Å være myndig er noe annet enn å være eller bli myndiggjort. Skal vi nå bærekraftsmålene trenger vi flere myndiggjorte mennesker – og det haster!

I Norge blir du myndig den dagen du fyller 18 år. Det vil si at du da skal være gammel nok til å bestemme over deg selv. I andre land varierer alderen fra 16 til 21, men det er ikke alder og den offisielle betydningen av myndig som er viktig her. Jeg vil i denne artikkelen heller bruke begrepet på en helt annen måte, og snakke mer om myndiggjøring.

En arbeidsgiverorganisasjon beskriver det slik:
«Myndiggjorte medarbeidere er ansvarlige og selvstendige medarbeidere som har fått – og grepet – retten til å ta beslutninger på områder der de er kompetente. Det dreier seg om innflytelse på, og kontroll over egen arbeidssituasjon».

Av denne definisjonen ser vi at myndiggjøring har noe med motivasjon, ansvarlighet, tillit og mestring å gjøre.

Det viktige spørsmålet blir da: Hvordan skal vi oppnå å bli en myndiggjort person, ikke bare på jobb, men også som privatperson?

Hjørnesteinen i myndiggjøring

Vi mennesker er svært opptatt at to ting: Oppnå glede og unngå smerte, dvs beskytte vårt eget verd som menneske. Alle ønsker for eksempel å våkne om morgenen full av lyst og glede til å ta fatt på en ny dag. Denne gleden springer nesten alltid ut fra god selvfølelse.

Hva er selvfølelse – og hva er det ikke?

Vi blander ofte sammen begrepene selvfølelse og selvtillit. Selvtillit handler om din tillit og tro på det du kan og gjør som er synlig for andre.

David Kvebæk, mannen som lanserte ordet selvfølelse i Norge, beskriver det slik: «Selvfølelsen beskriver den verdi du tillegger deg selv som menneske og styrer hva du tenker og sier».

Du kan altså ha god selvtillit fordi du er faglig dyktig, har bra utseende, fint hus, flott bil, gode karakterer på skolen og vellykkede barn. Men det er ikke ensbetydende med god selvfølelse. Selv om du fremstår med god selvtillit og ser meget vellykket ut på utsiden, kan du slite med en svært dårlig selvfølelse på innsiden.

Selvfølelsen, vårt mest sentrale og følsomme element, utvikles inne i oss og beskriver vår evne til å ta imot og behandle impulsene fra verden omkring oss.

Noen er så følsomme at selvfølelsen blir en plage for dem selv. For andre er den så hardbarket og ufølsom at det blir en plage for noen i nærheten.

David Kvebæk definerte selvfølelsen til å være vår evne til å håndtere følelser.

Det dreier seg altså ikke om å ha høy eller lav selvfølelse, men høy eller lav evne til å håndtere våre egne følelser.

Følelsene forteller oss hva vi trenger

Vi bruker begrepet myndiggjort om en person som har god selvfølelse, dvs gode evner til å håndtere følelser på en klok måte. Alle følelsene har en klar funksjon og forteller hva som har stor betydning for oss. Selv om følelsene er en viktig kilde til informasjon, er de ikke objektive fakta. De sier oss bare noe om vår tolkning. Vi har sikkert alle erfart at følelsene har vært overdrevne og urimelige. For å unngå det, trenger vi en god selvfølelse som kan
«kvalitetssikre» følelsen før den går til handling.

Selvfølelsen er altså ikke en følelse på linje med frykt, sinne og sorg. Både ledere og medarbeidere trenger dermed gode ferdigheter til å trene sin selvfølelse. Dette ansvaret kan vi ikke velge oss bort fra. Det hjelper ikke å skylde på andre! Den personen, som har en god selvfølelse, og samtidig en bevisst innflytelse på seg selv, kaller vi myndiggjort. En person som eksempelvis bobler over av sinne, viser manglende ferdigheter på selvregulering,
gjennomfører en umyndiggjort handling.

Resultatet av umyndiggjorte handlinger blir:

• dårlig kommunikasjon
• sårede enkeltmennesker
• tvister i familier
• redusert produktivitet
• tap av konsentrasjon på arbeidsplasser

Når vi har god selvfølelse, dvs. er myndiggjort, blir det færre ting som stresser og irriterer oss. Da sender vi også ut helt andre signaler til menneskene rundt oss og får derfor tilbakemeldinger som gleder oss. Det blir en positiv spiral som gjør at vi føler oss verd som menneske. Vi føler oss sett og hørt! Selve grunnlaget for engasjement, stolthet og selvdisiplin er lagt.

Konklusjon

Kunnskapen om myndiggjøring burde gjøre oss mer nysgjerrig på andre mennesker, forsøke å forstå hvordan de tenker – være åpen for og respektere andres meninger og følelser. Og da naturligvis alle mennesker, uansett alderstrinn, kjønn og nasjonalitet.

Ingenting er så lett å såre som selvfølelsen. Men, ingenting er heller så lett å stimulere positivt som nettopp den.

Myndiggjorte mennesker gir oss håp om en bedre fremtid

Vi trenger flere myndiggjorte mennesker – og det haster! Umyndiggjorte mennesker har fått dominere med sine beslutninger og holdninger altfor lenge. Beslutningen vi tar bør i alle sammenhenger springe ut av myndiggjorte holdninger. Her er noen eksempler på hva vi lettere kan oppnå dersom vi er myndiggjorte:

• Unngå polariserte samtaler og ensidig debatt
• Større arbeidsglede
• Konstruktive forhandlinger og energigivende møter
• Redusert fare for depresjon og ensomhet
• Bedre lederskap og medarbeiderskap
• Redusert fravær og frafall i skolen

Myndiggjørende tankegang er bærekraften for alle handlinger utført av oss mennesker i samfunnet. Alle FNs 17 bærekraftmål kan f.eks nås enklere med et myndiggjort tenkesett. Disse viktige målene minner oss f.eks om betydningen av: Mindre ulikhet, mangfold, utdanning, miljøvern og god helse.

Eksempler på umyndiggjort og myndiggjort tenkesett i ulike situasjoner:

Umyndiggjort	Myndiggjort
Målet er å vinne	Målet er å forstå
Finne svakheter hos den andre. Angrep er det beste forsvar	Lete etter styrken hos den andre
Å skifte mening er tegn på svakhet	Å skifte mening er tegn på styrke
La ikke følelser styre deg! Tror ikke på å blande inn følelser	Følelsene hjelper oss til å navigere i den fysiske verden

Hva kan du og jeg gjøre?

Vi bør ha klart for oss at vi alle er ledere – for vårt eget liv. Og du vet at det er mange ulike oppgaver og ansvar i alle de forskjellige rollene. Men felles for alle rollene, er at vi må forholde oss til medmennesker.
Har vi godt utviklet selvfølelse, som en myndiggjort person, skiller vi lett mellom konstruktiv og negativ kritikk. Og selv negativ kritikk tas imot positivt fordi den kan lære oss noe. I diskusjoner tenker en myndiggjort person: Skal jeg vinne eller skal jeg lære?

På denne måten kan vi fjerne grobunn for frustrasjoner og utvikle oss selv og få et rikt og harmonisk forhold til andre mennesker.

David Kvebæk understreket ofte:

«Emnet til å bli myndiggjort ligger i oss alle. Når emnet blir utviklet, får vi også evnen til å ikke bli så sårbar».

Benytter vi oss av denne gode og store muligheten, kan vi kaste skam over det tankevekkende gullkornet: «Hva kan lille jeg gjøre? Sier 1.6 milliarder kinesere». Vi vet at hver enkelt av oss selv må ta ansvaret for egen utvikling.

En myndiggjort person bidrar til fellesskapet og skaper psykologisk trygghet i gruppen, føler seg betydningsfull og er en engasjert person til stor glede både for seg selv og andre.

Viktig:
Et myndiggjort menneske – enten leder eller medarbeider – er ikke et perfekt menneske eller et supermenneske. Men et helt menneske fordi vedkommende forstår at selvfølelsen styrer hvordan vi har det privat og på jobb. Myndiggjorte mennesker trener derfor sin selvfølelse som om den skulle være en muskel. De vet at dersom den ikke brukes, degenererer den på samme måte som en hånd når den ikke brukes.

Til sist et diamantråd om hvordan vi kan unngå å såre selvfølelsen:

Fortell om dine behov i stedet for å klage.