tilt | Rosing | Slik blir menneskehetens fremtid

Slik blir menneskehetens fremtid

torsdag 13. desember 2018 @ 05:39

Mens mange som speiler seg i nåtiden føler seg maktesløse og pessimistiske med tanke på fremtiden, sitter det en forskningsdirektør […]
Av Paal Leveraas

Mens mange som speiler seg i nåtiden føler seg maktesløse og pessimistiske med tanke på fremtiden, sitter det en forskningsdirektør hos Telenor som har resonnert seg frem til langt mer optimiske fremtidsvyer.

Bjørn-Taale Sandberg tar ikke små ord i munnen når han går på scenen for å holde sitt foredrag på Software 2019.

Det skal handle om intet mindre enn menneskehetens fremtid.

Og sett gjennom hans øyne oppleves den så strålende at du bør ta på deg solbriller raskere enn svint.

— Det er noen grunnleggende drivere som må være på plass for vi skal ha fremskritt og ikke tilbakeskritt, sier forskningsdirektøren.

— I mitt foredrag  «The Future of Humanity»  er premisset at disse driverne er tilgang på tre ressurser: energi, data og evne til å resonnere.

Han strekker ut en horisont som går langt lengre i tid enn vi er blitt vant til i dag, hvor utsikten er skjult bak Trump Towers, kinesiske murer, Brexit, Putin og klimakrisen.

Det handler om termodynamikkens andre lov og i hvilken grad vi fortsatt greier å hente nok energi og kunnskap til å motvirke kaos.

Termodynamikkens andre lov sier litt forenklet at hvis du ikke foretar deg noe med et system så vil det oppstå kaos og uforutsigbarhet. Og det å «foreta» seg noe betyr i praksis tilførsel av energi.

Energiens slutt er kaosets begynnelse.

Men det er ingen historisk empiri for å tro at energi skal bli vanskeligere tilgjengelig eller så kostbar at vi ikke kan benytte oss av den.

Energigåten løst

—  I år 1800 måtte et vanlig menneske jobbe i 50 timer for å betale for én time med kunstig lys, sier Bjørn-Taale. — I dag er det under et sekund.

— Og selv om oljen tar slutt en dag, så er det mange prosjekter på gang som etterhvert vil gi oss nærmest ubegrenset tilgang på energi.

—  Vi er i ferd med å løse fusjonskraftgåten, og i 2025 kommer den første storskala fusjonsreaktoren i drift i Sør-Frankrike. Hvis det lykkes, er energiutfordringene våre i overskuelig fremtid løst.

—  Og lykkes det ikke, ser vi at solkraft blir mer og mer tilgjengelig. Forskjellen på solkraft og olje er at det siste handler om en begrenset ressurs, det første handler bare om teknologi. Og teknologi blir billigere når etterspørselen øker.

—  Vi vil se at vinduer leveres med film som fanger energi fra solen, alle overflater vil kunne generere elektrisitet, kostnaden på strøm kommer til å falle videre, og tilgangen vil fortsette å øke.

Friskere hjerner og mer data

— OK, da har vi løst energigåten. Fort gjort. Hva med de andre dimensjonene du trekker frem: data og resonneringsevne?

— At tilgangen på data, vår kunnskap om verden, og vår evne til å håndtere den vokser, trenger jeg kanskje ikke å understreke så sterkt i dette foraet. Hva gjelder resonneringsevne ser vi at vi stadig blir smartere. Gjennomsnittlig IQ har økt med 20 poeng siden begynnelsen av 1900-tallet. Det har mange årsaker, vi har friskere hjerner, bedre «software» —  altså utdanning, bedre kommunikasjon. Så har vi ikke minst fremveksten av kunstig intelligens.

— Telenor sender årlig ut spådommer, og nylig kom spådommene om teknologiske trender for 2019. Der står du som avsender. Så, hvis vi skal stole på dine spådommer om menneskehetens fremtid, hva kan du si om treffsikkerheten på spådommene fra år til år?

—  Vi traff ikke så verst i fjor med våre syv trender for 2018. Der vi bommet grovest var innen fintech, hvor vi spådde at området ville eksplodere som følge av åpningen av banksystemene. Det har ikke skjedd i Norge, men det har skjedd i mange andre land.

Et teknisk problem

—  Hva er det mest spennende du kan si om menneskehetens fremtid?

— Jeg pleier å begrense meg til to områder: fremtiden til døden, og fremtiden til kjønn. La meg bare si det slik: døden er i stadig større grad et teknisk problem, og kjønnsbalansen tipper i stadig sterkere i kvinners favør. Hvordan, hva og hvorfor? Det får du høre på Software 2019.

Bjørn-Taale Sandberg

Bjørn-Taale er forskningsdirektør i Telenor og medstifter av Verbatim Interactive. Han har hovedfag i informatikk fra UiO og en Mastergrad i ledelse fra BI. Han har bodd i Venezuela, Pakistan og England og vært innom Norsk Data, Forsvaret og Teleplan før Telenor. Han beskriver seg selv som en optimistisk futurist og mener det ikke er noen grunn til å være pessimistisk på vegne av fremtiden.


Intervjuet er gjort for Dataforeningen og originalt publisert på deres nettsider.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.