tilt | Aktuelt | Gründerskap | Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

mandag 18. januar 2021 @ 07:30

På 80-tallet lærte vi at det var lurt å bygge sten på sten: Først Norge, så verden. Men på 80-tallet var ingen på nett. Revolusjonen har økt hastigheten på alt her i verden. Nå er det «first to market» som gjelder, og dette markedet er ikke nødvendigvis i nærheten av der du bor.
Av Atle ØiFoto: The Lazy Artist Gallery (StockSnap)

«Hvor viktig er varemerker og patenter», spurte en kollega  i tilt.work-redaksjonen. Vi diskuterte artikkelserien om gründervirksomhet på et zoom-møte, og jeg svarte umiddelbart: «Det er ikke viktig lenger.» Jeg angret øyeblikkelig.

Svaret var alt for bombastisk og skråsikkert. Jeg korrigerte meg selv og sa at det i flere virksomheter sikkert er like viktig som det alltid har vært. Produkter som lett kan kopieres, er man selvsagt opptatt av å gjøre juridisk vanskelig å kopiere for konkurrenter som ikke betaler forsknings- og utviklingskostnader. 

Ikke helt på jordet

Mitt intuitive svar er likevel ikke helt på jordet. Svaret ligger i overskriften – first to market. Produktets egenskaper og fortrinn vil alltid være viktig, men langt viktigere er kjennskap. Klarer produktet ditt å innta en lederposisjon før konkurrentene er på banen, gjør du det vanskelig for dem. Kanskje så vanskelig at de ikke våger å ta opp kampen.

Det er tross alt lettere for en markedsleder å produktutvikle enn det er for en konkurrent å overta ledertrøya. Med et patent i hånden har du et juridisk sterkt kort, som kan være nyttig i en strid. Spørsmålet er imidlertid om du skal bruke krefter og ressurser på dyre advokater eller på å nå ut til dine potensielle kunder.

Det kan også vise seg vanskelig å vinne frem i en verden hvor selskapet som stjeler fra deg, gjerne er etablert i land med annet lovverk. Selv om du skulle vinne frem, er det jo heller ikke sikkert at du noensinne får noen erstatning. «Der intet er å hente, mister selv fanden sin rett», er det noe som heter. 

Umettelig oppmerksomhetsbehov

«Først til markedet» er nok hva en gründervirksomhet bør ha mest fokus på. Førstemann kan nyttiggjøre seg nyhetens interesse. Det ligger store muligheter i gratis, redaksjonell omtale i media. Er det noe du som gründer tørster etter i startfasen, er det oppmerksomhet og kjennskap. Du vil ha et nærmest umettelig behov for oppmerksomhet, og penger til markedsføring er for de fleste en knapphetsfaktor.

Et annet viktig poeng er at førstemann også fremstår som innovativ og attraktiv for investorer. Investorer kan være essensielle når det er tid for å skalere opp. Det å vinne Norge eller Skandinavia er peanøtter, om du heller kan nå ut til Europa eller hele verden. Bare i Tyskland bor det 16 ganger så mange mennesker som i Norge. 

Tid er en knapphetsfaktor. Kan du utnytte forspranget du har på utvikling til å få fotfeste i attraktive markeder, lukter det store penger. 

Sten på sten

På 80-tallet lærte jeg at der var lurt å bygge sten på sten. Først vinne Norge og så tenke ekspansjon. På 80-tallet hadde de færreste PC, og ingen var på Internett. Internettrevolusjonen har forandret hastigheten på alt her i verden.

Nå er det «first to market» som gjelder, og markedet er ikke nødvendigvis i nærheten av der du bor.

Skolekunnskap fra-80 tallet kan man i alle fall ikke bygge fremtiden på.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.
Motet til å lede fra innsiden

Motet til å lede fra innsiden

|
En gang var evnen til å maksimere profitt det viktigste kriteriet for å lede. I dag krever det mye mer. Mot, for eksempel. Masse mot.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.