Yvonne Fosser ble tilbudt jobben til sjefen sin. Hun svarte nei. Det ble starten på en karrierevei som så langt har ført henne til direktørkontoret i HR-avdelingen i Innovasjon Norge.

Første gang jeg traff Yvonne Fosser var hun HR-direktør i Hewlett-Packard. Hun og hennes daværende sjef Anita Krohn Traaseth hadde fått lagd en kopi av den originale garasjen hvor Bill Hewlett og David Packard startet selskapet i Silicon Valley.

Selv var jeg ny i HR, og fikk bekreftet at HR og lederskap ikke bare må være seriøst, men også kan være gøy. Her var det to sprelske, kreative og totalt annerledes damer som ledet det meget seriøse norske datterselskapet til det som den gang var verdens største IT-selskap.

Ny jobb, samme sjef

Nå, drøye tre år senere, er Yvonne Fosser HR-direktør i Innovasjon Norge. Hun har skiftet arbeidssted, men har samme sjef som i HP. For det tok bare et halvt år fra Anita Krohn Traaseth hadde fått den statlige toppjobben til hennes tidligere HR-direktør fulgte etter.

Yvonne er, i likhet med Anita, svært synlig i det offentlige rom, en synlighet som er blitt skapt gjennom bevisst og aktiv bruk av sosiale medier og blogging. Fra hun startet karrieren i Peppes Pizza og frem til i dag har hun lært mye, og noen av sine erfaringer deler hun her.

Les også: IT-PR for HP-HR (intervju med Yvonne og Anita Krohn Traaseth)

Forstyrrelser en del av jobben

— Yvonne, hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— Dagene er veldig forskjellige. En dag kan jeg starte hjemme med å få oversikt, planlegge, og svare på mail som trenger rask behandling. Deretter leverer jeg i barnehage, tar et møte med en leder og en kort runde på avdelingen for å høre hvordan de har det og om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe.

Senere tar jeg kanskje en samtale med en leder som trenger bistand, fulgt av en samtale med et verneombud for å diskutere arbeidsmiljøet på en avdeling, sier hun.

— Dette følges opp av at jeg lager en plan for hvordan jeg kan bidra til å kartlegge og å forberede veien videre. ’Forstyrrelser’ er en stor del av jobben min. Jeg er tilgjengelig for ad hoc møter, og planlegger derfor sjelden med at jeg kan gjøre mye konsentrasjonsarbeid på jobben. Det gjør jeg gjerne hjemme på kveldstid når det er ro i huset.»

I en lands- og verdensdekkende virksomhet som Innovasjon Norge er det også noe reisevirksomhet. Hun har mange møter rundt i landet og verden fra Akersgata. Gode tekniske hjelpemidler gjør dette mulig.

— Kanskje flyr jeg til Trondheim for å holde en ekstern presentasjon for ledere. Da besøker jeg Innovasjon Norge-kontoret der, og spiser lunsj med de ansatte, og ofte blir det et individuelt møte eller to med noen av de ansatte. På flyplassen er det gjerne telefonmøter, og på flyet og på flytoget svarer jeg på mail, før jeg kanskje avslutter arbeidsdagen med en meldingsutveksling med Anita.

Peppes Pizza

— Hvordan og hvorfor ble du i første omgang tiltrukket til HR?

— Som nyutdannet siviløkonom begynte jeg som leder i Peppes Pizza. Jeg ble svært nysgjerrig på utvikling av medarbeidere og det å få frem det beste i hver enkelt, svarer hun.

Ved siden av jobben i Peppes studerte hun pedagogikk, og tok etter hvert en lærerjobb på en videregående skole.

— Men det var vanskelig å få fast jobb som lærer. En kollega tipset om at jeg burde søke jobb hos DHL som opplæringskonsulent. Jeg tok utfordringen og fikk min første HR-jobb i DHL.

Hun forteller at hun i DHL kom til et selskap som var svært opptatt av utvikling av ansatte og ledere, og hun ble etter hvert sertifisert og godt drillet i lederutvikling.

Jaktet sjefens jobb

— Hvordan har veien til der du er i dag vært?

— Den har vært både lærerik og utviklende. Da jeg begynte i min første HR-jobb fant jeg fort ut at drømmen var å bli HR-leder. Så da min leder, Kari Skybak, spurte hva mine karrieremål var, sa jeg at det var jobben hun hadde.

Den utfordringen tok Kari Skybak på hælen. Da Yvonne senere var i mammapermisjon, kom telefonen hun hadde ventet på.

— Kari ringte og tilbød meg jobben. Men jeg satt hjemme med tvillinger på 1½ år og planen var at jeg skulle jobbe deltid i noen år.

Så Yvonne svarte «nei». Da tok karrieren virkelig fart.

— Det var et svært viktig nei som ga meg en fantastisk mulighet til både karriére og familie. For ledelsen hadde tro på meg, og ville gi meg jobben likevel, med mulighet for å jobbe en dag hjemme i uken og fleksibel arbeidstid.

Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men har ikke angret en dag. Det gikk fint å kombinere. Jeg tror jeg må ha vært en av de første som hadde så fleksibelt arbeid i transportbransjen — det er 15 år siden. Jeg har hatt ansvar for gode prosesser, men også komplekse bonus- og målesystemer, skjemavelde og byråkrati. Jeg har prøvd, feilet og lært.

Drømmejobb

I dag bruker hun sine erfaringer og ledelsesforskning til å sørge for et forretningsorientert og relevant HR i Innovasjon Norge.

— Jeg så akkurat en twittermelding fra Anita om at jeg skal være med på utviklingen av et lederprogram for det offentlige i Norge. For en drømmejobb jeg har!

— Hva er det beste ved jobben din?

— Å være med på å lage og gjennomføre en strategi som bidrar til at flere får et høyere jobbengasjement og dermed får en bedre arbeidshverdag, samtidig som det gir bedre resultater for bedriften. Å kjenne at jeg har gjort en positiv forskjell for andre.

Alle er berørt

— Hva liker du minst?

— Å gi den vanskelige beskjeden om at noen mister jobben sin. Målet mitt er å gjøre det på best mulig måte for den enkelte og for bedriften.

— Hvorfor er HR viktig?

— Alle er berørt av HR i en organisasjon, hver dag på en eller annen måte. HR kan bidra til å sette fart på forretningen eller stikke kjepper i hjulene ved byråkratiske regler og skjemaer.

HR må være verdiskapende for bedriften. Selv forsøker jeg å rydde vekk administrative oppgaver for å få mer tid til strategi. Det er en utfordring, men vi er på vei.