Hvem er den mest innflytelsesrike personen i bedriften din? Er det topplederen? Eller er det salgsdirektøren? Lagermedarbeideren? Resepsjonisten?
Jeg har jobbet mye med og i det frivillige Norge og innser hva mange har sagt før meg: at ledelse av frivillige er den ultimate testen på lederskap. I en gruppe av mennesker hvor ingen har noen formell rapporteringsplikt til andre, blir alle og ingen ledere. All formell instruksjonsmakt er nullstilt, det eneste som er igjen er uformell innflytelse.
I en slik struktur er ledelse en dynamisk tilstand. I det ene øyeblikket tar du ledelsen, i det neste er det jeg som leder an.
tilt.work er i seg selv et eksempel på en slik dynamisk nettverksorganisasjon, et «loosely coupled network». 20-30-40 mennesker som ikke har noen formelle forpliktelser i forhold til tilt.work, skal sammen skape «noe». Og selv hva dette «noe» er, fremstår som et bevegelig, alltid skiftende mål.
Det er gøy når det virker og inspirerende når det halter.
Alle er frivillige
Samtidig har jeg innsett at i virkeligheten, og spesielt i vår lavhierarkiske norske arbeidskultur, er nesten alle virksomheter i større eller mindre grad avhengige av frivillighet.
Betalt frivillighet, vel og merke, men likevel frivillighet.
Ingen kan tvinges til å være den beste versjonen av seg selv. Ingen kan tvinges til å gjøre en god jobb. De må ville det.
Derfor handler nesten all ledelse om å lede frivillige.
Da er systemisk forståelse og innsikt en stor fordel.
Systemisk bevissthet
Selv har jeg gått dypt inn i systemisk bevissthet gjennom et coachtreningsprogram kalt ORSC og bruker kompetanse, teknikker og metoder derfra og fra tilgrensende områder kontinuerlig, både i betalte oppdrag og – forsøksvis – i mine mer personlige relasjoner.
Det handler om å se hvordan et nettverk er et levende vesen i seg selv. En virksomhet og alle dens interessenter i form av kunder, leverandører, eiere, ansatte og ansattes familier, er ikke noe du kan fikse ved å fokusere på enkeltkomponentene, i hvert fall ikke alene.
Nødvendig utvidelse
Det er ikke naturlig for oss mennesker å tenke i abstrakte systemer. Vi forholder oss til mennesker, én eller noen få av gangen, ikke systemer.
Men systemer, det være seg klimasystemet eller det økonomiske eller det politiske systemet eller andre systemer, påvirker likevel våre liv i så sterk grad at en bevissthetsutvidelse ikke bare er ønskelig, den er nødvendig.
Som teknologientusiast som primært jobber med relasjoner mellom mennesker, blir jeg derfor begeistret nysgjerrig hver gang jeg aner at noen sysler med teknologi som kan synliggjøre den usynlige dynamikken i systemene.
Vi snublet for en tid tilbake over en slik teknologi fra det norske oppstartselskapet Join21. Denne ukens «Litt klokere» ettermiddagsmøte er viet denne teknologien, og temaene den søker å adressere.
Ses der?
God tirsdag.
PS. På mange måter handler systemisk ubevissthet om vår manglende evne til å se skogen for bare trær. Og fascinerende nok er skogen som helhet også en pulserende, sammenvevd, kommuniserende mekanisme. Se denne lille snutten fra National Geographic.