Mangfold og inkludering: Nøkkelen til en bærekraftig fremtid

«Verdi er kvaliteten ved noe, det som er godt ved noe. En tings verdi sies gjerne å bestemme dens viktighet med hensyn til hvordan vi bør gjøre våre vurderinger og beslutninger». (Store norske leksikon)

Her er et spørsmål til alle ledere/arbeidsgivere, og strengt tatt alle der ute i samfunnet:

Har mangfold og inkludering en verdi i seg selv? 

Hvis ja, hvorfor?
Hvis nei, hvorfor ikke?

Et rasjonelt svar fordrer at vi virkelig forstår hva begrepene «mangfold» og «inkludering» betyr, og ikke bare hva vi «mener det betyr». Her er noen definisjoner:

• Begrepene «integrering» og «inkludering» blir ofte brukt om hverandre. Generelt kan vi si at integrering betyr innlemmelse av innvandrere i majoritetssamfunnet. Inkludering har som oftest en bredere tilnærming og handler om å skape et rom der alle har like muligheter og plikter til å bidra og delta i samfunnet.

• Like muligheter, rettigheter og plikter i et mangfoldig samfunn

Det er ingen enkel og allmenngyldig definisjon for disse begrepene, og dette utgjør en utfordring når vi vurderer om mangfold og inkludering har en egenverdi. Denne utfordringen blir særlig tydeliggjort ved at konseptet ‘alder’ i liten grad er knyttet opp mot disse begrepene. Dette påpeker Per Erik Solem, forsker 1 ved NOVA Oslo Met, i sin artikkel «Alderisme og aldersdiskriminering – en samfunnsutfordring». 

Hvis vi skal ta mangfoldsbegrepet på alvor, må det gjelde for alle, inkludert aldersmangfold. Det samme gjelder for inkluderingsbegrepet, som også bør omfatte aldersinkludering.

Hvilken verdi har mangfold?

Mangfold kan forstås som «flere perspektiver». I et mer ensartet, uniformt, nivellert samfunn blir perspektiver ofte synkroniserte. Selv om man kan argumentere for at dette kan ha sine fordeler innenfor visse samfunnsområder som for eksempel politi og militæret, er det nå klart at selv disse områdene innser at å ha et mangfold av perspektiver, heller enn ensrettede, fremmer innovasjon.

I møte med nye utfordringer i et stadig mer digitalisert samfunn, blir innovasjon avgjørende. Nye tider krever nye perspektiver! Vi trenger en arbeidsstyrke med et bredt og usynkront perspektiv. Da må vi også orientere oss mot konseptet mangfold.  Dette peker tydelig mot at mangfold ikke bare har egenverdi, men også generell verdi.

Hvilken verdi har inkludering?

Det er innlysende at mangfold uten inkludering er meningsløst. For å realisere verdien av mangfold må vi sikre inkludering. Dette representerer en utvidet forståelse av konseptet mangfold. 

Inkludering uten mangfold er like meningsløst, for hvem skal i så fall inkluderes? En kan selvfølgelig «inkludere» flere som «tenker som oss, som har sammenfallende perspektiv», men det er å strekke begrepsforståelsen litt for langt. Dette er ikke inkludering, snarere skaper vi bare et større ekkokammer, og ingen vil vel rasjonelt mene at et ekkokammer gir innovasjon? Konklusjonen må derfor være at dersom vi kan slå fast at mangfold har en verdi, så er det logisk at også inkludering har en verdi.

En kan med rette mene at både mangfold og inkludering har egenverdi, men sammen har de en tydelig merverdi. 

• For å skape verdi må vi være innovative
• For å være innovative må vi forstå verdien av diversifisert perspektiv
• For å få diversifisert perspektiv må vi ha mangfold
• For å nyttiggjøre seg av mangfoldets verdi, må mangfoldet inkluderes 100%

Mangfold uten inkludering har ingen verdi!

Polariserende begreper

Politikere må, sammen med arbeidslivet, ta sitt ansvar for et samfunn som svikter verdien i mangfoldet.
Se bare på den kunstige polariseringen som skapes av følgende begreper:

• Ungdomssatsing
• Eldrebølgen
• Omsorgstrengende eldre
• Innvandrerbakgrunn
• Fremmedkulturelle utfordringer

Det er begreper som skaper en forestilling om et «oss og dem», og virker sterkt polariserende på samfunnet. Fakta, og virkeligheten, er at det ikke finnes noe «oss og dem». Alt er «oss»!

Vi må rydde i begrepsjungelen. Mange av begrepene vi bruker daglig er ikke lenger relevante, og vi må minne oss selv på at begrepene vi bruker, og forståelsen av dem, skaper holdninger. En nyttig tommelfingerregel er: «Hvis begrepene er utdaterte, er også holdningene det!»

Noen eksempler på utdaterte begreper

Eldrebølgen

• Hva betyr det? At det blir flere eldre? Det stemmer, men det som også stemmer er at de eldre er så langt fra den forestillingen som dette ordet skaper, som er:

• Omsorgstrengende eldre
  • Fakta er at mer enn 80 % av eldre, dvs. mellom 60 år og 80 år, ikke er «omsorgstrengende»! Slutt å bruke disse begrepene!
    
• Ungdomssatsing er bra, men hvorfor bare ungdom?
  • Den største gruppen som blir ekskludert fra arbeidslivet i dag er gruppen 50 +. Det er viktig å huske at en 70-åring i dag både er produktiv og fysisk/kognitivt sett mer sammenlignbar med en 40-åring for 30-50 år siden enn den stereotype oppfatningen som ofte gjelder i dag. Å bli ekskludert fra arbeidslivet allerede som 50-åring kan gi deg omtrent 35 relativt «meningsløse» år i dette perspektivet. Du føler at samfunnet ikke trenger deg, du er verdiløs. Gjennomsnittlig levealder ligger rundt 85 år, men øker, så det er faktisk muligens mer enn 35 år også!!
  • Tenk så på perioden fra du blir født til du fyller 35 år, det er lang tid det! Dette er i gjennomsnitt så lang tid vi «eldre» blir ansett som verdiløse i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
  • I dette perspektivet blir en ensidig satsing på ungdom en besynderlighet, og er definitivt verken bærekraftig eller spesielt «samfunnsøkonomisk lurt»!

• Fremmedkulturell. Det er et begrep jeg vanligvis hører fra folk jeg anser som «kulturløse» i utgangspunktet. Ingen kultur er «fremmed»! Den kan være annerledes, men ikke fremmed.
  • Vi lever i et grenseløst digitalt samfunn. Verden nærmer seg en felles kultur, og enten er vi med, eller så går toget fra oss og vi blir stående på perrongen. Vi kan ikke bo i en «skuddsikker boble» uten kontakt med omverden. Det er rett og slett ikke bærekraftig.
  • Det er underlig at de «kulturløse», de som anser seg som kulturbærere av, la oss si: «den norske kulturen»,  tydeligvis mener at «vår kultur» ikke tåler møtet med «andre kulturer». De frykter assimilering og har ikke tro på at vår kultur er sterk nok, og har verdier i seg som «andre kulturer» finner gode nok, til å ville skape sin egen variant av. 
  • Fakta: «Vår kultur», er et resultat av samhandlinger med andre kulturer gjennom tusener av år! Hva er da «vår kultur», om ikke en blanding av mange kulturer, og slik per definisjon «fremmedkulturell»?

Mangfold er tilføring av noe nytt

Genteknologien viser at vi alle er et resultat av mangfold. En person kan ha 40 % vestafrikanske gener og 10 % asiatiske, og likevel være bleik som nysnø. Vi, «mennesket», er et resultat av tusenvis av år med genetisk blanding. Mangfold er det som har gjort at vi, som art, har overlevd. Å forsøke å reversere dette mangfoldet ville trolig føre til elendighet og svakt genetisk materiale. Mangfold har vist sin verdi på alle måter, både gjennom a posteriori bevis, og a priori erkjennelse, vitenskapelig, – og erkjennelsesmessig. 

En logisk konklusjon er derfor at inkludering og mangfold er ikke bare har en verdi ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, men også fra et rent eksistensielt synspunkt. Tenk derfor på dette:

Endring -> Tilføring av noe nytt => Mangfold!

Uten inkludering og mangfold, ingen bærekraft

Avslutningsvis, til dere som hevder ha mangfold i deres organisasjon, men, når det graves litt i strukturen, scorer lavt på inkludering; Det kalles selvbedrag, maskering, «sminking»,  eller i verste fall «grønnvasking»! Ok?

Uten inkludering, intet mangfold, og vice versa.
Ingen inkludering og mangfold, ingen reell bærekraft.
Uten reell bærekraft-> så har vi mennesker ingen fremtid!

La meg da avslutte, som jeg begynte:

Har mangfold og inkludering en verdi i seg selv? 

Hvis ja, hvorfor?
Hvis nei, hvorfor ikke?