Da dyrene startet skole for å følge med i tiden

Det var en gang at dyrene bestemte at noe måtte gjøres for å løse problemene i den moderne verden. De valgte et skolestyre som besto av en bjørn, en grevling og en bever. Og de fikk tak i et pinnsvin som skulle undervise. 

Pensum besto av løping, klatring, svømming og flying. For å gjøre det lettere å organisere undervisningen, skulle alle dyrene få samme undervisning i alle fag. 

Fra best til middelmådig

Anden var den flinkeste i svømming, hun var faktisk dyktigere enn læreren. Men i flying fikk hun bare 3, og i løping gikk det helt galt. Fordi hun var så dårlig til å løpe, fikk hun ekstratimer etter skoletid. Mens de andre hadde svømmetimer, måtte hun øve seg i å løpe. Etter at hun hadde holdt på med dette en tid, ble svømmeføttene hennes så trette at hun ble middels flink til svømming. 

Ekornet fikk 6 i klatring, men så ble han frustrert i flytimene. Læreren forlangte nemlig at han skulle starte fra bakken, mens han ville fly fra tretoppene og ned. Han overanstrengte seg slik at han etter en tid fikk bare 3 i klatring og 2 i løping. 

Ørna var et problembarn og ble straffet hardt. I klatretimene nådde hun tretoppene fortere enn noen av de andre, men hun insisterte på å bruke sin egen måte å komme dit på. 

Startet privatskole

Kaninen startet som klassens beste elev i løping, men fikk nervesammenbrudd på grunn av alt ekstraarbeidet i svømming. 

Ved slutten av skoleåret fikk en abnorm ål, som var svært dyktig til å svømme, og også kunne løpe, klatre og fly litt, det høyeste gjennomsnittsresultatet. Derfor ble den utnevnt til å holde tale på eksamensfesten. 

Præriehunden holdt seg borte fra skolen, fordi skolestyret ikke godkjente graving som fag. Den sendte ungene sine i lære hos en grevling. Senere slo den seg sammen med villsvinene og startet en privatskole som snart viste seg å gå fint. 

Men skolen som skulle løse problemene i den moderne verden ble stengt, – til stor lettelse for alle dyrene i skogen. 

Det umulige gjennomsnittet

Kan denne fabelen om dyrene lære oss mennesker noe?     

Ja, absolutt. I dag styres medarbeidersamtaler og -undersøkelser av en mal basert på et gjennomsnittsmenneske. Men gjennomsnittsmennesket finnes ikke! Akkurat som dyrene i skogen er unike i sin forskjellighet, slik er vi mennesker også. Vi har i dag en bedriftskultur som er ødeleggende, fordi idealet er å behandle alle likt. Og hvis du ikke motiveres likt, tenker likt, kommuniserer likt eller har de samme faktorene som skaper trivsel som alle andre på arbeidsplassen, så er det deg det er noe feil med. 

Hvis du ikke motiveres likt, kommuniserer likt eller har de samme faktorene som skaper trivsel som alle andre på arbeidsplassen, er det deg det er noe galt med.

For ekornet betyr det noe å fly fra tretopp til tretopp, det betyr noe å kunne få oppføre seg som et ekorn.

En medarbeiderundersøkelse som fungerer 

Hvis medarbeiderundersøkelsen og -samtalene kunne rette søkelyset på hva som betyr noe for den enkelte medarbeider, er vi et langt skritt nærmere en arbeidsplass preget av myndiggjøring. 

Resultatene blir at både medarbeiderne og ledere blomstrer og yter sitt beste. Vi oppnår et arbeidsmiljø med gode relasjoner og engasjerte medarbeidere som tar ansvar for både gjennomføring og oppfølging. Dette gjør de fordi de føler at det betyr noe for deres egen arbeidssituasjon. 

Mennesker er ikke motstandere av forandring, de er bare motstandere av å bli forandret av andre.

Erling S. Andersen