Å droppe håndhilsing er et feilgrep

av | 7. januar 2021 @ 07:30

I dagens klimadebatt og debattklima er vi mer opptatt av hvilke fotavtrykk vi etterlater oss enn håndtrykkene vi deler ut. Det er en tabbe. Kontroll på det økologiske fotavtrykket forutsetter faste håndtrykk som forplikter.

Dr. Anthony Fauci, som har klart å stå stødig som en påle i orkanen rundt Det hvite hus, sa i april i fjor at vi aldri burde håndhilse igjen. Ikke bare ville en slik frigjøring fra håndgrepet være gunstig for å bremse spredningen av Covid-19. Den vil også drastisk kunne redusere influensautbredelsen generelt i USA.

Sannsynligvis er konklusjonen faglig sett helt korrekt. Problemet er at den svært respekterte, amerikanske helsedirektøren tar grundig feil.

Hvis det er en gest av nærhet vi bør gjeninnføre, er det å hilse på hverandre på gamlemåten. Mange mentale sår kunne blitt helbredet hvis man plukker opp hansken og deler ut faste håndtrykk. Mange langefingre mot motstandere kunne vært spart.

Det er selvsagt fullt forståelig at man fra et medisinsk ståsted skulle ønske at folk droppet å berøre hverandre, fordi en hånd i gjennomsnitt inneholder 3200 bakterier. Kanskje blir hansker standardutstyr i offentlige sammenhenger?

Vekk med knyttede never og spisse albuer!

Et håndtrykk er ikke så sterkt som å blande blod, men langt sterkere enn dagens «pump fists» og albuberøringer. Ti fingre og to hender søker naturlig sammen, nesten som en magnet. Gjennom et fast grep utfordrer vi hverandres integritet. Grovt sett deler man hilsenen inn i to kategorier; det slappe håndtrykket med det unnvikende blikket, kontra det sterke håndtrykket og det åpne blikket.

Vi tolker altså personlighetene til medspillere og motstandere gjennom hvordan de takler å hilse på oss. Men dette er ikke bare en mental øvelse, hvor man setter merkelapper på hverandre.


Foto: Privat

For flere enn vi muligens er klar over, handler det om levebrødet.

For eksempel kongen og hans familie. Kongen ønsker nok først og fremst å berøre mennesker uansett hvor han skulle befinne seg. Da min svigermor fra Skien ble invitert til en samling for ildsjeler fra hele landet på Slottet , var det stort for henne å få et håndtrykk fra kong Harald. Og selv om det å møte fremmede kanskje er dagligdags for kongen, vil det være en barriere å importere fremmede gester fra andre kulturer, som f.eks. klapp på skulderen (Hellas), plassering av håndflaten på brystet (Malaysia) eller hendene mot hverandre foran brystet, med en liten bøy med overkroppen (Thailand). Uansett, vi kan være enige om at nesegnikk, tommeltrykk, geiping og spytting ikke er aktuelle alternativer for oss nordmenn.

Kongen greier seg sikkert uansett, sier du kanskje. Ja, men hva med ledere som vil forsegle en pakt, sette et naturlig punktum for det som kan ha vært harde forhandlinger – og gjøre det med medmenneskelighet og respekt?

Ingen fullverdig erstatning

Jeg kan fortsatt ikke se hva som virkelig kan erstatte håndtrykkets dype symbolikk.

Håndhilsing er en måte vi mennesker «lukter» på hverandre. Israelske forskere har funnet ut at håndtrykkene våre overfører aromatiske forbindelser, noe som antas å spille en viktig rolle i hvordan vi sosialt vurderer andre, skriver NRK.

Gjennom enkle virkemidler får man altså mulighet til å se menneskene rundt seg, og de opplever å bli sett. Å berøre hverandre fysisk, kan virke forsonende og avvæpnende. Gudene skal vite at vi trenger akkurat det, i det klamme klimaet vi i dag befinner oss i. Hva om Donald Trump hadde strukket ut hånden flere ganger ila fire år? Den ene skrullete politiske lederen verre enn den andre konkluderer med at de kun skal høre på sin egen stemme, samt etterapingen fra fanklubben. Dermed legitimerer de at det er greit å gi pokker i verden rundt dem.

De vinker altså farvel til all form for konstruktive korrigeringer, blant annet fra sine tidligere allierte.

I en krevende tid hvor relasjoner brytes, er det faste håndtrykk og trygge blikkontakt med gjensidig respekt og tillit, vi virkelig trenger. Politiske ledere må begynne å stole på hverandre igjen og samarbeide om de verdensomspennende utfordringene vi står overfor. Ifølge ekspertene har alle mennesker på jorda en tilmålt mengde “plass” til rådighet. Den er vi nødt til å forvalte bedre enn i dag.

Hvor mye jord har vi til disp?

Det viktigste er at vi gjennom samtaler, snakker om hvordan vi best mulig kan fordele den begrensede plassen. Sannsynligvis blir vi aldri noen gang enige om størrelsen på hvert enkelt fotavtrykk, men å droppe dialog er sjelden den klokeste strategien.

Starter vi med å snakke sammen for å skape et temperert debattklima, kan håndtrykkenes beroligende og nedkjølende effekt bidra til å ramme inn samtalen gjennom en hyggelig start og en sivilisert avslutning.

De færreste er i bunn og grunn interessert i at vi fortsetter å miste (hånd)grepet. Selv er jeg overbevist om at vi mennesker er i stand til å klare å håndtere vår egen skjebne.

Vi må bare takle ferdig en pandemi først.

Herman Berg
Artikler av Herman Berg (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

De siste artiklene

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Norske arbeidsplasser er blitt stadig mer mangfoldige. Rasisme er fremdeles et tema, men vi har kommet et stykke på vei. tilt.works tilter Walaa Abuelmagd har snakket med ledere med flerkulturell bakgrunn. Her er hva hun lærte.

Utholdenhet trumfer penger

Utholdenhet trumfer penger

Jante var dårlig på tegnsetting. «Du skal ikke tro du er noe», står det i Janteloven. Det skulle egentlig stått «Du skal ikke tro. Du er noe». Hvis du gjennom den troen kan finne utholdenhet vil idéen din trumfe alt, pengemangel inkludert.

Hva skjer?

Noen av våre forfattere

650 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
38 posts
Spaltist og styremedlem tilt.work. Hedvig skriver om lederkommunikasjon i spalten Språk som lederverktøy.
View Posts →
24 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
16 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
10 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
10 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
5 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
4 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: