I vår mangfoldsverden er det mange ord og begreper å forholde seg til. Jeg har derfor lyst til å hjelpe med å forklare ett av dem: «Ikke-binær transperson».
Enkelt forklart er det slik at vi kan skille på hvilket tildelt kjønn en person har og hvilken kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk personen benytter. For de aller fleste stemmer tildelt kjønn, kjønnsidentitet og uttrykk overens.
Så er det slik at dette ikke stemmer for alle, og disse havner ofte i kategorien transpersoner. I en studie fra «Williams Institute» kom det frem at ca. 0,5% av befolkningen i USA identifiserer seg som transpersoner.
En gjennomgang av gjeldende forskning i 2019 estimerte at antallet personer internasjonalt som identifiserer seg med et annet kjønn enn det de fikk tildelt ligger mellom 0,1% og 2,7% (Goodman et al., 2019). En større populasjonsstudie fra Sverige ga lignende resultater (Åhs et al., 2018). Det finnes få gode norske studier.
Noen transpersoner opplever å befinne seg mellom kjønnene. Ikke-binær er ikke et kjønn i seg selv, men et samlebegrep på alle som identifiserer seg som noe annet enn mann eller kvinne.
Er du en superhelt?
Se for deg at du ser på en film om to superhelter: en mannlig og en kvinnelig superhelt hvor alt ellers er likt. De fleste vil identifisere seg med den hovedkarakteren som representerer sitt kjønn, til tross for at ingen av oss har superkrefter. For en ikke-binær person vil det variere hvem av disse karakterene man identifiserer seg med.
Han? Hun? De? Hen?
Ikke-binære ønsker ofte å benytte «de» og «dem» som pronomener («they»/ «them» på engelsk) for å ikke defineres som mann eller kvinne. Jeg selv er oppvokst med mannlige pronomener og foretrekker det også etter at jeg kom ut som ikke-binær. Når jeg benytter et mer feminint uttrykk er det noen som liker å bruke «hun» eller «henne». Det går også fint. Nyordet «hen» er en norsk favoritt for mange av oss.
Stereotypier vs. virkeligheten
Mange er kjent med utradisjonelle kjønnsuttrykk fra populærkulturen, slik som drag-show og tilsvarende. Det er derfor helt naturlig at flere lurer på om transpersoner/ikke-binære ser ut slik som show-artistene de har sett på TV.
Dette bildet er ganske langt fra slik de fleste transpersoner ønsker å fremstå, både privat og i profesjonelle sammenhenger. Generelt er transpersoner like kjedelige som alle andre. De fleste bruker samme nivå på volumknappen på visuelt uttrykk som de rundt seg med tilsvarende jobber eller i samme setting.
Hva kan du gjøre når du treffer en ikke-binær?
Ikke-binære, som alle andre, ønsker å bli behandlet med respekt. De fleste ønsker bare å bli behandlet akkurat som alle andre, på godt og vondt. Hvis du er en person som spøker med alle, fortsett med det. Hvis det er naturlig for deg å kommentere når en annen kollega ser fin ut etter en tur hos frisøren, setter vi like mye pris på en hyggelig kommentar som alle andre.
Det inkluderende spørsmålet
Personer som bryter med tradisjonelle normer for kjønnsuttrykk og identitet, blir som regel glade når noen tar seg bryet med å spørre om hvilket pronomen som foretrekkes. Det er en annerkjennelse og enkel måte å vise at man bryr seg på.
Les også: Mangfoldsledelse krever ikke en mangfoldig leder
Som arbeidsgiver er dette også et godt spørsmål å stille når noen åpner seg og kommer ut som ikke-binær eller presenterer seg som det på en jobbsøknad. Det er blitt vanligere og vanligere at arbeidsgivere spør om foretrukket pronomen allerede i sine søknadskjemaer.
Generelt er det slik at som arbeidsgiver, leder og kollega kommer du langt med vanlig høflighet og folkeskikk. Spør når du lurer på noe, men husk at ikke alle liker å snakke om intime temaer på jobben.