Vi er inne i en stille revolusjon. Mellom de små daglige forbedringene i apper og algoritmer som lister seg inn i vi våre digitale dingser ser vi ikke de lange linjene og mønstrene i trådene som veves rundt våre liv, våre arbeidsplasser, våre samfunn.
De siste dagene har jeg forberedt meg på å være innleder og ordstyrer på AI-konferansen til Dataforeningen. Konferansen ønsker å se på den teknologiske utviklingen i et større perspektiv: hvordan det påvirker oss som individer, som organisasjoner, som samfunn.
En stille revolusjon
Den 4. industrielle revolusjon er en stille revolusjon. Ikke at den ikke har gitt lyd fra seg. Fra gater og torg, talerstoler og digitale kanaler, er det blitt ropt høyt og lenge. Noen roper varsko, andre roper i jubel.
Du lytter fascinert, så går du hjem til hverdagen og tenker at dette angår vel ikke meg.
Vel hjemme sier du «hei Google, jeg er tilbake». Høyttaleren gir deg en begeistret mottakelse bare en hund kunne gjort bedre. Du gir noen kjappe instrukser til din digitale assistent, og mens lyset skrus på, kaffemaskinen starter og de siste nyhetene spres ut i rommet, reflekterer du igjen over alt du har hørt om kunstig intelligens, roboter, algoritmer og automatisering.
«Det angår vel ikke meg», konkluderer du igjen.
Den 4. industrielle revolusjon er en stille revolusjon, subtil og immateriell. Vi ser ikke de lange linjene i trådene som veves rundt våre liv, våre arbeidsplasser, våre samfunn.
La oss ta et skritt tilbake og se etter.
Nye forretningsmodeller
For å illustrere hvordan teknologien endrer arbeidslivet vårt, la oss sammenligne en klassisk virksomhet, butikkjeden Walmart, med en representant for virksomheter av vår tid, Facebook.
Walmart er verdens største selskap, både i omsetning og antall ansatte. De har 2,2 millioner ansatte og omsetter for 514 milliarder dollar, som er mer enn 3 ganger så mye som det norske statsbudsjettet.
Til sammenligning er Facebook et ganske lite selskap, med «bare» 35.500 ansatte.
Det er mindre enn to prosent av arbeidsstyrken til Walmart.
Fisen Facebook
Heller ikke hva gjelder omsetning er Facebook mer enn en liten fis mot Walmart.
De omsetter for 55 milliarder dollar, rundt 10 prosent av butikkjeden. På lista over de 50 største selskapene i verden målt etter omsetning er ikke Facebook en gang med.
200x
Men hvis du ser på bunnlinja blir bildet veldig annerledes.
Nettoinntekten til lille Facebook var i siste regnskapsår 22 milliarder dollar, mer enn 3 ganger så mye som de 6,7 milliarder dollar giganten Walmart tjente.
Enda viktigere, og det klareste tegnet på at det skjer en revolusjon, er produktiviteten.
Hver ansatt i Facebook genererte en omsetning syv ganger høyere enn hver ansatt i Walmart.
Og helt til slutt, det kanskje mest oversette, men ekstremt betydningsfulle fakta:
Hver eneste ansatt i Facebook ga aksjonærene en nettoinntekt på 620.000 dollar.
620.000 dollar!
5,6 millioner kroner pr ansatt.
Rett i lomma.
Til sammenligning genererte hver Walmart-ansatt en nettoinntekt på 3.000 dollar, litt over 27.000 kroner.
Lønnsomheten pr hode i Facebook er altså mer enn 200 ganger høyere enn i Walmart.
| Tall i USD | Walmart | |
| Omsetning | 514 400 000 000 | 55 800 000 000 |
| Antall ansatte | 2 200 000 | 35 500 |
| Oms pr ansatt | 233 818 | 1 571 831 |
| Nettoinntekt | 6 670 000 000 | 22 112 000 000 |
| Netto pr ans | 3 032 | 622 873 |
Hele bedriften blir en algoritme
Walmart, og veldig mange andre virksomheter, er basert på en trelagsstruktur hvor mennesket står i sentrum. Menneskene skaper en kultur, de setter seg felles mål, og de har ulike verktøy; elektroniske, fysiske, mellommenneskelige eller andre ting som muliggjør eller forenkler produksjonen av varer og tjenester.
Data er en støttefunksjon, nyttig som underlag for rapporter og beslutninger.
I de nye virksomhetene har mennesket en sekundær rolle. Virksomheten er automatisert. Fundamentet er data, og de masseres av smarte algoritmer, applikasjoner og prosesser. Menneskene er tatt ut av selve verdiskapningsprosessen, og inntar andre, ofte mer overordnede roller.
Legen blir et mellomledd som hjelper pasienten å forstå og forholde seg til de medisinske dataene. Trailersjåføren blir en kontrollør og overprøvingsinstans for den selvkjørende traileren. Advokatens jobb blir å lese og redigere og kanskje tilføre ytterligere momenter til dokumenter skrevet av roboter.
Det er altså ikke jobben din alene som automatiseres. Hele virksomheten din blir et dataprogram. Det skjer ikke over natten, men det skjer raskere enn vi kanskje forstår. Og det skjer nå, i dette øyeblikk.
Spillereglene endrer seg
Da Deep Blue slo Garri Kasparov i sjakk i 1997 trodde mange at det var slutten for sjakk som disiplin. Hva var vitsen i et spill hvor datamaskiner var overlegne de beste spillerne i verden med hundrevis, tusenvis av rankingpoeng?
En ny type spiller kom på banen. I dag er det ingen mennesker som kan slå de beste sjakkprogrammene.
Men — og dette er interessant — kombinasjonen av mennesker og sjakkprogram viser seg å være enda bedre enn de beste sjakkprogrammene. En ny type sjakk oppstod.
Vårt arbeidsliv, næringsliv og samfunn er basert på regler, skrevne og uskrevne. Spillereglene er utformet med henblikk på at spillerne er mennesker. Nå har slektningene til Deep Blue meldt seg inn i spillet.
Hvordan justerer vi spillereglene til det nye lagoppsettet?
3-partssamarbeidet
Vi har et unikt trepartssamarbeid i Norge og Norden. Det er et samarbeid som er bygd på den industrielle revolusjon og industrisamfunnet. De fleste vil være enige i at dette samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter har vært en velsignelse for oss.
«Det som fikk deg hit, vil ikke få deg dit», er et berømt sitat fra Marshall Goldsmith, og tittelen på en av hans bøker.
Han snakker om karrierer. Men idéen kan overføres til hele samfunnet.
Det som fikk oss hit, til verdens fredeligste, tryggeste, mest velstående og lykkelige oase på planeten er ikke nødvendigvis det samme vi trenger for den neste omdreiningen på hjulet.
I et næringsliv hvor menneskene har en birolle og den egentlige verdiskapningen skjer i det digitale univers, er idéen om at det er dialogen mellom de tre partene som skaper vår hverdag, blitt en kollektiv livsløgn.
Det er teknologien som i stadig større grad legger premissene.
Det kan og må vi ikke ignorere.
Derfor er konferanser som AI-konferansen viktig: arenaer med ambisjoner om å se utviklingen i et større perspektiv.
Den 4. part
Teknologi er et verktøy. Som en hammer. Du kan bruke den til å bygge og du kan bruke den til å rive ned.
Men ulikt hammere flest, har denne hammeren potensial til å ta sine egne beslutninger, sette egne prioriteringer, kanskje en dag leve sitt eget bevisste liv.
3-partssamarbeidet har fått en 4. part, og den har større muskler enn alle de tre andre til sammen.
Vi må snakke om det.
Alle fire parter.
God tirsdag.
Mer som dette
For å parafrasere Amazons kunstige intelligens: andre som likte denne artikkelen likte også dette:
0 Comments