Coaching og rådgivning | Kurs | Fagnettverk

Vi tilter arbeidslivet mot en mer bærekraftig fremtid. Se hva vi kan gjøre for din virksomhet.

100 dager
Mellom 30 og 50 prosent av nye ledere er spilt ut over
Litt klokere
Ukentlige gode samtaler på Zoom. Ta med ditt kloke hode og lær
Fra gründerskap til lederskap
Dere har vært gjennom mange tøffe faser. Nå skal dere bli voksne.

Alle våre tjenesterVåre partnere
tilt | Signert | Tirsdag morgen | Sprekken som slapp lyset inn

Sprekken som slapp lyset inn

tirsdag 30. august 2011 @ 06:00

Vi har grunn til å være stolte av hvem og hvordan vi var etter den dagen i juli. Men etter stoltheten kommer det også en følelse av ansvar. I ettertid er det et stort spørsmål som henger igjen.
Av Paal Leveraas

There is a crack, a crack in everything. That’s how the light gets in.

Leonard Cohen

Disse ordene fra Leonard Cohen har kvernet i hodet mitt siden 22. juli.

Siden jeg hørte dem første gang har ordene vært viktige for meg.

Det er ord som minner om at vår utilstrekkelighet er det som gir rom for vekst.

Gjennom sprekker i asfalten stikker løvetann frem.

Gjennom sprekker i fasaden slipper lyset inn.

Det er ord som har betydd mye for meg. Og etter den 22. juli har betydningen av ordene vokst seg veldig mye større.

Eksplosjonen og de knatrende maskingeværsalvene flenget opp en sprekk i vår tilværelse som strakte seg fra Oslo til Utøya.

Vi stod rystet og sjokkert tilbake.

Vi gråt, vi sørget, vi raste.

Men gjennom tårene skimtet vi noe.

Ut av flengen strømmet det lys og varme.

Det var som en portal inn i en parallell virkelighet, og i noen dager og uker levde vi i denne virkeligheten. Gatene i Oslo var lunere, ansiktene mildere, omsorgen større. Hat ble besvart med kjærlighet, våpen ble møtt med roser, og splittelse med samhold.

Den uventede reaksjonen fanget oppmerksomheten til en hel verden. De sperret øynene opp og vendte seg mot oss; først i forskrekkelse og avmakt, så i forundring. Nesten 70 år etter fulgte de Franklin D. Rooselvelts oppfordring fra september 1942:

Hvis det er noen som fremdeles lurer på hvorfor denne krigen utkjempes, la ham se til Norge. Hvis det er noen som lever i den villfarelse at denne krigen kunne vært unngått, la ham se til Norge; og hvis det er noen som tviler på at demokratiet vil vinne, sier jeg igjen, la ham se til Norge.

Franklin D. Roosevelt

Men fliken glir langsomt igjen. Tingene vender tilbake til det normale. De gode, kjærlig vitende, uegennyttige smilene i gatene er borte.

Og noe blir likevel tilbake: En følelse av å ha sett en annen måte å leve livene våre på, – som om vi har hatt en kollektiv nær døden-opplevelse. Opplevelsen av å ha vært i nærheten av noe ufattelig stort lever videre i våre sinn.

Vi har grunn til å være stolte av hvem og hvordan vi var etter den dagen i juli. Men etter stoltheten kommer det også en følelse av ansvar.

Vi har gjennom Nordahl Griegs gjenfunne strofer lovet hverandre å ta vare på skjønnheten og varmen.

Som om vi bar et barn varsomt på armen.

Mange føler dette ansvaret på kropp og sjel. Den siste tiden har representanter for tre ulike grupperinger tatt kontakt med meg omtrent samtidig, men helt uavhengig av hverandre. Alle tre med et dypfølt ønske om å finne måter å holde fast ved det som vokste fram i oslogatene i juli.

Ikke det onde, men det gode.

Hvis dette skjer i min lille verden, er jeg overbevist om at det skjer mange andre steder.

Noe sprenger seg fram og vil ut i lyset, som løvetann gjennom asfalt.

I julidagene 2011 var vi i forbausende liten grad opptatt av hvem som gjorde hva mot hvem. Nå i ettertid ligger i stedet et helt annet spørsmål på tunga:

Hva er det som prøver å skje her?

God tirsdag.


Tirsdag morgen

«Alt dette startet med en mus»

«Alt dette startet med en mus»

«Stay foolish. Stay hungry.», rådet Steve Jobs ungdommen. «Du skal ikke tro du er noe», mumlet Jante. «Hvis du kan drømme det, kan du gjøre det», sa Walt Disney. Alt han trengte var en mus.  Les mer
Dagbok fra en delt uke

Dagbok fra en delt uke

Om det var gud eller Xi Jinping som lukket døren skal jeg ikke mene noe om. Hvilken effekt det har hatt står klarere for meg. Det handler om å dele. Her er dagbok fra en delt uke. Les mer
Revolusjonens røst - fra Brüssel

Revolusjonens røst – fra Brüssel

Mange er urolige for utviklingstrekk i vårt digitale samfunn. Vi profileres, overvåkes, manipuleres og kontrolleres av teknologiselskap og myndigheter. GDPR er et modig mottrekk til utviklingen. Nå bør også digitalarbeiderne komme seg opp på barrikadene. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

3 Comments

  1. Beathe

    Tusen takk, dette var veldig fint!

    Mange rundt meg har også uttrykket dette, om den nye åpenheten som var så påfallende: “Jeg håper bare at det varer”. Det håper jeg også. Og straks jeg kjente det, at det håper jeg også – så ble jeg faktisk litt irritert på meg selv. Hvem er det jeg håper at skal sørge for at dette varer? Det er jo utrolig enkelt: det bestemmer jeg. Det bestemmer vi. Som håper at dette varer. Det har vært en åpenbaring for meg.

    “Jeg håper bare at det varer”
    “Det gjør det, for det bestemmer vi”

  2. Anonym

    Tenker mer på Øverlands “Du må ikke sove” når jeg tenker på illgjerningsmannen fra 22. juli

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om Fandens beregning av sitt publikum

  3. Eirin Bjornstad

    Takk for gode vakre ord, for viktige refleksjoner. Jeg skal følge med på Tirsdag Morgen.

    Eirin

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This