Bli medlem

Bli medlem

Som medlem i tilt.work kan du delta på alle våre “Litt klokere” nettmøter. Du får også tilgang til en ressursbank under oppbygging, våre berømte 🤣morgentilt☕, og rabatter på tjenester, events og produkter.  Takk for at du støtter oss og bidrar til å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv.

Fra 100 til 2 på 90 dager?

Penger trumfer idė

Photo by form PxHere

11. januar 2021 @ 07:30

Veien fra 100 % og full kontroll til under 2 % og uten kontroll kan være overraskende kort. Det har mange gründere erfart. Idéen kan være god, men alle idéer trumfes av kapital, mener Atle Øi.
Artikler av Atle Øi (alle)


De er mange, og de drømmer om å realisere en gründerdrøm, Forbausende få av dem vet noe særlig om hvordan gründerprosjekter finansieres. Vet du?

Det hele begynner med en tilsynelatende god idé. Kanskje finner idéens eier, (la oss kalle hen G) at hen vil knytte til seg flere ressurser i et gründerteam som kan bidra,  både i forhold  til kompetanse og arbeidskraft. G føler naturlig nok for å sitte på en dominerende eierpost, ettersom ideen er skapt og videreutviklet over lang tid.

Mange tror at G kan sette en prislapp på sine aksjer og finansiere prosjektet ved å for eksempel selge ut halvparten av aksjene. Dersom de andre i gründerteamet godtar prisen på sin andel er greit, og eventyret kan begynne.

Så lett er det dessverre ikke. Kjøper du  aksjer av G er dette inntekt til G som privatperson, og gjort på denne måten vil G personbeskattes for summen. Pengene havner heller ikke inn i selskapet der de skal jobbe for å realisere ideen. Et gründerselskapet har alltid en rekke prosjektkostnader i tillegg til tradisjonelle driftskostnader, og trenger penger umiddelbart.

Fra 100 til 50 %

Normalen er at man starter opp med egenkapital på for eksempel 100.000 (minimum 30.000) som gründeren skyter inn gjennom for eksempel 1.000.000 aksjer til en verdi av 10 øre per stk. 

I en startfase vil G  søke å sikre seg en gevinst for å ha kommet opp med idéen, og ikke minst gjort mye av forarbeidet. Første emisjon vil derfor prise selskapet til hva gründer mener ideen er verdt i en tidlig fase.

Det kan være fristende å sette en høy emisjonskurs for å unngå utvanning, men risikoen er at det kan skremme bort teamet rundt G. Dersom G ønsker å beholde 50% av selskapet og gjennomfører en emisjon på 1 million kroner,  kan G utstede for eksempel 2 millioner aksjer a 50 øre. Det vil da være totalt 3 millioner  aksjer i omløp. G må, for å ha kontroll på 50% av aksjene, eie 1,5 millioner aksjer. Med 1 million aksjer fra etableringen er det derfor nødvendig å kjøpe ytterligere 500.000 aksjer á 50 øre = 250.000 kroner. G har så langt betalt 350.000 kroner for 50% av aksjene I et selskap med bokførte verdier på 1,1 million kroner. En tydelig gevinst på 200.000 (ville kostet 550.000 for eksterne) som reflekterer at ideen har en verdi.

Prototypen er klar

Allerede her vil G sannsynligvis begynne å svette litt , om hen ikke sitter på mye risikokapital. Det er ikke alle forunt å sitte på 350.000 i risikokapital som ikke er låst i eiendom eller andre kapitalvarer som det sitter langt inne å selge. Mange har jo også felles økonomi med sin partner og en kan ikke pantsette dette uten at partneren henger med på, gründerdrømmen.

Om vi nå likevel sier at dette går bra. G skaffer pengene og alt er alt fryd og gammen i en lengre periode. Pengene i firma holder kanskje til å utvikle en prototype på produktet eller kanskje en digital løsning. Lønn er det gjerne dårlig med i en slik fase. Du setter ikke inn egenkapital i selskapet for å betale skatt  av pengene som du så får tilbake igjen. Pengene trenger du til utvikling og drift.

Første fase er over og ser lovende ut. Prototypen er utviklet, leverandører står klare, og de potensielle kundene er positive. Nå er det tid for å sette produktet i produksjon og det er behov for 3 millioner kroner til produksjon og markedsføring.

En investor viser interesse, men krever at det eksisterende gründerteamet også beviser sin tro ved å være med i emisjonen. G skjønner at det er nødvendig å gi avkall på eierandeler men vil nødig miste for mye.

https://tilt.work/event/tirsdag-ettermiddag/

Ny emisjon

En ny emisjon planlegges sammen med ekstern investor, og det blir enighet om en emisjonskurs på 50 øre som betyr at det må utstedes 6 millioner nye aksjer. G tar kontakt med banken sin for å høre hvor mye hen kan låne på huset. «Ingenting», svarer banken. Huset er maks belånt. Hva med pant i hytta?, foreslår banken.

G snakker med sin samboer som slett ikke er lysten på å pantsette hytta de eier sammen. Slukøret må G melde fra til ekstern investor og resten av gründerteamet at hen ikke har mulighet til å skyte inn mer penger.

Også de andre i gründerteamet sliter med å skaffe sin andel av emisjonsbeløpet. Hele emisjonen står i fare for å måtte skrinlegges og investerte penger kan gå tapt før man I det hele tatt har kommer skikkelig i gang.

Den eksterne investoren foreslår da å kjøpe alle aksjene i den nye emisjonen til en pris på 25 øre. Med andre ord 12 millioner aksjer for 3 millioner kroner. G skjønner at dette vil vanne hen kraftig ut, men ser ingen andre alternativer. Det haster med å komme i gang.

Fra 50 til 10 %

Emisjonen gjennomføres og ekstern Investor sitter nå på 12 av 15 millioner aksjer, og har med det full kontroll. G sitter med 1,5 millioner aksjer og eier bare 10% av selskapet.

«Det er bedre å eie 10 prosent av en milliard enn 100% av ingenting. Eller?»

Det er bedre å eie 10 prosent av en milliard enn 100% av ingenting, er det mange som sier. Det er korrekt, men selskapet har fortsatt en rekke utfordringer. Emisjonen skaffet de nødvendige tre millioner kroner, men det er ikke uvanlig at det tar flere år før et selskap tjener penger, og i mellomtiden er det behov for nye emisjoner.

Banken til G er ikke så engasjert i fremtidsmulighetene i et selskap som så langt ikke har tjent en krone og er mest opptatt av egen risiko på lån. Kanskje heier de på hen, men de har også sine regler for hvor mye de kan låne ut uten sikkerhet. G sin samboer har også troen, men hytta er hellig, den skal ikke bli med i dragsuget av en eventuell fiasko. 

Fra 10 til 2 %

G vannes derfor mer og mer ut, og sitter til slutt på under 2%. Eiere av større poster i selskapet har sine meninger om strategi og G fortviler over å ikke lenger ha begge hendene på rattet.

Hensikten med denne artikkelen er ikke å skremme gründeren i magen din, men å realitetsorientere deg som ikke  har rikelig med risikokapital tilgjengelig. Jeg vil si det så tydelig at penger trumfer ideer. De som ikke har penger når de viktige finansieringstogene går, blir ofte stående igjen på perrongen.

Fra drøm til mareritt 

Gründerdrømmen er en flott drøm. Det er fantastisk å skape noe nytt, skape sin egen arbeidsplass, jobbe for at ikke andre, men du selv blir rik. Friheten til å jobbe når du vil fra hvor du vil. Ingen skal ta fra deg drømmen, men kanskje skal noen drømmer forbli drømmer. De kan fort utvikle seg til mareritt.

Med på veien skal man også ta med seg at en på slutten av livet kanskje angrer mer på det man ikke gjorde enn det man gjorde.. Det viktige er at du velger risiko og ikke bare blir rammet av den. 

Helt til slutt — det finnes tusenvis av gode råd, men heldigvis bare én i hele verden som kan ta beslutningen som ligger foran deg.

Lykke til!

Artikler av Atle Øi (alle)

0 kommentarer

Trackback/Tilbaketråkk

  1. Utholdenhet trumfer penger - tilt.work - […] penger trumfer ikke alltid idé. Noen ganger handler det om å være utholdende i troen på at den opprinnelige…

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: