tilt | For deg som jobber i ... | IT | Norsk AI-ekspert: «Superintelligens? Bare vås!»

Norsk AI-ekspert: «Superintelligens? Bare vås!»

mandag 30. september 2019 @ 06:00

«Generell kunstig intelligens? Glem det Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år», sier AI-forskeren Morten Irgens.
Av Paal Leveraas

Er du redd for singulariteten? Ingen grunn til panikk. «Det er bare vås», sier Morten Irgens. AI-eksperten med mer enn tre tiår i kunstig intelligens bak seg fnyser av idéer om superintelligens, singularitet og maskiner som overtar styringen.

Flere AI-vintre

Morten har drevet med kunstig intelligens siden 80-tallet, og har overlevd opp til flere «AI-vintre». 

— Egentlig har det vel bare vært en eneste lang AI-vinter siden jeg begynte med dette på 80-tallet, sier han i denne podcasten. — Ting ble bedre med dotcom, så sprakk boblen, og det gikk ned igjen. 

Når det nå endelig synes å våres for kunstig intelligens, mener Morten at det ikke har med at noe stort har skjedd med AI i seg selv. 

— De bakenforliggende er på mange måter det samme som da vi begynte med dette, men teknologien har endelig blitt kraftig nok. I tillegg har vi masse data å jobbe med. 

I grøfta

Debatten om kunstig intelligens er preget av mange ulike typer scenarier, og mange av de er av typen skrekkscenarier. 

Morten Irgens har lite til overs for dem. 

«Artificial General Intelligence? Det er bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år»

Mange venter for eksempel nå på at det som i praksis er svært spesialisert og spisset kunstig intelligens i våre telefoner, hjemmehøyttalere, biler og mere skal utvikle seg til en generell kunstig intelligens. Men «AGI»  — Artificial General Intelligence — er bare en ønskedrøm i naturlige intelligensers hoder, skal vi tro Morten. 

— Artificial General Intelligence? Det er  bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år, om noen sinne. Diskusjonen om AGI og singulariteten bidrar bare til å kjøre all diskusjon og samtaler om kunstig intelligens i grøfta. 

Singulariteten

Singulariteten er, for de uinnvidde, et hypotetisk punkt i tid hvor kunstig intelligens krysser naturlig intelligens på sin vei mot superintelligens.

Teorien fremholder at siden menneskelig intelligens har frembrakt kunstig intelligens, vil en kunstig intelligens like smart som menneskets kunne lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt …. du skjønner tegninga. 

—  Jeg skulle ønske vi klarte å bli kvitt singularietsbegrepet og gjennom det fjerne misforståtte innfallsvinkler til dette, sukker Morten. 

—  Så du er ikke redde for av vi skal bli slaver av teknologien?

—  Vi er jo allerede slaver av teknologien, ler han. —  Men en singulær intelligens som styrer over oss hører hjemme i science fiction. Det er ikke relevant. 

—  Dette betyr ikke at vi skal glemme etikk og moral, men ikke ut fra en forestilling om at vi får tenkende maskiner som er mer intelligente enn oss. Det er bare vås. La oss glemme det. 

Demokrati og AI

Han er bekymret for Norge og Europas rolle i forskning og utvikling innen kunstig intelligens, og mener at måten vi finansierer og driver forskning på i vår del av verden er feilslått. 

«Hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv»

Hvordan den egentlig bør være sier han mer om i podcasten. 

—  Det handler om fremtiden, sier han. —  Og hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv. I Europa er vi veldig gode på å sette mennesket i sentrum. Men vi ligger langt bak de to andre regionene som er i ferd med å dominere AI-utviklingen, Kina og USA.

Optimist

Vi tolker Morten Irgens som en betinget optimist med tanke på fremtiden. Men det er store utfordringer som må overvinnes. 

—  De som begynte på universiteter og høyskoler nå i høst ble født i Y2K, år 2000. De pensjoneres i 2070. Det er like lenge til som det er siden 1968.

—  Rundt 2050 slipper Norge opp for olje. Det er bare en av en lang liste med utfordringer vi som land —  og planet — står ovenfor. 

—  Når politikere blir spurt om hvordan de skal løse disse utfordringene, snur de seg og ser på forskningen. «Der ligger løsningen!» Og, ja, veldig mange av utfordringene vi står ovenfor vil kunne løses av teknologi. Men utviklingen må styres. 

Regulering av AI?

«Det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det»

—  Trenger vi regulering av AI?

—  Det er alltid noen som regulerer. Hvis Norge som samfunn ikke regulerer, så er det de facto store bedrifter som regulerer. Så det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det. Jeg foretrekker at det reguleres av demokratiet.

Se og hør

AIcast

Klikk for å spille av

AIcast er en serie podcaster om kunstig intelligens. I denne episoden snakker Frank Vevle og Paal Leveraas med Morten Irgens, spesialrådgiver ved OsloMet og utleid derfra til Høyskolen Kristiania, som han jobber med å omdanne til universitet. 


Artikkelen er skrevet for Den norske dataforening og originalt publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale.

Kunstig intelligens

3 områder hvor AI kan gjøre HR bedre

3 områder hvor AI kan gjøre HR bedre

Her er 3 av mange HR-felt hvor kunstig intelligens kan gjøre jobben bedre enn naturlig intelligens. Les mer
«Å la AI ta avgjørelser er å overlate kontrollen til en intelligent psykopat»

«Å la AI ta avgjørelser er å overlate kontrollen til en intelligent psykopat»

Kunstig intelligens holder ikke, mener Einar Duenger Bøhn. Vi trenger kunstig moral også. Les mer
3 måter å løse vårt sosiale og digitale dilemma på

3 måter å løse vårt sosiale og digitale dilemma på

«Google is not evil», pleide selskapet å si om seg selv. Det har de sluttet med. Heldigvis. For selv om intensjonene var gode oppdager nå Google, konkurrentene deres, og alle vi andre at vi har skapt et monster. Stadig flere Les mer

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.
Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.