«Må jeg trekke inn magan?», spurte Kjetil i peptalken vi hadde før jeg skulle introdusere ham som foredragsholder. «Nei, du er jo en velferdsprofitør. Vis den fram i all sin prakt.»
Den korte, fleipete dialogen jeg hadde med Espiras IT-direktør Kjetil Haugland Johansen på Peopletech kom tilbake til meg da jeg lyttet til NRKs Politisk kvarter.
Der snakket de om at Tromsø kommune har sagt opp avtalen med en privat leverandør av helse og omsorgstjenester.
Hva det handler om
Espira er en privat aktør i barnehagebransjen. I foredraget sitt snakket IT-direktøren om hvordan de den siste tiden har snudd opp ned på det meste av gamle rutiner og prosesser.
Det handler om å redusere kostnader og gjøre ting mer effektivt ved hjelp av teknologi, og samtidig kunne levere mer av kjerneproduktene til sine kunder, foreldre og deres barnehagebarn.
I mens, i Politisk kvarter, snakker en tromsøpolitiker fra partiet Rødt om den private leverandøren av helstejenester som nå er sagt opp av Tromsø kommune. Uærbødig og uten forståelse for hva det krever å drive forretning i dag pekte han på at leverandøren deres har hovedkontor i Stavanger, som «jo er i rett linje mot skatteparadisene i den engelske kanal».
Ideologi og virkelighet
Jeg la merke til at debatten i liten grad handlet om brukerne av helsetjenester. Kunden er ikke det viktigste i et politisk univers hvor hvordan man gjør ting er viktigere enn resultatene.
Ideologien er viktigere enn virkeligheten.
Det et ikke helt ukjent fenomen i arbeidslivet, selv om det manifesterer seg på andre måter.
I likhet med politikerne er mange av oss elendige bestillere. Vi beskriver løsninger, snarere enn å tydeliggjøre problemet vi ønsker løst. Ser du bak noen av de store innkjøpsskandalene i norsk arbeidsliv de siste årene vil du finne igjen nettopp det fenomenet.
Resultat
Som arbeidsgivere er vi heller ikke alltid problemorientert, men løsningsorientert.
Å ha fokus på ønsket resultat og defokusere på hvordan man skal komme frem til dette resultatet er en lederferdighet som er sterkt underutviklet hos mange.
En medarbeider er en som får betalt for på løse problemer og levere resultater.
Denne erkjennelsen siger inn over stadig flere virksomheter og deres ledere. Vi ser en fremvekst av et mer liberalt arbeidsliv i den forstand at man defokuserer på tilstedeværelse og refokuserer på resultater.
Da er ikke det viktige om Per er på kontoret fra 8 til 16, men at han leverer det som forventes av ham innen avtalte frister.
Om han gjør det fra en strand i det indiske hav, fra hytta eller på kontoret er ikke viktig.
Om han gjør det om natten eller dagen er heller ikke viktig.
At han har friheten til å velge selv og tilliten som implisitt ligger i en slik ordning er kjempeviktig.
Og lønnsomt.
Produktiv frihet
Undersøkelser viser at frihet og tillit gir høyere produktivitet.
Du får rett og slett bedre resultater dersom medarbeiderne selv får velge hvordan resultatet skal virkeliggjøres.
Det krever motivasjon og engasjement hos den enkelte medarbeider.
Men nettopp motivasjon og engasjement er hva du fyrer opp under når du gir dem klare forventninger, tillit til at de vil løse oppgaven og frihet til å løse den slik de finner best.
God tirsdag.