tilt | Signert | Tirsdag morgen | Sprekken som slapp lyset inn

Sprekken som slapp lyset inn

tirsdag 30. august 2011 @ 06:00

Vi har grunn til å være stolte av hvem og hvordan vi var etter den dagen i juli. Men etter stoltheten kommer det også en følelse av ansvar. I ettertid er det et stort spørsmål som henger igjen.
Av Paal Leveraas

There is a crack, a crack in everything. That’s how the light gets in.

Leonard Cohen

Disse ordene fra Leonard Cohen har kvernet i hodet mitt siden 22. juli.

Siden jeg hørte dem første gang har ordene vært viktige for meg.

Det er ord som minner om at vår utilstrekkelighet er det som gir rom for vekst.

Gjennom sprekker i asfalten stikker løvetann frem.

Gjennom sprekker i fasaden slipper lyset inn.

Det er ord som har betydd mye for meg. Og etter den 22. juli har betydningen av ordene vokst seg veldig mye større.

Eksplosjonen og de knatrende maskingeværsalvene flenget opp en sprekk i vår tilværelse som strakte seg fra Oslo til Utøya.

Vi stod rystet og sjokkert tilbake.

Vi gråt, vi sørget, vi raste.

Men gjennom tårene skimtet vi noe.

Ut av flengen strømmet det lys og varme.

Det var som en portal inn i en parallell virkelighet, og i noen dager og uker levde vi i denne virkeligheten. Gatene i Oslo var lunere, ansiktene mildere, omsorgen større. Hat ble besvart med kjærlighet, våpen ble møtt med roser, og splittelse med samhold.

Den uventede reaksjonen fanget oppmerksomheten til en hel verden. De sperret øynene opp og vendte seg mot oss; først i forskrekkelse og avmakt, så i forundring. Nesten 70 år etter fulgte de Franklin D. Rooselvelts oppfordring fra september 1942:

Hvis det er noen som fremdeles lurer på hvorfor denne krigen utkjempes, la ham se til Norge. Hvis det er noen som lever i den villfarelse at denne krigen kunne vært unngått, la ham se til Norge; og hvis det er noen som tviler på at demokratiet vil vinne, sier jeg igjen, la ham se til Norge.

Franklin D. Roosevelt

Men fliken glir langsomt igjen. Tingene vender tilbake til det normale. De gode, kjærlig vitende, uegennyttige smilene i gatene er borte.

Og noe blir likevel tilbake: En følelse av å ha sett en annen måte å leve livene våre på, – som om vi har hatt en kollektiv nær døden-opplevelse. Opplevelsen av å ha vært i nærheten av noe ufattelig stort lever videre i våre sinn.

Vi har grunn til å være stolte av hvem og hvordan vi var etter den dagen i juli. Men etter stoltheten kommer det også en følelse av ansvar.

Vi har gjennom Nordahl Griegs gjenfunne strofer lovet hverandre å ta vare på skjønnheten og varmen.

Som om vi bar et barn varsomt på armen.

Mange føler dette ansvaret på kropp og sjel. Den siste tiden har representanter for tre ulike grupperinger tatt kontakt med meg omtrent samtidig, men helt uavhengig av hverandre. Alle tre med et dypfølt ønske om å finne måter å holde fast ved det som vokste fram i oslogatene i juli.

Ikke det onde, men det gode.

Hvis dette skjer i min lille verden, er jeg overbevist om at det skjer mange andre steder.

Noe sprenger seg fram og vil ut i lyset, som løvetann gjennom asfalt.

I julidagene 2011 var vi i forbausende liten grad opptatt av hvem som gjorde hva mot hvem. Nå i ettertid ligger i stedet et helt annet spørsmål på tunga:

Hva er det som prøver å skje her?

God tirsdag.


Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

3 Comments

  1. Beathe

    Tusen takk, dette var veldig fint!

    Mange rundt meg har også uttrykket dette, om den nye åpenheten som var så påfallende: «Jeg håper bare at det varer». Det håper jeg også. Og straks jeg kjente det, at det håper jeg også – så ble jeg faktisk litt irritert på meg selv. Hvem er det jeg håper at skal sørge for at dette varer? Det er jo utrolig enkelt: det bestemmer jeg. Det bestemmer vi. Som håper at dette varer. Det har vært en åpenbaring for meg.

    «Jeg håper bare at det varer»
    «Det gjør det, for det bestemmer vi»

    Reply
  2. Anonym

    Tenker mer på Øverlands «Du må ikke sove» når jeg tenker på illgjerningsmannen fra 22. juli

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om Fandens beregning av sitt publikum

    Reply
  3. Eirin Bjornstad

    Takk for gode vakre ord, for viktige refleksjoner. Jeg skal følge med på Tirsdag Morgen.

    Eirin

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.