lev som om du skal dø i dag.» ~ James Dean

«Alle menn dør. Ikke alle menn lever.» ~ Braveheart

«Når du blir gammel, er det ikke årene i ditt liv du vil regne opp. Det er livet i dine år.» ~ Abraham Lincoln

«Du kommer aldri til å få tid. Du må ta den.»

«Enten dette er vår beste tid eller vår verste tid, så er det denne tiden vi har.» ~ Art Buchwald

«Livet er det som skjer med oss mens vi er opptatt med å lage andre planer.» ~ Allen Saunder

«Du velger – alltid. Selv det å ikke ta et valg er et valg.»

Men til slutt sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar.

Heldigvis for meg, har jeg sånne som deg til å hjelpe meg med svarene.

Hva gjør du for å minne deg selv om holde fast ved øyeblikket?

For ikke å si holde fast i middagsrester?

Fortell, fortell.

God tirsdag.


Tirsdag morgen skrives av Paal Leveraas, coach og journalist og elefant i porselensbutikken. Du kan abonnere på ukebrevet på www.tirsdagmorgen.no

Oppslagsfoto: Macaroni with a tomato and olive oil sauce by Harusaki-chan (CC 3.0)

Tirsdag morgen

Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

Det er viktig å sette navn på elefanten i rommet. Men hva om du er elefanten selv? Les mer
En tilstedeværende far

En tilstedeværende far

Min undring vil såre noen, andre vil bli forferdet, andre vil ta det personlig. Det er kanskje feil tidspunkt, og det er kanskje politisk ukorrekt, og det singler i glass i mitt lille glasshus. Jeg spør likevel. Les mer
Sprekken som slapp lyset inn

Sprekken som slapp lyset inn

Vi har grunn til å være stolte av hvem og hvordan vi var etter den dagen i juli. Men etter stoltheten kommer det også en følelse av ansvar. I ettertid er det et stort spørsmål som henger igjen. Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

16 Comments

  1. fjellcoachen

    Godt spørsmål.. Og et betimelig tidspunkt for meg å lese akkurat dette tirsdagsbrevet. I samtaler er jeg der, i det rommet, i den relasjonen med hele meg. Men i hverdagen ellers? Det handler om å ta hele sanseapparatet i bruk, lukt, hørsel, syn osv og minne meg selv på at jeg er til stede, og innimellom stoppe opp for å minne meg på at jeg ikke er til stede, for gjennom det å bryte et uheldig mønster og finne hjem til meg selv.

  2. Per Lasse Hauglum

    Aldri så galt … Dette blir en av de dagene i livet som dere sikkert vil huske, kanskje også den som dere i ettertid vil ha mye moro med og til evig tid dokumentert i bloggen. Bra uttelling for en kyllingmiddag 🙂

    • Paal Leveraas

      Du har nok rett, Per Lasse. Takk for gode ord.

  3. Annicken Rød

    Takk for nydelig (og poetisk;-) nyhetsbrev, Paal. Du skriver vakkert om hverdagens små trivialiteter som egentlig er små magiske øyeblikk som vi kanskje ikke tenker på når vi er der – men som etterpå kan være et ømt minne som vi plukker opp senere – for å minne oss selv på da barna var mindre, vi var yngre, leiligheten var nyoppusset. Jeg synes mindfullness er et fint ord, men ordet kan gi inntrykk av at det er en avansert teknikk man må kurs på for å lære. I min verden er det bare så enkelt som av og til stoppe opp, uansett hvor jeg er og titte rundt meg, på fargene i naturen, eller rommet jeg er i, menneskene jeg er sammen med og nyte akkurat det øyeblikket. Ikke sitte og tenke på alt jeg burde ha gjort eller alle steder jeg burde være, men tenke at her er jeg – nå – og akkurat dette øyeblikket er magisk, fordi jeg tenker ikke på et minne, men på en virkelighet – mens jeg er i den. Nå er jo jeg en stor drømmer, så hodet mitt virvler i alle kanter stort sett hele tiden, men jeg kjenner hvor godt (og nødvendig) det er å sette den knappen på pause for et øyeblikk og bare VÆRE. Her og nå. Og kjenne stor takknemlighet for akkurat det.

    Angående gripemekanisme, så kan jeg fortelle at jeg lider av samme syndrom – jeg har vel ikke tall på alle ganger jeg har mistet ting, tallerkener, blåbærspann etc til alle rundt meg sin latter/oppgitthet/frustrasjon (reaksjonen avhenger stort sett av om det er deres mat/drikke/blåbær jeg mister). Jeg lever dog nå i fred og harmoni med denne lette defekt, da jeg en gang leste et utsagn om at mennesker som ofte mister ting er veldig kreative. Einstein var så smart at han nesten ble gal. Andre er så kreative at de glemmer gripemekanismen sin…;-)  Så takk for nok en bekreftelse på at denne teorien stemmer, for ut av en kyllinggryte på gulvet vokser det et lite, vakkert & humoristisk dikt. Og selv om det krever sin mann og kvinne å utøve full “mindfullness” det øyeblikket kyllinggryta treffer gulvet, så vil i alle fall minnet og diktet leve videre og få dere til å smile og le i årene som kommer. 

    Så hurra for både her & nå og herlige minner. Og lenge leve kreativiteten og de fantastiske feiltastiske menneskene vi er!

    • Paal Leveraas

      Å så deilig at det finnes flere der ute! Sammen er vi sterke. (Og når vi får trent opp griperefleksen er tiden inne for å leve opp til det gamle ordtaket: Grip dagen.:)

      Takk, Annicken

    • Lisbeth Bøen

      Veldig, veldig bra refleksjoner:)

  4. Dennis Piaf

    Hei Paal, tusen takk igjen. Coachende nyhetsbrev, i den forstand at den trigger noe i meg som allerede er der, en påminnelse og en påfølgende rokkering i egne livsverdier.
    Selv leser jeg Jiddu Krishnamurtis små budskap nesten hver dag, med samme effekt.

    Det er nu du lever og ikke i fortiden eller fremtiden!

    Ha et godt nu!
    Dennis

  5. Leif-Roald Halvorsen

    Veldig bra! Selv bruker jeg et mantra en en gang sagt av Stig Johansson:

    “Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var själva livet”.

  6. Siri Bente

    Herlig lesning en tirsdag som får både lattermuskler(for vi ser det jo formelig for oss det du beskriver) og også tankene til å våkne. Sitatene som ble gjengitt er jo så “dype” at jeg virkelig måtte reflektere over dem når jeg satt med kaffekoppen i dag morges. Så hva gjør vi for å holde fast ved øyeblikket? et livsviktig spørsmål det der, og takk for at du minner oss om det! Tenkte faktisk på akkurat dette når jeg trente Yoga i går. Det blir et “perspektivskifte for sjelen” å bare “være” her og nå. I dag satt jeg og så på fuglene ute på brettet rett utenfor vinduet der de formelig sloss om maten, et morsomt skue, og det gir også fred i sjelen å sitte å se på dem. Fred i sjelen gav nok ikke akkurat kyllingsausen der den skvatt rundt i nyoppusset leilighet…ikke akkurat da i alle fall, men bra poesi og fantastisk lesing for oss ble det i alle fall. Ha en fantastisk tirsdag og “grip dagen”

  7. Renate

    TAKK for at du deler! Inspirerende og ikke minst ofte en god hjelp til bevisstgjøring på viktige hverdags saker.  Som i dag;  livet leves jo nå, vi vet jo lite om hva som kommer rundt neste sving.. 

    En enkel struktur som hjelper meg når jeg kjenner at jeg ikke er tilstede, er å lukke øyene og ta 3 dype innpust og så når jeg åpner øyene bruker jeg noen øyeblikk til å SE, kjenne og være takknemlig for det som er rundt meg. Da har jeg nullstilt og kan være tilstede i det som er akkurat nå. Det tar ikke mer enn et halvt minutt!

  8. Ah Grontoft

  9. Kristin

    Hei Paal, samlingen av kloke ord, både dine egne og andres.
    Mitt enkleste triks er å huske å puste. Puste riktig og dypt. Ofte gjør jeg det ikke og havner i fysisk og mentalt stress – igjen.
    Men et kryss på hånden eller en annet fysisk påminnelse får jeg pustet dypt, senket skuldrene, og vips er jeg også helt tilstede her og nå.

  10. Kristin

    … og i tillegg til å puste, skal jeg huske å lese det jeg skriver før jeg sender. I første setning i min kommentar mangler det viktigste ordet, nemlig TAKK!
    Takk for samlingen av ord.. 🙂

  11. Mai-Britt Tagge

    Om å gripe dagen

    Når min tanke spinner
    min gripeevne svinner

    Når jeg er på
    er min gripeevne det og

    Så jeg tenker at hånd og tanke
    er litt som hånd i hanske

    Da jeg mamma ble
    fikk jeg gripeevne som virket som ren magi

    Kalles visst mamma-refleks,
    for deg blir kansje dette litt vanskelig

    Svaret er muligens gitt:  Mer tilstedeværelse…?

    • Paal Leveraas

      Takk for den, Mai-Britt 

  12. Lisbeth Bøen

    Takk for gode observasjoner og deling av historie:) I tillegg til alt det vettuge de andre her skriver, vil jeg tilføye to ting, den ene er: når det koker for mye i topplokket, altså når vi er for mye i fortid, fremtid elle i en indre dialog med oss selv, så koble over på et annet sanseapparat! Hvordan? Først må du bli bevisst AT det koker, AT du er i en annen tid enn denne eller at den indre støyen har tatt over fokus.  Bare det krever trening for ofte er vi det ikke bevisst hvor mye vi går i slike “hverdagstranser”. Så bevisstgjøring er første steg. (eller egentlig pusten, men det er det noen andre som har skrevet om her…) Andre steg, gi deg selv et stoppsignal, si STOPP! Gjerne høyt, passer ikke det, så gjør det inni deg. Da forteller du hjernen din om å holde kjeft. Det er du som er sjefen. Tredje steg, gjør noe fysisk som f.eks danse til digg musikk, gå en tur i skogen og hør på fuglene, gjør hagearbeid med ipoden eller fuglene på øret, el.l. Da gjør du nemlig to ting: du flytter oppmerksomheten fra hodet, til kroppen og ørene, du kobler over på andre sanseapparat.  Da stopper all bablingen og det bringer deg til her og nå situasjon. Dette funker veldig bra! På kontoret kan det holde om du bare reiser deg opp, rister litt løs og går et par runder rundt pulten mens du tar en trall…. Poenget er; flytt fokus! Da blir du bevisst hva det er du driver med, og plutselig er du tilstedeværende i dette nuet NÅ.
    Det ande tipset lærte jeg av Øyvind Hammer, motivator for Ole Einar Bjørndalen. Dette er et akkuttriks som kan brukes overalt: ha en god gammeldags syltetøystrikk rundt håndleddet, til daglig….mens du trener i hvert fall…:)  Nå du da blir påkjørt bakfra av en idiot og bølle av en sjåfør, FØR du går ut av bilen og gjør deg klar for å skjelle han ut etter noter, DRA I STRIKKEN så det skikkelig smeller til på håndleddet. Skal love deg at da flytter du fokus kjapt…du rekker også å dra inn pusten en gang, roe ned hjertefrekvensen og dermed også ditt røde fjes… og blir i stand til å gå ut og skrive en helt ordinær skademelding, som jo strengt tatt er det eneste du trenger å bruke energi på i en slik situasjon. Rydd opp liksom! Fiks det! Og dra videre, legg det bak deg, sett på musikk i bilen, ta en trall og ros deg sjøl for at du fiksa det så fantastisk bra UTEN å bruke energi på en bølle av en sjåfør som egentlig bare var en stakkars stressa pappa for sent til henting i barnehagen… 
    Du har en ekstra bulk i bilen men også en personlig seier i lomma 🙂
    Vi anbefale syltetøystrikken til flyvende middagsrester. Funker kanskje ikke like bra for resten av familien om du akkurat da bestemmer deg for gå en tur i skogen og høre på fuglene… 
    Men kanskje hele familien rett og slett skulle danse salsa i sausen…?
    God søndag!

På forsiden nå

Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.