tilt | Signert | Tirsdag morgen | Frykten for at teknologien tar jobbene våre – fra 1589 til i dag

Frykten for at teknologien tar jobbene våre – fra 1589 til i dag

søndag 3. januar 2016 @ 12:18

Redd for jobben din? Det er ikke nytt. Dronning Elizabeth I advarte allerede i 1589 mot maskiner som fortrenger mennesker.
Av Paal Leveraas

NHO har en imponerende og misunnelsverdig evne til å sette dagsorden. I dagene før og under årskonferansen deres dominerer de hvert år mediene med det temaet de har valgt å sette på agendaen.

Så også i år, hvor temaet er «Ny teknologi remikser arbeidslivet». Aftenposten har et stort intervju med NHO-direktøren som introduseres slik:

«Kristin Skogen Lund har et alvorlig budskap. Norsk arbeidsliv står foran forandringer vi knapt forstår rekkevidden av.»

Teknologiens trussel mot våre arbeidsplasser er ingen ny bekymring. Da William Lee i 1589 søkte patent for sin strikkemaskin, ble søknaden avvist av dronning Elizabeth I. Hun skal ha sagt følgende:

«Thou aimest high, Master Lee. Consider thou what the invention could do to my poor subjects. It would assuredly bring to them ruin by depriving them of employment, thus making them beggars.» (Queen Elizabeth I, 1589)

Og sånn har det vært i noen hundre år. Men det som er annerledes denne gangen er at teknologien ikke bare fjerner manuelle arbeidsplasser. Nå er også mellomledere og kunnskapsintensive yrker i faresonen, inkludert leger, arkitekter og advokater.

Claudia Olsson, en svensk ekspert på hvordan automatisering og robotisering påvirker arbeidslivet sa i et intervju jeg gjorde med henne for HR Norge at det er slutt på de tider hvor det hun kaller «3D-jobber» (dirty, dull and dangerous) er de eneste som er truet.

Men ulikt mange andre, ser Olsson flere muligheter enn trusler. I Asia ser man robotiseringen som et hjelpemiddel, et supplement, mens vi ser det som en trussel.

«Robotene vil hjelpe oss med servicetjenester, og dempe effekten av en aldrende befolkning. For samfunnet og den enkelte er utfordringen å se til at man henger med i utviklingen», sa hun i intervjuet.

I 2015 stod i tillegg en rekke kjente mennesker, blant dem Bill Gates, Elon Musk og Stephen Hawking, frem med en mye større bekymring. De er redde for den dagen maskinintelligens passerer menneskelig intelligens. En av de beste og mest innsiktsfulle bøkene du kan lese om dette er «Superintelligence: Paths, Dangers, Strategies».

Kilder og fordypning

Tirsdag morgen

Fra null til great

Et nystartet selskap i Oslo tar ti år gammel lærdom på alvor - som en av de første. Les mer

En kyllingsang om livets gang

Enkelte ting er for vanskelig å snakke om, selv i Tirsdag morgen. Derfor gjengir jeg essensen i ukens ukebrev i form av matpakkediktet min datter fikk med seg på skolen neste dag. Les mer

Hodestyrt endringsledelse

Å ta jobb i en ny virksomhet kan sammenlignes med en organtransplantasjon. Det kreves tilpasningsevne om ikke immunforsvaret skal isolere deg og støte deg ut. Når det nye hodets mandat er å endre kroppen kreves det enda større forsiktighet. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

|
På 80-tallet lærte vi at det var lurt å bygge sten på sten: Først Norge, så verden. Men på 80-tallet var ingen på nett. Revolusjonen har økt hastigheten på alt her i verden. Nå er det «first to market» som gjelder, og dette markedet er ikke nødvendigvis i nærheten av der du bor.
Dompap

Det fineste du kan si til et annet menneske

|
Jeg ringte nylig til en bekjent som jeg vet at, i likhet med mange andre, jobber hjemmefra om dagen. Arbeidsoppgavene hennes er like mange, om ikke flere enn før, men kontakten med omverdenen er nesten utelukkende digital.
Mann i dress sikter på deg med en banan

5 dilemmaer du kan møte når du skal onboarde den nye, kreative lederen

|
Han er kreativ, sprudlende og representerer akkurat det du føler organisasjonen trenger. Men tør du å ta sjansen på konfliktene som kan oppstå når kreativitet møter konformitet?
Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

|
Norske arbeidsplasser er blitt stadig mer mangfoldige. Rasisme er fremdeles et tema, men vi har kommet et stykke på vei. tilt.works tilter Walaa Abuelmagd har snakket med ledere med flerkulturell bakgrunn. Her er hva hun lærte.
Utholdenhet trumfer penger

Utholdenhet trumfer penger

|
Jante var dårlig på tegnsetting. «Du skal ikke tro du er noe», står det i Janteloven. Det skulle egentlig stått «Du skal ikke tro. Du er noe». Hvis du gjennom den troen kan finne utholdenhet vil idéen din trumfe alt, pengemangel inkludert.
Penger trumfer idė

Penger trumfer idė

|
Veien fra 100 % og full kontroll til under 2 % og uten kontroll kan være overraskende kort. Det har mange gründere erfart. Idéen kan være god, men alle idéer trumfes av kapital, mener Atle Øi.
Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

|
Vi snakker ofte om to ledernivåer: strategisk og operativt. Men i virkelighetens verden finnes et tredje nivå midt i mellom de to.
Mot lysere tider

Mot lysere tider

|
Det går mot lysere tider. Aldri har det vært mer kjærkomment. Men hva gjør vi når vaksinen er her og sprøytene er satt?
Å droppe håndhilsing er et feilgrep

Å droppe håndhilsing er et feilgrep

|
I dagens klimadebatt og debattklima er vi mer opptatt av hvilke fotavtrykk vi etterlater oss enn håndtrykkene vi deler ut. Det er en tabbe. Kontroll på det økologiske fotavtrykket forutsetter faste håndtrykk som forplikter.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.