30. oktober 2012 @ 00:01

Når du er i flytsonen, er du lykkelig. Hvis hele teamet er i flytsonen, er lykken nesten ikke til å […]
Paal Leveraas
Følg Paal

Når du er i flytsonen, er du lykkelig. Hvis hele teamet er i flytsonen, er lykken nesten ikke til å holde ut. De fleste husker en gang vi var der, men de færreste vet hvordan de kommer tilbake dit.

Flytsonen er et ettertraktet sted. Det er der de store musikkstykkene er skapt, det er der de store vitenskapelige oppdagelsene blir gjort, og det er der vi skaper arbeidsplasser, nye produkter og velstand.

«Du er i en ekstatisk tilstand, og det til et punkt hvor du føler at du nesten ikke eksisterer. Jeg har opplevd dette gang på gang. Hånden min er uavhengig av meg og jeg har ikke noe å gjøre med det som skjer. Jeg bare sitter der og ser på i en tilstand av ærefrykt og undring. Og musikken flyter ut helt av seg selv.»

Ordene er fra et intervju med en uidentifisert artist, og det er psykologen Mihaly Czikszentmihalyi som siterer dem i et foredrag han holdt på TED.

Czikszentmihalyi introduserte begrepet «flyt» som en betegnelse på en mental tilstand kjennetegnet ved ekstremt fokus på oppgaven man har foran seg. Det er et fokus som er så sterkt at man ikke bare glemmer alt rundt seg, man glemmer også seg selv, inkludert behov for mat, søvn og andre kroppslige behov.

Andre ord for denne tilstanden er i sonen, sentrert, fokusert.

Eller som de gamle grekerne sa: i ekstase.

Ekstase betyr å stå ved siden av. Når man står ved siden av seg selv, tråkker man inn i en slags parallell virkelighet.

Det er et sted det kan være utmattende, men grunnleggende veldig godt å være.

Utførelsen av aktiviteten som får deg i flyt er belønning i seg selv.

Czikszentmihalyi begynte å forske på flyt etter at et foredrag av Carl Jung fikk ham til å jakte på lykken. Han reiste fra Europa til USA for å studere psykologi, og en av de tingene han fant i jakten var at lykkefølelsen i et samfunn er praktisk talt konstant, helt uavhengig av hvor velstående det er. I USA har andelen av befolkningen som føler seg svært lykkelige vært konstant på rundt 30 prosent siden 1956, til tross for at velstanden har økt betydelig.

Så den opprinnelig ungarske psykologen gravde seg dypere ned i lykken. Han lette etter hverdagslig lykke, og fant den i første omgang blant kreative mennesker – kunstnere og vitenskapsfolk som uten tanke på belønning og berømmelse fordyper seg intenst i det de holder på med.

Czikszentmihalyi har sin egen teori. Det handler om vår evne til å være oppmerksomme. Vår oppmerksomhet er i stand til å prosessere ca 110 bits i sekundet. En samtale krever omtrent halvparten av denne kapasiteten. Når du vier et problem eller en oppgave tilstrekkelig oppmerksomhet, er det ingenting igjen til å bekymre seg for fremtiden, ektefellen, barna, bankkontoen, sjefen eller den vonde ryggen din.

«Du slutter rett og slett å eksistere en stund», sier Czikszentmihalyi. «Din eksistens settes på vent.»

Han har funnet syv betingelser som er tilstede når et mennesker er i flytsonen:

  1. Fokus som intensivert gir
  2. Ekstase, denne følelsen av å stå utenfor deg selv
  3. Du har klarhet i hva som trengs å gjøres fra det ene øyeblikket til det neste, og
  4. du har visshet om at det du forsøker er mulig å få til, selv om det er vanskelig
  5. Du får umiddelbar tilbakemelding
  6. Tidssansen forsvinner, du glemmer deg selv og føler deg som del av noe større
  7. Det du gjør blir verdt å gjøre for sin egen del, uavhengig av ytre stimuli

Det er ikke lett å skape en tilstand av flyt verken for deg selv eller for andre bare ved å forsøke. Det føles som det skjer best når det bare skjer, og i det du blir oppmerksom på at det skjer, blir det borte.

Det er imidlertid mulig å gjøre en del håndgrep, og det viktigste er å sørge for at det er en balanse mellom utfordringer og kompetanse. Umiddelbar tilbakemelding er også viktig; en musiker hører tonene han har skapt, en maler ser fargene på lerretet, og en programmerer får raskt tilbakemelding på kode som ikke fungerer.

De fleste av oss har vært i flytsonen noen ganger i livet. Det faktum at flyt gir en intens lykkefølelse samtidig som det bidrar til en eksepsjonell produktivitet bør være grunnlag godt nok for å forske videre på temaet, ikke minst hva gjelder å skape optimale forhold for flyt på arbeidsplassen.

Jeg er nysgjerrig på dine tanker om dette. Hva er dine opplevelser av flyt på arbeid eller privat, i samspill med andre eller alene? Del i kommentarfeltet lenger ned på siden.

God tirsdag.

Ressurser


Under finner du linker til et par av bøkene til Czikszentmihalyi, samt den omtalte videoen fra TED.com.

  • [amazon_link id=»0712657592″ target=»_blank» ]Flow: The Psychology of Happiness[/amazon_link]
  • [amazon_link id=»0340739738″ target=»_blank» ]Good Business: Leadership, Flow and the Making of Meaning[/amazon_link]

Paal Leveraas
Følg Paal

10 Kommentarer

  1. RagnhildV

    Czikzentmihalys «Flow and creativity», hvor han undersøker kreativitet og kreative mennesker i lys av flyt-teorien er også interessant lesning. Han hevder der at kreative mennesker først er dyktige i sitt fag, for deretter bli kreative, ikke omvendt. Tankevekkende

    Svar
    • Paal Leveraas

      Ja, det stemmer. Han nevner den gamle tanken om at det krever 10.000 timer trening å bli virkelig dyktig, og først etter det er du i stand til å være virkelig kreativ.

      Svar
  2. RuneP

    «… og i det du blir oppmerksom på at det skjer, blir det borte.» Er ofte en «bitter» følelse og bli oppmerksom på sin egen flyt 🙂

    Jeg fundere av og til på om det er det faktum at det ikke lar seg kontrollere fullstendig, samt at det ikke skjer alt for ofte, kankje er grunnen til at vi opplever denne lykkefølesen ved å være i flytsonen(?)

    Uansett et morsomt innblikk i Czikszentmihalyis observasjoner. Takk for interessant blogg.

    Svar
    • Paal Leveraas

      Kanskje noe med det, Rune. Men det er også en klar sammenheng mellom ferdigheter og utfordringer, slik Czikszentmihalyis flow matrix viser.

      Svar
    • Paal Leveraas

      Hei Nina, takk for påminnelsen. Jeg hadde glemt at vi har en ekspert på dette i blant oss. Har ikke lest boka – fikk jeg et eksemplar av deg den gangen? I så fall skal jeg finne det fram asap.

      Svar
  3. Nina Hanssen

    Jeg har jobbet med flow/flyt i flere år sammen med den danske forskeren Frans Ørsted Andersen. Boka vår er kommet ut på norsk og dansk og heter «Flow i hverdagen-navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet»(Fagbokforlaget) Jeg reiser nå rundt og holder foredrag og workshop om hvordan vi kan få mer flyt på arbeidsplassen. Er dere interessert , så ta kontakt. Jeg har egen hjemmeside : http://www.flowcom.no

    Svar
  4. Asle Gundersby

    Du trenger ikke å dra langt for å komme i flyt. Start opp pcen og finn fram et dataspill som du liker. Kanskje du ikke liker dataspill, eller kanskje du aldri har prøvd. Uansett; dataspillutviklerne er – bevisst eller ubevisst – mestre i å bygge flytsystemer. Å skape optimale forhold for flyt på arbeidsplassen er krevende, men ikke umulig. Imidlertid tror jeg ikke det handler om å skape optimale forhold. En optimal flytsituasjon for en arbeidstaker kan kanskje være ikke-optimal for en annen. Slik vil tilpasninger lett kunne bli suboptimalisering. Det er noen viktige parametre som må være på plass. Disse må det fokuseres på. Deretter handler det om å tilrettelegg for at flyt kan skje oftere.

    De bedriftene som får til dette, er jeg overbevist om vil oppleve stor innfluks av kreativitet og innovasjon. Sykefraværet vil gå ned og produktiviteten vil forbedre seg dramatisk.

    Ikke er det vanskelig heller! 🙂

    Svar
    • Paal Leveraas

      Spennende innspill, Asle! Takk for tankene dine!

      Svar

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: