Digital endringsledelse i praksis

Hvordan kan koronapandemien bli en døråpner til en fremtid hvor unike norske kvaliteter gir oss internasjonale fortrinn?

Jeg ble seksti nylig. Da startet også for alvor min neste tiårsplan, inspirert av det japanske «ikigai» om hva som skaper mening. Der prøver jeg å huske en grunnleggende sannhet: mening skapes best sammen, ikke alene.

I en tid preget av usikkerhet, frykt og tvil trenger vi en masterplan. Så vet vi hva vi avviker fra.

En mentor kan brukes til så mangt, og det å skaffe seg en mentor - eller stille som mentor for andre - anbefales varmt. Kanskje det også kan bedre folkehelsa?

«Gud spiller ikke terning med universet», mente Albert Einstein. Han tok feil. Her i Norge har forutsigbarhet vært en selvfølge. Pandemien har gjeninnført terningkastene.

Måten vi skal jobbe på i fremtiden kom ikke med koronaen. Fjernarbeidsrevolusjon har vært godt i gang lenge, men fikk et puff fremover med koronaen. Hans Jacob flørter med ideen om en fremtidig virtuell nomadetilværelse.

Hva om vi har tatt fullstendig feil av våre menneskelige behov? Kanskje bier, blomster og brusende bekker er nok?

Uansett utfordring på hjemmekontoret er det to ting som alltid virker. Les tipsene.

Kaoset har vært der lenge. Da Trump kom på banen ga han det en stemme. En kraftfull og aggressiv stemme fra systemet.

Julebord fra hjemmekontoret? Vel, det skal jo kunne gå, det også. Alle med hver sin drammeflaske og et par kasser øl.

Unner du gründere suksessen? Eller misunner du dem? Her er en påminnelse om at fasaden de viser, skjuler et mangeårig slit du kanskje ikke ville tatt med på kjøpet.

«Du skjønner, vi har en ansatt. Han har vært her noen år nå, er rasende dyktig og innehar en spisskompetanse det er vanskelig å få tak i. Det er bare det at han ikke oppfører seg. Han gjør som han selv vil, ignorerer rutinene som følger med jobben, velger vekk internmøter og har en arrogant væremåte mot kolleger.»

Utfordringene pandemien synliggjør har vært her lenge. Vi har bare somlet med å ta fatt i dem.

For noen år siden dro kronsprinsparet på en dannelsesreise. Tradisjonen er mange hundre år gammel, men utdøende. Det er synd, for dannelse er noe vi mangler i dagens digitale samfunn.

Det som står stille, råtner. Vekst skapes når et menneske forstår og opplever sin verdi kun ved å være et menneske med potensial. Vi er ikke verdifulle i arbeidslivet fordi vi kommer med ulik bakgrunn, men på tross av våre ulikheter.

Med kadaverdisiplin pisket læreren inn kommaregler, riktig bruk av preposisjoner og korrekt verbbøying. Hvor viktig er det egentlig?

Kultur spiser både strategi og gode intensjoner til frokost. Hvordan endrer man da kultur?

En av verdens mest suksessfulle organisasjoner startet med en leder som vasket føttene til sine følgere. Bør du også være en tjenende leder?

«Politisk spill,» snerrer du foraktfullt inni deg, og sverger at du aldri skal synke så lavt. «Rødt kort!», roper dommeren og sender deg av banen.

Hvor mange ganger har ikke du, sjef, spurt dine medarbeidere om akkurat det?

Det viktigste av alt for effektive team og medarbeidere? Vi vet det, Google ga oss svaret: psykologisk trygghet. Hvordan bygge denne tryggheten i en virtuell arbeidsdag?

Svaret kom sakte, men tydelig: «Jeg får ikke energi av å selge bare fordi jeg har behov for å få solgt noe, salgsmotivasjonen min kommer når jeg ser et behov hos andre som jeg vet jeg kan dekke.»

Det finnes ingen quick-fix for endring, ingen pille du kan ta. Men det er ingen unnskyldning for å bli værende i en håpløs situasjon du ikke finner tilfredsstillende.

«Google is not evil», pleide selskapet å si om seg selv. Det har de sluttet med. Heldigvis. For selv om intensjonene var gode oppdager nå Google, konkurrentene deres, og alle vi andre at vi har skapt et monster. Stadig flere etterlyser en politikk som kan gi oss tilbake kontrollen over våre liv, — og våre samfunns- og forretningsmodeller.