tilt | Signert | Tirsdag morgen | Meningsfulle møkkajobber og meningsløse kremjobber

Meningsfulle møkkajobber og meningsløse kremjobber

tirsdag 9. april 2019 @ 06:30

Noen spar møkk og det føles meningsfullt. Andre skriver rapporter de opplever som meningsløse og sender fakturaer på 100.000. Jobbmening og -innhold er ikke alltid synkront.
Av Paal LeveraasOppslagsfoto: Wikimedia Commons og Pixnio (public domain)

Vi søker alle meningsfulle jobber. Forbløffende mange opplever likevel at egen jobb er en «bullshit-jobb» . Men hva som gir mening er ikke alltid helt åpenbart. Et sted å starte er å utforske det lille ordet «fordi…».

På den ene siden: folk som spar møkk, bærer fôr, vasker gulv og mater fisk i dyreparker og akvarier.

Dårlig betalt. Lav status.

Men ekstremt meningsfullt.

På den andre siden: folk som skriver rapporter de selv beskriver som «bullshit» og som kundene betaler mer enn 100.000 kroner for.

Godt betalt. Høy status.

Men komplett meningsløst.

I en meget lesverdig artikkel i Quartz ser Cassie Werber på hva som skaper mening i jobbene våre.

Hun starter med to professorer som ville finne ut hva som gjør at folk som jobber i dyrehager og akvarier finner jobbene sine så meningsfulle, til tross for at det bokstavelig talt er «møkkajobber».

De 1000 zoo-folkene som ble intervjuet, mange av dem høyt utdannede, alle dårlig betalte, forklarte ofte at de fant mening og motivasjon fordi de følte at de fulgte et kall.

Så er det motpolen, en kar ved navn Hannibal, som er en av kildene til antropologen David Graeber:

«Jeg jobber ofte med globale PR-byrå og skriver rapporter med titler som ´Hvordan øke engasjementet hos nøkkelinteressenter i helsepleie´. Det er ren, ubesudlet bullshit og har ingen hensikt utover at markedsfolkene kan krysse av i en boks … Nylig fakturerte jeg rundt 120.000 kroner for en tosiders rapport som en kunde skulle presentere i et globalt møte. Når det kom til stykket ble ikke rapporten brukt fordi de aldri kom fram til det punktet på agendaen.» The New Yorker, juni 2018

Bullshit-jobber

Det var David Graeber som introduserte, eller kanskje populariserte, uttrykket «bullshit jobs». Det gjorde han i et essay fra 2013. Senere skrev han en bok med samme tittel.

Graeber anslår at så mye som 30 prosent av alt arbeid som utføres ikke bidrar med noe som helst, verken for arbeidsgiveren eller samfunnet.

Så når mange jobber føles meningsløse, så er det ikke usannsynlig at det er fordi de faktisk er meningsløse, sett fra arbeidstakerens oppfatning av rett og galt.

I 2013 ble det gjort en global undersøkelse hvor 230.000 hel- og deltidsarbeidende i 142 land ble spurt om hvor engasjerte de er i jobbene sine. 63 prosent svarte at de ikke er engasjert.

«Spør du folk i Nederland vil 4 av 10 hevde jobbene deres egentlig ikke burde eksistere.»

En annen undersøkelse som ble gjort i Storbritannia i 2015 spurte arbeidstakere om de føler at deres jobber bidrar med noe meningsfullt i verden. Halvparten sa enten nei eller vet ikke.

Spør du folk i Nederland vil 4 av 10 hevde at jobbene deres egentlig ikke burde eksistere.

Mest oppsiktsvekkende (eller kanskje ikke) er at disse bullshit-jobbene ikke utføres av lærere, vaskehjelper, søppeltømmere eller dyrepassere, men er typiske hvitsnipp-jobber, som HR, PR, lobbying, telemarketing, finans, rådgivning, ledelse og næringslivs-juss.

Men hva er det som gir mening da?

Det handler om et lite ord:

Fordi …

«Det er ikke jobben din sin jobb å være meningsfull. Det er din jobb å finne mening i det du gjør»

Vi føler at vi har rett til mening i jobben vår. «Men det er ikke jobben din sin jobb å være meningsfull. Det er din jobb å finne mening i det du gjør», skrive Cassie Werber, og fortsetter: «Mening er ikke noe du finner … gjennom hjertefølt dedikasjon, lange arbeidsdager og selvoppofrelse. Mening er noe du skaper.»

Og den beste måten du finner mening i jobben din er gjennom ordet «fordi».

Jeg gjør denne jobben fordi … jeg trenger pengene. Fordi jeg vil redde verden. Fordi jeg syns det er viktig at denne jobben blir gjort. Fordi jeg gjerne vil hjelpe andre.

Det trenger ikke å være så stort. Men som Nietzche observerte:

«Den som har et hvorfor å leve kan utholde et hvilke som helst hva.»

Har du ikke et godt «fordi» bør du vurdere å gå på leting: enten etter et bedre svar, eller etter en bedre jobb.

God tirsdag.


PS. Kanskje har du hørt den gamle historien om vandreren som kom over tre murere. “Hva gjør du?”, spurte han den første. “Jeg legger murstein”, svarte mureren. “Hva gjør du?”, spurte han den andre. “Jeg bygger en vegg.” Den tredje så imidlertid stolt opp da han fikk spørsmålet, og svarte: “Jeg bygger en katedral.”


Kilder og videre lesning:

Motivasjon | Tirsdag morgen

Vær ditt eget forskningsprosjekt

Vær ditt eget forskningsprosjekt

Ønsker du endring? Slutt å dømme, og begynn å forske. Vær ditt eget forskningsprosjekt. Det handler ikke om viljestyrke, det handler om ferdigheter. Les mer

Hva er ditt hvorfor?

Du er ingen leder hvis ingen følger deg. Du må gi de en grunn til å følge deg. Du skal skape mening. Du skal finne og kommunisere ditt «hvorfor». Les mer
Sprekken som slapp lyset inn

Sprekken som slapp lyset inn

Vi har grunn til å være stolte av hvem og hvordan vi var etter den dagen i juli. Men etter stoltheten kommer det også en følelse av ansvar. I ettertid er det et stort spørsmål som henger igjen. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

De små nyansene mellom læring, opplæring og belæring

De små nyansene mellom læring, opplæring og belæring

|
«Gi ikke råd til den som ikke har bedt om det» rådga en av coachlærerne mine. Paradoksalt nok var det et råd jeg ikke hadde bedt om, men det fikk meg likevel til å tenke.
Veggkunst mor og barn fra barnehage i Oslo (foto: Paal Leveraas)

Lønnsomt mangfold?

|
Ukens tilt dykker ned i mangfoldsdebatten og spør: er mangfold lønnsomt? Hvordan knekker vi gåten?
Er mangfold et mål eller et middel?

Er mangfold et mål eller et middel?

|
Medici-familien skapte et mangfold ved å samle unge og eldre fra ulike yrkesgrupper. Dagens styrer må derimot definere sin egen strategi for å skape et perspektiv- og meningsmangfold. Dette med basis i hvilke mål de har for virksomheten og hvilke utfordringer de står foran. Mangfold kan nemlig være så mangt.
Optimistiske rapporter om mangfold forteller ikke hele sannheten

Optimistiske rapporter om mangfold forteller ikke hele sannheten

|
McKinseys mangfoldsrapporter slår år for år fast at vinnerne i business dyrker mangfold. Annen forskning er ikke like bastant i sine konklusjoner.
Mangfold lønner seg ikke!

Mangfold lønner seg ikke!

|
Hva tenkte du når du leste denne overskriften? Kanskje "endelig har noen tatt til fornuft?" Eller "her er det noen som har misforstått"? Ikke pisk deg selv. Du er blitt offer for et kognitivt bias. Intet er mer menneskelig enn det.
Trekk deg, Tangen!

Trekk deg, Tangen!

|
Det blir mer og mer åpenbart at Nicolai Tangen ikke kommer til å bli oljefondsjef.
Rødt, grønt og blått øye

Hva betyr din personlighetstype for hvordan du mestrer hjemmekontoret?

|
Kunnskapsutvikling, mestring og mangfold med hjemmekontor avhenger til en viss grad av din personlighet. Personlighetsekspert Bjørn Z. Ekelund redegjør.
Rekk opp hånda hvis du er uenig i dette

Rekk opp hånda hvis du er uenig i dette

|
Er begrepet mangfold inne i en blindgate av politisk korrekthet?
Kvinne ser på skjerm med mange ansikter

Mangfoldige styrer tar bedre beslutninger

|
Det står dårlig til med mangfold i styrerommet, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Synd, for mangfoldighet sikrer bedre beslutninger.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.