tilt | Signert | Team som leverer | Hva er en «ikke-binær transperson»?

Hva er en «ikke-binær transperson»?

torsdag 12. august 2021 @ 07:00

Hvilket kjønn vi har er ikke enten-eller, men litt av hvert. Noen av oss er "ikke-binære". Her forklarer en ikke-binær leder hva det betyr.
Av Jan-Erik Sandberg

I vår mangfoldsverden er det mange ord og begreper å forholde seg til.  Jeg har derfor lyst til å hjelpe med å forklare ett av dem: «Ikke-binær transperson».

Enkelt forklart er det slik at vi kan skille på hvilket tildelt kjønn en person har og hvilken kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk personen benytter. For de aller fleste stemmer tildelt kjønn, kjønnsidentitet og uttrykk overens.

Så er det slik at dette ikke stemmer for alle, og disse havner ofte i kategorien transpersoner. I en studie fra «Williams Institute» kom det frem at ca. 0,5% av befolkningen i USA identifiserer seg som transpersoner.

En gjennomgang av gjeldende forskning i 2019 estimerte at antallet personer internasjonalt som identifiserer seg med et annet kjønn enn det de fikk tildelt ligger mellom 0,1% og 2,7% (Goodman et al., 2019). En større populasjonsstudie fra Sverige ga lignende resultater (Åhs et al., 2018). Det finnes få gode norske studier.

Noen transpersoner opplever å befinne seg mellom kjønnene. Ikke-binær er ikke et kjønn i seg selv, men et samlebegrep på alle som identifiserer seg som noe annet enn mann eller kvinne.

Er du en superhelt?

Se for deg at du ser på en film om to superhelter: en mannlig og en kvinnelig superhelt hvor alt ellers er likt. De fleste vil identifisere seg med den hovedkarakteren som representerer sitt kjønn, til tross for at ingen av oss har superkrefter. For en ikke-binær person vil det variere hvem av disse karakterene man identifiserer seg med.

Han? Hun? De? Hen?

Ikke-binære ønsker ofte å benytte «de» og «dem» som pronomener («they»/ «them» på engelsk) for å ikke defineres som mann eller kvinne. Jeg selv er oppvokst med mannlige pronomener og foretrekker det også etter at jeg kom ut som ikke-binær. Når jeg benytter et mer feminint uttrykk er det noen som liker å bruke «hun» eller «henne». Det går også fint. Nyordet «hen» er en norsk favoritt for mange av oss.

Stereotypier vs. virkeligheten

Mange er kjent med utradisjonelle kjønnsuttrykk fra populærkulturen, slik som drag-show og tilsvarende. Det er derfor helt naturlig at flere lurer på om transpersoner/ikke-binære ser ut slik som show-artistene de har sett på TV.

Dette bildet er ganske langt fra slik de fleste transpersoner ønsker å fremstå, både privat og i profesjonelle sammenhenger. Generelt er transpersoner like kjedelige som alle andre. De fleste bruker samme nivå på volumknappen på visuelt uttrykk som de rundt seg med tilsvarende jobber eller i samme setting.

Hva kan du gjøre når du treffer en ikke-binær?

Ikke-binære, som alle andre, ønsker å bli behandlet med respekt. De fleste ønsker bare å bli behandlet akkurat som alle andre, på godt og vondt. Hvis du er en person som spøker med alle, fortsett med det. Hvis det er naturlig for deg å kommentere når en annen kollega ser fin ut etter en tur hos frisøren, setter vi like mye pris på en hyggelig kommentar som alle andre.

Det inkluderende spørsmålet

Personer som bryter med tradisjonelle normer for kjønnsuttrykk og identitet, blir som regel glade når noen tar seg bryet med å spørre om hvilket pronomen som foretrekkes. Det er en annerkjennelse og enkel måte å vise at man bryr seg på.

Les også: Mangfolds­ledelse krever ikke en mangfoldig leder

Som arbeidsgiver er dette også et godt spørsmål å stille når noen åpner seg og kommer ut som ikke-binær eller presenterer seg som det på en jobbsøknad. Det er blitt vanligere og vanligere at arbeidsgivere spør om foretrukket pronomen allerede i sine søknadskjemaer.

Generelt er det slik at som arbeidsgiver, leder og kollega kommer du langt med vanlig høflighet og folkeskikk.  Spør når du lurer på noe, men husk at ikke alle liker å snakke om intime temaer på jobben.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kloke hoder

Kloke hoder slår seg sammen

|
I en overbevisning om fellesskapets styrke har 19 av våre tiltere gått sammen i Partners in Tilt.
De smittende glade eldre arbeidstakerne

De smittende glade eldre arbeidstakerne

|
Det er kjempegøy å være senior i det norske arbeidslivet. Men hvordan unngår du å bli vraket? Hvordan komme inn igjen hvis du har vært ute?
Episodeinfo OmLivet-podden

Lyttetips: Du kan mer enn du tror

|
Flinke piker og gutter bruker uforholdsmessig mye tid på å gruble, være selvkritiske og tvile på seg selv. Bedragersymptomet (the Impostor Syndrom) er velpløyd mark for disse flinke. I denne podcasten får du tips til hvordan du kan «lure» bedragersymptomet.
Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.