Er det virkelig slik at dersom du bare får «de rette folkene på bussen» så er du sikret suksess?
Et nystartet selskap i Oslo tror det, og ønsker å bevise det med en unik tilnærming og strategi.
I den nå klassiske «Good to great» hevder Jim Collins at mål, strategier, forretningsplaner, aksjeopsjoner, teknologi og for den saks skyld visjoner er praktisk talt uten betydning for en virksomhets langsiktige suksess.
Det er helt andre momenter som betyr noe.
Stillferdige ting. Usynlige ting. Langsiktighet. Stødighet. Nådeløst fokus.
Selskapene som gikk fra «good» til «great» har ikke noe navn på sine endringsprogram. De har ikke noe program i det hele tatt. De maler ikke fanden på veggen, de motiverer ikke folkene sine (de er selvmotiverte), og de ser ingen sammenheng mellom penger og endringsvilje og ditto evne. Teknologi er viktig, men ikke for å initiere endring, kun for å støtte opp under den.
Collins peker på tre ting som skiller de middelmådige fra de store:
1. Store ledere spør «hvem?» før «hva?»: Når du overtar ledelsen av en bedrift, eller når du starter en bedrift, er det lett å tro at din viktigste oppgave er å annonsere hvor dere skal hen. En inspirerende visjon vil gjøre at du kan velge blant de beste folkene. Det er her du tar feil. Ikke start med hvor, start med hvem. Få de rette folkene på bussen. La de andre gå av.
2. Store ledere er som pinnsvin: En gammel gresk fabel sier at en rev vet mange ting, mens et pinnsvin vet én ting. Charles Darwin tok vår komplekse verden og formulerte en enkel, men revolusjonerende idé om evolusjon. Ledere i Collins´ ekstraordinære virksomheter greier på lignende vis å forenkle et komplekst bilde.
3. Store ledere vet hva de skal slutte med: Middelmådige leder vet hva de skal gjøre. Store ledere tar også dristige beslutninger om hva de ikke lenger skal gjøre, for på den måten å fokusere enda sterkere på suksess.
Jim Collins brukte fem år og studert mer enn 1.400 virksomheter for å oppdage dette. Resultatene er overbevisende, og de færreste vil bestride sannhetsgestalten i dem.
Likevel er det svært få nyetableringer eller restruktureringsprogram som tar utgangspunkt i det enkle premisset Collins postulerer: Start med «hvem».
Jeg vet bare om én bedrift som er i nærheten av å ta kunnskapen Collins brakte til verden på alvor. Det er konsulentselskapet NextBridge, startet for få måneder siden. I dag er de ni på bussen. Og til helgen har de kick-off.
Det blir lærerikt.
Og kanskje ærerikt.
Kanskje til og med littegrann historisk.
Det blir avsparket på et selskap som ikke er etablert for å gjøre eierne rike, ta markedsandeler og vise konkurrentene vinterveien.
Det er etablert med det mål å bli Norges beste arbeidsplass.
— Målet mitt er å skape et selskap som om få år er øverst på lista over «Great Place to Work» virksomheter, sier daglig leder Lars Rinnan. — Hvis vi får til det, har vi skapt et fundament, og lønnsomhet, markedsandeler og fornøyde kunder vil komme av seg selv.
Det er utradisjonelt, dristig og risikabelt.
Men slik er verden i dag, at jeg tror de vil lykkes.
God tirsdag.
«Man kan oppnå hva som helst her i livet, bare man ikke bryr seg om hvem som får æren»
– Harry S. Truman