tilt | For deg som jobber i ... | HR | «En HR-faglig fanebærer»

«En HR-faglig fanebærer»

torsdag 22. mars 2018 @ 16:10

Mårten Skjøstad i Gjensidige om HR-faget i Norge.
Av Paal Leveraas

«Det viktigste HR Norge gjør er å bygge og vedlikeholde en faglig base for HR-faget. Det å synliggjøre, vise betydningen av og skape stolthet for det vi gjør i HR er kjempeviktig.»

Den som sier dette er Mårten Skjøstad, mangeårig entusiastisk medlem av HR Norge. Skjøstad jobber til daglig i Gjensidige, hvor hans rolle i dag er å sikre at digitaliseringen av selskapets prosesser håndteres godt internt.

IKT er blitt kjernevirksomhet

Tiden går. Gjensidige består. Men ikke helt på samme måte som før. Få bransjer er så sterkt påvirket av digitaliseringen en finansbransjene, forsikring inkludert. Tradisjonsrike, urgamle Gjensidige stoler heller ikke på «gamle kunster».

—  Endringene skjer fortløpende, og medarbeidernes arbeidsoppgaver endrer seg tilsvarende, sier han.

—  Min rolle er å bidra til myke overganger for medarbeiderne, samt å sikre at kundene tar i bruk de nye mulighetene. En del oppgaver forsvinner bort, andre forandrer karakter, sier han, og understreker at begrepene digitalisering og automatisering ikke er synonymer.

—  Det er først når du automatiserer det får effekt på bemanningen, sier han.

En konsekvens av endringene er også at det rekrutteres andre typer kompetanse enn tidligere.

—  Det er behov for nye roller, spesielt IKT-utviklere, sier han. —  I dag har vi masse konsulenter, men nå er IKT definert som kjernevirksomhet, og vi skal ha egne folk på det.

Vokser og krymper samtidig

Gjensidige har i dag 4.000 ansatte. 2.000 av dem er i Norge, resten er i Sverige, Danmark og de baltiske landene.

—  Omsetning og resultat vokser, og bemanningen synker over hele linja, men de ulike regionene har ikke alle kommet like langt. Skandinavia er kommet lenger enn Baltikum.

—  Det gjelder å tenke positivt omkring digitalisering, sier Skjøstad. —  Gjennom digitalisering forenkler vi mye, og det blir også mer kundevennlig. Når kompliserte tjenester skal inn på en mobilskjerm, kreves det forenkling, og produktene må også være lettere å forstå.

—  Hva holder en digitaliseringsperson i Gjensidige våken om natten?

—  At vi ikke skal greie å nå ut til kundene våre med løsningene. De er sammensatt, og det er ulike forutsetninger og behov. Så er det den interne usikkerheten. Mange medarbeidere har knyttet arbeidsdagen til en annen type arbeid. De er vant til telefon, nå er det digitalt. Det skaper usikkerhet om egen rolle, om den enkelte har den rette kompetansen for fremtiden.

—  Hva gjør du med det?

—  Jeg og vi forsøker å være gode på å definere hva vi mener med digital kompetanse. Da finner vi ut at mye av det vi gjør i dag allerede er digitalt. Da roer folk seg ned, og vi får innpass til å lære dem opp i nye løsninger. Vi bruker elæring for å vise hvordan vi oppleves av kundene og viser konkrete eksempler fra næringslivet hvor Gjensidige ble valgt, eller valgt bort, på grunnlag av konkrete løsninger. Vi jobber med lederne for at de skal forstå hvorfor vi gjør dette, og hvordan det ser ut. Vi bruker mye energi på å orientere oss og formidle hva vi ser skjer rundt oss i verden, og hvordan Gjensidiges strategi er tilpasset endringene.

—  Men ønsker kundene egentlig slike løsninger da?

—  Ja, absolutt. Flere og flere i næringslivet stiller krav om at skadeoppgjør skal kunne løses digitalt. Dette er kriterier som vektes tyngre og tyngre. Når en kunde bruker mange årsverk på å håndtere forsikringssaker, velger de det som gir minst arbeid.

—  Også private kunder ønsker digitale løsninger fra sitt forsikringsselskap. Mer enn halvparten, faktisk. Det vippet over 50 prosent for halvannet år siden.

Kompleksitet forenkler

En erkjennelse han og Gjensidige har gjort gjennom digitaliseringen er at det ikke bare er IT-barrieren som bremser veksten for bransjen, men også produktenes kompleksitet. Sånn sett har den komplekse teknologien bidratt til å tvinge frem forenkling av produkter og tjenester.

—  Ser dere noen disruptive konkurrenter i horisonten?

—  Mellom de tradisjonelle konkurrentene er løpet ganske jevnt, og i Norge har vi ennå ikke møtt stor konkurranse fra aktører som kommer fra et annet sted. Men potensialet er absolutt tilstede. Facebook, Google og store billeverandører som Tesla sitter på store datamengder som kan danne fundament for lansering av konkurrerende forsikringsprodukter. Tilsvarende ser vi på helseforsikring. I USA har de fått et selskap, Lemonade, som er startet som et heldigitalt selskap. Vi ser også noen andre aktører, spesielt innen delingsøkonomien, hvor for eksempel vennefellesskap betaler en fast sum og deler risiko seg imellom.

Synliggjør HR-budskapet

—  Hvordan hjelper det å være medlem av HR Norge deg og Gjensidige å navigere i dette farvannet?

—  Jeg er en flittig bruker av HR Norges tilbud, ikke minst de mange konferansene de arrangerer. Det er viktig for faglig påfyll, og det å bygge nettverk. Men, jeg tror det viktigste bidraget til HR Norge er at det skapes en faglig base gjennom det HR Norge jobber for. Organisasjonen bidrar til å bygge faglig stolthet for det HR gjør ved å være en stemme for HR i samfunnsdebatten.

—  Det er viktig å få HR-relaterte saker på agendaen i det bredere samfunnsbildet. Even (Bolstad) har gjort en veldig god jobb der. Når jeg sammenligner med andre fagmiljø i Gjensidige ser jeg at ikke alle har en slik fellesorganisasjon å støtte seg på. Mange mener de har viktige ting å si, men ikke alle får det fram. Det er den evnen til å synliggjøre budskapet som er avgjørende.

—  Hva setter du spesielt stor pris på av tilbudene fra HR Norge?

—  Da tror jeg at jeg må si medlemsmøtene, nyhetsbrevet, og bladet Personal og ledelse. Det er alle viktige kanaler, både for faglig påfyll, og for å forstå hva som rører seg.

—  Hva ville du hatt mer av?

—  Vanskelig å si. Det er jo nok av tilbud, og man kan ikke delta på alt. Det med regionalforeninger syns jeg bra, – å dekke mer av landet. HR Norge har nok litt for sterkt tyngdepunkt i Oslo og omegn. Det er en styrke om man får med seg hele Norge.

—  Hvorfor bør man være medlem av HR Norge?

—  For det første for det faglig påfyllet og nettverket. For det andre for å støtte opp under hovedhensikten med HR Norge, som er å løfte HR på samfunnsagendaen. Jo flere medlemmer, jo sterkere blir HR i Norge.


Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for HR Norge, og ble publisert på deres nettsider i mars 2018. 


HR-profiler

Ut av Afrika. Inn i Coop

Ut av Afrika. Inn i Coop

Siri gikk fra dotcom til dot-konk til Sør-Sudan. Nå er hun tilbake i Norge. Coop Norge. Møt HR-direktør Siri Sandholt. Les mer
«Money talks» for Norgesgruppens HR-direktør

«Money talks» for Norgesgruppens HR-direktør

Olav Haraldseid utfordrer idéen om at indre motivasjon er viktigere enn ytre. - Når det kommer til stykket, gjelder det gamle ordtaket om at “money talks”, sier han. Les mer
Hege Schøyen Dillner (foto: Paal Leveraas)

Barndomsminnet som fikk Hege Dillner til å skifte jobb

Det første som kom opp var Svartevannsdammen i Sirdal. «Du verden!», tenkte Hege Schøyen Dillner. «Den bygde jo min far!» Da forsvant tvilen. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Tanker for morgendagens ledertalent

Tanker for morgendagens ledertalent

|
Mitt håp er at jeg klarte å inspirere noen av de 50 ledertalentene til å ta bedre vare på seg selv.
sitat om dårlig lederskap

«Don’t pick a job. Pick a boss»

|
Ekte ledelse handler om å løfte andre opp.
Døm ikke en fisk etter evnen til å klatre i trær

Døm aldri en fisk ut fra evnen den har til å klatre i trær

|
Da er det lov å spørre oss selv om vi kanskje akkurat nå blir målt på et felt det ikke er rimelig å forvente at vi skal mestre, i hvert fall ikke enda?
grafikk som illustrerer verdien av mangfold og inkludering, ulike mennesker omgitt avgrønne vekster.

Mangfold og inkludering: Nøkkelen til en bærekraftig fremtid

|
I møte med nye utfordringer i et stadig mer digitalisert samfunn, blir innovasjon avgjørende. Nye tider krever nye perspektiver!
løfte hverandre opp

Vår motstand mot å løfte andre frem

|
Å løfte andre bør ikke oppleves som en trussel mot ens egen posisjon eller karriere.
to som leder workshop sammen.

Co-fasilitering: 1+1=3

|
Når to personer leder en workshop bringer de inn 1 + 1 personer pluss relasjonen mellom dem. Dette gir deltakerne en anledning til å lære gjennom observasjon og identifikasjon med hver av innlederne. Det gir også anledning til å se og lære samspill i praksis. Disse utsagnene er gyldig uavhengig av workshopens innhold.
Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

|
Det første spørsmålet vi fikk, var om vi noen gang hadde vært arbeidsledige.
skilt som beskriver rett og galt

Har konseptet «Verdi» noen verdi i samfunnet?

|
Vi må være ekte og autentiske, både i det vi ønsker samfunnet skal se, og det vi tror aldri vil bli oppdaget.
Hva OLA lærte meg om læring

Hva OLA lærte meg om læring

|
Vi har alle møtt mennesker som har bestemt seg for at «nei, jeg trenger ikke å lære mer. Jeg har lært nok». Ikke vær en av dem.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.