tilt | Aktuelt | Samfunn | Mangfoldige styrer tar bedre beslutninger

Mangfoldige styrer tar bedre beslutninger

fredag 21. august 2020 @ 09:12

Det står dårlig til med mangfold i styrerommet, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Synd, for mangfoldighet sikrer bedre beslutninger.
Av Walaa Abuelmagd

Mangel på mangfold i styrerommet har vært, og er fortsatt definert som en av de viktigste utfordringer selskaper står overfor nasjonalt og internasjonalt, hovedsakelig på grunn av økende tvil om et homogent styre har tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å produsere gode og effektive beslutninger for forretningsdriften. 

I løpet av det siste tiåret har store selskaper og regjeringer rundt om i verden prøvd å implementere kvoter som ville legge til rette for mer mangfold blant styrene.

Men hvor mangfoldige er organisasjoner i dag? Hva er oppnådd og hvordan kan vi sørge for en viss kvotetenkning som kan oversettes til en mer balansert forretningsverden? 

Hva er styremangfold?

Styremangfold refererer til å ha styremedlemmer med forskjellige meninger, bakgrunn (utdanningsnivå og sosial erfaring), religiøs/politisk tro, seksuell orientering og/eller livserfaring, med sikte på å bringe en alternativ tenkning til styrene. Tradisjonelt velges direktører basert på et visst ferdighetssett som er nødvendig for å drive forretningsvekst, for eksempel ledelse eller fagkompetanse knyttet til virksomhetens formål. Å integrere en større bredde av ferdigheter inn i styresammensetningen, kan forsterke de fordelene mangfold gir bedriftene.

Mangfold er ikke bare begrenset til kjønn. Selv om det er gjort betydelig innsats for å fremme likestilling basert på kjønn på arbeidsplasser og i styrer, bør alder og kulturell bakgrunn også vurderes inn i en mangfoldig balanse. Fortsatt ser vi en fraværende representasjon av innvandrere i styrerommene.

Hva sier statistikken?

I Norge for eksempel, har bakgrunnen til topplederne i Norges 100 største selskaper blitt undersøkt. 15 av 100 toppledere er født i andre vestlige land, mens fem har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Hos tre av disse fem hadde minst en av foreldrene nordisk bakgrunn. Dette etterlater oss med bare to ledere (begge tilfeldigvis menn) som var det statistikere liker å kalle «førstegenerasjons innvandrere», altså personer som verken er født i Norge eller har norskfødte foreldre eller besteforeldre. Med andre ord: folk som meg selv som kom til Norge i voksen alder.

Ser du på styrerommet ved mange norske institusjoner og virksomheter, blir bildet enda mer forvrengt. For eksempel: av alle 105 styremedlemmer i de 16 eliteserieklubbene i norsk fotball, er det bare én med innvandrerbakgrunn. Han kommer fra Island. 

Enda mer dramatisk er det at ingen av de 63 styremedlemmene i de syv store selskapene der den norske stat har eierandeler i, har etnisk minoritetsbakgrunn. Ingen!

Gjennom årene er det gjort mye for å fremme mangfold blant styrer, både i Europa og USA. EU-kommisjonen har innført et direktiv for å øke kvinnelig tilstedeværelse i styrerommet. Norge var det første landet som vedtok en representasjon på 40% av begge kjønn i styrene i 2005.

Men selv om vi de siste årene ser flere kvinner som styremedlemmer, er andre minoriteter fortsatt underrepresentert. En undersøkelse fra 2017 gjort i Canada fant at kvinner besitter ca. 25% av lederposisjonene, mens minoritetene faller bak og utgjør bare 3% i styrer.

LES OGSÅ: Det eneste som betyr noe for mangfold

Årsak og sammenheng

Andi Shi, administrerende direktør i den kinesiske profesjonelle foreningen i Canada sier det slik: 

«Det er fortsatt en ubevisst antagelse om at etniske minoriteter ikke er gode nok, og man har en bekymring for at de ikke kommer til å prestere så bra som en hvit person. Vi trenger kvoter for å tvinge organisasjoner til å gjøre endringer.»  

Dette er en del av bildet, men det finnes også flere elementer.  

Tradisjonelt rekrutterer styrer fra C-suite ledere. Og selv om det er vanlig kunnskap at akademikere, gründere og andre ledere som ikke kommer fra topplederstillinger, kan tilføre et bredere perspektiv og flere synspunkt, melder Harvard Business Review at styrekandidater fremdeles ikke velges ut fra et mangfoldsperspektiv, men på grunn av likheten til de som allerede sitter i de aktuelle styrene. 

Dette tankesettet krenker selve essensen av mangfoldet i lederposisjoner.

Hvordan fremme mangfold?

Implementering av flere kvoter vil ikke nødvendigvis fjerne hovedårsaken til at kandidater blir valgt ut fra likhetstankegang. Ved aktivt å oppsøke et bredere aspekt av profesjonelle nettverk, gir vi økt synlighet til flere med minoritetsbakgrunn. Disse kandidatene kan gjennom å bidra med sine ressurser og perspektiver inn i mer mangfoldige styrer, gi de samme styrene et bedre beslutningsgrunnlag i en stadig mer kompleks verden.

De samme prinsippene gjelder når vi rekrutterer demografisk mangfoldige toppledere. Oppmerksomheten bør rettes mot å identifisere om kandidatene også er kognitivt mangfoldige. Dette kan oppnås ved ikke bare å inkludere kandidatenes bakgrunn og kompetanse, men også deres personlige erfaringer, og hvordan disse har formet dem til å danne unike perspektiver.

Langt fra optimalt

For å forbli relevant i en stadig mer konkurransedyktig verden, er det viktig at selskaper inkluderer helhetlig mangfold i sin virksomhetsledelse. Og selv om det er tatt noen skritt mot mer likestilte styrerom, er vi langt fra det optimale mangfoldet.

Et sted å starte er at hver bedrift, stor eller liten, legger opp til en mer utvidet utvelgelsesprosess for ledelse og styre. Det er viktig å være bevisst på at det ikke finnes bestemte grupper i arbeidslivet. Det finnes mangfold

Slik unngår vi å operere i et stort ekkokammer med kjente perspektiver som ikke tar ende.



Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Vi er likere enn vi liker å tro

Vi er likere enn vi liker å tro

|
Følger vi virkelig vår egen sti, eller lar vi oss drive med av strømmen?
En grønn spire foran en skjerm som viser aksjekurser. Illustrerer ESG i finanssektoren.

ESG i finanssektoren: Nøkkelen til fremtidig suksess

|
Bank- og finanssektoren må aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverktøy for å sikre bærekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.
Generasjon Zs umulige oppgave

Generasjon Zs umulige oppgave

|
Den generasjonen ledere som er på vei inn i arbeidslivet i dag står foran noen av de største utfordringene i sivilisasjonens historie.
Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.