Fra 100 til 2 på 90 dager?

Penger trumfer idė

av | 11. januar 2021 @ 07:30

Photo by form PxHere
Veien fra 100 % og full kontroll til under 2 % og uten kontroll kan være overraskende kort. Det har mange gründere erfart. Idéen kan være god, men alle idéer trumfes av kapital, mener Atle Øi.


De er mange, og de drømmer om å realisere en gründerdrøm, Forbausende få av dem vet noe særlig om hvordan gründerprosjekter finansieres. Vet du?

Det hele begynner med en tilsynelatende god idé. Kanskje finner idéens eier, (la oss kalle hen G) at hen vil knytte til seg flere ressurser i et gründerteam som kan bidra,  både i forhold  til kompetanse og arbeidskraft. G føler naturlig nok for å sitte på en dominerende eierpost, ettersom ideen er skapt og videreutviklet over lang tid.

Mange tror at G kan sette en prislapp på sine aksjer og finansiere prosjektet ved å for eksempel selge ut halvparten av aksjene. Dersom de andre i gründerteamet godtar prisen på sin andel er greit, og eventyret kan begynne.

Så lett er det dessverre ikke. Kjøper du  aksjer av G er dette inntekt til G som privatperson, og gjort på denne måten vil G personbeskattes for summen. Pengene havner heller ikke inn i selskapet der de skal jobbe for å realisere ideen. Et gründerselskapet har alltid en rekke prosjektkostnader i tillegg til tradisjonelle driftskostnader, og trenger penger umiddelbart.

Fra 100 til 50 %

Normalen er at man starter opp med egenkapital på for eksempel 100.000 (minimum 30.000) som gründeren skyter inn gjennom for eksempel 1.000.000 aksjer til en verdi av 10 øre per stk. 


I en startfase vil G  søke å sikre seg en gevinst for å ha kommet opp med idéen, og ikke minst gjort mye av forarbeidet. Første emisjon vil derfor prise selskapet til hva gründer mener ideen er verdt i en tidlig fase.

Det kan være fristende å sette en høy emisjonskurs for å unngå utvanning, men risikoen er at det kan skremme bort teamet rundt G. Dersom G ønsker å beholde 50% av selskapet og gjennomfører en emisjon på 1 million kroner,  kan G utstede for eksempel 2 millioner aksjer a 50 øre. Det vil da være totalt 3 millioner  aksjer i omløp. G må, for å ha kontroll på 50% av aksjene, eie 1,5 millioner aksjer. Med 1 million aksjer fra etableringen er det derfor nødvendig å kjøpe ytterligere 500.000 aksjer á 50 øre = 250.000 kroner. G har så langt betalt 350.000 kroner for 50% av aksjene I et selskap med bokførte verdier på 1,1 million kroner. En tydelig gevinst på 200.000 (ville kostet 550.000 for eksterne) som reflekterer at ideen har en verdi.

Prototypen er klar

Allerede her vil G sannsynligvis begynne å svette litt , om hen ikke sitter på mye risikokapital. Det er ikke alle forunt å sitte på 350.000 i risikokapital som ikke er låst i eiendom eller andre kapitalvarer som det sitter langt inne å selge. Mange har jo også felles økonomi med sin partner og en kan ikke pantsette dette uten at partneren henger med på, gründerdrømmen.

Om vi nå likevel sier at dette går bra. G skaffer pengene og alt er alt fryd og gammen i en lengre periode. Pengene i firma holder kanskje til å utvikle en prototype på produktet eller kanskje en digital løsning. Lønn er det gjerne dårlig med i en slik fase. Du setter ikke inn egenkapital i selskapet for å betale skatt  av pengene som du så får tilbake igjen. Pengene trenger du til utvikling og drift.

Første fase er over og ser lovende ut. Prototypen er utviklet, leverandører står klare, og de potensielle kundene er positive. Nå er det tid for å sette produktet i produksjon og det er behov for 3 millioner kroner til produksjon og markedsføring.

En investor viser interesse, men krever at det eksisterende gründerteamet også beviser sin tro ved å være med i emisjonen. G skjønner at det er nødvendig å gi avkall på eierandeler men vil nødig miste for mye.

Ny emisjon

En ny emisjon planlegges sammen med ekstern investor, og det blir enighet om en emisjonskurs på 50 øre som betyr at det må utstedes 6 millioner nye aksjer. G tar kontakt med banken sin for å høre hvor mye hen kan låne på huset. “Ingenting”, svarer banken. Huset er maks belånt. Hva med pant i hytta?, foreslår banken.

G snakker med sin samboer som slett ikke er lysten på å pantsette hytta de eier sammen. Slukøret må G melde fra til ekstern investor og resten av gründerteamet at hen ikke har mulighet til å skyte inn mer penger.

Også de andre i gründerteamet sliter med å skaffe sin andel av emisjonsbeløpet. Hele emisjonen står i fare for å måtte skrinlegges og investerte penger kan gå tapt før man I det hele tatt har kommer skikkelig i gang.

Den eksterne investoren foreslår da å kjøpe alle aksjene i den nye emisjonen til en pris på 25 øre. Med andre ord 12 millioner aksjer for 3 millioner kroner. G skjønner at dette vil vanne hen kraftig ut, men ser ingen andre alternativer. Det haster med å komme i gang.

Fra 50 til 10 %

Emisjonen gjennomføres og ekstern Investor sitter nå på 12 av 15 millioner aksjer, og har med det full kontroll. G sitter med 1,5 millioner aksjer og eier bare 10% av selskapet.

«Det er bedre å eie 10 prosent av en milliard enn 100% av ingenting. Eller?»

Det er bedre å eie 10 prosent av en milliard enn 100% av ingenting, er det mange som sier. Det er korrekt, men selskapet har fortsatt en rekke utfordringer. Emisjonen skaffet de nødvendige tre millioner kroner, men det er ikke uvanlig at det tar flere år før et selskap tjener penger, og i mellomtiden er det behov for nye emisjoner.

Banken til G er ikke så engasjert i fremtidsmulighetene i et selskap som så langt ikke har tjent en krone og er mest opptatt av egen risiko på lån. Kanskje heier de på hen, men de har også sine regler for hvor mye de kan låne ut uten sikkerhet. G sin samboer har også troen, men hytta er hellig, den skal ikke bli med i dragsuget av en eventuell fiasko. 

Fra 10 til 2 %

G vannes derfor mer og mer ut, og sitter til slutt på under 2%. Eiere av større poster i selskapet har sine meninger om strategi og G fortviler over å ikke lenger ha begge hendene på rattet.

Hensikten med denne artikkelen er ikke å skremme gründeren i magen din, men å realitetsorientere deg som ikke  har rikelig med risikokapital tilgjengelig. Jeg vil si det så tydelig at penger trumfer ideer. De som ikke har penger når de viktige finansieringstogene går, blir ofte stående igjen på perrongen.

Fra drøm til mareritt 

Gründerdrømmen er en flott drøm. Det er fantastisk å skape noe nytt, skape sin egen arbeidsplass, jobbe for at ikke andre, men du selv blir rik. Friheten til å jobbe når du vil fra hvor du vil. Ingen skal ta fra deg drømmen, men kanskje skal noen drømmer forbli drømmer. De kan fort utvikle seg til mareritt.

Med på veien skal man også ta med seg at en på slutten av livet kanskje angrer mer på det man ikke gjorde enn det man gjorde.. Det viktige er at du velger risiko og ikke bare blir rammet av den. 

Helt til slutt — det finnes tusenvis av gode råd, men heldigvis bare én i hele verden som kan ta beslutningen som ligger foran deg.

Lykke til!

Atle Øi

0 kommentarer

Trackback/Tilbaketråkk

  1. Utholdenhet trumfer penger - tilt.work - […] penger trumfer ikke alltid idé. Noen ganger handler det om å være utholdende i troen på at den opprinnelige…

Legg inn en kommentar

Utholdenhet trumfer penger

Utholdenhet trumfer penger

Jante var dårlig på tegnsetting. «Du skal ikke tro du er noe», står det i Janteloven. Det skulle egentlig stått «Du skal ikke tro. Du er noe». Hvis du gjennom den troen kan finne utholdenhet vil idéen din trumfe alt, pengemangel inkludert.

Den utrolige idéen

Den utrolige idéen

Jeg hadde ikke penger, så min kjære båt ble solgt. Båten var kjøpt for penger jeg hadde tjent på et tidligere gründerprosjekt. Easy come, easy go.

Relaterte saker

De siste artiklene

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Norske arbeidsplasser er blitt stadig mer mangfoldige. Rasisme er fremdeles et tema, men vi har kommet et stykke på vei. tilt.works tilter Walaa Abuelmagd har snakket med ledere med flerkulturell bakgrunn. Her er hva hun lærte.

Utholdenhet trumfer penger

Utholdenhet trumfer penger

Jante var dårlig på tegnsetting. «Du skal ikke tro du er noe», står det i Janteloven. Det skulle egentlig stått «Du skal ikke tro. Du er noe». Hvis du gjennom den troen kan finne utholdenhet vil idéen din trumfe alt, pengemangel inkludert.

Hva skjer?

Noen av våre forfattere

650 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
38 posts
Spaltist og styremedlem tilt.work. Hedvig skriver om lederkommunikasjon i spalten Språk som lederverktøy.
View Posts →
24 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
16 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
10 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
10 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
5 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
4 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: