🔖 Samfunn
Koronalivets lyse side:

Hva er bra med korona?

En uformell spørreundersøkelse om positive koronaeffekter

av | 17. april 2020 @ 12:00

Jørund Buen og Jan-Erik Sandberg syns det er mange nok som fokuserer på de negative effektene av korona. De gikk ut i verden for å finne svar på det motsatte spørsmålet: Hvilke positive effekter vil vi se av pandemien?

Viruset og sykdommen har sammen med tiltakene for bekjempelse hatt en stor negativ effekt på nesten hele verden. Det er mange fortvilte skjebner. Denne artikkelen handler ikke om alt det vonde. Det hører vi nok om allerede. Den handler om noe av det gode som kan komme ut av dette. 

Vi stilte et utvalg personer vi kjenner, dette spørsmålet: 

Hva tror du kommer positivt ut av dette, som du tror andre ikke har sett enda?

De som har svart har ulike yrker, politisk ståsted, kjønn, legning, funksjonsevne og økonomisk situasjon. 

Selv om enkelte mener lite vil endres med mindre krisen blir mer langvarig, tyder tilbakemeldingene på at mye kommer til å være endret når vi kommer ut i andre enden. Det gir håp om at mange ting faktisk blir bedre. 


Tilbakemeldingene som har kommet har blitt skrevet om for å skape en flyt i artikkelen, men intensjonen og budskapet er beholdt. 

Felles referansepunkt

Å gå i frivillig hjemmekarantene, vaske hendene og bruke håndrens er et privilegium for de få – det forutsetter at man har egen bolig, rent vann og penger til noe annet enn det helt nødvendige. Og blir de rike syke, er helsen deres bedre, og de har råd til å betale for god behandling (hvis den ikke er gratis).

Likevel: Viruset rammer alle befolkningslag, i alle land. Hele verdenssamfunnet får et felles referansepunkt, som forhåpentligvis kan danne motvekt mot nasjonalistisk konkurranse om vaksiner. 

Styrker diktaturer – og demokratier

Krisen brukes åpenbart som påskudd til overvåkning og autoritære inngrep fra myndigheter i flere land, men den kan også styrke demokratiet. I land hvor demokratisk valgte regjeringer takler krisen bra, vil tilliten til disse øke.

Motsatt kan krisen eksponere statsledere som ikke agerer i hele befolkningens interesse, og tvinge dem til reformer for å demme opp for opptøyer og sosial uro. Pandemien kan føre til en motreaksjon mot «fake news» og anti-vitenskapelighet, med et større krav fra offentligheten om etterrettelig informasjon om miljø- og helserisiko, raskere respons og bedre beredskap. Diskusjonene rundt E-valg har satt fart, og de som kan fagområdet mener at dette vil øke valgdeltakelsen. 

Borgerlønn får ny aktualitet

Financial Times, som få vil beskrive som en venstreradikal avis, foreslo nylig borgerlønn på lederplass.

Borgerlønn, som har blitt lansert som et mulig svar på automatisering og AI, kan få et puff fremover på grunn av koronakrisen. I flere land brukes nå direkte utbetalinger til husholdninger som erstatning for lønn. Erfaringene man får er relevante for diskusjonen om borgerlønn.

Styrker velferdsstaten

Oppslutningen om en sentralisert stat og enigheten om å betale skatt kan øke, fordi flere ser verdien av et statlig godt drevet helsevesen og ønsker gode lønns- og arbeidsforhold for alle som jobber der.

Også andre yrkesgrupper som tidligere har vært nedprioritert har fått økt sin status, fordi krisen har vist at de utfører samfunnskritiske funksjoner. Ordføreren i kommunen der vi bor holdt en tale (via Facebook) der hun klargjorde at hvis begge foreldre var ansatte i matbutikker og andre samfunnskritiske yrker, hadde barna krav på å få gå på skolen som vanlig. 

Styrker engasjementet

Gode mennesker får frem det beste i seg under kriser og effekten av at vi alle står sammen, uavhengig av ulikheter, kan forplante seg langt utenfor rammene av denne krisen. Det meldes fra en av nødetatene at mange har slitt med motivasjonen etter omfattende omorganiseringer over langt tid, noe som har skapt både frustrasjon og usikkerhet.

Gjennom krisen mener personene som meldte dette å kunne se et helt tydelig økt engasjement og driv for å løse problemene sammen. Politiske uenigheter legges i større grad til side og “ermene brettes opp” i alle ledd for å løse oppdragene til det beste for befolkningen.

Reduserer ulikheter

Mange opplever at de kan leve fullgode liv selv om reisevaner og forbruk endres. Dette kan gi mindre forbrukspress. Det å “bare” være hjemme i ferien kan få en renessanse. Barn i lavinntektsfamilier kan oppleve mindre grad av ulikhet i forbindelse med ferier og fritid.

Styrker samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap rangerte i 2019 pandemier og legemiddelmangel blant de mest sannsynlige truslene mot det norske samfunnet. Nå er det nok en bedre mulighet for at noen faktisk hører etter. Korona vil høyst sannsynlig gi økt finansiering av arbeidet med både pandemiberedskap og vaksiner, inkludert arbeidet for å redusere tidsforsinkelsen fra viruset oppdages til vaksinen er klar.

Arbeidet med vaksiner akselereres med den pågående bioteknologiske revolusjonen. Forhåpentlig vil enda færre motsette seg vaksinering, etter å ha sett konsekvensene av manglende flokkimmunitet mot en smittsom sykdom. Kanskje også arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier blir styrket, hvis dette viser seg å være en delårsak til høye dødsrater i enkelte land.

Kanskje vil det etableres en bedre og mer koordinert internasjonal beredskap for å motvirke og forebygge konsekvensene av helse- og miljøkatastrofer på et tidligere tIdspunkt. Antagelig vil vi også se økt lokal produksjon av beredskapsprodukter for å unngå for stor avhengighet av utenlandske produsenter.

Det er allerede blitt økt fokus på kartlegging av sårbarhet i leverandørkjeder: Bedrifter, organisasjoner og land som hittil har akseptert (eller til og med ønsket) å vite lite om hvor deres kritiske produkter, innsatsfaktorer og tjenester blir produsert, er nå nødt til å finne det ut. Og parametrene de vil undersøke, i tillegg til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring, er om produksjonen skjer i områder med høy pandemisikkerhet.

Her vil land med høy grad av sentralisert statlig styring, solid økonomi og høy grad av tillit i befolkningen komme godt ut. Norge vil trolig rangeres helt i toppsjiktet.

Selskaper over en viss størrelse kan bli bedt om å gjøre rede for sin overlevelsesevne og beredskapsevne i tilfelle en definert krise, som del av årsregnskapet. Det kan gjøre det enklere for investorer å plassere pengene sine riktig.

Større matsikkerhet og bedre miljø

Folks endrede innkjøpsmønster under krisen kan paradoksalt nok føre til mindre matsvinn over tid. Et stort problem i dagligvarehandelen har over lang tid vært at forbrukere er generelt kresne til produktene de kjøper. Man har tidligere kunnet velge kun den frukten som ser best ut og ferskvareproduktene med lengst holdbarhet.

Gjennom at mange har opplevd mangel på varer er hypotesen at flere nå får oppleve at mye går helt fint å spise etter “best før” dato. Folk blir flinkere til å benytte seg av restemat. Utseendet på produktene blir mindre viktig.

Hvis folk handler sjeldnere, og heller gjør større innkjøp, kan bruk av plastemballasje gå ned. Flere av de som leverer matvarer hjem til folk – som har opplevd betydelig økt etterspørsel under krisen – benytter også miljøvennlige alternativer for pakking av varer. Folk vil handle oftere lokalt, for å støtte opp om lokalt næringsliv og sikre at dette overlever. 

En ekspert innenfor produksjon av mat mener krisen vil gjøre det enklere for folk flest å forstå myndighetenes krav og reguleringer. Dette mener hen at vil gi enda bedre matsikkerhet, styrke seriøse aktører og redusere antallet useriøse.

Endringen i reisemønstre kan bli varig. Vi hører om oppstartsbedrifter som raskt får inn midler til å utvikle nye nettløsninger for samarbeid, et voldsomt trøkk på faglige webinarer, og at folk vender seg til å ha nettmøter etter å ha prøvd det et par uker. Elsykler og andre erstatninger for kollektivtransport har fått et dytt framover, fordi folk ikke tør være nær andre på t-banen. Dette bedrer også folkehelsen; mange livsstilsykdommer reduseres ved økt aktivitet.

Digitaliseringen har tatt et kjempebyks 

Norge er et land som er langt fremme på digitalisering allerede, men en liten gruppe sinker har fått holde igjen. Disse har nå blitt tvunget til å skaffe seg kompetanse om, og bruke, nye løsninger de tidligere har vært skeptiske til. Det at denne gruppen funksjonærer, fagpersoner og ledere nå presses fremover vil ha stor innvirkning på digitaliseringsarbeidet.

Det varsles om kraftig økning i etterspørsel etter løsninger som gjør at oppgaver som i dag må gjøres ved fysisk tilstedeværelse kan gjøres på avstand. Eksempler på dette er sentralisering og fjernstyring av flåtedrift hvor flere funksjoner som har foregått på skip eller ved å fysisk gå ombord på skip, vil gjøres fra land. 

Leger og psykologer venner seg til å ha videokonferanse med pasienter, noe som gir bedre kapasitet og enklere lavterskeltilbud. Dette har ofte ikke stått på vilje, men stoppet fordi man ikke har hatt tillatelse til å bruke digitale samarbeidsløsninger. Nå har de blitt innført midlertidig, men erfaringene er antagelig så gode at de i mange tilfeller er umulige å trekke tilbake.

Enkelte pasientgrupper kan fort få minst like gode resultater ved bruk digitale møter: for eksempel vil ungdommer som har angst slippe fysiske møter, de kan møtes på digitale arenaer de mestrer bedre enn behandleren gjør, og de kan få konkrete oppgaver å jobbe med i trygge omgivelser.

Økt aksept for benyttelse av hjemmekontor vil føre til økte inntekter for dagens pendlerkommuner. Arbeidsgiveres kan redusere kostnadene til lokaler tilsvarende. Kompetanse kan bli mer tilgjengelig og ikke knyttes like sterkt til lokasjon. Mindre press på boligmarkedet i de store byene kan gi lavere prispress. Dette kan bremse forskyvingen av boligeierskap fra privatpersoner til utleiebedrifter.

Mange har vært nødt til å finne ut selv om de er smittet, og ta vanskelige avgjørelser uten å kunne konferere med fastlege eller sykehuspersonell. De blir derfor kanskje mer åpne for løsninger som gjør det mulig å forstå egen helsetilstand, gjennom egendiagnoser og fjerndiagnoser.

Barn må lære skolefag selv, digitalt, med mindre hjelp fra lærer enn vanlig, og blir kanskje mer selvstendige på den måten. Foreldrene oppdager også hvilken viktig rolle læreren spiller i livet til barna deres, og må sette seg mer inn i hva barna gjør på skolen. Også studenter, som de siste årene har hatt langt tettere oppfølging enn sine forgjengere, har i det siste måttet bli mer selvstendige og digitalt kompetente.

Vi får mer ro og mindre stress

Mange har gjennom tiltakene tatt tilbake kontrollen over tiden sin, mange tidstyver har blitt borte og flere har fått oppleve en større ro i livene sine. Dette gir god grobunn for å utvikle nye ideer og konsepter.

Kjernefamilien har kommet i fokus, fordi familiemedlemmene har mer tid og flere måltider sammen. Hverdagsstresset er mindre, og det føles kanskje mindre relevant enn før å kjøre barna hit og dit og mase på at de skal rekke neste fritidsaktivitet.

Folk har oppdaget at det fint går an å møtes sosialt digitalt. Mange har tatt en øl via sosiale medier den siste tiden.

De vil garantert ta mange IRL igjen når krisen er over, men det digitale møtet har blitt sosialt også. 

Om forfatterne

Denne artikkelen er skrevet i sin helhet som et samarbeidsprosjekt, hvor forfatterne har samskrevet den utelukkende ved hjelp av Google Docs og Facebook-meldinger. Forfatterne har hverken snakket sammen på telefon eller fysisk i denne sammenhengen. Vi har heller ikke møtt dem vi har bedt om innspill fra.

Jørund Buen
Jørund Buen

Jørund er leder innen bærekraft i bank. Han har tidligere vært gründer av – og er fortsatt tidligfaseinvestor i – en rekke selskaper på energi- og miljøområdet, har forsket på kinesisk politikk, og jobbet med scenarier.

Jan-Erik Sandberg
Jan-Erik Sandberg

Jan-Erik er en teknolog, leder og forfatter. Han har jobbet med samfunnskritiske løsninger og ledelse på mange nivåer fra små team, til å være del av konsernledelsen i et børsnotert internasjonalt selskap.

Jan-Erik Sandberg
Artikler av Jan-Erik Sandberg (alle)

0 kommentarer

Trackback/Tilbaketråkk

  1. Pandemiens pris: Fakta, lærdom og drømmer for en ny vår | Tirsdag morgen - […] Les også: Hva er bra med korona? […]
  2. Hvordan holde avstand når vi alle er i samme båt? ~ tilt.work - […] Les også: Hva er bra med korona? […]

Legg inn en kommentar

Litt klokere hver tirsdag ettermiddag

Noen av våre forfattere

662 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
45 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
31 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
20 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
17 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
6 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
5 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
3 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: