Det er viktig at alle som er engasjert i skoleverket, forstår at vi må spille på lag med hjernen for å få et bedre skolesystem. Dette omfatter elever, lærere, foreldre, politikere, politi og næringslivet. Å legge til rette for at elevene kan utvikle en god selvfølelse er et viktig skritt i riktig retning.

Å kjenne på følelsene

God selvfølelse betyr ikke at alt er perfekt. Men; det betyr at vi er i stand til å gi våre følelser riktig oppmerksomhet. Følelsene er vår hjernes ordløse språk som forteller deg og meg hvilket behov vi har. I dagens samfunn er de fleste av oss ikke vant til å uttrykke egne følelser. Allerede som barn lærte vi å holde igjen følelser. Mange har f.eks. hørt uttrykk som: «Du som er gutt, bør ikke gråte». I dag synes vi derfor at det er litt skummelt å vise følelser fordi det gjør oss sårbare. Når vi åpner opp, blir vi redde for å ikke bli møtt og tatt imot.

I dagens samfunn er vi med andre ord ikke trent til å gå innover i oss selv og kjenne etter hva vi egentlig føler. I starten vil derfor dette føles ubehagelig, men heldigvis vet vi at vi må ut av komfortsonen for å utvikle oss. Og, når vi – takket være god selvfølelse – velger å tilfredsstille det hjernen forteller oss, unngår vi smertefulle følelser som tapper oss for energi, reduserer
effektivitet, blokkerer kommunikasjon og skaper oppgitthet og apati – i stedet for engasjement og optimisme.

Følelser har ingen kalender

Elevundersøkelser viser derimot at mange sliter med psykiske problemer. Elevene bekymrer seg, sover dårlig og føler at de ikke strekker til på mange områder- i f.eks. matematikk.

Derfor er det gledelig å vite at skolen arbeider med å fjerne analfabetismen om følelser og selvfølelse. Forbausende mange tror fortsatt at det er den eller de andre som gjør oss sinte. Men du vet nå at følelsen sinne er hjernens ordløse språk som forteller at du må beskytte ditt eget verd som menneske. Og; dette behovet dekker du sikkert klokere enn ved å bruke metoden å kjefte eller slå til den andre. Du vet jo at hat kun fører til nytt hat!

Det er også vanlig å tro at ordtaket «Tiden leger alle sår» er riktig, selv om vi nå vet at tiden ikke kan gjøre noe med ubearbeidete følelser. Konferer krigsseilerne våre som slet med vonde følelser i mange år etter krigen. I dag vet vi at følelsene har ingen kalender.

Det som betyr noe

Alle våre følelser springer ut fra det som virkelig betyr noe for oss. Våre følelser skyldes altså at hjernen – med sitt ordløse språk – ber om at du må dekke ett eller flere sentrale behov hos oss selv.

Dersom vi f.eks. føler tørste, så er det ingen som  ringer en psykolog og spør hva man skal gjøre med denne følelsen. Vi tar metoden «et glass vann» i bruk som en selvfølge, – uten å skylde på noen andre. Vårt mål bør være å bli like god til å tilfredsstille de andre følelsene våre også. Da blir også alle kjent med at sinne beskriver vår følelse, mens aggresjon beskriver hva vi gjør med følelsen. 

Aggresjon = Sinne + Gjøring 

Et kjerneråd 

Vi kan bruke David Kvebæk og Marshall Rosenberg teorier til å utarbeide et sentralt råd i arbeidet med selvfølelsen:

«Snakk ut fra deg selv, ut fra dine følelser som kommer fra det som virkelig betyr noe for deg» 

Når vi vet det, kan vi også trygt gå ut fra at: 

🗸 Bak et menneske som angriper, går i forsvar eller avviser oss, finnes det et  menneske med utilfredsstilte behov 

🗸 En og samme handling kan utløse ulike følelser avhengig av det som betyr noe for  mennesket 

🗸 Å ha behov er ikke det samme som å kreve noe av andre 

🗸 Å lytte til det som betyr noe for et annet menneske, krever ikke at vi skal oppgi våre egne behov. 

Ved å bruke kjernerådet, skapes kontakt og empati – dvs. gode relasjoner. Dermed blir det lettere for oss både å forstå og dele følelser med en annen person. Og vi forstår godt at følelser skal ikke fikses – de skal løses. Det gir oss mange interessante og nyttige  kunnskaper.

Skolesystemet: Veien videre

Vi startet denne artikkelen med å skrive at alle som er engasjert i skoleverket, må spille på  lag med hjernen for å få et bedre skolesystem. Dette omfatter elever, lærere, foreldre,  politikere, politi og næringslivet. Dersom alle i et tverrfaglig team spiller på lag med hjernen, blir kommunikasjonen og relasjonen mellom de involverte meget god. Vi unngår dermed:

1. Polariserte samtaler.
   Klaging og sjikanering • Irritasjon som ofte skjuler andre følelser 
   Med et godt, helhetlig og tverrfaglig samarbeid, finner vi små justeringer som raskt kan  skape store endringer. Det gjelder å ha søkelys på de to faktorene som er hovedårsaken til at  skolesystemet har mange problemer i dag. 
2.  Selvfølelsen strekker ikke til.
   Eksempler: Dårlig klassemiljø. Vi må tilpasse læringen til elevens behov, fremheve  samarbeid og kreativitet.
3. Feil valg av arbeidsmetoder.
   Mer praktisk arbeid, fjerne tradisjonell/teoretisk undervisning samt testing og karaktergivning slik det praktiseres i dag.
   

Ett eksempel på endring er at vi kan redusere antallet ADHD-diagnoser ved å ta hensyn til  faktoren selvfølelse – gjerne kombinert med å velge undervisningsmetoder som skaper mestringsfølelse. Dersom vi i tillegg reduserer skjermbruken og setter mer fokus på det som virkelig betyr noe for den enkelte elev – har vi allerede kommet et godt stykke på vei.

Dette er den andre artikkelen om undervisningssystemet og selvfølelse. Den første artikkelen leser du her.