Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.

Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.

Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.

Men også typiske mellomlederjobber er sterkt presset av algoritmenes inntog. De mest automatiseringssikre jobbene er yrker som krever fingerferdighet, kunstnerisk talent, sosiale evner, forhandling, overtalelsesevner og omsorg for andre.

Forstmann, prest og spesiallærer er fremdeles nokså sikre yrkesvalg.

Dette rimer godt med tankene til KPMGs sjef for intelligent automatisering, Tom Einar Nyberg. Det sitter lenger inn å snakke syndsforlatelse og sorg med en chatbot enn å skape vakre, kunstige fotomodeller. Så selv om alt kan digitaliseres, så er det ikke alt vi vil digitalisere.

Supersaksbehandleren

– Som mennesker vil vi gjerne holde mennesker i loopen. Det er som å gå til legen. Mange sitter og googler svaret og vet det allerede når de går inn på legekontoret, men de vil gjerne høre det av en tredjepart. Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten – hvis rolle ganske lenge har vært å gi passasjerene vissheten om at det sitter en fyr i cockpiten som er like motivert som deg for at dette flyet skal lande trygt — blir en superpilot.

Ifølge Nyberg handler det om verdiøkning som konsekvens av at mennesker er involvert.

– På de områdene hvor vi fortsatt skal ha mennesker fordi vi tror mennesker kan gi en verdiøkning i tjenesten, gjør vi det ikke fordi teknologien ikke strekker til, men fordi det vil bli et bedre resultat hvis det utføres av et menneske. Men det gjør også at listen for det å være menneske i arbeidslivet heves.

Han grovsorterer typer arbeidsoppgaver som utføres i våre virksomheter i dag i tre grupper.

– Den første gruppen er de repetitive, ikke spesielt kundenære, og ofte enkle oppgavene, sier han. – Dette er oppgaver som per i dag gjerne er outsourcet til andre land, men som nå enten automatiseres eller insources igjen, men nå til virtuelle arbeidere.

Det er altså ikke der du skal satse fremtiden din.

– Så er det en gruppe arbeidsoppgaver som i dag er manuelle eller kanskje delautomatiserte, rutinepregede, men komplekse nok til at de enda ikke er blitt fulldigitalisert, legger han til. – Disse flyter over mot den første gruppen. Så snart virksomheten greier å automatisere dette, vil det bli gjort.

Indrefileten

Og da er det bare én type jobber som står igjen. Det er jobber hvor den menneskelige dimensjonen blir en viktig «add-on» til algoritmene.

Slik beskriver robotiseringseksperten disse arbeidsoppgavene:

– Det er indrefileten i virksomheten – kjerneprosesser, de er kundenære og verdiskapende, det som gjør at du er bedre enn konkurrentene. Dette er det eneste området hvor de ansatte har en rolle i å skape en bedre kundeopplevelse.

Det handler om samspill mellom teknologi og mennesker.

– I slike jobber spiller teknologien menneskene gode. Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse. Han forstår deg, ser deg, og gir gode råd – gitt at han har god teknologistøtte, avslutter Nyberg.

Tom Einar Nyberg leder et team for digitale operasjoner i KPMG. Det inkluderer robotikk og intelligent automasjon, analyse, kunstig intelligens og prosessledelse (BPM). Han har i over ti år jobbet med prosesseffektivisering og digitalisering. Du kan høre mer fra Tom Einar Nyberg og en lang rekke andre spennende foredragsholdere på Software 2018. Les mer om konferansen her.

Denne artikkelen er del av en intervjuserie knyttet til konferansen Software 2018, og er skrevet på oppdrag av Den Norske Dataforening.

Oppslagsfoto: Pixabay, LinkedIn og Men pole vault French Athletics Championships 2013 © Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons / CC-BY 3.0

Er det mulig å alltid snakke sant?

Jeg lovet meg selv å ikke lyve på et helt år. Ikke så mye som en ... Les mer

Kants filosofi for ansvarlig lederskap og en bærekraftig fremtid

Med Kants filosofi som veiviser, kan ledere utvikle og fremme en kultur av bærekraft og etikk ... Les mer

Å reise setter livet i perspektiv

Noen investerer i aksjer, andre i smykker eller dyre vesker. Jeg har investert i litt av ... Les mer

Når blir arkene blanke nok?

Klarer vi å la være å bruke «gammel dritt» mot andre i en strid? Klarer vi ... Les mer

Bli en bedre taler: Fra pustens symfoni til stemmens dynamikk

Det er tre faktorer du bør ha i mente dersom du vil mestre kunsten å bli ... Les mer

Om å høre til, og samtidig ikke

Jeg tror at det å kjenne på utenforskap, er noe det fleste opplever i en eller ... Les mer

Det magiske samspillet: Hemmeligheten bak et godt teamarbeid

Et tilfeldig møte mellom en kommunikasjonsrådgiver, en sanger og sangpedagog og en ekspert i relasjonsledelse har ... Les mer

Design thinking – et praktisk eksempel

Design Thinking er et effektivt verktøy for å utvikle et tilbud som treffer kundenes og markedets ... Les mer

Tradisjonelle yrkesfag for en bærekraftig fremtid

Vi må lære de kommende generasjonene om verdien av kvalitetsarbeid, gjenbruk og restaurering, og om hvordan ... Les mer

Å tilte på hodet

Sansing, undring og refleksjon i møte med stillheten i naturen kan lede til livgivende innsikt, visdom ... Les mer

Slik kan digital transformasjon øke den sosiale bærekraften

Den digitale transformasjonen kan ha stor betydning for å øke sosial bærekraft. Her er noen eksempler ... Les mer

Visualisering gjør deg tryggere

Kvier du deg for å presentere foran et publikum? I stedet for å spille av skrekkscener ... Les mer

hent enda flere saker