tilt | Signert | Tirsdag morgen | Hurra!, liksom?

Hurra!, liksom?

tirsdag 15. januar 2013 @ 06:32

De vi beundrer mest er de som har gjort flest feil. Vil du beundres og berømmes av dine medmennesker, må du legge deg i trening. Visdom skapes ikke av suksessene, men fiaskoene.
Av Paal LeveraasFoto: Nenad Rakicevic, Pixabay

De vi beundrer mest er de som har gjort flest feil. Vil du beundres og berømmes av dine medmennesker, må du legge deg i trening. Visdom skapes ikke av suksessene, men fiaskoene.

Jeg er blitt fortalt det hundrevis av ganger, og har sagt det til andre tusenvis av ganger: Du er ikke dine feil.

Du kan gjøre feil, men det det betyr ikke at du er feil, verken i entall eller flertall.

Likevel føler jeg meg i blant som et vandrende katastrofeområde.

Som forleden dag. En oppgave jeg skulle utføre viste seg å være noe helt annet enn jeg hadde forestilt meg.

Planen ble lagt til side, og jeg improviserte meg gjennom prosjektet.

Og feilet.

Hurra!

Liksom.

«Jeg har ikke feilet, jeg har funnet ut 10.000 måter som ikke virker», skal Thomas Edison ha sagt så eplekjekt.

Jo, det er et perspektiv.

«Vis meg en mann som ikke har feilet, og jeg skal vise deg en mann som ikke har levd», sa en annen smarting.

Joda, sant nok.

Å feile er en grunnleggende del av det å lære.

Det betinger imidlertid at man er i stand til å se sine feil i øynene.

Det er ikke alltid så lett.

Gjennom et langt liv får vi god trening i å minimalisere, bortforklare og feie under teppet.

Noen av oss har lært og trent på andre teknikker, som å feire våre feil som en kilde til læring, og skifte perspektiv, – som den eplekjekke Edison sitert ovenfor.

Hurra!, liksom.

Alt det der er vanskelig å hente fram når du vasser i dritt til knærne.

Vår evne til å håndtere stress, katastrofer og personlige bommerter har fått et eget ord i psykologien: Resiliens. Det er et begrep som oppsummerer visdommen i de gode, gamle trøstende ordene mange av oss henter fram i blant: «Hvis det ikke tar livet av deg, gjør det deg sterkere.»

En resilient person har gjort så mange feil at han har utviklet motstandsdyktighet, akkurat som når vi utsettes for bakterier og utvikler motstandskraft mot sykdom.

Våre største helter beundres gjerne for sin evne til å reise seg og gå videre. De ville aldri vært der de er uten å ha trent seg på tusenvis av større og mindre katastrofer først.

De vi beundrer mest er derfor de som har gjort flest feil.

Lance Armstrong ble en slik helt for millioner for sin evne til å reise seg fra kreft og bli best i verden. Han har fått god trening i å feile.

De feilene han nå er blitt tatt med sykkelshortsen nede for er muligens verre å reise seg fra enn kreftsykdommen. Men i avdelingen for tildeling av personlige katastrofer kunne de knapt funnet en bedre og mer veltrent kandidat enn nettopp Armstrong.

Jeg er faktisk mer nysgjerrig på neste vending i denne historien enn jeg er indignert over hvordan han har jukset en hel verden. Siste kapittel er ikke skrevet. Det skulle ikke overraske meg om han snart fremstår som en helt igjen, om enn på en annen måte.

Armstrong og andre helter og antihelters teknikker for å håndtere feil kan være noen av disse:

  • Kjenn på følelsen og smerten. Når noe gjør vondt har vi en tendens til å skyve det bort. Hent det vonde fram, se på det, kjenn på det, lukt på det. La sinnet, skuffelsen, frustrasjonen, angsten boble opp til overflaten.
  • Ta vare på deg selv. Sørg for at du får næring og hvile. Søk støtte fra familie og venner.
  • Sett det i perspektiv. Mens jeg skriver dette og tenker på hva andre går gjennom av personlige tragedier, krymper betydningen av det feilslåtte prosjektet mitt minutt for minutt. Det er nesten så jeg rødmer litt over hvor stor vekt jeg tilla det innledningsvis.
  • Skriv om det – i en dagbok, eller kanskje på Tirsdag morgen.
  • Ikke gi opp. Prøv igjen. Du har mer trening nå. Legg en plan og kjør på. Du er ikke dine feil. Du gjør dem, men du er dem ikke.

Kloke mennesker ble kloke av det de gjorde feil, ikke det de gjorde rett.

Så feir din feil.

Hurra!

Liksom.

God tirsdag.

Tirsdag morgen

Vår ekstatiske jakt på flyt

Når du er i flytsonen, er du lykkelig. Hvis hele teamet er i flytsonen, er lykken nesten ikke til å holde ut. De fleste husker en gang vi var der, men de færreste vet hvordan de kommer tilbake dit. Flytsonen Les mer
Politisk ideologi og arbeidslivets virkelighet

Politisk ideologi og arbeidslivets virkelighet

Å fokusere på ønsket resultat og defokusere på hvordan man skal komme frem til resultatet er en undervurdert lederferdighet. Fokus på hvordan ting skal gjøres heller enn hva som er ønsket resultat er særlig fremtredende i valgkampen, og politikken generelt, Les mer
Utsolgt for smerte

Utsolgt for smerte

Smerte er etterspurt, til de grader at det er utsolgt. Kanskje skal det gjøre mer vondt å jobbe? Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

7 Comments

  1. Nina Mordt Kolstad

    Hurra, absolutt. Det er slik vi skal se det. Nå er tirsdagen komplett

  2. Christian H. Rafn

    Ja, kjenn på smerten, og lær av den. Det er et radikalt budskap i en verden der alle bare skal tenke positivt! Ellers: min bestefar jobbet hos Edison på slutten av 1800 tallet og kan bekrefte at Edison sa at han hadde lyktes i å identifisere 700 (ja syv hundre) stoffer som ikke egnet seg til glødetråd i glødelampen.

    • Paal Leveraas

      Takk for klargjøring, Christian. Dette setter jo ting i et annet lys, mer eller mindre bokstavlig talt. 🙂

  3. Lill Aulie

    HURRA!! Gleder meg til neste tirsdag…

  4. Siri Bente

    TUSEN takk for disse ordene Pål.Vanvittig bra skrevet. Herlig å vite at når vi feiler så vokser vi som mennesker og blir klokere. “Perfekte” mennesker er forresten veldig kjedelige! dette ble forresten en skikkelig “vitaminpille” for meg i dag når jeg skulle ut i et viktig møte og var noe redd for å ikke lykkes……takket være disse ordene i bakhodet så gikk det faktisk glimrende…!!Jeg skiftet perspektiv….

  5. Cecilie Lund

    Lance Armstrong – nå ja, jeg vet ikke om han bør bli noens rollemodell, selv om han klarer å stable seg på beina igjen- med hjelp fra inflytelsesrike folk. Er han bedre til sinns enn ABB når det kommer til sjels ord og handling?

    USA har en merkelig kultur. De forherliger seg selv, sine helter – og sågar sine kjeltringer – som blir antihelt-helter i programmer som handler om kriminalitetsgåter,og i krim. og actionfilmer, eller i såpeoperaer sågar, der flere begår kriminelle handlinger, sitter inne, slipper ut, begår nye osv.

    Det er bare en side av dette. Med sitt juks har Armstrong-temaet satt andres lys under sin skjeppe og parkert dem der! Ikke bare sportsfolkene, men all idrett! Lance Armstrong har brutt helt ned den tilliten han fikk fra en hel sportsinteressert verden- (med god hjelp fra en maktorientert, korrupt elitekrets rundt ham).

    Verst er det vel at han:

    * med vitende og vilje har hentet hjem falskt og urett:- gull og heder til USA – en idrettsprestasjon er en evig seier og gir en makt som ikke blir glemt og bortgjemt.

    * Har stjålet andre superdyktige folks suksesser, andre nasjoners berømmelse og makt, andre idrettsutøveres pallplasseringer. han har med vitende og vilje tråkket på sine atletkollegers blod-, svette- og tåreinnsats, jukset seg forbi deres treningsstrev, deres håp, deres utgifter og forsakelser.
    Å heve den falne idrettsstjernen, hjelpe ham opp i knestående, følge hans “kanossagang” med interesse – til nok en seierstriumf – om enn for hans “avlat”-aktiviteters skyld, bidrar til å korrumpere alt det strev som gjøres for å holde nettopp dopingelendighetens korrumperte elementer i sjakk.
    Å forbilledliggjøre Lance Armstrong nok en gang, her ifm ledelsesutvikling, er som å helle gift i ledernes viljesvalg og rettskaffenhetsbeger. Det bør aldri bli aksept for at juksemakere med kløkt skal få stjernestatusen tilbake.

    Slik jeg ser det, har ikke Lance Armstrong noe godt å lære oss – unntatt dette:
    *Muligheten til berømmelse frister til forsyndelser og massedød.
    *Mulighetens makt og mangel på adekvat kvalitetskontroll, korrumperer de velfungerende menneskene og deres systemer.
    *Berømmelse gir en makt som får vettet til å forsvinne, også hos dem som trodde naivt, støttet opp og som derfor falt med ham.

    • Paal Leveraas

      Takk for din indignasjon, Cecilie. Endelig noen som lot seg provosere av referansene til Armstrong. 🙂

      Jeg forsvarer ikke juks i idretten, eller noen andre steder. Men jeg spår forsøksvis litt om neste vending i dette dramaet, som har alle ingredienser fra en klassisk gresk tragedie. Vi kan like eller mislike skurkene og heltene, men det gjør ikke rammene og historien mindre fengslende. Og siste kapittel er ikke skrevet enda.

      Syns for øvrig du er hard mot Armstrong når du sammenligner ham med en massemorder. Armstrong har tross alt tidligere demonstrert at det bor krefter i ham som vi må beundre. At en idrettsmann jukser betyr ikke at han ikke har lagt enorm innsats inn i å komme der han er. Jukset har bragt ham de ekstra siste millimetrene som sikrer at han slår konkurrentene. Uetisk og lite aktverdig, ja, – gal drapsmann, nei. Armstrong faller dypt fordi han hadde klatret høyt, og skal vi tolke signalene om sykkelsporten rett, ble han best av to grunner: han dopet seg bedre enn konkurrentene og syklet fortere enn dem.

På forsiden nå

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

|
På 80-tallet lærte vi at det var lurt å bygge sten på sten: Først Norge, så verden. Men på 80-tallet var ingen på nett. Revolusjonen har økt hastigheten på alt her i verden. Nå er det «first to market» som gjelder, og dette markedet er ikke nødvendigvis i nærheten av der du bor.
Dompap

Det fineste du kan si til et annet menneske

|
Jeg ringte nylig til en bekjent som jeg vet at, i likhet med mange andre, jobber hjemmefra om dagen. Arbeidsoppgavene hennes er like mange, om ikke flere enn før, men kontakten med omverdenen er nesten utelukkende digital.
Mann i dress sikter på deg med en banan

5 dilemmaer du kan møte når du skal onboarde den nye, kreative lederen

|
Han er kreativ, sprudlende og representerer akkurat det du føler organisasjonen trenger. Men tør du å ta sjansen på konfliktene som kan oppstå når kreativitet møter konformitet?
Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

|
Norske arbeidsplasser er blitt stadig mer mangfoldige. Rasisme er fremdeles et tema, men vi har kommet et stykke på vei. tilt.works tilter Walaa Abuelmagd har snakket med ledere med flerkulturell bakgrunn. Her er hva hun lærte.
Utholdenhet trumfer penger

Utholdenhet trumfer penger

|
Jante var dårlig på tegnsetting. «Du skal ikke tro du er noe», står det i Janteloven. Det skulle egentlig stått «Du skal ikke tro. Du er noe». Hvis du gjennom den troen kan finne utholdenhet vil idéen din trumfe alt, pengemangel inkludert.
Penger trumfer idė

Penger trumfer idė

|
Veien fra 100 % og full kontroll til under 2 % og uten kontroll kan være overraskende kort. Det har mange gründere erfart. Idéen kan være god, men alle idéer trumfes av kapital, mener Atle Øi.
Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

|
Vi snakker ofte om to ledernivåer: strategisk og operativt. Men i virkelighetens verden finnes et tredje nivå midt i mellom de to.
Mot lysere tider

Mot lysere tider

|
Det går mot lysere tider. Aldri har det vært mer kjærkomment. Men hva gjør vi når vaksinen er her og sprøytene er satt?
Å droppe håndhilsing er et feilgrep

Å droppe håndhilsing er et feilgrep

|
I dagens klimadebatt og debattklima er vi mer opptatt av hvilke fotavtrykk vi etterlater oss enn håndtrykkene vi deler ut. Det er en tabbe. Kontroll på det økologiske fotavtrykket forutsetter faste håndtrykk som forplikter.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.