tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Trening av endrings­muskelen: Sunt, sant eller sint?

Trening av endrings­muskelen: Sunt, sant eller sint?

lørdag 18. april 2020 @ 08:00

Overgangen fra stabilitet til dynamisk endringskompetanse er som å begynne med de tyngste vektene fra dag én på treningsstudio. Det gjør vondt.
Av Hedvig RognerudFoto: Christopher DeWitt

Jeg tilhører en gruppe fagfolk som over år har snakket varmt om endringskompetanse som en ressurs i de fleste organisasjoner. Vi har presentert John Kotters åtte trinn i endringsledelse, og påpekt viktigheten i utsagnet «Create a Sense of Urgency». La folk forstå at det er alvor, og at endringsevne er et grunnleggende viktig konkurransefortrinn.

Samtidig har jeg tenkt at vi som ledere og rådgivere kan regulere styrken på dette budskapet etter behov og mottakelighet i egen organisasjon. For selv om endringskompetanse er en forutsetning for overlevelse i det lange løp, er den også en muskel som ikke styrkes av seg selv.

Endringsmuskelen

Endringsmuskelen, i likhet med andre muskler, bygger styrke og fleksibilitet gjennom systematisk trening over tid. Å tro at vi skal omfavne overgangen fra gode, stabile rammevilkår til aktiv bruk av dynamisk endringskompetanse over natta, er som å be noen begynne med de tyngste vektene fra dag én på treningsstudio. Det gjør vondt, risikoen for belastningsskader er påtrengende og motivasjon og utholdenhet blir satt kraftig på prøve.

Som prosessleder og rådgiver har jeg sett denne motstanden på nært hold i mange organisasjoner, spesielt i tidlig fase, og mer eller mindre bevisst lagt til rette for enkle øvelser innenfor den enkeltes komfortsone i starten, før vi i samspill har lagt på vektskive etter vektskive utover i prosessen, og gjennom dette utløst stadig nye mestringsopplevelser.

Fordi vi har hatt tid.

Selv har jeg alltid likt jobben min, og spesielt den delen som handler om å heie fram ulike team og mennesker som ønsker å ta utfordringer, og som gjennom dette arbeidet oppdager nye ressurser i seg selv og hos hverandre. Jeg har til og med tenkt at det er innen endringsledelse at jeg har min styrke.  

Men det var før Covid 19 og jeg begynte å tvile på min egen personlige evne til å ta opp i meg nødvendig endring raskt nok.

Tiden jeg før har hatt tillit til, ble en knapphetsfaktor over natta.

Sinne

Store deler av mars gikk med til å være sint. Ikke overalt og hele tiden, og heller ikke spesielt synlig for folk som ikke kjenner meg godt. Men under den konstruktive overflaten ulmet en brann som fikk næring av motviljen mot at dette skulle skje i det hele tatt, angst for konsekvenser, uro knyttet til egen og andres mestring i smått og stort som følger med en total omlegging, og redsel for at summen av alt skulle bli for tung å bære.

Litt som om noen, uten å rådføre seg med deg, gir deg et årsabonnement på treningsstudio og et startnummer i Birken i julegave. Du har ikke bedt om det, du er ikke forberedt og du vet ikke hvor mye det vil kreve å gjennomføre prosjektet, samtidig som nederlaget ved å betakke deg for hele greia, ikke er aktuell politikk. Du har ikke lyst, ikke de første dagene ihvertfall, men du forstår at du må.

Les også: Koronakrisens faser

Verdiene våre

Jeg tror denne følte motstanden er sunn. Sunn i den forstand at jeg er i nærkontakt med egne følelser og tar meg tid til å kjenne etter hva de gjør med meg. Alternativet kan fort bli å presse de samme følelsene ned, i mestringens navn, og samtidig gå rundt som en overbelastet trykkoker uten kontroll på når lokket blåser av. Følelsene er der for en grunn, de har et verdisett å ta vare på.

De aller fleste mennesker er verdistyrt, og uforutsette endringer utfordrer både verdier og behov vi normalt navigerer etter.

Omsorg for andre. Være til nytte. Beskytte familien. Mestre egen hverdag. Holde avtaler. Levere kvalitet. Ta vare på helsa. Forsørge seg selv og sine. Planlegge for framtida. Nærhet og fellesskap. Tilhørighet. Hvis vi kjenner etter, har samtlige av disse verdiene blitt satt under press den siste måneden. Med et slikt bakteppe er det faktisk helt ok å bli sint. Vi har mye å slåss for, og kanskje er det nettopp via eget sinne at vi evner å mobilisere den kraften vi trenger for å ta opp kampen?

Les også: Hvorfor er det viktig å stå i verdiene når krisen rammer?

Sortering og aksept

I tillegg har vi en sorteringsjobb å gjøre. Hvilken av våre egne verdier rangerer vi høyest her vi står i dag? Og hvilken verdi kommer på andreplass? Er det noen av verdiene våre som kommer i konflikt med hverandre? For eksempel når hjemmekontor skal løses i kombinasjon med hjemmeskole for åtteåringen og omsorg for en aktiv femåring uten barnehagetilbud?

Denne påsken har jeg laget en prioritert liste som viser mitt personlige verdihierarki. Da jeg hadde fått den listen på plass, ble det lett å se hvilke oppgaver som må gå foran andre, og hvilke jeg kan legge til side slik livet er nå. Merkelig nok har sinnabrannen inni meg mistet kraft mens jeg holdt på med sorteringen, og blitt erstattet med aksept og en ny hverdag. Den er helt ok. I hvert fall for en stund.

Motivasjon | Språk som lederverktøy

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kloke hoder

Kloke hoder slår seg sammen

|
I en overbevisning om fellesskapets styrke har 19 av våre tiltere gått sammen i Partners in Tilt.
De smittende glade eldre arbeidstakerne

De smittende glade eldre arbeidstakerne

|
Det er kjempegøy å være senior i det norske arbeidslivet. Men hvordan unngår du å bli vraket? Hvordan komme inn igjen hvis du har vært ute?
Episodeinfo OmLivet-podden

Lyttetips: Du kan mer enn du tror

|
Flinke piker og gutter bruker uforholdsmessig mye tid på å gruble, være selvkritiske og tvile på seg selv. Bedragersymptomet (the Impostor Syndrom) er velpløyd mark for disse flinke. I denne podcasten får du tips til hvordan du kan «lure» bedragersymptomet.
Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.