tilt | Aktuelt | Samfunn | Hva er bra med korona?

Hva er bra med korona?

fredag 17. april 2020 @ 12:00

Jørund Buen og Jan-Erik Sandberg syns det er mange nok som fokuserer på de negative effektene av korona. De gikk ut i verden for å finne svar på det motsatte spørsmålet: Hvilke positive effekter vil vi se av pandemien?
Av Jan-Erik Sandberg

Viruset og sykdommen har sammen med tiltakene for bekjempelse hatt en stor negativ effekt på nesten hele verden. Det er mange fortvilte skjebner. Denne artikkelen handler ikke om alt det vonde. Det hører vi nok om allerede. Den handler om noe av det gode som kan komme ut av dette. 

Vi stilte et utvalg personer vi kjenner, dette spørsmålet: 

Hva tror du kommer positivt ut av dette, som du tror andre ikke har sett enda?

De som har svart har ulike yrker, politisk ståsted, kjønn, legning, funksjonsevne og økonomisk situasjon. 

Selv om enkelte mener lite vil endres med mindre krisen blir mer langvarig, tyder tilbakemeldingene på at mye kommer til å være endret når vi kommer ut i andre enden. Det gir håp om at mange ting faktisk blir bedre. 

Tilbakemeldingene som har kommet har blitt skrevet om for å skape en flyt i artikkelen, men intensjonen og budskapet er beholdt. 

Felles referansepunkt

Å gå i frivillig hjemmekarantene, vaske hendene og bruke håndrens er et privilegium for de få – det forutsetter at man har egen bolig, rent vann og penger til noe annet enn det helt nødvendige. Og blir de rike syke, er helsen deres bedre, og de har råd til å betale for god behandling (hvis den ikke er gratis).

Likevel: Viruset rammer alle befolkningslag, i alle land. Hele verdenssamfunnet får et felles referansepunkt, som forhåpentligvis kan danne motvekt mot nasjonalistisk konkurranse om vaksiner. 

Styrker diktaturer – og demokratier

Krisen brukes åpenbart som påskudd til overvåkning og autoritære inngrep fra myndigheter i flere land, men den kan også styrke demokratiet. I land hvor demokratisk valgte regjeringer takler krisen bra, vil tilliten til disse øke.

Motsatt kan krisen eksponere statsledere som ikke agerer i hele befolkningens interesse, og tvinge dem til reformer for å demme opp for opptøyer og sosial uro. Pandemien kan føre til en motreaksjon mot «fake news» og anti-vitenskapelighet, med et større krav fra offentligheten om etterrettelig informasjon om miljø- og helserisiko, raskere respons og bedre beredskap. Diskusjonene rundt E-valg har satt fart, og de som kan fagområdet mener at dette vil øke valgdeltakelsen. 

Borgerlønn får ny aktualitet

Financial Times, som få vil beskrive som en venstreradikal avis, foreslo nylig borgerlønn på lederplass.

Borgerlønn, som har blitt lansert som et mulig svar på automatisering og AI, kan få et puff fremover på grunn av koronakrisen. I flere land brukes nå direkte utbetalinger til husholdninger som erstatning for lønn. Erfaringene man får er relevante for diskusjonen om borgerlønn.

Styrker velferdsstaten

Oppslutningen om en sentralisert stat og enigheten om å betale skatt kan øke, fordi flere ser verdien av et statlig godt drevet helsevesen og ønsker gode lønns- og arbeidsforhold for alle som jobber der.

Også andre yrkesgrupper som tidligere har vært nedprioritert har fått økt sin status, fordi krisen har vist at de utfører samfunnskritiske funksjoner. Ordføreren i kommunen der vi bor holdt en tale (via Facebook) der hun klargjorde at hvis begge foreldre var ansatte i matbutikker og andre samfunnskritiske yrker, hadde barna krav på å få gå på skolen som vanlig. 

Styrker engasjementet

Gode mennesker får frem det beste i seg under kriser og effekten av at vi alle står sammen, uavhengig av ulikheter, kan forplante seg langt utenfor rammene av denne krisen. Det meldes fra en av nødetatene at mange har slitt med motivasjonen etter omfattende omorganiseringer over langt tid, noe som har skapt både frustrasjon og usikkerhet.

Gjennom krisen mener personene som meldte dette å kunne se et helt tydelig økt engasjement og driv for å løse problemene sammen. Politiske uenigheter legges i større grad til side og “ermene brettes opp” i alle ledd for å løse oppdragene til det beste for befolkningen.

Reduserer ulikheter

Mange opplever at de kan leve fullgode liv selv om reisevaner og forbruk endres. Dette kan gi mindre forbrukspress. Det å “bare” være hjemme i ferien kan få en renessanse. Barn i lavinntektsfamilier kan oppleve mindre grad av ulikhet i forbindelse med ferier og fritid.

Styrker samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap rangerte i 2019 pandemier og legemiddelmangel blant de mest sannsynlige truslene mot det norske samfunnet. Nå er det nok en bedre mulighet for at noen faktisk hører etter. Korona vil høyst sannsynlig gi økt finansiering av arbeidet med både pandemiberedskap og vaksiner, inkludert arbeidet for å redusere tidsforsinkelsen fra viruset oppdages til vaksinen er klar.

Arbeidet med vaksiner akselereres med den pågående bioteknologiske revolusjonen. Forhåpentlig vil enda færre motsette seg vaksinering, etter å ha sett konsekvensene av manglende flokkimmunitet mot en smittsom sykdom. Kanskje også arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier blir styrket, hvis dette viser seg å være en delårsak til høye dødsrater i enkelte land.

Kanskje vil det etableres en bedre og mer koordinert internasjonal beredskap for å motvirke og forebygge konsekvensene av helse- og miljøkatastrofer på et tidligere tIdspunkt. Antagelig vil vi også se økt lokal produksjon av beredskapsprodukter for å unngå for stor avhengighet av utenlandske produsenter.

Det er allerede blitt økt fokus på kartlegging av sårbarhet i leverandørkjeder: Bedrifter, organisasjoner og land som hittil har akseptert (eller til og med ønsket) å vite lite om hvor deres kritiske produkter, innsatsfaktorer og tjenester blir produsert, er nå nødt til å finne det ut. Og parametrene de vil undersøke, i tillegg til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring, er om produksjonen skjer i områder med høy pandemisikkerhet.

Her vil land med høy grad av sentralisert statlig styring, solid økonomi og høy grad av tillit i befolkningen komme godt ut. Norge vil trolig rangeres helt i toppsjiktet.

Selskaper over en viss størrelse kan bli bedt om å gjøre rede for sin overlevelsesevne og beredskapsevne i tilfelle en definert krise, som del av årsregnskapet. Det kan gjøre det enklere for investorer å plassere pengene sine riktig.

Større matsikkerhet og bedre miljø

Folks endrede innkjøpsmønster under krisen kan paradoksalt nok føre til mindre matsvinn over tid. Et stort problem i dagligvarehandelen har over lang tid vært at forbrukere er generelt kresne til produktene de kjøper. Man har tidligere kunnet velge kun den frukten som ser best ut og ferskvareproduktene med lengst holdbarhet.

Gjennom at mange har opplevd mangel på varer er hypotesen at flere nå får oppleve at mye går helt fint å spise etter “best før” dato. Folk blir flinkere til å benytte seg av restemat. Utseendet på produktene blir mindre viktig.

Hvis folk handler sjeldnere, og heller gjør større innkjøp, kan bruk av plastemballasje gå ned. Flere av de som leverer matvarer hjem til folk – som har opplevd betydelig økt etterspørsel under krisen – benytter også miljøvennlige alternativer for pakking av varer. Folk vil handle oftere lokalt, for å støtte opp om lokalt næringsliv og sikre at dette overlever. 

En ekspert innenfor produksjon av mat mener krisen vil gjøre det enklere for folk flest å forstå myndighetenes krav og reguleringer. Dette mener hen at vil gi enda bedre matsikkerhet, styrke seriøse aktører og redusere antallet useriøse.

Endringen i reisemønstre kan bli varig. Vi hører om oppstartsbedrifter som raskt får inn midler til å utvikle nye nettløsninger for samarbeid, et voldsomt trøkk på faglige webinarer, og at folk vender seg til å ha nettmøter etter å ha prøvd det et par uker. Elsykler og andre erstatninger for kollektivtransport har fått et dytt framover, fordi folk ikke tør være nær andre på t-banen. Dette bedrer også folkehelsen; mange livsstilsykdommer reduseres ved økt aktivitet.

Digitaliseringen har tatt et kjempebyks 

Norge er et land som er langt fremme på digitalisering allerede, men en liten gruppe sinker har fått holde igjen. Disse har nå blitt tvunget til å skaffe seg kompetanse om, og bruke, nye løsninger de tidligere har vært skeptiske til. Det at denne gruppen funksjonærer, fagpersoner og ledere nå presses fremover vil ha stor innvirkning på digitaliseringsarbeidet.

Det varsles om kraftig økning i etterspørsel etter løsninger som gjør at oppgaver som i dag må gjøres ved fysisk tilstedeværelse kan gjøres på avstand. Eksempler på dette er sentralisering og fjernstyring av flåtedrift hvor flere funksjoner som har foregått på skip eller ved å fysisk gå ombord på skip, vil gjøres fra land. 

Leger og psykologer venner seg til å ha videokonferanse med pasienter, noe som gir bedre kapasitet og enklere lavterskeltilbud. Dette har ofte ikke stått på vilje, men stoppet fordi man ikke har hatt tillatelse til å bruke digitale samarbeidsløsninger. Nå har de blitt innført midlertidig, men erfaringene er antagelig så gode at de i mange tilfeller er umulige å trekke tilbake.

Enkelte pasientgrupper kan fort få minst like gode resultater ved bruk digitale møter: for eksempel vil ungdommer som har angst slippe fysiske møter, de kan møtes på digitale arenaer de mestrer bedre enn behandleren gjør, og de kan få konkrete oppgaver å jobbe med i trygge omgivelser.

Økt aksept for benyttelse av hjemmekontor vil føre til økte inntekter for dagens pendlerkommuner. Arbeidsgiveres kan redusere kostnadene til lokaler tilsvarende. Kompetanse kan bli mer tilgjengelig og ikke knyttes like sterkt til lokasjon. Mindre press på boligmarkedet i de store byene kan gi lavere prispress. Dette kan bremse forskyvingen av boligeierskap fra privatpersoner til utleiebedrifter.

Mange har vært nødt til å finne ut selv om de er smittet, og ta vanskelige avgjørelser uten å kunne konferere med fastlege eller sykehuspersonell. De blir derfor kanskje mer åpne for løsninger som gjør det mulig å forstå egen helsetilstand, gjennom egendiagnoser og fjerndiagnoser.

Barn må lære skolefag selv, digitalt, med mindre hjelp fra lærer enn vanlig, og blir kanskje mer selvstendige på den måten. Foreldrene oppdager også hvilken viktig rolle læreren spiller i livet til barna deres, og må sette seg mer inn i hva barna gjør på skolen. Også studenter, som de siste årene har hatt langt tettere oppfølging enn sine forgjengere, har i det siste måttet bli mer selvstendige og digitalt kompetente.

Vi får mer ro og mindre stress

Mange har gjennom tiltakene tatt tilbake kontrollen over tiden sin, mange tidstyver har blitt borte og flere har fått oppleve en større ro i livene sine. Dette gir god grobunn for å utvikle nye ideer og konsepter.

Kjernefamilien har kommet i fokus, fordi familiemedlemmene har mer tid og flere måltider sammen. Hverdagsstresset er mindre, og det føles kanskje mindre relevant enn før å kjøre barna hit og dit og mase på at de skal rekke neste fritidsaktivitet.

Folk har oppdaget at det fint går an å møtes sosialt digitalt. Mange har tatt en øl via sosiale medier den siste tiden.

De vil garantert ta mange IRL igjen når krisen er over, men det digitale møtet har blitt sosialt også. 

Om forfatterne

Denne artikkelen er skrevet i sin helhet som et samarbeidsprosjekt, hvor forfatterne har samskrevet den utelukkende ved hjelp av Google Docs og Facebook-meldinger. Forfatterne har hverken snakket sammen på telefon eller fysisk i denne sammenhengen. Vi har heller ikke møtt dem vi har bedt om innspill fra.

Jørund Buen
Jørund Buen

Jørund er leder innen bærekraft i bank. Han har tidligere vært gründer av – og er fortsatt tidligfaseinvestor i – en rekke selskaper på energi- og miljøområdet, har forsket på kinesisk politikk, og jobbet med scenarier.

Jan-Erik Sandberg
Jan-Erik Sandberg

Jan-Erik er en teknolog, leder og forfatter. Han har jobbet med samfunnskritiske løsninger og ledelse på mange nivåer fra små team, til å være del av konsernledelsen i et børsnotert internasjonalt selskap.