Når selskapet ditt ledes av en algoritme

«Aldri før har så mye kunstig mental kapasitet vært tilgjengelig for så mange. Kombinert med bredbåndsmobilitet, sensorer og stadig sterkere dataknusingsmuligheter, endrer algoritmene både strukturen i den globale økonomien og næringslivets grunnleggende natur.».
Paal Leveraas
Følg Paal

Du trodde roboter først og fremst erstatter skitne og farlige industriarbeidsplasser? Tenk en gang til. Snart styres virksomheten din av algoritmer.

I hvert fall om vi skal tro de drøyeste spådommene om automatisering, robotisering og algoritmer.

I artikkelen «The Algorithmic CEO» i Fortune i januar i år starter den kjente ledelsesguruen Ram Charan med å fastslå at ingenting i dag driver endring så sterkt som stadig mer avanserte, matematiske algoritmer og den sofistikerte programvaren de er en del av.

Endrer strukturen

«Aldri før har så mye kunstig mental kapasitet vært tilgjengelig for så mange. Kombinert med bredbåndsmobilitet, sensorer og stadig sterkere dataknusingsmuligheter, endrer algoritmene både strukturen i den globale økonomien og næringslivets grunnleggende natur», skriver han.

Charans fokus er først og fremst på næringslivets samspill med kunder.

En stor andel tradisjonelle mellomlederstillinger vil forsvinne, og innholdet i disse jobbene vil endre seg radikaltRam Charan

«Å koble selskapet med kundeopplevelser og berøringspunkter i sanntid har dype implikasjoner for fremtidens organisasjoner. Det reduserer beslutningstiden og reduserer i noen tilfelle antallet lag i virksomheten til det halve. En stor andel tradisjonelle mellomlederstillinger vil forsvinne, og innholdet i disse jobbene vil endre seg radikalt.»

Mellomledere i skvis

Claudia Olsson, en svensk, internasjonalt anerkjent ekspert på hvordan automatisering og robotisering påvirker arbeidslivet, er enig i at det nå er mellomledere som vil bli skviset.

— Frem til ganske nylig var det først og fremst såkalte 3D-jobber – dirty, dull and dangerous – som var utsatt for automatisering, sa Olsson i et intervju jeg gjorde med henne.

— Når sammenkoblinger skjer mer digitalt, er det mellommennene som forsvinner.

Men Olsson ser større endringer enn Ram Charan, og mye av utviklingen drives av lærermangel og en aldrende befolkning i land som Sør-Korea og Japan.

— Der ser de utviklingen som et fremtidsløfte, i kontrast til her i Norden, hvor fokus ofte er mer på trusselen om at arbeidsplasser vil forsvinne enn hvilke muligheter det gir, sier hun.

— Fremover vil robotikk brukes som et produktivitetsfremmende hjelpemiddel, og utviklingen vil gå ulikt i ulike deler av verden. Noen gasser og noen bremser. Jeg mener at det er viktig å se på dette med andre øyne. Robotene vil hjelpe oss med servicetjenester, og dempe effekten av en aldrende befolkning. For samfunnet og den enkelte er utfordringen å se til at man henger med i utviklingen.

Inn i omsorgsyrker

I landene i Sørøstasia har robotene allerede rykket inn i eldreomsorg, helsevesen og skoler. Eksempelvis er det i skolene i Sør-Korea mer enn 2.000 roboter som støtter lærerne i undervisningen.

robosem-transp

En av de er Robosem, som lages av Yujin Robot i Seoul, og er sendt ut i førskoler og skoler for å avlaste den store mangelen på gode engelsklærere.

Robosems jobb er å lære elevene engelsk, og resultatene er gode.

— Robotene lærer barna fra tidlig alder hvilke begrensninger og muligheter teknologien gir, sier Claudia Olsson.

Erstatter aldri mennesker helt

Men de færreste tror at roboter vil erstatte lærere fullstendig.

«Nei, aldri noensinne», sier Intels futurist Brian David Johnson.

«Grunnleggende handler utdanning om mennesker, men roboter kan være utmerkede forlengelser for foreldre og lærere hjemme og i klasserommet», sier han i artikkelen «Robot teachers in the classroom» (se link nederst på siden).

Spesielt for barn med ulike læringsstiler eller lærevansker kan roboter gjøre en stor forskjell. De kan gi eleven sin fulle oppmerksomhet, noe som nesten er umulig for en lærer i et klasserom fullt av elever. Til forskjell fra datamaskiner og nettbrett, er robotene sosiale og kan skape kontakt med barnet.

Regler og beslutninger

Også mange andre yrker merker presset fra algoritmer, automatisering og robotisering. Leger, advokater og dommere er høyt respekterte yrker som i stor grad er basert på regler og tolkning av data for deretter å trekke konklusjoner og ta beslutninger.

«I denne utviklingen har HR en viktig rolle […] spesielt (hva gjelder) behovet for fornying og livslang læring»
Claudia Olsson

— De tradisjonelle forelesningene er innstilt til fordel for studier gjennom interaktive, digitale medier og klasseromtiden brukes til praktiske feltstudier, forteller hun, og legger til at: — Studentenes resultater har vært utrolig gode.

Ny, ekspansiv fase

«Revolusjonen er på vei inn i en ny og ekspansiv fase hvor maskiner kommuniserer med hverandre uten menneskelig intervensjon, mens de lærer gjennom kunstig intelligens og tar regelbaserte beslutninger», skriver Charan i Fortune-artikkelen, og påpeker hvordan «tingenes internett» nå har potensial til å koble datamaskiner med sensordata fra alle slags enheter, det være seg mobiltelefoner, treningssensorer, biler, hytter, hus og husholdningsapparater.

Dette driver frem en arbeidsvirkelighet hvor en rekke avanserte, menneskelige jobber knyttet til salg, logistikk, detaljhandel og annet rett og slett blir overflødige eller i beste fall svært forandret.

HRs rolle

I denne utviklingen har HR en viktig rolle. Claudia Olsson peker spesielt på behovet for fornying og livslang læring. Det er knapt nok noen form for menneskelig kunnskap og kompetanse i dag som ikke vil kreve stadig påfyll og endringsvilje.

— HR har tradisjonelt hatt en visjon om å endre verden på en positiv måte, sier hun.

— Det som er viktig er at HR ikke bare ser på grunnkapasitet blant ansatte og de som ansettes, men at det også ses på hva som kreves for at kompetansen skal kunne utvikles kontinuerlig over tid. Det er også viktig at HR har plass for nytenkning. Mange virksomheter har møtt utfordringer de aldri hadde forestilt seg fra selskap som Airbnb og Uber. Denne typen modeller kommer til å påvirke mange ulike bransjer, og det er stor risiko for at mange ikke forstår at det nå er viktigst å være en «disruptor», ikke en som blir «disrupted», avslutter Claudia Olsson.

Mange virksomheter har møtt utfordringer de aldri hadde forestilt segClaudia Olsson

Denne artikkelen er tidligere publisert på HR Norge sine nettsider, og ble lagd i forbindelse med konferansen HR Forum 2015. Republisert etter avtale.


Paal Leveraas
Følg Paal

0 kommentarer

Trackback/Tilbaketråkk

  1. En helt alminnelig dag på jobben | Tirsdag morgen - […] Et øyeblikk vurderte du å kontakte den lokale landssjefen. Så kom du på at også han ble erstattet av en algoritme…
  2. Digitalisering: IT eller HR? | Tirsdag morgen - […] Claudia Olsson, en svensk, internasjonalt anerkjent ekspert på hvordan automatisering og robotisering påvirker arbeidslivet, spår, som mange andre, en…
  3. Digitalisering: IT eller HR? - tilt.work - […] Claudia Olsson, en svensk, internasjonalt anerkjent ekspert på hvordan automatisering og robotisering påvirker arbeidslivet, spår, som mange andre, en…
  4. En helt alminnelig dag på jobben - tilt.work - […] Et øyeblikk vurderte du å kontakte den lokale landssjefen. Så kom du på at også han ble erstattet av…
  5. Frykten for at teknologien tar jobbene våre - fra 1589 til i dag - tilt.work - […] Olsson, en svensk ekspert på hvordan automatisering og robotisering påvirker arbeidslivet sa i et intervju jeg gjorde med henne…

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: