tilt | Litt klokere på ... | Selvledelse | Et myndiggjort menneske, hva er det?

Et myndiggjort menneske, hva er det?

torsdag 23. september 2021 @ 06:00

Emnet til å bli myndiggjort ligger i oss alle. Når emnet blir utviklet, får vi også evnen til å ikke bli så sårbar.
Av Annar AasheimIllustrasjon: Mohamed Hassan, Pixabay

Å være myndig er noe annet enn å være eller bli myndiggjort. Skal vi nå bærekraftsmålene trenger vi flere myndiggjorte mennesker – og det haster!

I Norge blir du myndig den dagen du fyller 18 år. Det vil si at du da skal være gammel nok til å bestemme over deg selv. I andre land varierer alderen fra 16 til 21, men det er ikke alder og den offisielle betydningen av myndig som er viktig her. Jeg vil i denne artikkelen heller bruke begrepet på en helt annen måte, og snakke mer om myndiggjøring.

En arbeidsgiverorganisasjon beskriver det slik:
«Myndiggjorte medarbeidere er ansvarlige og selvstendige medarbeidere som har fått – og grepet – retten til å ta beslutninger på områder der de er kompetente. Det dreier seg om innflytelse på, og kontroll over egen arbeidssituasjon».

Av denne definisjonen ser vi at myndiggjøring har noe med motivasjon, ansvarlighet, tillit og mestring å gjøre.

Det viktige spørsmålet blir da: Hvordan skal vi oppnå å bli en myndiggjort person, ikke bare på jobb, men også som privatperson?

Hjørnesteinen i myndiggjøring

Vi mennesker er svært opptatt at to ting: Oppnå glede og unngå smerte, dvs beskytte vårt eget verd som menneske. Alle ønsker for eksempel å våkne om morgenen full av lyst og glede til å ta fatt på en ny dag. Denne gleden springer nesten alltid ut fra god selvfølelse.

Hva er selvfølelse – og hva er det ikke?

Vi blander ofte sammen begrepene selvfølelse og selvtillit. Selvtillit handler om din tillit og tro på det du kan og gjør som er synlig for andre.

David Kvebæk, mannen som lanserte ordet selvfølelse i Norge, beskriver det slik: «Selvfølelsen beskriver den verdi du tillegger deg selv som menneske og styrer hva du tenker og sier».

Du kan altså ha god selvtillit fordi du er faglig dyktig, har bra utseende, fint hus, flott bil, gode karakterer på skolen og vellykkede barn. Men det er ikke ensbetydende med god selvfølelse. Selv om du fremstår med god selvtillit og ser meget vellykket ut på utsiden, kan du slite med en svært dårlig selvfølelse på innsiden.

Selvfølelsen, vårt mest sentrale og følsomme element, utvikles inne i oss og beskriver vår evne til å ta imot og behandle impulsene fra verden omkring oss.

Noen er så følsomme at selvfølelsen blir en plage for dem selv. For andre er den så hardbarket og ufølsom at det blir en plage for noen i nærheten.

David Kvebæk definerte selvfølelsen til å være vår evne til å håndtere følelser.

Det dreier seg altså ikke om å ha høy eller lav selvfølelse, men høy eller lav evne til å håndtere våre egne følelser.

Følelsene forteller oss hva vi trenger

Vi bruker begrepet myndiggjort om en person som har god selvfølelse, dvs gode evner til å håndtere følelser på en klok måte. Alle følelsene har en klar funksjon og forteller hva som har stor betydning for oss. Selv om følelsene er en viktig kilde til informasjon, er de ikke objektive fakta. De sier oss bare noe om vår tolkning. Vi har sikkert alle erfart at følelsene har vært overdrevne og urimelige. For å unngå det, trenger vi en god selvfølelse som kan
«kvalitetssikre» følelsen før den går til handling.

Selvfølelsen er altså ikke en følelse på linje med frykt, sinne og sorg. Både ledere og medarbeidere trenger dermed gode ferdigheter til å trene sin selvfølelse. Dette ansvaret kan vi ikke velge oss bort fra. Det hjelper ikke å skylde på andre! Den personen, som har en god selvfølelse, og samtidig en bevisst innflytelse på seg selv, kaller vi myndiggjort. En person som eksempelvis bobler over av sinne, viser manglende ferdigheter på selvregulering,
gjennomfører en umyndiggjort handling.

Resultatet av umyndiggjorte handlinger blir:

  • dårlig kommunikasjon
  • sårede enkeltmennesker
  • tvister i familier
  • redusert produktivitet
  • tap av konsentrasjon på arbeidsplasser

Når vi har god selvfølelse, dvs. er myndiggjort, blir det færre ting som stresser og irriterer oss. Da sender vi også ut helt andre signaler til menneskene rundt oss og får derfor tilbakemeldinger som gleder oss. Det blir en positiv spiral som gjør at vi føler oss verd som menneske. Vi føler oss sett og hørt! Selve grunnlaget for engasjement, stolthet og selvdisiplin er lagt.

Konklusjon

Kunnskapen om myndiggjøring burde gjøre oss mer nysgjerrig på andre mennesker, forsøke å forstå hvordan de tenker – være åpen for og respektere andres meninger og følelser. Og da naturligvis alle mennesker, uansett alderstrinn, kjønn og nasjonalitet.

Ingenting er så lett å såre som selvfølelsen. Men, ingenting er heller så lett å stimulere positivt som nettopp den.

Myndiggjorte mennesker gir oss håp om en bedre fremtid

Vi trenger flere myndiggjorte mennesker – og det haster! Umyndiggjorte mennesker har fått dominere med sine beslutninger og holdninger altfor lenge. Beslutningen vi tar bør i alle sammenhenger springe ut av myndiggjorte holdninger. Her er noen eksempler på hva vi lettere kan oppnå dersom vi er myndiggjorte:

  • Unngå polariserte samtaler og ensidig debatt
  • Større arbeidsglede
  • Konstruktive forhandlinger og energigivende møter
  • Redusert fare for depresjon og ensomhet
  • Bedre lederskap og medarbeiderskap
  • Redusert fravær og frafall i skolen

Myndiggjørende tankegang er bærekraften for alle handlinger utført av oss mennesker i samfunnet. Alle FNs 17 bærekraftmål kan f.eks nås enklere med et myndiggjort tenkesett. Disse viktige målene minner oss f.eks om betydningen av: Mindre ulikhet, mangfold, utdanning, miljøvern og god helse.

Eksempler på umyndiggjort og myndiggjort tenkesett i ulike situasjoner:

UmyndiggjortMyndiggjort
Målet er å vinneMålet er å forstå
Finne svakheter hos den andre. Angrep er
det beste forsvar
Lete etter styrken hos den andre
Å skifte mening er tegn på svakhetÅ skifte mening er tegn på styrke
La ikke følelser styre deg! Tror ikke på å
blande inn følelser
Følelsene hjelper oss til å navigere i den
fysiske verden

Hva kan du og jeg gjøre?

Vi bør ha klart for oss at vi alle er ledere – for vårt eget liv. Og du vet at det er mange ulike oppgaver og ansvar i alle de forskjellige rollene. Men felles for alle rollene, er at vi må forholde oss til medmennesker.
Har vi godt utviklet selvfølelse, som en myndiggjort person, skiller vi lett mellom konstruktiv og negativ kritikk. Og selv negativ kritikk tas imot positivt fordi den kan lære oss noe. I diskusjoner tenker en myndiggjort person: Skal jeg vinne eller skal jeg lære?

På denne måten kan vi fjerne grobunn for frustrasjoner og utvikle oss selv og få et rikt og harmonisk forhold til andre mennesker.

David Kvebæk understreket ofte:

«Emnet til å bli myndiggjort ligger i oss alle. Når emnet blir utviklet, får vi også evnen til å ikke bli så sårbar».

Benytter vi oss av denne gode og store muligheten, kan vi kaste skam over det tankevekkende gullkornet: «Hva kan lille jeg gjøre? Sier 1.6 milliarder kinesere». Vi vet at hver enkelt av oss selv må ta ansvaret for egen utvikling.

En myndiggjort person bidrar til fellesskapet og skaper psykologisk trygghet i gruppen, føler seg betydningsfull og er en engasjert person til stor glede både for seg selv og andre.

Viktig:
Et myndiggjort menneske – enten leder eller medarbeider – er ikke et perfekt menneske eller et supermenneske. Men et helt menneske fordi vedkommende forstår at selvfølelsen styrer hvordan vi har det privat og på jobb. Myndiggjorte mennesker trener derfor sin selvfølelse som om den skulle være en muskel. De vet at dersom den ikke brukes, degenererer den på samme måte som en hånd når den ikke brukes.

Til sist et diamantråd om hvordan vi kan unngå å såre selvfølelsen:

Fortell om dine behov i stedet for å klage.

Har du lyst til å komme i gang med treningen av selvfølelsen med det samme? Her er 7 praktiske tips for myndiggjort kritikk.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.