Er du bevisst dine holdninger til eldre arbeidstakere?

I Norge er vi fornøyde med vår norske arbeidslivsmodell. Den bringer med seg mye positivt, men har også betydelige svakheter som ikke blir omtalt i den grad de fortjener.

Spørsmål:
Hva er årsaken til at høy alder er synonymt med (bevisst- eller ubevisst) lav «verdi» i arbeidslivet, og samfunnet generelt?

I en tidligere artikkel skrev jeg om holdninger (bevisste/ubevisste), og i hvilken grad de påvirker vår hverdag. Svaret på spørsmålet mitt over handler ubestridelig om holdninger ovenfor eldre. Men hva er holdninger, og hvor kommer de fra? Hva skaper holdninger?

For å svare på spørsmålet må vi innom adferdspsykologien. I figuren over ser vi en enkel atferdslærende sirkel. Hvor er det naturlig å plassere holdninger her?

Nå er ikke jeg psykolog, men for meg er det naturlig å se på «pilene» i sirkelen som der holdninger skapes i atferds-læringsprosessen. Noen av disse holdningene er bevisste, andre er ubevisste. En rasjonell forståelse av holdninger blir da at de er «lærte». Holdninger er ikke noe vi er født med.

Bevisste holdninger er holdninger vi er klar over at vi har. Disse kan være et produkt av både egne tanker og refleksjoner, og av ekstern påvirkning. De ubevisste er vi i utgangspunktet ikke klar over. Det er da logisk at ubevisste holdninger skaper ubevisste handlinger.

Fra adferdspsykologien vet vi at følelser skaper adferd. Den adferden vi er oss bevisst, kan vi endre. Men for å endre den ubevisste atferden, må vi først bli bevisst den.

Eldre gjør en glimrende jobb, men …

Jeg velger å tro at det ikke finnes noen med bevisste, reflekterte holdninger som tilsier at eldre arbeidstakere har mindre verdi enn yngre. Men underliggende ubevisste holdninger kan påvirke bevisste holdninger.

«Jeg har ingenting imot eldre arbeidstakere, de gjør en glimrende jobb. Men …»

«Men»-et her hintet om at ubevisste holdninger ligger der som en etisk/moralsk utfordring. Våre bevisste holdninger er både sosialt akseptert, og er det ansiktet vi presenterer utad i samfunnet. Her bringer vi konseptet «verdi» inn blant holdningsbegrepene, og da bør vi vite hva «verdi i arbeidslivet» egentlig handler om. Verdi i arbeidslivet handler ikke kun om monetære verdier. Verdier handler også om, og definitivt i denne artikkelen, menneskeverd og våre personlige verdier.

I 1948 vedtok FN Menneskerettighetserklæringen. Erklæringen utgjør et solid rammeverk for å definere et menneskets verdi, uttrykt gjennom våre universelle rettigheter. Våre bevisste holdninger er preget av denne allmenne rasjonelle forståelsen av menneskeverd. Holdninger som «bevisst» rasisme og lignende «ismer» er ikke rasjonelle, og opererer derfor på et annet plan.

Derimot er våre personlige ubevisste holdninger et resultat av «ikke-bevisste påvirkninger», som i atferdspsykologien kan tilskrives bl.a.:

1. Ubehagelige opplevelser.
   • Vi har alle opplevelser som ubevisst påvirker oss i hverdagen. Et eksempel er irrasjonell frykt for det å få en sprøyte, eller å gå til tannlegen. En gang opplevde vi noe i slike sammenhenger som gav oss et sterkt ubehag/smerter. Det å grue seg til dette er da et resultat av noe som er ubevisst, for vi vet jo, på et rasjonelt nivå, at dette egentlig ikke er noe å frykte.
2. Preget tenkning fra miljøet en vokser opp i.
   • Hvis vi vokser opp i et miljø der det stadig blir brukt degraderende begreper om f.eks. politikere, politiet, eldre, funksjonshemmede, de med annen hudfarge, legninger m.m., så vil dette prege våre ubevisste holdninger. Det er her vi sannsynligvis oftest finner årsaken til det tidligere omtalte «Men…!!»
3. Ikke-reflekterte «sannheter» (usannheter).
   • Vi har et selvstendig ansvar for å reflektere over såkalte miljørelaterte «sannheter». Det er en forklaring at en har vokst opp med slike «sannheter» i miljøet, men det er absolutt ingen unnskyldning for at en fortsetter å ha de hvis en har evnen til kritisk tenkning.
4. Manglende evne til kritisk tenkning.
   • Er evnen til kritisk tenkning svak har dette en negativ påvirkning både i den private sfære, og definitivt også i en mer offentlig setting, f.eks. i jobbsammenheng.

Det finnes et nærmest ubegrenset antall personlige faktorer som kan tilskrives årsaken til ubevisste holdninger, men jeg vil påstå at disse er i denne sammenhengen de mest sentrale.

Det å i det hele tatt vurdere, bevisst eller ubevisst, et menneskes verdi er en atferd, og vår atferd blir preget av våre holdninger. Både de bevisste, og faktisk i større grad – de ubevisste.

«De unge talentene»

I den norske arbeidslivsmodellen finnes det en uskreven idealstandard. Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere. Det er hos de unge arbeidstakerne at de nye ideene finnes, det er her den nødvendige kompetansen som må til for å møte vår digitaliserte hverdag ligger. Dette blir vi fortalt gjennom artikler, retorikk og ikke minst stillingsannonser.

Idealstandarden er en person i midten av 20-årene (+5->10 år) med store digitale ferdigheter. Dette er en «sannhet»:
• vi har jo alle opplevd en som er over 50 år som sliter med bruk av digitale redskaper
• eldre er jo ikke spesielt innovative, fremoverlent, eller proaktive!
• en over 50 år kan jo ikke være et «talent»?
• det er jo slik i alle bedrifter/organisasjoner …
• de som lykkes, har flest unge talenter!

I stillingsutlysningene blir arbeidslivets holdninger uttrykt. Virksomhetene vil være «unge og proaktive», men med et «inkluderende miljø»! Så kan vi jo alltids spørre: Inkluderende? Virkelig? Her er uten tvil HR-sektoren, ledere, og ikke minst rekrutteringsbransjen de store synderne med sine bevisste/ubevisste- og delvis selvpålagte «filter».

Våre handlinger preges av våre holdninger, som igjen preges av vår tenkning – som deretter preger våre holdninger- og slik går det. Vi har herved effektivt definert «eldre arbeidstakere» som mindre verdifulle for arbeidslivet, men stemmer dette? Tvert imot så viser all forskning at NEI!, dette er beviselig galt. Det finnes mengder med forskning på dette, og all forskning viser at 50+ er like energisk, like innovative, like proaktive, like talentfulle og faktisk yter like mye, om ikke mer, enn yngre arbeidstakere.

Det er all grunn til å hevde at bevisste/ubevisste holdninger er årsaken til den «blinde» aksepten av degraderingen av eldre arbeidstakere. De grunnene som blir lagt til grunn for denne devalueringen, er jo beviselig feil. Kritisk tenkning er et grunnleggende viktig redskap når en skal ta fatt i sine ubevisste holdninger og fordommer, og vi må akseptere et ubehagelig fakta om oss selv i denne prosessen:

«De velger å gi uttrykk for mer positive eller såkalt politisk korrekte holdninger for å slippe å bli fordømt som for eksempel rasist. Folk kan også selv ha et ideal om ikke å være fordomsfull, noe som kan få dem til å undertrykke sine holdninger i den grad at de ikke er seg bevisst sine fordommer. De kan ærlig og oppriktig tro seg fordomsfrie, selv om de ikke er det.» (Kilde)

Mitt spørsmål, helt til slutt, er som følger: Etter å ha lest denne artikkelen, tror du fremdeles at «eldre» (50+) arbeidstakere har «mindre verdi» enn yngre? I så fall, hvorfor?