tilt | For deg som jobber i ... | IT | Den stille revolusjonen

Den stille revolusjonen

tirsdag 8. oktober 2019 @ 00:01

Den 4. industrielle revolusjon er en stille revolusjon. Ikke at den ikke har gitt lyd fra seg. Fra gater og torg, talerstoler og digitale kanaler, er det blitt ropt høyt og lenge. Noen roper varsko, andre roper i jubel.
Av Paal Leveraas

Vi er inne i en stille revolusjon. Mellom de små daglige forbedringene i apper og algoritmer som lister seg inn i vi våre digitale dingser ser vi ikke de lange linjene og mønstrene i trådene som veves rundt våre liv, våre arbeidsplasser, våre samfunn.

De siste dagene har jeg forberedt meg på å være innleder og ordstyrer på AI-konferansen til Dataforeningen. Konferansen ønsker å se på den teknologiske utviklingen i et større perspektiv: hvordan det påvirker oss som individer, som organisasjoner, som samfunn.

En stille revolusjon

Den 4. industrielle revolusjon er en stille revolusjon. Ikke at den ikke har gitt lyd fra seg. Fra gater og torg, talerstoler og digitale kanaler, er det blitt ropt høyt og lenge. Noen roper varsko, andre roper i jubel. 

Du lytter fascinert, så går du hjem til hverdagen og tenker at dette angår vel ikke meg. 

Vel hjemme sier du «hei Google, jeg er tilbake». Høyttaleren gir deg en begeistret mottakelse bare en hund kunne gjort bedre. Du gir noen kjappe instrukser til din digitale assistent, og mens lyset skrus på, kaffemaskinen starter og de siste nyhetene spres ut i rommet, reflekterer du igjen over alt du har hørt om kunstig intelligens, roboter, algoritmer og automatisering.  

«Det angår vel ikke meg», konkluderer du igjen.

Den 4. industrielle revolusjon er en stille revolusjon, subtil og immateriell. Vi ser ikke de lange linjene i trådene som veves rundt våre liv, våre arbeidsplasser, våre samfunn. 

La oss ta et skritt tilbake og se etter. 

Nye forretningsmodeller

For å illustrere hvordan teknologien endrer arbeidslivet vårt, la oss sammenligne en klassisk virksomhet, butikkjeden Walmart, med en representant for virksomheter av vår tid, Facebook.  

Graf Walmart vs Facebook: antall ansatte

Walmart er verdens største selskap, både i omsetning og antall ansatte. De har 2,2 millioner ansatte og omsetter for 514 milliarder dollar, som er mer enn 3 ganger så mye som det norske statsbudsjettet

Til sammenligning er Facebook et ganske lite selskap, med «bare» 35.500 ansatte.

Det er mindre enn to prosent av arbeidsstyrken til Walmart. 

Fisen Facebook

Graf Walmart vs Facebook: omsetning

Heller ikke hva gjelder omsetning er Facebook mer enn en liten fis mot Walmart.

De omsetter for 55 milliarder dollar, rundt 10 prosent av butikkjeden. På lista over de 50 største selskapene i verden målt etter omsetning er ikke Facebook en gang med. 

200x

Men hvis du ser på bunnlinja blir bildet veldig annerledes. 

Graf Walmart vs Facebook: nettoinntekt

Nettoinntekten til lille Facebook var i siste regnskapsår 22 milliarder dollar, mer enn 3 ganger så mye som de 6,7 milliarder dollar giganten Walmart tjente.  

Enda viktigere, og det klareste tegnet på at det skjer en revolusjon, er produktiviteten. 

Hver ansatt i Facebook genererte en omsetning syv ganger høyere enn hver ansatt i Walmart.

Og helt til slutt, det kanskje mest oversette, men ekstremt betydningsfulle fakta: 

Hver eneste ansatt i Facebook ga aksjonærene en nettoinntekt på 620.000 dollar. 

620.000 dollar! 

5,6 millioner kroner pr ansatt.

Rett i lomma. 

Graf Walmart vs Facebook: inntekt pr ansatt

Til sammenligning genererte hver Walmart-ansatt en nettoinntekt på 3.000 dollar, litt over 27.000 kroner.

Lønnsomheten pr hode i Facebook er altså mer enn 200 ganger høyere enn i Walmart. 

Tall i USDWalmartFacebook
Omsetning514 400 000 00055 800 000 000
Antall ansatte2 200 00035 500
Oms pr ansatt233 8181 571 831
Nettoinntekt6 670 000 00022 112 000 000
Netto pr ans3 032622 873

Hele bedriften blir en algoritme

Walmart, og veldig mange andre virksomheter, er basert på en trelagsstruktur hvor mennesket står i sentrum. Menneskene skaper en kultur, de setter seg felles mål, og de har ulike verktøy; elektroniske, fysiske, mellommenneskelige eller andre ting som muliggjør eller forenkler produksjonen av varer og tjenester.

Data er en støttefunksjon, nyttig som underlag for rapporter og beslutninger. 

I de nye virksomhetene har mennesket en sekundær rolle. Virksomheten er automatisert. Fundamentet er data, og de masseres av smarte algoritmer, applikasjoner og prosesser. Menneskene er tatt ut av selve verdiskapningsprosessen, og inntar andre, ofte mer overordnede roller. 

Legen blir et mellomledd som hjelper pasienten å forstå og forholde seg til de medisinske dataene. Trailersjåføren blir en kontrollør og overprøvingsinstans for den selvkjørende traileren. Advokatens jobb blir å lese og redigere og kanskje tilføre ytterligere momenter til dokumenter skrevet av roboter. 

Det er altså ikke jobben din alene som automatiseres. Hele virksomheten din blir et dataprogram. Det skjer ikke over natten, men det skjer raskere enn vi kanskje forstår. Og det skjer nå, i dette øyeblikk.

Spillereglene endrer seg

Da Deep Blue slo Garri Kasparov i sjakk i 1997 trodde mange at det var slutten for sjakk som disiplin. Hva var vitsen i et spill hvor datamaskiner var overlegne de beste spillerne i verden med hundrevis, tusenvis av rankingpoeng? 

En ny type spiller kom på banen. I dag er det ingen mennesker som kan slå de beste sjakkprogrammene. 

Men — og dette er interessant — kombinasjonen av mennesker og sjakkprogram viser seg å være enda bedre enn de beste sjakkprogrammene. En ny type sjakk oppstod.

Vårt arbeidsliv, næringsliv og samfunn er basert på regler, skrevne og uskrevne. Spillereglene er utformet med henblikk på at spillerne er mennesker. Nå har slektningene til Deep Blue meldt seg inn i spillet. 

Hvordan justerer vi spillereglene til det nye lagoppsettet?

3-partssamarbeidet

Vi har et unikt trepartssamarbeid i Norge og Norden. Det er et samarbeid som er bygd på den  industrielle revolusjon og industrisamfunnet. De fleste vil være enige i at dette samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter har vært en velsignelse for oss. 

«Det som fikk deg hit, vil ikke få deg dit», er et berømt sitat fra Marshall Goldsmith, og tittelen på en av hans bøker.

Han snakker om karrierer. Men idéen kan overføres til hele samfunnet. 

Det som fikk oss hit, til verdens fredeligste, tryggeste, mest velstående og lykkelige oase på planeten er ikke nødvendigvis det samme vi trenger for den neste omdreiningen på hjulet. 

I et næringsliv hvor menneskene har en birolle og den egentlige verdiskapningen skjer i det digitale univers, er idéen om at det er dialogen mellom de tre partene som skaper vår hverdag, blitt en kollektiv livsløgn.

Det er teknologien som i stadig større grad legger premissene. 

Det kan og må vi ikke ignorere. 

Derfor er konferanser som AI-konferansen viktig: arenaer med ambisjoner om å se utviklingen i et større perspektiv. 

Den 4. part

Teknologi er et verktøy. Som en hammer. Du kan bruke den til å bygge og du kan bruke den til å rive ned.

Men ulikt hammere flest, har denne hammeren potensial til å ta sine egne beslutninger, sette egne prioriteringer, kanskje en dag leve sitt eget bevisste liv. 

3-partssamarbeidet har fått en 4. part, og den har større muskler enn alle de tre andre til sammen. 

Vi må snakke om det.

Alle fire parter. 

God tirsdag.


Mer som dette

For å parafrasere Amazons kunstige intelligens: andre som likte denne artikkelen likte også dette:

Kunstig intelligens | Overvåkingskapitalisme

AI i ledergruppa

– Skal vi bygge forsvarsverk mot disruptivitet må vi selv være disruptive, sier Cristina Petrescu i Tieto i dette intervjuet. De har tatt en algoritme inn i ledergruppa. Les mer
«Å la AI ta avgjørelser er å overlate kontrollen til en intelligent psykopat»

«Å la AI ta avgjørelser er å overlate kontrollen til en intelligent psykopat»

Kunstig intelligens holder ikke, mener Einar Duenger Bøhn. Vi trenger kunstig moral også. Les mer

Digitalisér! Ellers …

«Digitaliser eller dø!» ropes det fra talerstoler, blogger og medier. «Ja vel?», svarer du. «La meg tenke litt. Da velger jeg ... jeg velger ... å digitalisere! Bare fortell meg hvordan jeg gjør det.» Men du er fire foiler for Les mer

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.
Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.
Vektorgrafikk med to personer foran en tavle som viser elementer for god GDPR. Illustrerer viktigheten av å bygge en god personvernkultur.

12 bud for å bygge en robust personvernkultur

|
GDPR og IT-sikkerhet er ikke et engangsoppsett. Det krever konstant fokus og kontinuerlig oppdatering. Her er 12 gode råd for å bygge en varig personvernkultur.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.