tilt | Signert | Bergtalen | Å droppe håndhilsing er et feilgrep

Å droppe håndhilsing er et feilgrep

torsdag 7. januar 2021 @ 07:30

I dagens klimadebatt og debattklima er vi mer opptatt av hvilke fotavtrykk vi etterlater oss enn håndtrykkene vi deler ut. Det er en tabbe. Kontroll på det økologiske fotavtrykket forutsetter faste håndtrykk som forplikter.
Av Herman Berg

Dr. Anthony Fauci, som har klart å stå stødig som en påle i orkanen rundt Det hvite hus, sa i april i fjor at vi aldri burde håndhilse igjen. Ikke bare ville en slik frigjøring fra håndgrepet være gunstig for å bremse spredningen av Covid-19. Den vil også drastisk kunne redusere influensautbredelsen generelt i USA.

Sannsynligvis er konklusjonen faglig sett helt korrekt. Problemet er at den svært respekterte, amerikanske helsedirektøren tar grundig feil.

Hvis det er en gest av nærhet vi bør gjeninnføre, er det å hilse på hverandre på gamlemåten. Mange mentale sår kunne blitt helbredet hvis man plukker opp hansken og deler ut faste håndtrykk. Mange langefingre mot motstandere kunne vært spart.

Det er selvsagt fullt forståelig at man fra et medisinsk ståsted skulle ønske at folk droppet å berøre hverandre, fordi en hånd i gjennomsnitt inneholder 3200 bakterier. Kanskje blir hansker standardutstyr i offentlige sammenhenger?

Vekk med knyttede never og spisse albuer!

Et håndtrykk er ikke så sterkt som å blande blod, men langt sterkere enn dagens «pump fists» og albuberøringer. Ti fingre og to hender søker naturlig sammen, nesten som en magnet. Gjennom et fast grep utfordrer vi hverandres integritet. Grovt sett deler man hilsenen inn i to kategorier; det slappe håndtrykket med det unnvikende blikket, kontra det sterke håndtrykket og det åpne blikket.

Vi tolker altså personlighetene til medspillere og motstandere gjennom hvordan de takler å hilse på oss. Men dette er ikke bare en mental øvelse, hvor man setter merkelapper på hverandre.

Foto: Privat

For flere enn vi muligens er klar over, handler det om levebrødet.

For eksempel kongen og hans familie. Kongen ønsker nok først og fremst å berøre mennesker uansett hvor han skulle befinne seg. Da min svigermor fra Skien ble invitert til en samling for ildsjeler fra hele landet på Slottet , var det stort for henne å få et håndtrykk fra kong Harald. Og selv om det å møte fremmede kanskje er dagligdags for kongen, vil det være en barriere å importere fremmede gester fra andre kulturer, som f.eks. klapp på skulderen (Hellas), plassering av håndflaten på brystet (Malaysia) eller hendene mot hverandre foran brystet, med en liten bøy med overkroppen (Thailand). Uansett, vi kan være enige om at nesegnikk, tommeltrykk, geiping og spytting ikke er aktuelle alternativer for oss nordmenn.

Kongen greier seg sikkert uansett, sier du kanskje. Ja, men hva med ledere som vil forsegle en pakt, sette et naturlig punktum for det som kan ha vært harde forhandlinger – og gjøre det med medmenneskelighet og respekt?

Ingen fullverdig erstatning

Jeg kan fortsatt ikke se hva som virkelig kan erstatte håndtrykkets dype symbolikk.

Håndhilsing er en måte vi mennesker «lukter» på hverandre. Israelske forskere har funnet ut at håndtrykkene våre overfører aromatiske forbindelser, noe som antas å spille en viktig rolle i hvordan vi sosialt vurderer andre, skriver NRK.

Gjennom enkle virkemidler får man altså mulighet til å se menneskene rundt seg, og de opplever å bli sett. Å berøre hverandre fysisk, kan virke forsonende og avvæpnende. Gudene skal vite at vi trenger akkurat det, i det klamme klimaet vi i dag befinner oss i. Hva om Donald Trump hadde strukket ut hånden flere ganger ila fire år? Den ene skrullete politiske lederen verre enn den andre konkluderer med at de kun skal høre på sin egen stemme, samt etterapingen fra fanklubben. Dermed legitimerer de at det er greit å gi pokker i verden rundt dem.

De vinker altså farvel til all form for konstruktive korrigeringer, blant annet fra sine tidligere allierte.

I en krevende tid hvor relasjoner brytes, er det faste håndtrykk og trygge blikkontakt med gjensidig respekt og tillit, vi virkelig trenger. Politiske ledere må begynne å stole på hverandre igjen og samarbeide om de verdensomspennende utfordringene vi står overfor. Ifølge ekspertene har alle mennesker på jorda en tilmålt mengde «plass” til rådighet. Den er vi nødt til å forvalte bedre enn i dag.

Hvor mye jord har vi til disp?

Det viktigste er at vi gjennom samtaler, snakker om hvordan vi best mulig kan fordele den begrensede plassen. Sannsynligvis blir vi aldri noen gang enige om størrelsen på hvert enkelt fotavtrykk, men å droppe dialog er sjelden den klokeste strategien.

Starter vi med å snakke sammen for å skape et temperert debattklima, kan håndtrykkenes beroligende og nedkjølende effekt bidra til å ramme inn samtalen gjennom en hyggelig start og en sivilisert avslutning.

De færreste er i bunn og grunn interessert i at vi fortsetter å miste (hånd)grepet. Selv er jeg overbevist om at vi mennesker er i stand til å klare å håndtere vår egen skjebne.

Vi må bare takle ferdig en pandemi først.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Episodeinfo OmLivet-podden

Lyttetips: Du kan mer enn du tror

|
Flinke piker og gutter bruker uforholdsmessig mye tid på å gruble, være selvkritiske og tvile på seg selv. Bedragersymptomet (the Impostor Syndrom) er velpløyd mark for disse flinke. I denne podcasten får du tips til hvordan du kan «lure» bedragersymptomet.
Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.