Skolesystemet skal gi kompetanse for et godt liv. Læringen starter barnehagen og videreføres i grunnskolen og den videregående skolen. Dagens norske skolesystem er bygget på verdier og en læringstradisjon gjennom mange år. Spørsmålet er om det er på tide med nytenkning, både når det gjelder innhold og arbeidsform.

Målet med skolen er å inkludere og legge forholdene til rette for den enkelte elev. Og ofte sier vi til oss selv: «Vi mennesker er forskjellige!». Men, tar vi tilstrekkelig hensyn til dette i dagens skolesystem?
Følgende spørsmål dukker opp:

• Hvorfor dropper mange barn ut av skolen?
• Er alle elevene klare til å starte skolen når de er 6 år?
  Det er stor modenhetsforskjell mellom barna bare på grunn av fødselstidspunktet januar – eller desember. Nyere forskning viser dessuten at barn på 6 år kan ha opptil 3 års modenhetsforskjell. Hvor stor er da sjansen for at en elev skal føle mestring i skolen slik den er i dag?
• Tar vi tilstrekkelig hensyn til interesse-, praksis- og kulturforskjellene hos alle barna?
• Hvorfor har allmennfag høyere status enn praktiske fag?
• Hvorfor har noen barn lært seg å lese og skrive før de begynner på skolen, – mens andre sliter med det – selv etter mer enn 6-7 års skolegang?

Dagens skolesystem – en tankevekker

Det sies at det vanskeligste vi mennesker lærer oss i livet, er å gå. Og dette har vi lært oss uten en eneste skoletime. Vi synes derimot at det er en selvfølge at barn lærer seg selv å gå – og dette til tross for at det er det vanskeligste vi lærer i vårt liv! Burde ikke dette inspirere oss til å se at forbedringsmuligheter i skolen er nødvendig?

Tenk om vi hadde brukt dagens undervisningsmetode for å lære oss faget – å gå. Da hadde det vært ganske naturlig å lære om høyrefotens bevegelser i læringsperiode 1 og venstrefotens bevegelse i periode 2. Når vi hadde lært om begge beina og oppnådd minstekarakteren 5, ville det passe med en teoretisk innføring om betydningen av å ha god balanse mellom høyre og venstre fot.

«Det er et mirakel at nysgjerrigheten overlever lovfestet skolegang»

Albert Einstein

Denne beskrivelsen er kanskje litt for karikert, men poenget er å stille spørsmålet: Hvor mange hadde lært seg å gå ved å bruke skolens tradisjonelle undervisningsmetoder?

Og; hva hadde denne metoden gjort med læringsmiljøet og elevtrivselen? Eksempler på svar kunne vel være: Ufrivillig skolefravær, mobbing, gjengproblematikk, psykiske problemer, økt bruk av ADHD-medisin og skadelig stress.

Albert Einstein mente i sin tid, at det er et mirakel at nysgjerrigheten overlever lovfestet skolegang.

Hva kan årsaken til dette være?

Den er sammensatt av mange faktorer, men vi mener at det skyldes to hovedårsaker:

1. Selvfølelsen blir utsatt for unødvendig stort press
   Dette skaper bl.a. utrygghet og synkende trivsel. Vi må derfor utvise større grad av empati, dvs. bedre forståelse for elevens følelser, dvs det som virkelig betyr noe for eleven og ta denne kompetansen i bruk ved all kontakt med eleven. Vi bør ha gode relasjoner som fokus for våre valg.
2. Feil valg av arbeidsmetoder
   Dagens metoder er for teoretiske og kjedelige. Vår hjerne trenger humor og spenning for å kunne skape læring. Vi må være på lag med vår hjerne.

Dersom vi tar hensyn til disse 2 faktorene på en konstruktiv måte, vil læringsevne og lyst øke betraktelig. Dessuten ville elevene bli kreative og føle ansvar og mestring (uten innblanding). Dette vil igjen føre til at elevene selv får behov for nyskaping og ny praksis.

Selvfølelsen styrer det sosiale samspillet

Vi mennesker bruker selvfølelsen til å dekke to viktige behov. På den ene siden behovet for å beskytte vårt eget verd som menneske, og på den andre siden redusere den andres. Ikke av ondskap, men som en nødvendighet for å oppleve seg selv som likeverdig. Ingenting er så lett å såre som selvfølelsen, men ingen ting er heller så lett å stimulere som nettopp den. Tanker og følelser henger 100% sammen. Prøv å tenk på noe trist og samtidig føle glede. Det er faktisk umulig!

Selvfølelsen er ikke en følelse på linje med glede og sinne. David Kvebæk, som er selvfølelsens far, forklarte den slik: Din selvfølelse beskriver hvilken evne du har til å håndtere dine følelser. Det dreier seg altså ikke om å ha høy eller lav selvfølelse, men høy eller lav evne til å håndtere sine egne følelser.
David Kvebæk og andre minner oss også om at følelsene i høyeste grad er fysiske. En hund kan f.eks. lukte redsel fra et menneske på ca. 12 meterers avstand.

Metodevalget er ofte Alfa og omega

Hvorfor lærer et barn seg selv å gå og hvordan oppstår denne iveren etter å mestre det? Jo, de ser mange «modeller» som går og oppdager hvor nyttig det er i forhold til å krype. Alle mennesker blir engasjerte og nysgjerrig når det er noe som virkelige betyr for dem. Det gjelder derfor å bruke metoder som «selger» inn betydning og hvordan dette kan oppnås.

Valg av metode er derfor svært viktig for å oppnå gode resultater. Lyrikeren, Sigmund Mjelve forteller at flua flyr mot vinduet fordi den er uvitende om at det er forskjell på gjennomsiktighet og gjennomtrengelighet. Derfor stanger den mot vinduet helt til den dør. Hadde flua forstått at det finnes harde gjennomsiktige ting som er ugjennomtrengelig, ville flua unngått å ødelegge seg! Men denne kompetansen har ikke flua.

Vi mennesker oppfører oss forbausende likt enkelte ganger. Vi bruker samme metode gang på gang selv om den ikke virker. Som flua – mer av det samme, – i stedet for å ta en annen metode i bruk. Vi burde derfor tenkt: «Fremgangsmåten jeg har brukt hittil, virker ikke. Da må jeg finne en annen metode. Metoden jeg bruker i dag, gjør faktisk bare vondt enda verre».

Eksempler på metodevalg og selvfølelse i hverdagen

Spørsmålet er ikke om det finnes en løsning på f.eks. klimakrisen, god helse, bedre skole osv. Spørsmålet er hvilken metode for løsning vi skal velge. Det krever at vi må slutte med metoder som netthets, polariserte samtaler og ekkokammer. Disse metodene virker ikke, men vi bruker dem likevel i alt for stor grad! Det skaper stress og dårlige utviklingsmuligheter. Årsaken til dette er ofte at vi mangler kompetanse om hvor viktig det er ha en trent selvfølelse.

Dersom vi hadde hatt en godt trent selvfølelse, ville vi f.eks. lettere forstå at uenighet ikke er konflikt, men derimot en mulighet til gode, kreative og kloke løsninger. Oppmerksomheten må derfor rettes mot våre fastlåste mønstre, og vi må slutte å tro at det er kun våre egne bidrag som er gode nok.

Du vet jo fra din egen erfaring at: Enighet er enfold og uenighet er mangfold – og at dette tankesettet er en forutsetning for å skape godt samarbeid og gode relasjoner.

Hva sier du f.eks. til en som foreslår at man med fordel kunne lage undervisningsmetoder inspirert av radioprogrammene: «Språksnakk» og «Abels tårn»? Hvordan virket denne ideen på deg? Skapte den inspirasjon og nye idéer hos deg?

Og; hva synes du om å gi elevene jevnlige arbeidsopphold i bedrifter, barnehager – og eldrehjem? Jeg har hatt gleden av å se små barn møte eldre på slike hjem. Det strålte betydning fra dem begge – ikke minst hos meg selv som så denne fantastiske relasjonen mellom de to!

Fra prat til resultat

Vi er alle klar over hvor viktig det er med god kompetanse, men vi vet også at det er kun «GJØRINGEN» som skaper resultater – og det er dessuten under «gjøringen» vi lærer mest effektivt. Det hjelper, som kjent, ikke med hovedfag i relasjonspsykologi hvis man ikke hilser!

Det er derfor viktig å unngå overdrevet teoretisering. Elevene må bli stimulert til å bli aktører istedenfor passive mottakere. I tillegg bør hele studietiden ha søkelys på mestring og det som virkelig betyr noe for den enkelte elev. Og det er denne betydningen med tilhørende god selvfølelse som «produserer» de instruktive følelsene med etterfølgende handling/gjøring.

Eksempler på hva som produserer gode følelser:

• Å bli inkludert – føle at man blir tatt på alvor
• Bli sett – å oppleve positiv oppmerksomhet
• Føle psykologisk trygghet – kunne snakke om følelser
• Fysisk kontakt – nærhet
• Mestring på relevante områder

Dette er den første av to artikler. Den neste artikkelen vil handle om hvordan et godt skolesystem spiller på lag med hjernen.