tilt | Signert | Tirsdag morgen | Den viktigste samtalen i vår tid

Den viktigste samtalen i vår tid

tirsdag 30. april 2019 @ 06:30

Tre kloke mennesker har i april rokket ved mitt perspektiv på det vi feirer i mai: frihet og demokrati.
Av Paal Leveraas

Den ene er en usedvanlig kraftfull kvinnelig stemme, Shoshana Zuboff. Den andre er en forsker ved NTNU, Lisa M. Reutter. Den tredje er min venn Arne.

Det startet på Sagene lunsjbar. Arne hadde akkurat fortalt at han er invitert til å holde 17. mai-talen i hjembyen sin. Nå snakket han seg varm om tillitens betydning for demokratiet.

Det er en tillit som har rotfeste i selveste grunnloven.

Retten til å vite

Grunnlovens paragraf 100 fastslår tørt, men fundamentalt viktig, at:

«Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. […] Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.»

Disse ordene skaper et vindu inn i maktens korridorer.

— Demokrati innebærer at vi avgir makt og myndighet til institusjonene våre. Til gjengjeld skal vi som påvirkes av beslutningene alltid kunne vite hva slags disposisjoner som ligger til grunn, sa Arne.

Når makthavere utøver makt i Norge skal det i prinsippet alltid være mulig for oss å få vite hvorfor det skjedde og hvordan man kom fram til denne beslutningen.

Enveisvindu

Det som er så flott er at loven også begrenser hva makthaverne kan bruke dette vinduet til. Det er i stor grad et enveisvindu.

— Vi har rett til innsyn i makten, men maktens innsyn i individets gjøren og laden og privatliv er sterkt begrenset i den samme grunnloven, sa Arne.

Denne nyansen legger vi ikke alltid så stor vekt på. Men den er viktig. Veldig viktig.

«vi skal få vite så mye vi trenger om makten, og makten skal få vite så lite den trenger om oss»

Forenklet sagt fastslår den norske grunnloven at vi skal få vite så mye vi trenger om makten, og makten skal få vite så lite den trenger om oss.

Ikke vakkert

Jeg ble tipset om Zuboff av NTNU-forskeren Lisa M. Reutter, som i mai skal snakke om de dystopiske aspektene ved kunstig intelligens og big data fra et akademisk forskningsperspektiv på konferansen «Make Data Smart Again».

Og her kommer Shoshana Zuboff kommer inn.

Intervjuet jeg gjorde med Lisa førte til at jeg investerte 24 timer og 16 minutter på lydbokversjonen av Shoshana Zuboffs bok «Surveillance Capitalism».

Det var 24 skumle og rystende timer.

I boken løfter Zuboff blikket og setter våre likes, google-søk, innsjekkinger, navigering, bruk av sporingsteknologi og alt annet som definerer våre moderne liv, fulle av teknologiske hjelpemidler, inn i et større perspektiv.

Og det er ikke vakkert.

Hun beskriver en postmoderne form for kapitalisme hun mener allerede har slått rot i våre samfunn. Den kalles overvåkningskapitalisme, og de største makthaverne er Google, Facebook, Amazon, Microsoft og Alibaba.

Makten de har over oss som samfunn og individer er dyptgripende, globalt transformativ, og nesten usynlig.

Alt og ingenting

Denne makten er ikke underlagt noen form for maktfordelingsprinsipp eller innsynsrett. Snarere tvert imot. I den uskrevne grunnloven Google og Facebook opererer etter, er enveisvinduet den norske grunnloven skisserer vendt motsatt vei:

De skal få vite alt om oss, langt mer enn de trenger å vite. Vi skal få vite så lite som mulig om dem og hvordan de bruker kunnskapen.

«De skal få vite alt om oss, langt mer enn de trenger å vite. Vi skal få vite så lite som mulig om dem og hvordan de bruker kunnskapen.»

Det er denne grelle utviklingen Zuboffs bok så glitrende og skremmende setter i en større sammenheng.

Zuboffs bok er allerede blitt sammenlignet med verker som Thomas Pikettys «Capital in the 21st century».

I følge professor John Naughton, går den «inn i en tradisjon som inkluderer Adam Smith, Max Weber, Karl Polanyi og — om jeg tør å si det — Karl Marx».

(Se lenke til artikkelen i The Guardian nederst på siden.)

Den røde tråden er at kapitalismen har mutert til en ny form. Zuboff kaller det «overvåkningskapitalisme». Dets forretningsidé er å snylte på overskuddsdata fra våre liv. Kundenes handlingsmønstre, tanker, atferd, sosiale og private sfærer er de nye kapitalistenes råvarer.

Våre data, deres territorium

De har tatt seg friheter Zuboff sammenligner med conquistadorenes erobring av Amerika. De spanske erobrerne gikk i land og erklærte ganske enkelt at dette landet tilhører Spania.

På samme måte har Google og andre forsynt seg av data om oss og vår atferd, og erklært dem som sitt territorium og eiendom.

Sporene i våre digitale liv har blitt selve produktet overvåkningskapitalistene videreforedler og selger til høystbydende. Overvåkningen er total og allestedsnærværende. Den er ekstremt lønnsom og forretningene er konstruert slik at de slipper å betale skatt til samfunnene hvis data de har erklært som fritt vilt.

Storkonsument

Jeg er selv en storkonsument av digitale tjenester. Google vet hvor jeg har vært hvert minutt på døgnet de siste årene. Jeg syns det er litt spooky, men liker selv å ha muligheten for å sjekke hvor jeg var for eksempel den 3 september 2013.

Ikke at jeg gjør det særlig ofte, men jeg liker å vite at jeg kan.

Fitbiten har oversikt over søvn og hjerterytme og livsstil. Treningsappen har oversikt over alle mine fysiske utskeielser gjennom mange år. Jeg kan se hvilken puls jeg hadde for fem år siden og hvor fort jeg løp fra Bjølsen til Maridalsvannet.

Ikke at jeg sjekker særlig ofte, men jeg liker å vite at jeg kan.

Hjemme står det opptil flere smarte høyttalere. Jeg snakker ikke så ofte med dem, men jeg liker å vite at jeg kan.

Og ja, jeg har også i noen nanosekund undret meg over hva som skjer med det vi ikke sier til høyttalerne, men som de lytter til likevel.

Kanskje jeg har vært blåøyd og naiv. Kanskje vi alle har vært blåøyde og naive. Kanskje Lisa Reutters dystopiske lesning reflekterer en side av virkeligheten vi ikke har hatt verken mot eller innsikt nok til å møte ansikt til ansikt?

Den nye oljen

Data er den nye oljen, er det blitt sagt. Da vi fant olje i Nordsjøen gjorde vi noen smarte grep som sikret at verdiene av det som ligger der kom hele landets befolkning til gode.

Den nye oljen produseres kontinuerlig av deg og meg, men ingen trenger eller gidder å søke om konsesjon for å hente ut verdiene. De bare forsyner seg.

Teknologi har potensial i seg til å løse mange av de store utfordringene menneskeheten står ovenfor, inkludert klimautfordringene. Men utviklingen er på feil spor.

Det er på tide vi snakker om det. Det er kanskje den viktigste samtalen i vår tid.

God tirsdag.


PS: Se Paals foredrag om disse temaene på Talerlisten.


Den nye oljen produseres kontinuerlig av deg og meg, men ingen trenger eller gidder å søke om konsesjon for å hente ut verdiene. De bare forsyner seg.


Overvåkingskapitalisme

George Orwell, Matrix på speed og Lisas dystopiske lesestoff

George Orwell, Matrix på speed og Lisas dystopiske lesestoff

Møt Lisa M. Reutter og hør om hvordan BI- og AI-bransjen oppleves som «George Orwell i et Matrix på speed» sett med akademiske øyne. Les mer
Den stille revolusjonen

Den stille revolusjonen

Den 4. industrielle revolusjon er en stille revolusjon. Ikke at den ikke har gitt lyd fra seg. Fra gater og torg, talerstoler og digitale kanaler, er det blitt ropt høyt og lenge. Noen roper varsko, andre roper i jubel. Les mer
3 måter å løse vårt sosiale og digitale dilemma på

3 måter å løse vårt sosiale og digitale dilemma på

«Google is not evil», pleide selskapet å si om seg selv. Det har de sluttet med. Heldigvis. For selv om intensjonene var gode oppdager nå Google, konkurrentene deres, og alle vi andre at vi har skapt et monster. Stadig flere Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.