Motivere til endring – for noen er utsagnet en selvmotsigelse, de er absolutt ikke motivert for endring.
«Endring hører livet til. Ingen går gjennom livet uten også å møte det uventede og ubehagelige» skriver Per Anders Nordengen i en nydelig bok «Når forandring ikke fryder».
Endring innebærer gjerne at vi må gi slipp på noe kjent og kjært, og leve videre med noe ukjent og utrygt.
Mange føler på at ting endrer seg i et stadig hurtigere tempo. Raskere og raskere går det, det blir vanskelig å henge med. For noen år siden hørte jeg et TED-foredrag om endring, og Alistair Creamer sa det ganske brutalt: «Change will never be so slow again… Get used to it!»
I dette landskapet skal vi alle navigere.
Hva gjør endringer med oss?
Noen opplever endring som noe positivt, noe de får energi av. For andre oppleves endring som noe negativt, et tap og noe som er forbundet med sorg. Vi er forskjellige som mennesker, og vi reagerer ulikt. Ofte henger det sammen med tidligere opplevelser og hvilke assosiasjoner vi knytter til endring.
Fra naturens side er vi skapt for å være på vakt mot endringer. Endring fremstår ofte som en potensiell fare og trigger vår automatiske respons. Varsellampene blinker og vi møter endringen med skepsis: Hva er dette? Kan det true meg og min nåværende situasjon?
Da vi bodde i grotter og jaktet på ville dyr, kunne en hvilken som helst endring i landskapet bety en livsfare. Det kunne være en tiger bak sivet der borte. Denne evnen til å være på vakt, er det som har holdt oss i live. At våre forfedre var gode på dette, gjør at vi er så heldige å være her i dag.
Det som skjer når vi føler oss utrygge og blir stresset, er at den eldste delen av hjernen vår – reptilhjernen – reagerer på instinkt. Adrenalin og kortisol pumpes ut i kroppen vår – vi gjør oss klar til å slåss eller flykte.
Hvordan kan dette gi seg utslag i jobbhverdagen vår?
Du kommer på jobb, det er en velkjent situasjon. Det kan sammenlignes med å stå på toppen av et fjell. Du har stått her en stund, du gjør stort sett det du gjorde i går. Det er trygt og forutsigbart.
Så skjer det noe og du får beskjed om en omfattende omorganisering. I overført betydning innebærer det at du må flytte deg over til en helt annen fjelltopp. Noen får energi av dette og reagerer med entusiasme, mens andre opplever det som en ny og usikker fremtidig situasjon. Den nye toppen ser ved første øyekast uoverstigelig ut.
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer dem, hvordan vi velger å la dem påvirke oss. Det flotte er at evnen til å takle endring kan opparbeides og læres. Vi kan motivere oss selv til endring.
Her er noen tips:
1. Still spørsmål
En enkel, men virkningsfull ting vi kan gjøre, er å stille spørsmål. Når vi stiller gode spørsmål, trigges hjernen vår og vi vil automatisk fokusere fremover. Det bidrar til å tenke kreativt og finne muligheter. Her er spørsmål du kan stille deg:
- Hva kan jeg/vi påvirke i denne situasjonen?
- Hva er det første steget vi kan ta som bringer oss i retning av en løsning?
- Hva er bra med dette problemet?
Gode spørsmål roer ned hjernen. Det hjelper oss å flytte fokus fra det som har skjedd til det vi kan gjøre med det. Det bringer oss over til det andre tipset.
2. Vær bevisst ditt fokus
Påvirk selv eller bli påvirket. Det er fort gjort å bekymre seg og fokusere på det negative i en situasjon. Den negative energien som genereres ved å bekymre seg, gjør at vi kaster vi bort verdifull tid og energi på noe vi allikevel ikke kan gjøre noe med. Endringen kommer til å skje uavhengig av vår reaksjon. Det er mer nyttig å ha fullt fokus på det vi kan påvirke – da setter vi oss i førersetet og får større påvirkningskraft.
3. Pust
Pust er den enkleste måten å redusere stress på. Vi puster ca. 20.000 ganger i løpet av en dag, men de fleste av oss puster ikke riktig, og får derfor ikke full effekt. Over 80% av befolkningen puster høyt oppe i brystet, en overfladisk pust som fører til stive og anspente muskler. Vi får for lite oksygen til hjernen og cellene, og det forsterker den urolige stressfølelsen vi har fra før.
Min tidligere korlærer Anett Aarsland sier at det er umulig å stresse samtidig som du puster dypt og har fokus på pusten. Riktig pust renser og fungerer som en massasje for dine indre organer. Det er som å sende cellene dine på spa!
Praktisk øvelse: 2 minutters puste-spa
Start med å puste ut. Press ut så mye luft du kan ved å bruke core-muskulaturen. Så smiler du og lar luften sive inn igjennom nesen og da slipper du magen ut.
Denne type pusteteknikk har en umiddelbar beroligende effekt, gode dype åndedrag bidrar til: Mindre stress og spenninger, det kan gi deg et nytt perspektiv på det du holder på med og det gir mer trygghet og ro i krevende situasjoner. Pust med magen!
Se mulighetene
Endringer setter et press på oss – som individer og organisasjoner. Samtidig ligger det muligheter i endringspresset. Kunder jeg jobber med forteller om endringer de har gjennomgått. Det har ofte vært noe av det tøffeste de har opplevd, det har vært vanskelig og tidvis smertefullt. Samtidig er det mange som opplever, når de ser seg tilbake, at de har kommet styrket ut av det. De har lært noe, oppnådd en ny innsikt om både seg selv og om den verden de lever i. Ikke så rent sjelden opplever de en større grad av indre trygghet etter å ha blitt satt på en slik prøve og mestret den. Det er som om de har fått en indre stemme som forteller: «Når du har klart denne utfordringen, så klarer du det meste».
Når vi blir satt på prøve og kommer oss gjennom tøffe omstillinger, kommer vi ofte styrket ut det. Det skapes historie og kultur som vi kan samles om og som gjør at vi kjenner stolthet og en kollektiv selvtillit som er gull verdt. Vi har opplevd styrken i å jobbe sammen mot felles mål.
Ludvig og Solan
Vi søker alle på den ene siden trygghet, og på den annen side spenning og muligheten til å lære nytt og å utvikle oss. Jeg vil avslutte med et utdrag av boken til Per Anders Nordengen, «Når forandring ikke fryder»:
Gjennom Ludvig og Solan Gundersen har Kjell Aukrust beskrevet to kjente figurer med helt motsatte holdninger til livet.
Ludvig representerer trygghetsbehovet. «Det er fali’ det», er hans yndlingskommentar. Alt nytt og all endring er farlig, og det meste kan gå galt. Det sikreste prosjektet for Ludvig er å bli i sengen hele dagen, helst innerst ved veggen.
Solan Gundersen representerer risiko. Han elsker fart og spenning. Han lever livet i sterke farger, og har full trøkk på både gass- og livspedalen. Han er impulsiv og kvikk, tar sjanser og våger det spenningsfylte.
Trygghetsdelen er ofte større enn risikodelen. For å bli endringsdyktige, trenger vi å utvide risikorommet i oss. Det handler om å balansere trygghet og risiko. Mestringsstrategiene må stadig fornyes og oppdateres. Derfor trenger vi mer enn noen gang endringskompetanse. Både samfunnet og arbeidsplassene har behov for omstillingsvillige og endringsdyktige mennesker som ikke «går i kjelleren» og blir deprimerte i møte med de endringene som kommer.
Lykke til med å motivere deg selv til endring!
