De er mange, og de drømmer om å realisere en gründerdrøm, Forbausende få av dem vet noe særlig om hvordan gründerprosjekter finansieres. Vet du?
Det hele begynner med en tilsynelatende god idé. Kanskje finner idéens eier, (la oss kalle hen G) at hen vil knytte til seg flere ressurser i et gründerteam som kan bidra, både i forhold til kompetanse og arbeidskraft. G føler naturlig nok for å sitte på en dominerende eierpost, ettersom ideen er skapt og videreutviklet over lang tid.
Mange tror at G kan sette en prislapp på sine aksjer og finansiere prosjektet ved å for eksempel selge ut halvparten av aksjene. Dersom de andre i gründerteamet godtar prisen på sin andel er greit, og eventyret kan begynne.
Så lett er det dessverre ikke. Kjøper du aksjer av G er dette inntekt til G som privatperson, og gjort på denne måten vil G personbeskattes for summen. Pengene havner heller ikke inn i selskapet der de skal jobbe for å realisere ideen. Et gründerselskapet har alltid en rekke prosjektkostnader i tillegg til tradisjonelle driftskostnader, og trenger penger umiddelbart.
Fra 100 til 50 %
Normalen er at man starter opp med egenkapital på for eksempel 100.000 (minimum 30.000) som gründeren skyter inn gjennom for eksempel 1.000.000 aksjer til en verdi av 10 øre per stk.
I en startfase vil G søke å sikre seg en gevinst for å ha kommet opp med idéen, og ikke minst gjort mye av forarbeidet. Første emisjon vil derfor prise selskapet til hva gründer mener ideen er verdt i en tidlig fase.
Det kan være fristende å sette en høy emisjonskurs for å unngå utvanning, men risikoen er at det kan skremme bort teamet rundt G. Dersom G ønsker å beholde 50% av selskapet og gjennomfører en emisjon på 1 million kroner, kan G utstede for eksempel 2 millioner aksjer a 50 øre. Det vil da være totalt 3 millioner aksjer i omløp. G må, for å ha kontroll på 50% av aksjene, eie 1,5 millioner aksjer. Med 1 million aksjer fra etableringen er det derfor nødvendig å kjøpe ytterligere 500.000 aksjer á 50 øre = 250.000 kroner. G har så langt betalt 350.000 kroner for 50% av aksjene I et selskap med bokførte verdier på 1,1 million kroner. En tydelig gevinst på 200.000 (ville kostet 550.000 for eksterne) som reflekterer at ideen har en verdi.
Prototypen er klar
Allerede her vil G sannsynligvis begynne å svette litt , om hen ikke sitter på mye risikokapital. Det er ikke alle forunt å sitte på 350.000 i risikokapital som ikke er låst i eiendom eller andre kapitalvarer som det sitter langt inne å selge. Mange har jo også felles økonomi med sin partner og en kan ikke pantsette dette uten at partneren henger med på, gründerdrømmen.
Om vi nå likevel sier at dette går bra. G skaffer pengene og alt er alt fryd og gammen i en lengre periode. Pengene i firma holder kanskje til å utvikle en prototype på produktet eller kanskje en digital løsning. Lønn er det gjerne dårlig med i en slik fase. Du setter ikke inn egenkapital i selskapet for å betale skatt av pengene som du så får tilbake igjen. Pengene trenger du til utvikling og drift.
Første fase er over og ser lovende ut. Prototypen er utviklet, leverandører står klare, og de potensielle kundene er positive. Nå er det tid for å sette produktet i produksjon og det er behov for 3 millioner kroner til produksjon og markedsføring.
En investor viser interesse, men krever at det eksisterende gründerteamet også beviser sin tro ved å være med i emisjonen. G skjønner at det er nødvendig å gi avkall på eierandeler men vil nødig miste for mye.
Ny emisjon
En ny emisjon planlegges sammen med ekstern investor, og det blir enighet om en emisjonskurs på 50 øre som betyr at det må utstedes 6 millioner nye aksjer. G tar kontakt med banken sin for å høre hvor mye hen kan låne på huset. “Ingenting”, svarer banken. Huset er maks belånt. Hva med pant i hytta?, foreslår banken.
G snakker med sin samboer som slett ikke er lysten på å pantsette hytta de eier sammen. Slukøret må G melde fra til ekstern investor og resten av gründerteamet at hen ikke har mulighet til å skyte inn mer penger.
Også de andre i gründerteamet sliter med å skaffe sin andel av emisjonsbeløpet. Hele emisjonen står i fare for å måtte skrinlegges og investerte penger kan gå tapt før man I det hele tatt har kommer skikkelig i gang.
Den eksterne investoren foreslår da å kjøpe alle aksjene i den nye emisjonen til en pris på 25 øre. Med andre ord 12 millioner aksjer for 3 millioner kroner. G skjønner at dette vil vanne hen kraftig ut, men ser ingen andre alternativer. Det haster med å komme i gang.
Fra 50 til 10 %
Emisjonen gjennomføres og ekstern Investor sitter nå på 12 av 15 millioner aksjer, og har med det full kontroll. G sitter med 1,5 millioner aksjer og eier bare 10% av selskapet.
Det er bedre å eie 10 prosent av en milliard enn 100% av ingenting, er det mange som sier. Det er korrekt, men selskapet har fortsatt en rekke utfordringer. Emisjonen skaffet de nødvendige tre millioner kroner, men det er ikke uvanlig at det tar flere år før et selskap tjener penger, og i mellomtiden er det behov for nye emisjoner.
Banken til G er ikke så engasjert i fremtidsmulighetene i et selskap som så langt ikke har tjent en krone og er mest opptatt av egen risiko på lån. Kanskje heier de på hen, men de har også sine regler for hvor mye de kan låne ut uten sikkerhet. G sin samboer har også troen, men hytta er hellig, den skal ikke bli med i dragsuget av en eventuell fiasko.
Fra 10 til 2 %
G vannes derfor mer og mer ut, og sitter til slutt på under 2%. Eiere av større poster i selskapet har sine meninger om strategi og G fortviler over å ikke lenger ha begge hendene på rattet.
Hensikten med denne artikkelen er ikke å skremme gründeren i magen din, men å realitetsorientere deg som ikke har rikelig med risikokapital tilgjengelig. Jeg vil si det så tydelig at penger trumfer ideer. De som ikke har penger når de viktige finansieringstogene går, blir ofte stående igjen på perrongen.
Fra drøm til mareritt
Gründerdrømmen er en flott drøm. Det er fantastisk å skape noe nytt, skape sin egen arbeidsplass, jobbe for at ikke andre, men du selv blir rik. Friheten til å jobbe når du vil fra hvor du vil. Ingen skal ta fra deg drømmen, men kanskje skal noen drømmer forbli drømmer. De kan fort utvikle seg til mareritt.
Med på veien skal man også ta med seg at en på slutten av livet kanskje angrer mer på det man ikke gjorde enn det man gjorde.. Det viktige er at du velger risiko og ikke bare blir rammet av den.
Helt til slutt — det finnes tusenvis av gode råd, men heldigvis bare én i hele verden som kan ta beslutningen som ligger foran deg.
Lykke til!
Utvanning og emsjon er fint å høre om. Skulle gjerne hatt en anbefaling på hvordan vanne ut på mest hensiktsmessig måte. F.eks G etablerer AS. Får inn tre med-grundere i teamet hver får ? Antall aksjer ved avtaleinngåelse lot ev. å spytte inn x antall kr og ev. jobber opp X antall aksjer over de to neste årene..via SLIP avtale.. f.eks 5% +2,5% +2,5%.
Hva gjør man om selskapet trenger ytterligere teammedlemmer. Hva med FFF midler?
Hvordan løse de to-tre første eksterne investeringsrundene?
Hvordan bør man legge opp et fornuftig utvanningsløp?
Dessverre finnes det ikke et oppmuntrende svar på ditt spørsmål. Overskriften er også moralen – penger trumfer idé. Ved kapitalbehov vil emisjonskursen, uavhengig av tidligere investert kapital, styres av forventet fremtidig inntjening og risiko. En gründer vil naturlig nok ha tro på produktet og har bevist dette gjennom investert tid og kapital. Nye investorer vil stille spørsmål ved hvorfor eksisterende eiere ikke er villig til å la seg vanne ut. Dette er jo mennesker på innsiden som bør vite mest om potensialet.
Det kan være to grunner til at eksisterende eiere ikke selv tar sin andel av emisjonen men lar seg vanne ut. Den ene grunnen er at de føler at emisjonskursen er for høy, og den andre grunnen er at eksisterende eiere ikke har disponible midler til å delta. Det siste er et klart signal om at en kan presse emisjonskursen ned. Den som mangler penger og signaliserer det gjennom å la seg vanne ut sier indirekte at nye eiere kan presse pris. Desperasjon er som kjent et dårlig forhandlingskort. Pengesterke investorer kan derfor sitte på gjerdet frem til prosjekter trues med å stoppe opp på grunn av manglende kapital. Dette er oppstarternes mareritt. De har tatt masse risiko og investert alt de har for så å bli vannet ut i en tryggere fase i prosjektet (man vet mer)
Svaret blir derfor nedslående. Din mulighet er å tenke langsiktig. Har du lite penger må du innse at det er bedre å få lite av noe som blir gjennomført enn mye av noe som aldri blir realisert. Ved realisering vil du normalt likevel tjene noen kroner og det kan gjøre deg bedre rustet på ditt neste gründerprosjekt. Du må med andre ord bygge din formue sten for sten og tåle at andre tjener på dine innovative evner.
Det finnes eksempler på fattige folk som har blitt rike på første forsøk men da skyldes det gjerne at du ikke bare har en ide men har evner som prosjektet har behov for og som øvrige eiere er villig til å betale for gjennom å beholde deg dom stor aksjonær til tross for din slunkne lommebok.