tilt | For deg som jobber i ... | HR | «En HR-faglig fanebærer»

«En HR-faglig fanebærer»

torsdag 22. mars 2018 @ 16:10

Mårten Skjøstad i Gjensidige om HR-faget i Norge.
Av Paal Leveraas

«Det viktigste HR Norge gjør er å bygge og vedlikeholde en faglig base for HR-faget. Det å synliggjøre, vise betydningen av og skape stolthet for det vi gjør i HR er kjempeviktig.»

Den som sier dette er Mårten Skjøstad, mangeårig entusiastisk medlem av HR Norge. Skjøstad jobber til daglig i Gjensidige, hvor hans rolle i dag er å sikre at digitaliseringen av selskapets prosesser håndteres godt internt.

IKT er blitt kjernevirksomhet

Tiden går. Gjensidige består. Men ikke helt på samme måte som før. Få bransjer er så sterkt påvirket av digitaliseringen en finansbransjene, forsikring inkludert. Tradisjonsrike, urgamle Gjensidige stoler heller ikke på «gamle kunster».

—  Endringene skjer fortløpende, og medarbeidernes arbeidsoppgaver endrer seg tilsvarende, sier han.

—  Min rolle er å bidra til myke overganger for medarbeiderne, samt å sikre at kundene tar i bruk de nye mulighetene. En del oppgaver forsvinner bort, andre forandrer karakter, sier han, og understreker at begrepene digitalisering og automatisering ikke er synonymer.

—  Det er først når du automatiserer det får effekt på bemanningen, sier han.

En konsekvens av endringene er også at det rekrutteres andre typer kompetanse enn tidligere.

—  Det er behov for nye roller, spesielt IKT-utviklere, sier han. —  I dag har vi masse konsulenter, men nå er IKT definert som kjernevirksomhet, og vi skal ha egne folk på det.

Vokser og krymper samtidig

Gjensidige har i dag 4.000 ansatte. 2.000 av dem er i Norge, resten er i Sverige, Danmark og de baltiske landene.

—  Omsetning og resultat vokser, og bemanningen synker over hele linja, men de ulike regionene har ikke alle kommet like langt. Skandinavia er kommet lenger enn Baltikum.

—  Det gjelder å tenke positivt omkring digitalisering, sier Skjøstad. —  Gjennom digitalisering forenkler vi mye, og det blir også mer kundevennlig. Når kompliserte tjenester skal inn på en mobilskjerm, kreves det forenkling, og produktene må også være lettere å forstå.

—  Hva holder en digitaliseringsperson i Gjensidige våken om natten?

—  At vi ikke skal greie å nå ut til kundene våre med løsningene. De er sammensatt, og det er ulike forutsetninger og behov. Så er det den interne usikkerheten. Mange medarbeidere har knyttet arbeidsdagen til en annen type arbeid. De er vant til telefon, nå er det digitalt. Det skaper usikkerhet om egen rolle, om den enkelte har den rette kompetansen for fremtiden.

—  Hva gjør du med det?

—  Jeg og vi forsøker å være gode på å definere hva vi mener med digital kompetanse. Da finner vi ut at mye av det vi gjør i dag allerede er digitalt. Da roer folk seg ned, og vi får innpass til å lære dem opp i nye løsninger. Vi bruker elæring for å vise hvordan vi oppleves av kundene og viser konkrete eksempler fra næringslivet hvor Gjensidige ble valgt, eller valgt bort, på grunnlag av konkrete løsninger. Vi jobber med lederne for at de skal forstå hvorfor vi gjør dette, og hvordan det ser ut. Vi bruker mye energi på å orientere oss og formidle hva vi ser skjer rundt oss i verden, og hvordan Gjensidiges strategi er tilpasset endringene.

—  Men ønsker kundene egentlig slike løsninger da?

—  Ja, absolutt. Flere og flere i næringslivet stiller krav om at skadeoppgjør skal kunne løses digitalt. Dette er kriterier som vektes tyngre og tyngre. Når en kunde bruker mange årsverk på å håndtere forsikringssaker, velger de det som gir minst arbeid.

—  Også private kunder ønsker digitale løsninger fra sitt forsikringsselskap. Mer enn halvparten, faktisk. Det vippet over 50 prosent for halvannet år siden.

Kompleksitet forenkler

En erkjennelse han og Gjensidige har gjort gjennom digitaliseringen er at det ikke bare er IT-barrieren som bremser veksten for bransjen, men også produktenes kompleksitet. Sånn sett har den komplekse teknologien bidratt til å tvinge frem forenkling av produkter og tjenester.

—  Ser dere noen disruptive konkurrenter i horisonten?

—  Mellom de tradisjonelle konkurrentene er løpet ganske jevnt, og i Norge har vi ennå ikke møtt stor konkurranse fra aktører som kommer fra et annet sted. Men potensialet er absolutt tilstede. Facebook, Google og store billeverandører som Tesla sitter på store datamengder som kan danne fundament for lansering av konkurrerende forsikringsprodukter. Tilsvarende ser vi på helseforsikring. I USA har de fått et selskap, Lemonade, som er startet som et heldigitalt selskap. Vi ser også noen andre aktører, spesielt innen delingsøkonomien, hvor for eksempel vennefellesskap betaler en fast sum og deler risiko seg imellom.

Synliggjør HR-budskapet

—  Hvordan hjelper det å være medlem av HR Norge deg og Gjensidige å navigere i dette farvannet?

—  Jeg er en flittig bruker av HR Norges tilbud, ikke minst de mange konferansene de arrangerer. Det er viktig for faglig påfyll, og det å bygge nettverk. Men, jeg tror det viktigste bidraget til HR Norge er at det skapes en faglig base gjennom det HR Norge jobber for. Organisasjonen bidrar til å bygge faglig stolthet for det HR gjør ved å være en stemme for HR i samfunnsdebatten.

—  Det er viktig å få HR-relaterte saker på agendaen i det bredere samfunnsbildet. Even (Bolstad) har gjort en veldig god jobb der. Når jeg sammenligner med andre fagmiljø i Gjensidige ser jeg at ikke alle har en slik fellesorganisasjon å støtte seg på. Mange mener de har viktige ting å si, men ikke alle får det fram. Det er den evnen til å synliggjøre budskapet som er avgjørende.

—  Hva setter du spesielt stor pris på av tilbudene fra HR Norge?

—  Da tror jeg at jeg må si medlemsmøtene, nyhetsbrevet, og bladet Personal og ledelse. Det er alle viktige kanaler, både for faglig påfyll, og for å forstå hva som rører seg.

—  Hva ville du hatt mer av?

—  Vanskelig å si. Det er jo nok av tilbud, og man kan ikke delta på alt. Det med regionalforeninger syns jeg bra, – å dekke mer av landet. HR Norge har nok litt for sterkt tyngdepunkt i Oslo og omegn. Det er en styrke om man får med seg hele Norge.

—  Hvorfor bør man være medlem av HR Norge?

—  For det første for det faglig påfyllet og nettverket. For det andre for å støtte opp under hovedhensikten med HR Norge, som er å løfte HR på samfunnsagendaen. Jo flere medlemmer, jo sterkere blir HR i Norge.


Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for HR Norge, og ble publisert på deres nettsider i mars 2018. 


HR-profiler

En dag i en HR-byråkrats liv

En dag i en HR-byråkrats liv

Fra forværelset vendt ut mot høyblokka i regjeringskvartalet ble han øyenvitne til et drama uten sidestykke i norsk historie. Les mer
«HR har et omdømmeproblem»

«HR har et omdømmeproblem»

HR har et omdømmeproblem, mener HR-profilen Hans Jacob Christensen. Les mer
Bixi og de intelligente pluggene

Bixi og de intelligente pluggene

Bixi Kruse driver HR i et selskap som lager smarte plugger. Her er månedens HR-profil. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Vi er likere enn vi liker å tro

Vi er likere enn vi liker å tro

|
Følger vi virkelig vår egen sti, eller lar vi oss drive med av strømmen?
En grønn spire foran en skjerm som viser aksjekurser. Illustrerer ESG i finanssektoren.

ESG i finanssektoren: Nøkkelen til fremtidig suksess

|
Bank- og finanssektoren må aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverktøy for å sikre bærekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.
Generasjon Zs umulige oppgave

Generasjon Zs umulige oppgave

|
Den generasjonen ledere som er på vei inn i arbeidslivet i dag står foran noen av de største utfordringene i sivilisasjonens historie.
Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.