tilt | Rosing | Norsk AI-ekspert: «Superintelligens? Bare vås!»

Norsk AI-ekspert: «Superintelligens? Bare vås!»

mandag 30. september 2019 @ 06:00

«Generell kunstig intelligens? Glem det Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år», sier AI-forskeren Morten Irgens.
Av Paal Leveraas

Er du redd for singulariteten? Ingen grunn til panikk. «Det er bare vås», sier Morten Irgens. AI-eksperten med mer enn tre tiår i kunstig intelligens bak seg fnyser av idéer om superintelligens, singularitet og maskiner som overtar styringen.

Flere AI-vintre

Morten har drevet med kunstig intelligens siden 80-tallet, og har overlevd opp til flere «AI-vintre». 

— Egentlig har det vel bare vært en eneste lang AI-vinter siden jeg begynte med dette på 80-tallet, sier han i denne podcasten. — Ting ble bedre med dotcom, så sprakk boblen, og det gikk ned igjen. 

Når det nå endelig synes å våres for kunstig intelligens, mener Morten at det ikke har med at noe stort har skjedd med AI i seg selv. 

— De bakenforliggende er på mange måter det samme som da vi begynte med dette, men teknologien har endelig blitt kraftig nok. I tillegg har vi masse data å jobbe med. 

I grøfta

Debatten om kunstig intelligens er preget av mange ulike typer scenarier, og mange av de er av typen skrekkscenarier. 

Morten Irgens har lite til overs for dem. 

«Artificial General Intelligence? Det er bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år»

Mange venter for eksempel nå på at det som i praksis er svært spesialisert og spisset kunstig intelligens i våre telefoner, hjemmehøyttalere, biler og mere skal utvikle seg til en generell kunstig intelligens. Men «AGI»  — Artificial General Intelligence — er bare en ønskedrøm i naturlige intelligensers hoder, skal vi tro Morten. 

— Artificial General Intelligence? Det er  bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år, om noen sinne. Diskusjonen om AGI og singulariteten bidrar bare til å kjøre all diskusjon og samtaler om kunstig intelligens i grøfta. 

Singulariteten

Singulariteten er, for de uinnvidde, et hypotetisk punkt i tid hvor kunstig intelligens krysser naturlig intelligens på sin vei mot superintelligens.

Teorien fremholder at siden menneskelig intelligens har frembrakt kunstig intelligens, vil en kunstig intelligens like smart som menneskets kunne lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt …. du skjønner tegninga. 

—  Jeg skulle ønske vi klarte å bli kvitt singularietsbegrepet og gjennom det fjerne misforståtte innfallsvinkler til dette, sukker Morten. 

—  Så du er ikke redde for av vi skal bli slaver av teknologien?

—  Vi er jo allerede slaver av teknologien, ler han. —  Men en singulær intelligens som styrer over oss hører hjemme i science fiction. Det er ikke relevant. 

—  Dette betyr ikke at vi skal glemme etikk og moral, men ikke ut fra en forestilling om at vi får tenkende maskiner som er mer intelligente enn oss. Det er bare vås. La oss glemme det. 

Demokrati og AI

Han er bekymret for Norge og Europas rolle i forskning og utvikling innen kunstig intelligens, og mener at måten vi finansierer og driver forskning på i vår del av verden er feilslått. 

«Hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv»

Hvordan den egentlig bør være sier han mer om i podcasten. 

—  Det handler om fremtiden, sier han. —  Og hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv. I Europa er vi veldig gode på å sette mennesket i sentrum. Men vi ligger langt bak de to andre regionene som er i ferd med å dominere AI-utviklingen, Kina og USA.

Optimist

Vi tolker Morten Irgens som en betinget optimist med tanke på fremtiden. Men det er store utfordringer som må overvinnes. 

—  De som begynte på universiteter og høyskoler nå i høst ble født i Y2K, år 2000. De pensjoneres i 2070. Det er like lenge til som det er siden 1968.

—  Rundt 2050 slipper Norge opp for olje. Det er bare en av en lang liste med utfordringer vi som land —  og planet — står ovenfor. 

—  Når politikere blir spurt om hvordan de skal løse disse utfordringene, snur de seg og ser på forskningen. «Der ligger løsningen!» Og, ja, veldig mange av utfordringene vi står ovenfor vil kunne løses av teknologi. Men utviklingen må styres. 

Regulering av AI?

«Det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det»

—  Trenger vi regulering av AI?

—  Det er alltid noen som regulerer. Hvis Norge som samfunn ikke regulerer, så er det de facto store bedrifter som regulerer. Så det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det. Jeg foretrekker at det reguleres av demokratiet.

Se og hør

AIcast

Klikk for å spille av

AIcast er en serie podcaster om kunstig intelligens. I denne episoden snakker Frank Vevle og Paal Leveraas med Morten Irgens, spesialrådgiver ved OsloMet og utleid derfra til Høyskolen Kristiania, som han jobber med å omdanne til universitet. 


Artikkelen er skrevet for Den norske dataforening og originalt publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.